Gå til innhold
Hundesonen.no

Miniatyrhunder - vanskelige å få rene inne, markering - avl/genetikk?


Guest 2ne
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Forsinket utvikling, utviklet skader i systemet? Fikk de e-coli av mor ved fødsel, eller fikk de det i livmora før fødsel?

De ble smittet i fødselskanalen under fødsel ja. De virker ikke forsinket i utvikling eller har skader noen av dem på noen andre områder, kun det at de er ikke husrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dere pleier å spørre om hannhunden som blir brukt i avl markerer mye eller? ALDRI falt meg inn å spørre om dovanene til hunder som blir brukt i avl!

Hm ja, spennende. 2ne: Hm, er jo interessant om det er slik, men igjen, jeg har hatt miniatyrhund, både griffon og cavalier (som tidligere gikk under miniatyrhundklubben) og var inni rasemiljøet på

Det er ikke andre ting som spiller inn når det kommer til miniatyrhunder da? Må innrømme at Jonas er den minste hunden jeg har hatt og han brukte dobbelt så lang tid som noen av de andre, men det ha

De ble smittet i fødselskanalen under fødsel ja. De virker ikke forsinket i utvikling eller har skader noen av dem på noen andre områder, kun det at de er ikke husrene.

Det kan jo være senvirkninger pga "traume" i tarm/urinblære som gjør at de er sent husrene. Iom at det gjelder hele kullet. Jeg bare tenker jeg, det høres jo logisk ut? En kraftig Giardiainfeksjon hos voksent menneske kan jo lamme tarmen i flere uker etterpå, slik at man har ingen følelse av å måtte bæsje, det bare kommer... (mhm, been there, done that)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette her er bare litt synsing fra min side,- men jeg har da et inntrykk av at noen hunder og noen raser er gjennomsnittlig mer renslige enn andre, og som dermed er mye enklere å få husrene? Oppi mitt hode høres det veldig logisk ut at det er noe genetisk der, selv om det kanskje bare er logisk i mitt hode :D

Jeg har hatt hunder jeg virkelig har måttet jobbe med for å få renslige, og som fra naturens side ikke ser ut til å bry seg stort om de labber rundt i eget tiss.

Han jeg har nå, er veldig så nøye på hvor han gjør ting, og var veldig enkel å få ren inne, med kun 2-3 dammer. Han har nå i voksen alder sine to toalettområder på tomta, og MÅ gå til en av de for å få gjort fra seg. Andre hunder jeg har hatt har mere "landa" der det har passet seg sånn, når de har vært løse på tomta.

Det er klart noe av det kan dras gjennom generasjoner via mors oppførsel og valpekasser, men som sagt, genetikk høres innmari logisk ut ;-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå snakker du om et helserelatert problem. Å bli seint husrein er ikke nødvendigvis helserelatert? Det er ikke et issue når jeg ser etter hanner ihvertfall.

Det er ikke nødvendigvis helserelatert nei, men det kan være det. I alle fall hvis hunden viser seg å aldri bli helt husrein.

Hvorvidt man bør bruke en ung hann eller ikke avl er en litt annen diskusjon, syns jeg. Det er for det første en sak mellom tispeeier og hannhundeier, og for det andre, at noen har frustrasjonsutblåsing i akkurat nå-tråden er ikke en invitasjon til å trykke meningene våre over hodet på den stakkars eieren av den grunn.

Sant nok, men noen av oss blir frustrerte over at så unge hanner brukes i avl også - og blåser ut på det. Spesielt når man ikke vet at det ikke er et helseproblem. Men det kan man jo ta i en egen tråd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt usikker på om du tuller eller ikke nå, kjenner jeg. Det er forskjell på folk også når de slutter å bruke bleie, sant? Noen slutter med bleie når de er 2, andre når de er 3, og en sjeldent gang i blant seinere enn det også. Det har noe med modenhet å gjøre, blant annet. Er det helt utenkelig at det kan være sånt på hunder også, helt uten at man prøver å gjøre mennesker ut av dem av den grunn?

Jeg var kjempesikker og seriøs, men nå er jeg veldig usikker. Tror jeg skal fortsette å lese det dere andre skriver og kanskje bli enig med meg selv, etterhvert. Har aldri hørt at noen raser sliter mer med å bli renslige enn andre, før i denne tråden, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vært bombastisk jeg, hverken på dine eller mine vegne, og hvis det blir "for dumt", så er det jo bare å prøve å forklare hva du mener bedre?

Det fremstår som du har problemer med orden "tror" og "kan" i innlegget mitt. At jeg sier at jeg trodde det var en myte at småhunder ikke ble lett renslige betyr ikke:

Allikevel så er det tydeligvis bare en myte at enkelte miniatyrhundraser sliter mer med å bli husreine enn andre, og at det stort sett er sånn at de miniatyrhundrasene det gjelder, stort sett sliter med det fordi oppdretterene har snørrogførti hunder som går på do inne, enten det er rett på gulvet, på pads eller i kattekasser. Det er den delen jeg ikke skjønner, hvorfor må det være en myte om det er sånn at det kan være genetisk betinget når bikkja blir husrein eller ikke? Hvis det skal være noe som skal tas hensyn til i avl, så må det nesten være noe som er arvbart, ikke sant? Og avler man kun på de "hingstete" hannene, testosterongutta, så KAN man få et problem med overproduksjon av hormoner.

You see?

Og at jeg (og line) skriver at det KAN være et sykdomstegn betyr ikke:

Okay, det er her jeg sliter litt. Du og Line er tydeligvis veldig opptatt av at dette må være en sykdom, hvilket jeg kan forstå med tanke på historikken deres (ikke vondt ment, så vær så snill å ikke bli fornærma).

....

Du generaliserte med å si at det er en "kjennsgjerning at småhunder ikke blir lett husrene" - derfra til å moderere deg til at det kun gjelder enkelte raser og så viser til forskjeller på groenendal vs terv. Tror ikke vi er uenige der.

Cluet i kommentarene som startet hele balubaen var at en hanhund som er ung, knappe året, om han er så gammel, som ER brukt i avl allerede, ikke er husrein. Det er stridens kjerne for min og Lines vedkommende. At det var både feil fora, tid og sted og ikke vår sak, er en heeeeelt annen sak. Vi burde ikke sagt noe, spesielt ikke dratt inn avlsbiten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nødvendigvis helserelatert nei, men det kan være det. I alle fall hvis hunden viser seg å aldri bli helt husrein.

Det er akkurat den delen der jeg ikke helt skjønner. Du er jo tydeligvis ganske sikker på at det er et helseproblem fordi faren til den hannen diskusjonen startet over, markerer mye ute. Så da lurer jeg på, sånn oppriktig og seriøst, er det noe du spør om når du sjekker ut hanner?

Sant nok, men noen av oss blir frustrerte over at så unge hanner brukes i avl også - og blåser ut på det. Spesielt når man ikke vet at det ikke er et helseproblem. Men det kan man jo ta i en egen tråd :)

Ja, og det har jeg full forståelse for, jeg syns også at hannene burde bli voksne før de går i avl. Men at noen har en frustrasjonsutblåsing i akkurat nå-tråden, er fortsatt ikke en invitasjon for hvem som helst å mene noe om den hunden bør avles på eller ikke. Eller er det sånn at siden du skriver om dine hunder i akkurat nå-tråden, så er du åpen for andres råd og meninger vedrørende det å bruke henne i avl, enten du har bedt om de eller ikke, uavhengig av situasjonen du skriver om?

Jeg var kjempesikker og seriøs, men nå er jeg veldig usikker. Tror jeg skal fortsette å lese det dere andre skriver og kanskje bli enig med meg selv, etterhvert. Har aldri hørt at noen raser sliter mer med å bli renslige enn andre, før i denne tråden, jeg.

Det er utrolig hva man lærer på hundesonen :)

EDIT:

Du generaliserte med å si at det er en "kjennsgjerning at småhunder ikke blir lett husrene" - derfra til å moderere deg til at det kun gjelder enkelte raser og så viser til forskjeller på groenendal vs terv. Tror ikke vi er uenige der.

Beklager min upresise formulering. Det er ikke uvanlig at enkelte miniatyrhundraser er seint ute med å bli husreine, og det er kjent at det er rase/linjeforskjeller på hvor kjapt også andre raser blir husreine. Bedre?

Cluet i kommentarene som startet hele balubaen var at en hanhund som er ung, knappe året, om han er så gammel, som ER brukt i avl allerede, ikke er husrein. Det er stridens kjerne for min og Lines vedkommende. At det var både feil fora, tid og sted og ikke vår sak, er en heeeeelt annen sak. Vi burde ikke sagt noe, spesielt ikke dratt inn avlsbiten.

Cluet mitt er at det er ikke hverken din eller Lines sak hvorvidt en hund på sonen her blir brukt i avl eller ikke, så sant det ikke er snakk om deres bikkjer, og at noen nevner at de har problemer med kjøteren i sonens klagemur er neppe noen god grunn til å hoppe på vedkommende og si at dere ville blitt SURE om dere hadde kjøpt valp etter den hunden og ikke fått vite at den markerte inne når den var 11 mnd gammel.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat den delen der jeg ikke helt skjønner. Du er jo tydeligvis ganske sikker på at det er et helseproblem fordi faren til den hannen diskusjonen startet over, markerer mye ute. Så da lurer jeg på, sånn oppriktig og seriøst, er det noe du spør om når du sjekker ut hanner?

Nope, jeg er ikke sikker på noe jeg - den som relaterte innetissingen til hundens far var oppdretter. Det var da jeg stilte spørsmål :)

Det siste spørsmålet ditt har jeg vel svart på før.

Ja, og det har jeg full forståelse for, jeg syns også at hannene burde bli voksne før de går i avl. Men at noen har en frustrasjonsutblåsing i akkurat nå-tråden, er fortsatt ikke en invitasjon for hvem som helst å mene noe om den hunden bør avles på eller ikke. Eller er det sånn at siden du skriver om dine hunder i akkurat nå-tråden, så er du åpen for andres råd og meninger vedrørende det å bruke henne i avl, enten du har bedt om de eller ikke, uavhengig av situasjonen du skriver om?

At ting utarter seg etter utblåsninger er jo ikke noe nytt fenomen her på sonen. Velkomment eller ikke, det skjer på et diskusjonsforum rett og slett. Ergo må også jeg være forberedt på at det kan skje med ting jeg ytrer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager min upresise formulering. Det er ikke uvanlig at enkelte miniatyrhundraser er seint ute med å bli husreine, og det er kjent at det er rase/linjeforskjeller på hvor kjapt også andre raser blir husreine. Bedre?

Absolutt!

Cluet mitt er at det er ikke hverken din eller Lines sak hvorvidt en hund på sonen her blir brukt i avl eller ikke, så sant det ikke er snakk om deres bikkjer, og at noen nevner at de har problemer med kjøteren i sonens klagemur er neppe noen god grunn til å hoppe på vedkommende og si at dere ville blitt SURE om dere hadde kjøpt valp etter den hunden og ikke fått vite at den markerte inne når den var 11 mnd gammel.

Og det har jeg da både sagt her og beklaget (to ganger) i akkurat nå? Så den biten er vi vel også enige i?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Unnskyldningen" med at de har mindre blære er da bare fanterier, de har da blære i proposjon til kroppen/væskeinntak, akkurat som større hunder. Faktum er at de minste rasene faktisk har lengre tarmsystem i forhold til kroppstr enn de større hundene, og burde derfor i teorien lettere bli husrene ang bæsjing iallefall, iom at de har lengre fordøyelsestid og større plass i tarmen til avføring.

Nja.. jeg er ikke helt enig.

Små hunder har høyere vedlikeholdsbehov fordi de har større overflate i forhold til volum og mister mer varme (energi), de må derfor spise og drikke forholdsmessig mer enn en større hund. I tillegg øker ikke volum i en pose proporsjonalt til størrelsen - en kube på 1*1*1cm rommer 1ml, mens en kube som er dobbelt så stor på 2*2*2cm rommer 8 ml.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er slett ikke salukien min en miniatyrhund, men må kommentere litt. Hun er ikke 100% ren to år gammel. Jeg var på et veldig bra problemhundkurs (teori) med en dyktig atferdsterapeut nylig. Fordi jeg skulle kjøre henne til flyplassen etter kurset (tok halvannen time) fikk vi snakket mye om hennes urenslighet. Hun sa at med tanke på hvor relativt få mynder det er her i landet syntes hun at hun fikk forholdsvis mange av de inn til konsultasjon nettopp pga urenslighet.

Hun mente det var genetisk. Jeg har nok vært litt uheldig mtp Lady når det gjelder at hun fortsatt kan gjøre fra seg. Men jeg har lest på nett at det ikke var helt uvanlig på rasen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke det minste tvil om at enkelte (mange?) miniatyrhunder ER vanskeligere å få renslige enn større hunder. Om det er genetisk, mentalt eller late eiere vet jeg ikke. Men jeg vet for a fact at min lille boston har fått akkurat den samme renslighetstreningen som alle andre hunder jeg har hatt. Det koster henne likevel ikke noe som helst å tisse eller bærsje inne når jeg ikke er i nærheten. Hun også tisser hver eneste gang hun luftes (selv om det er en gang i timen), men hvis det regner kan hun knipe igjen et halvt døgn..

Bærsjingen er også litt "si som så" med. Jeg må passe på at hun "husker" å gjøre det før jeg reiser på jobb om morgenen. Hvis hun IKKE gjør det da - så gjør hun det inn..

Når jeg er hjemme på dagene (f.eks. helgen) er det ingen ulykker i det hele tatt. Og det til tross for at jeg ikke nødvendigvis lufter henne en gang i timen fordet, liksom..

Så om det er blærestørrelse, energibehov, overdreven spising/drikking, arvelig, nerver, idioteier - ja, interessant diskusjon uansett.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja.. jeg er ikke helt enig.

Små hunder har høyere vedlikeholdsbehov fordi de har større overflate i forhold til volum og mister mer varme (energi), de må derfor spise og drikke forholdsmessig mer enn en større hund. I tillegg øker ikke volum i en pose proporsjonalt til størrelsen - en kube på 1*1*1cm rommer 1ml, mens en kube som er dobbelt så stor på 2*2*2cm rommer 8 ml.

Så minier har ikke blære proposjonert for sin størrelse? Med den ekstra tarmlengden skulle de uansett hatt plass til mer avføring i forholdt til at de spiser mer (kanskje det nettopp derfor er slik forskjell?). Er det ikke mulig at de faktisk også har større blære enn større hunder?

Hun også tisser hver eneste gang hun luftes (selv om det er en gang i timen), men hvis det regner kan hun knipe igjen et halvt døgn..

Susanne

Dette beviser jo at det ikke er en fysiologisk "feil", og hun har den mentale kontrollen. Så noe annet må det jo være..

Enig med deg, dette er en int diskusjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...