Gå til innhold
Hundesonen.no

Miniatyrhunder - vanskelige å få rene inne, markering - avl/genetikk?


Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

Forsinket utvikling, utviklet skader i systemet? Fikk de e-coli av mor ved fødsel, eller fikk de det i livmora før fødsel?

De ble smittet i fødselskanalen under fødsel ja. De virker ikke forsinket i utvikling eller har skader noen av dem på noen andre områder, kun det at de er ikke husrene.

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dere pleier å spørre om hannhunden som blir brukt i avl markerer mye eller? ALDRI falt meg inn å spørre om dovanene til hunder som blir brukt i avl!

Hm ja, spennende. 2ne: Hm, er jo interessant om det er slik, men igjen, jeg har hatt miniatyrhund, både griffon og cavalier (som tidligere gikk under miniatyrhundklubben) og var inni rasemiljøet på

Det er ikke andre ting som spiller inn når det kommer til miniatyrhunder da? Må innrømme at Jonas er den minste hunden jeg har hatt og han brukte dobbelt så lang tid som noen av de andre, men det ha

Skrevet

De ble smittet i fødselskanalen under fødsel ja. De virker ikke forsinket i utvikling eller har skader noen av dem på noen andre områder, kun det at de er ikke husrene.

Det kan jo være senvirkninger pga "traume" i tarm/urinblære som gjør at de er sent husrene. Iom at det gjelder hele kullet. Jeg bare tenker jeg, det høres jo logisk ut? En kraftig Giardiainfeksjon hos voksent menneske kan jo lamme tarmen i flere uker etterpå, slik at man har ingen følelse av å måtte bæsje, det bare kommer... (mhm, been there, done that)

Skrevet

Dette her er bare litt synsing fra min side,- men jeg har da et inntrykk av at noen hunder og noen raser er gjennomsnittlig mer renslige enn andre, og som dermed er mye enklere å få husrene? Oppi mitt hode høres det veldig logisk ut at det er noe genetisk der, selv om det kanskje bare er logisk i mitt hode :D

Jeg har hatt hunder jeg virkelig har måttet jobbe med for å få renslige, og som fra naturens side ikke ser ut til å bry seg stort om de labber rundt i eget tiss.

Han jeg har nå, er veldig så nøye på hvor han gjør ting, og var veldig enkel å få ren inne, med kun 2-3 dammer. Han har nå i voksen alder sine to toalettområder på tomta, og MÅ gå til en av de for å få gjort fra seg. Andre hunder jeg har hatt har mere "landa" der det har passet seg sånn, når de har vært løse på tomta.

Det er klart noe av det kan dras gjennom generasjoner via mors oppførsel og valpekasser, men som sagt, genetikk høres innmari logisk ut ;-))

Skrevet

Men nå snakker du om et helserelatert problem. Å bli seint husrein er ikke nødvendigvis helserelatert? Det er ikke et issue når jeg ser etter hanner ihvertfall.

Det er ikke nødvendigvis helserelatert nei, men det kan være det. I alle fall hvis hunden viser seg å aldri bli helt husrein.

Hvorvidt man bør bruke en ung hann eller ikke avl er en litt annen diskusjon, syns jeg. Det er for det første en sak mellom tispeeier og hannhundeier, og for det andre, at noen har frustrasjonsutblåsing i akkurat nå-tråden er ikke en invitasjon til å trykke meningene våre over hodet på den stakkars eieren av den grunn.

Sant nok, men noen av oss blir frustrerte over at så unge hanner brukes i avl også - og blåser ut på det. Spesielt når man ikke vet at det ikke er et helseproblem. Men det kan man jo ta i en egen tråd :)

Skrevet

Er litt usikker på om du tuller eller ikke nå, kjenner jeg. Det er forskjell på folk også når de slutter å bruke bleie, sant? Noen slutter med bleie når de er 2, andre når de er 3, og en sjeldent gang i blant seinere enn det også. Det har noe med modenhet å gjøre, blant annet. Er det helt utenkelig at det kan være sånt på hunder også, helt uten at man prøver å gjøre mennesker ut av dem av den grunn?

Jeg var kjempesikker og seriøs, men nå er jeg veldig usikker. Tror jeg skal fortsette å lese det dere andre skriver og kanskje bli enig med meg selv, etterhvert. Har aldri hørt at noen raser sliter mer med å bli renslige enn andre, før i denne tråden, jeg.

Skrevet

Jeg har ikke vært bombastisk jeg, hverken på dine eller mine vegne, og hvis det blir "for dumt", så er det jo bare å prøve å forklare hva du mener bedre?

Det fremstår som du har problemer med orden "tror" og "kan" i innlegget mitt. At jeg sier at jeg trodde det var en myte at småhunder ikke ble lett renslige betyr ikke:

Allikevel så er det tydeligvis bare en myte at enkelte miniatyrhundraser sliter mer med å bli husreine enn andre, og at det stort sett er sånn at de miniatyrhundrasene det gjelder, stort sett sliter med det fordi oppdretterene har snørrogførti hunder som går på do inne, enten det er rett på gulvet, på pads eller i kattekasser. Det er den delen jeg ikke skjønner, hvorfor må det være en myte om det er sånn at det kan være genetisk betinget når bikkja blir husrein eller ikke? Hvis det skal være noe som skal tas hensyn til i avl, så må det nesten være noe som er arvbart, ikke sant? Og avler man kun på de "hingstete" hannene, testosterongutta, så KAN man få et problem med overproduksjon av hormoner.

You see?

Og at jeg (og line) skriver at det KAN være et sykdomstegn betyr ikke:

Okay, det er her jeg sliter litt. Du og Line er tydeligvis veldig opptatt av at dette må være en sykdom, hvilket jeg kan forstå med tanke på historikken deres (ikke vondt ment, så vær så snill å ikke bli fornærma).

....

Du generaliserte med å si at det er en "kjennsgjerning at småhunder ikke blir lett husrene" - derfra til å moderere deg til at det kun gjelder enkelte raser og så viser til forskjeller på groenendal vs terv. Tror ikke vi er uenige der.

Cluet i kommentarene som startet hele balubaen var at en hanhund som er ung, knappe året, om han er så gammel, som ER brukt i avl allerede, ikke er husrein. Det er stridens kjerne for min og Lines vedkommende. At det var både feil fora, tid og sted og ikke vår sak, er en heeeeelt annen sak. Vi burde ikke sagt noe, spesielt ikke dratt inn avlsbiten.

Skrevet (endret)

Det er ikke nødvendigvis helserelatert nei, men det kan være det. I alle fall hvis hunden viser seg å aldri bli helt husrein.

Det er akkurat den delen der jeg ikke helt skjønner. Du er jo tydeligvis ganske sikker på at det er et helseproblem fordi faren til den hannen diskusjonen startet over, markerer mye ute. Så da lurer jeg på, sånn oppriktig og seriøst, er det noe du spør om når du sjekker ut hanner?

Sant nok, men noen av oss blir frustrerte over at så unge hanner brukes i avl også - og blåser ut på det. Spesielt når man ikke vet at det ikke er et helseproblem. Men det kan man jo ta i en egen tråd :)

Ja, og det har jeg full forståelse for, jeg syns også at hannene burde bli voksne før de går i avl. Men at noen har en frustrasjonsutblåsing i akkurat nå-tråden, er fortsatt ikke en invitasjon for hvem som helst å mene noe om den hunden bør avles på eller ikke. Eller er det sånn at siden du skriver om dine hunder i akkurat nå-tråden, så er du åpen for andres råd og meninger vedrørende det å bruke henne i avl, enten du har bedt om de eller ikke, uavhengig av situasjonen du skriver om?

Jeg var kjempesikker og seriøs, men nå er jeg veldig usikker. Tror jeg skal fortsette å lese det dere andre skriver og kanskje bli enig med meg selv, etterhvert. Har aldri hørt at noen raser sliter mer med å bli renslige enn andre, før i denne tråden, jeg.

Det er utrolig hva man lærer på hundesonen :)

EDIT:

Du generaliserte med å si at det er en "kjennsgjerning at småhunder ikke blir lett husrene" - derfra til å moderere deg til at det kun gjelder enkelte raser og så viser til forskjeller på groenendal vs terv. Tror ikke vi er uenige der.

Beklager min upresise formulering. Det er ikke uvanlig at enkelte miniatyrhundraser er seint ute med å bli husreine, og det er kjent at det er rase/linjeforskjeller på hvor kjapt også andre raser blir husreine. Bedre?

Cluet i kommentarene som startet hele balubaen var at en hanhund som er ung, knappe året, om han er så gammel, som ER brukt i avl allerede, ikke er husrein. Det er stridens kjerne for min og Lines vedkommende. At det var både feil fora, tid og sted og ikke vår sak, er en heeeeelt annen sak. Vi burde ikke sagt noe, spesielt ikke dratt inn avlsbiten.

Cluet mitt er at det er ikke hverken din eller Lines sak hvorvidt en hund på sonen her blir brukt i avl eller ikke, så sant det ikke er snakk om deres bikkjer, og at noen nevner at de har problemer med kjøteren i sonens klagemur er neppe noen god grunn til å hoppe på vedkommende og si at dere ville blitt SURE om dere hadde kjøpt valp etter den hunden og ikke fått vite at den markerte inne når den var 11 mnd gammel.

Endret av 2ne
Skrevet

Det er akkurat den delen der jeg ikke helt skjønner. Du er jo tydeligvis ganske sikker på at det er et helseproblem fordi faren til den hannen diskusjonen startet over, markerer mye ute. Så da lurer jeg på, sånn oppriktig og seriøst, er det noe du spør om når du sjekker ut hanner?

Nope, jeg er ikke sikker på noe jeg - den som relaterte innetissingen til hundens far var oppdretter. Det var da jeg stilte spørsmål :)

Det siste spørsmålet ditt har jeg vel svart på før.

Ja, og det har jeg full forståelse for, jeg syns også at hannene burde bli voksne før de går i avl. Men at noen har en frustrasjonsutblåsing i akkurat nå-tråden, er fortsatt ikke en invitasjon for hvem som helst å mene noe om den hunden bør avles på eller ikke. Eller er det sånn at siden du skriver om dine hunder i akkurat nå-tråden, så er du åpen for andres råd og meninger vedrørende det å bruke henne i avl, enten du har bedt om de eller ikke, uavhengig av situasjonen du skriver om?

At ting utarter seg etter utblåsninger er jo ikke noe nytt fenomen her på sonen. Velkomment eller ikke, det skjer på et diskusjonsforum rett og slett. Ergo må også jeg være forberedt på at det kan skje med ting jeg ytrer :)

Skrevet

Beklager min upresise formulering. Det er ikke uvanlig at enkelte miniatyrhundraser er seint ute med å bli husreine, og det er kjent at det er rase/linjeforskjeller på hvor kjapt også andre raser blir husreine. Bedre?

Absolutt!

Cluet mitt er at det er ikke hverken din eller Lines sak hvorvidt en hund på sonen her blir brukt i avl eller ikke, så sant det ikke er snakk om deres bikkjer, og at noen nevner at de har problemer med kjøteren i sonens klagemur er neppe noen god grunn til å hoppe på vedkommende og si at dere ville blitt SURE om dere hadde kjøpt valp etter den hunden og ikke fått vite at den markerte inne når den var 11 mnd gammel.

Og det har jeg da både sagt her og beklaget (to ganger) i akkurat nå? Så den biten er vi vel også enige i?

Skrevet

Har jo heller ingen tall, men mitt inntrykk er at det ikke er uvanlig at miniatyrhunder bruker lang tid. Så jeg tror ikke det bare er en myte, det er nok litt ild under røyken også.

Skrevet

"Unnskyldningen" med at de har mindre blære er da bare fanterier, de har da blære i proposjon til kroppen/væskeinntak, akkurat som større hunder. Faktum er at de minste rasene faktisk har lengre tarmsystem i forhold til kroppstr enn de større hundene, og burde derfor i teorien lettere bli husrene ang bæsjing iallefall, iom at de har lengre fordøyelsestid og større plass i tarmen til avføring.

Nja.. jeg er ikke helt enig.

Små hunder har høyere vedlikeholdsbehov fordi de har større overflate i forhold til volum og mister mer varme (energi), de må derfor spise og drikke forholdsmessig mer enn en større hund. I tillegg øker ikke volum i en pose proporsjonalt til størrelsen - en kube på 1*1*1cm rommer 1ml, mens en kube som er dobbelt så stor på 2*2*2cm rommer 8 ml.

Skrevet

Nå er slett ikke salukien min en miniatyrhund, men må kommentere litt. Hun er ikke 100% ren to år gammel. Jeg var på et veldig bra problemhundkurs (teori) med en dyktig atferdsterapeut nylig. Fordi jeg skulle kjøre henne til flyplassen etter kurset (tok halvannen time) fikk vi snakket mye om hennes urenslighet. Hun sa at med tanke på hvor relativt få mynder det er her i landet syntes hun at hun fikk forholdsvis mange av de inn til konsultasjon nettopp pga urenslighet.

Hun mente det var genetisk. Jeg har nok vært litt uheldig mtp Lady når det gjelder at hun fortsatt kan gjøre fra seg. Men jeg har lest på nett at det ikke var helt uvanlig på rasen min.

Skrevet

Jeg er ikke det minste tvil om at enkelte (mange?) miniatyrhunder ER vanskeligere å få renslige enn større hunder. Om det er genetisk, mentalt eller late eiere vet jeg ikke. Men jeg vet for a fact at min lille boston har fått akkurat den samme renslighetstreningen som alle andre hunder jeg har hatt. Det koster henne likevel ikke noe som helst å tisse eller bærsje inne når jeg ikke er i nærheten. Hun også tisser hver eneste gang hun luftes (selv om det er en gang i timen), men hvis det regner kan hun knipe igjen et halvt døgn..

Bærsjingen er også litt "si som så" med. Jeg må passe på at hun "husker" å gjøre det før jeg reiser på jobb om morgenen. Hvis hun IKKE gjør det da - så gjør hun det inn..

Når jeg er hjemme på dagene (f.eks. helgen) er det ingen ulykker i det hele tatt. Og det til tross for at jeg ikke nødvendigvis lufter henne en gang i timen fordet, liksom..

Så om det er blærestørrelse, energibehov, overdreven spising/drikking, arvelig, nerver, idioteier - ja, interessant diskusjon uansett.

Susanne

Skrevet

Nja.. jeg er ikke helt enig.

Små hunder har høyere vedlikeholdsbehov fordi de har større overflate i forhold til volum og mister mer varme (energi), de må derfor spise og drikke forholdsmessig mer enn en større hund. I tillegg øker ikke volum i en pose proporsjonalt til størrelsen - en kube på 1*1*1cm rommer 1ml, mens en kube som er dobbelt så stor på 2*2*2cm rommer 8 ml.

Så minier har ikke blære proposjonert for sin størrelse? Med den ekstra tarmlengden skulle de uansett hatt plass til mer avføring i forholdt til at de spiser mer (kanskje det nettopp derfor er slik forskjell?). Er det ikke mulig at de faktisk også har større blære enn større hunder?

Hun også tisser hver eneste gang hun luftes (selv om det er en gang i timen), men hvis det regner kan hun knipe igjen et halvt døgn..

Susanne

Dette beviser jo at det ikke er en fysiologisk "feil", og hun har den mentale kontrollen. Så noe annet må det jo være..

Enig med deg, dette er en int diskusjon!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...