Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om afghaner - myndefolk!?


Maria
 Share

Recommended Posts

  • Svar 97
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men en ting er i alle fall sikkert, de er hinsides all fornuft vakre!

No offence, men de er kanskje ikke FULLT så majestetiske, høyreiste, elegante og vakre!

Ville bare skrive litt om min erfaring med papillon. Jeg har min fjerde papillon, og vi trener og konkurrerer i lydighet, agility, og blodspor. Nå som han er blitt voksen i hodet er han helt fantastis

Jeg ble mektig imponert over den salukien. Lurer veldig på hvilke linjer den har bak seg. Jeg ville iallefall ikke hatt sjans i havet til å få til det der med min. Jeg tror salukien har stor spredning i lærevillighet. Mi ligger nok på den nedre del av skalaen :cry::w00t: Med den rette forsterkningen (godis, godis, godis) til stede i hånda klarer vi litt lineføring, sitt og kontakt. Men jammen sitter det langt inne.

Whippet har jeg observert i hopp. De var raske og så ut som om de storkoste seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble mektig imponert over den salukien. Lurer veldig på hvilke linjer den har bak seg.

Jeg plukket den tilfeldig etter et søk på nettet, så kjenner naturligvis hverken hunden eller linjene. Mener jeg leste om en saluki i et Mynden-blad for ikke lenge siden, som gikk agility? I Sverige kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hm, ikke dra fram enkeltindivider, da :icecream: Vel, nå vet jeg tilfeldigvis at det er flere papilloner som konkurrerer på svært høyt nivå i LP (Maren, hjelp meg!) Lille phalene her trener til hun stuper om det blir forlangt av henne. Farten hennes er det heller ikke noe å utsette på. Jeg har hatt bedlington, så jeg vet hva fart er. Problemet med trening av så små hunder, er jo at de er så lave. Du kan ikke bare sende et lite skråblikk på dem for å se at de går, står, sitter korrekt, (for du må selv endre på hodestillingen din for å se dem) eller bruke tommelen for å markere hvor du vil ha snuten etc. Utholdenhet eller fart, ser jeg ingen problem med. Ei heller førermykhet. Nei, jeg kan ikke tro at lille Tinka er alene om å være så fantastisk (for Ia) å jobbe med.

Nå er det du som drar frem enkeltindivider da... Men, det jeg skulle si; Jeg tror hva folk ser på som en bra arbeidshund er veldig avhengig av hva du forventer og hva du trener mot. Jeg har møtt en hel drøss av hunder som eierne sier er så lettlærte og interesserte i å jobbe og krever masse mental trening. Det er ikke nødvendigvis det jeg ser. Men de har helt andre mål på hva som er en lettlært og treningsvillig hund enn det jeg har. På den andre siden passer tydligvis hunden eiern da :) Jeg vil ikke si en hund som noen dager ikke gidder å jobbe er en god arbeidshund (om vi nå ikke tar hensyn til hvor god trener eiern er). Samme med en hund som gir opp og ikke gidder å jobbe mer når det blir slitsomt eller vanskelig.

Når det gjelder papillon har jeg møtt noen kule saker som gjerne leker og trener, men jeg har også møtt ganske mange sære små saker som bare gidder når det passer dem (og en del som er berørte av omgivelsene). At de kan løpe like kjapt som en bedlington har veldig liten betydning når det kommer til om de er gode treningshunder eller ikke. Men, skulle jeg hatt en så liten hund som konkurransehund kan jeg ikke komme på noe bedre alternativ enn papillon :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det du som drar frem enkeltindivider da... Men, det jeg skulle si; Jeg tror hva folk ser på som en bra arbeidshund er veldig avhengig av hva du forventer og hva du trener mot. Jeg har møtt en hel drøss av hunder som eierne sier er så lettlærte og interesserte i å jobbe og krever masse mental trening. Det er ikke nødvendigvis det jeg ser. Men de har helt andre mål på hva som er en lettlært og treningsvillig hund enn det jeg har. På den andre siden passer tydligvis hunden eiern da :) Jeg vil ikke si en hund som noen dager ikke gidder å jobbe er en god arbeidshund (om vi nå ikke tar hensyn til hvor god trener eiern er). Samme med en hund som gir opp og ikke gidder å jobbe mer når det blir slitsomt eller vanskelig.

Når det gjelder papillon har jeg møtt noen kule saker som gjerne leker og trener, men jeg har også møtt ganske mange sære små saker som bare gidder når det passer dem (og en del som er berørte av omgivelsene). At de kan løpe like kjapt som en bedlington har veldig liten betydning når det kommer til om de er gode treningshunder eller ikke. Men, skulle jeg hatt en så liten hund som konkurransehund kan jeg ikke komme på noe bedre alternativ enn papillon :)

En slik papillon som du skisserer/forteller om, altså av den treningsvillige sorten, er jo definitivt det jeg ønsker meg til tross for at mine ambisjoner med den hunden eventuelt ikke ville vært skyhøye. Da hadde jeg som sagt ikke kjøpt den rasen. Men jeg skal sannelig si det er vanskelig å vite hvor man skal lete etter disse når man hverken kjenner linjer, foreldre eller får muligheten til å møte hundene i virkeligheten. Jobben med å finne den rette kombinasjonen føles som en helt annen enn det jeg er vant til med vannhunden. Veldig skremmende følelse egentlig, for det siste jeg har lyst på en en liten drittbikkje som er redd, usikker og overhode ikke liker å trene.. Skikkelig jungel der ute. Man merker godt at rasen avles som selskapshunder, og at det er enkeltindivider som stikker seg ut med gode egenskaper til f.eks. agility. De kan like gjerne komme fra fullt utstillingsmeritterte foreldre som selv aldri har vært prøvd i noe annet. Jeg føler man nesten må ha litt flaks?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke jeg trakk frem hverken Tinka eller Blondie! Alvorlig talt..

Nei, men det var ikke så vanskelig for Marie å forstå at Blondie var blandt de papillonene du hadde møtt og da går det vel for det samme. Det blir bare dumt å late som noe annet. :icon_confused: ikke noe å krangle om dette, vel.

Ja, det var jo jeg som brukte Tinka som eksempel på en phalene som virker. Ikke en gang i blandt, ikke en liten stund ikke halvveis på noen måte, men som en lovende LPhund, med stor kapasitet. Plager ikke meg å snakke om henne i diskusjoner der det er relevant. Det var ikke jeg som plutselig ikke ville trekke frem enkeltindivider :twitch:

.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble mektig imponert over den salukien. Lurer veldig på hvilke linjer den har bak seg. Jeg ville iallefall ikke hatt sjans i havet til å få til det der med min. Jeg tror salukien har stor spredning i lærevillighet. Mi ligger nok på den nedre del av skalaen :cry::w00t: Med den rette forsterkningen (godis, godis, godis) til stede i hånda klarer vi litt lineføring, sitt og kontakt. Men jammen sitter det langt inne.

:lol: Vi har lukiser av samme kaliber. Trening kan man gjøre når man venter på mat, eller inne på tunet, på tur så er han mann, og da kan han kun ha en tanke i hodet av gangen. :lol: Og digget lukisen, kjempeflink jo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble mektig imponert over den salukien. Lurer veldig på hvilke linjer den har bak seg.

Pip var engelsk eid og oppdrettet. Linjer: Nefisa, Lusaki, litt Burydown, Mabrooka (er vel egentlig skotsk), Yazid og Sedeki. Så mye bra og solid fra "øya" der ja :)

Jeg plukket den tilfeldig etter et søk på nettet, så kjenner naturligvis hverken hunden eller linjene. Mener jeg leste om en saluki i et Mynden-blad for ikke lenge siden, som gikk agility? I Sverige kanskje?

Etter et kjapt søk i hard disken min, dvs bakerst i hjernen, minns jeg å huske noen artikler i Mynden om både viltsporchampionater og bronsemerket til lydighet, men ingenting om agility de siste årene. Kanskje det var i svenske salukbladet? Men jeg vet at det er flere saluki-eiere, både norske og svenske, som har trent ag med sine hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter et kjapt søk i hard disken min, dvs bakerst i hjernen, minns jeg å huske noen artikler i Mynden om både viltsporchampionater og bronsemerket til lydighet, men ingenting om agility de siste årene. Kanskje det var i svenske salukbladet? Men jeg vet at det er flere saluki-eiere, både norske og svenske, som har trent ag med sine hunder :)

Var sikkert det lydighetsmerket jeg hadde i tankene da. Husker også viltspormesteren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men hvis man vil ha en garanti på hunder som funker i treningssammenheng bør man vel egentlig skaffe seg en malle eller bc.. Og selv ikke alle bc'er dør for å få lov til å trene, egen erfaring der :)

Det finnes aldri noen garanti, uansett rase, men noen raser og linjer gir større sjangs for å få en god arbeidshund. Og jeg er ikke enig i at du trenger malle eller bc. Folk kan ønske seg en hund som funker til å trene med uten at de vil ha det mest ekstreme av det ekstreme og bli verdensmester. Det finnes noe mellom å ha en hund som ikke gidder å trene eller bare gidder sånn innimellom, og å trene mot landslaget... Og selv om man ikke ønsker en ekstremhund må man da få diskutere og lete etter en brukbar hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville bare skrive litt om min erfaring med papillon. Jeg har min fjerde papillon, og vi trener og konkurrerer i lydighet, agility, og blodspor. Nå som han er blitt voksen i hodet er han helt fantastisk å trene med. Han syns alt er gøy, og han kan repetere og repetere i det uendelige uten å bli lei eller miste fokus. Uansett hva slags kurs jeg har drasset han med på (alt fra blodspor til freestyle til feltsøk) så er han helt med. Bare han får jobbe så er han fornøyd. Han elsker både mat og drakamp/jaktlek så han er veldig enkel å belønne. Han jeg har nå er en utrolig enkel hund å ha i hverdagen, han kan stort sett gå løs overalt, bryr seg lite om miljøet rundt, og er utrolig førerorientert. Ikke noe gneldring og kan være med overalt uten problemer. Jeg har gått mange mange lpkurs med han og jeg ser ikke at han står noe tilbake for de andre rasene som vi har vært på kurs med, hverken i arbeidskapasitet eller læringsevne.

Ellers er han med på både ski, fjell og sykkelturer og jeg har aldri sett han fysisk sliten. Problemer med å ta seg fram i terrenget har han heller ikke, han klatrer, hopper over og kryper under.

Noe av det jeg syns er greiest med rasen er at de kan trenes med men de ikke. Så jeg slipper dårlig samvittighet hvis det blir et par dager uten trening. Ikke minst så syns jeg de er noen personligheter, de har mye sjarm.

Ang resultater, så er det såvidt jeg husker en svensk og to danske papillon som er lydighetschampion. I sverige har de flere som er svensk viltsporchampion og her i Norge er det et par agilitychampions. Jeg tror det absolutt er en veldig brukandes rase, men det er få som skal ha konkurransehund som kjøper papillon, så da får de ikke vist at de kan.

Jeg ville vært nøye med oppdretter og helst truffet både tispe og hannhund, det er endel dårlig avl på rasen.

Edit: Legger ved et par agilityvideoer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men det var ikke så vanskelig for Marie å forstå at Blondie var blandt de papillonene du hadde møtt og da går det vel for det samme. Det blir bare dumt å late som noe annet. :icon_confused: ikke noe å krangle om dette, vel.

Ja, det var jo jeg som brukte Tinka som eksempel på en phalene som virker. Ikke en gang i blandt, ikke en liten stund ikke halvveis på noen måte, men som en lovende LPhund, med stor kapasitet. Plager ikke meg å snakke om henne i diskusjoner der det er relevant. Det var ikke jeg som plutselig ikke ville trekke frem enkeltindivider :twitch:

.

Så om man har sett en bekjent sin hund, så kan man ikke diskutere en rase på det generelle? Isåfall blir det ikke mange diskusjoner her inne...

Om Marie ønsker å diskutere Blondie som individ kan hun starte en tråd om det eller sende meg en pm :)

Det finnes aldri noen garanti, uansett rase, men noen raser og linjer gir større sjangs for å få en god arbeidshund. Og jeg er ikke enig i at du trenger malle eller bc. Folk kan ønske seg en hund som funker til å trene med uten at de vil ha det mest ekstreme av det ekstreme og bli verdensmester. Det finnes noe mellom å ha en hund som ikke gidder å trene eller bare gidder sånn innimellom, og å trene mot landslaget... Og selv om man ikke ønsker en ekstremhund må man da få diskutere og lete etter en brukbar hund.

Kan ikke si meg mer enig! :)

Jeg har vært inne å tittet litt i agipro, der er det registrert 19 papillon, fordelt på alle tre klasser. Der kunne man dele de inn i 2 grupper:

1: de som bare hadde DISK som resultat

2: de som har tidsfeil på minst 1, og stort sett flere løp.

Samarbeidsvillig og rask? Nei, det synes jeg ikke.

Endret av *mokken*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hva som diskuteres her jeg nå. Det må jo gå an å ha såpass med skjønn at man klarer å skille på en såkalt arbeidsom og rask hund fra miniatyrhundgruppen og tilsvarende fra f.eks. gjeterhundgruppen? Det er neppe noen som forventer det samme av en papillon som av en sheltie på agilitybanen. Men allikevel kan man beskrive papillonen som rask og samarbeidsvillig i forhold til sin egen standard? Så sorry, jeg skjønner ikke helt at det er noe problem å enes om at noen raser er potensielt bedre egnet i satsning i ulike hundesporter enn andre. Men man må ikke glemme at hunder er en hel pakke.

Selv om jeg har aldri så mye lyst til å gjøre det bra i agility vil jeg aldri verden ha en gjeterhund. Ikke fordi de ikke er bra å trene, men fordi de mangler de øvrige egenskapene jeg vil ha i min hund. Så at noen ikke synes en papillon er rask og arbeidsom betyr ikke at andre ikke ser det på en annen måte avhengig av ens ambisjoner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel agilitylaget "sommerfuglene" kom på 2. plass i lag NM i fjord, og det er stort sett disse papillonene som trener så hvor du har fått statistikken din fra Mokken, undres jeg. Kan bla nevne Mie til Nina Hansen som til tross sin unge alder er blitt NACH, Line sin Zigzag og Gro Ellen sin Lea som også konkurrerer i klasse 3. Linda Kjeksrud var i VM og fikk 5 plass med laget sitt og har titler i NM. Så at de papillonene jeg trener med er trege og usamarbeidsvillige vet de tydligvis ikke selv... Har sett MANGE flere sheltier som daffer rundt på banen enn papillon.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så om man har sett en bekjent sin hund, så kan man ikke diskutere en rase på det generelle? Isåfall blir det ikke mange diskusjoner her inne...

Jo det kan man, men i det øyeblikket man sier man har møtt noen og gir sin karakteristikk av rasen utfra sine møter, diskuterer man ikke rasen på det generelle, men ut fra disse hundene. Når en av de du har møtt i tillegg er her inne, blir din beskrivelse av rasens kvaliteter eller mangel på sådanne enda mindre generelle. At du i etterkant ikke vil snakke om enkeltindivider, er fint det, men litt for seint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hva som diskuteres her jeg nå. Det må jo gå an å ha såpass med skjønn at man klarer å skille på en såkalt arbeidsom og rask hund fra miniatyrhundgruppen og tilsvarende fra f.eks. gjeterhundgruppen? Det er neppe noen som forventer det samme av en papillon som av en sheltie på agilitybanen. Men allikevel kan man beskrive papillonen som rask og samarbeidsvillig i forhold til sin egen standard? Så sorry, jeg skjønner ikke helt at det er noe problem å enes om at noen raser er potensielt bedre egnet i satsning i ulike hundesporter enn andre. Men man må ikke glemme at hunder er en hel pakke.

Selv om jeg har aldri så mye lyst til å gjøre det bra i agility vil jeg aldri verden ha en gjeterhund. Ikke fordi de ikke er bra å trene, men fordi de mangler de øvrige egenskapene jeg vil ha i min hund. Så at noen ikke synes en papillon er rask og arbeidsom betyr ikke at andre ikke ser det på en annen måte avhengig av ens ambisjoner.

Se ned *peke* :)

Når jeg leser "intressert i LP/ AG" så tenker jeg at man har noen mål og ambisjoner. Og i såfall ville jeg personlig ha valgt et sikrere kort enn papillon/phalene.

Skjønner ikke hvorfor ikke flere som er interessert i LP, AG og generellt en vakker livsglad kompis velger papillion eller phalene. Makan til kvikk og ukomplisert hund, har jeg aldri sett. Ja, nå har vi bare èn og jeg kjenner ingen andre, men herligheten for en hund :)

Vel agilitylaget "sommerfuglene" kom på 2. plass i lag NM i fjord, og det er stort sett disse papillonene som trener så hvor du har fått statistikken din fra Mokken, undres jeg. Kan bla nevne Mie til Nina Hansen som til tross sin unge alder er blitt NACH, Line sin Zigzag og Gro Ellen sin Lea som også konkurrerer i klasse 3. Linda Kjeksrud var i VM og fikk 5 plass med laget sitt og har titler i NM. Så at de papillonene jeg trener med er trege og usamarbeidsvillige vet de tydligvis ikke selv... Har sett MANGE flere sheltier som daffer rundt på banen enn papillon.

Som jeg allerede har skrevet, agipro sin raseoversikt for papillon :)

Og ja, jeg har lest gjennom resultatene til alle 19 hundene! :lol:

Jo det kan man, men i det øyeblikket man sier man har møtt noen og gir sin karakteristikk av rasen utfra sine møter, diskuterer man ikke rasen på det generelle, men ut fra disse hundene. Når en av de du har møtt i tillegg er her inne, blir din beskrivelse av rasens kvaliteter eller mangel på sådanne enda mindre generelle. At du i etterkant ikke vil snakke om enkeltindivider, er fint det, men litt for seint.

Mulig jeg er litt treg *full fart jobbehelg*, men mener du altså at ingen her inne skal kunne uttale seg om en rase som en bekjent er eier av? Jeg skrev da virkelig hundene, i flertall. Jeg har møtt (og sett) flere enn 2 papilloner altså :P

TS; Lykke til med ny hund, håper du blir fornøyd med oppdretter og rase :)

Endret av *mokken*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg sa ganske tidlig at dette ikke var noe å krangle om, Mokken :) Sagt eller ikke sagt, så sier det seg vel nesten selv at en liten hund har mindre utholdenhet og styrke enn en stor. Som med alt annet kan dette trenes og verken LP programmene eller en AG bane er mer krevende enn at en hund av miniatyrstørrelse kan klare det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg sa ganske tidlig at dette ikke var noe å krangle om, Mokken :) Sagt eller ikke sagt, så sier det seg vel nesten selv at en liten hund har mindre utholdenhet og styrke enn en stor. Som med alt annet kan dette trenes og verken LP programmene eller en AG bane er mer krevende enn at en hund av miniatyrstørrelse kan klare det.

Mulig jeg har uttrykt meg utydelig, men det handler vel ikke bare om det fysike.

Det som sitter i hode til hunden er jo minst like viktig, om ikke mer viktig. Det at man har en hund som vil og alltid gir 110%, uavhengig av vær og vind. Jeg har sett mange gode småhunder i agility, men andre raser. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg har aldri så mye lyst til å gjøre det bra i agility vil jeg aldri verden ha en gjeterhund. Ikke fordi de ikke er bra å trene, men fordi de mangler de øvrige egenskapene jeg vil ha i min hund.

Av ren nysgjerrighet, hvilke øvrige egenskaper mangler en gjeterhund (i forhold til en papillon? Hvis det var det du mente...)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av ren nysgjerrighet, hvilke øvrige egenskaper mangler en gjeterhund (i forhold til en papillon? Hvis det var det du mente...)?

Det blir kanskje misvisende å si manglende egenskaper, men jeg kan heller omformulere meg og si at mange gjeterhunder har en del "egenskaper" som jeg hverken liker eller trenger i min hund.

Det er et spørsmål om preferanse. Og jeg har helt seriøst aldri hatt sansen for gjeterhunder (nå skal jeg ikke generalisere og si at det gjelder alle individer av ulike raser i gruppe 1). Og hvorfor det er slik kan jeg ikke nødvendig vis forklare. Men jeg er ikke interessert i å ha en hund som er 110 % klar for å jobbe hele veien. For meg er hundehold mye mer enn det. Jeg vil ha en hund med personlighet. En som får meg til å le, en som kan ha dårlige og gode dager osv. For meg blir gjeterhundene faktisk too much og opfe opplever jeg dem som litt "tomme"! Kanskje jeg har vært uheldig? Dessuten er det andre egenskaper jeg liker. Jeg har jo vannhund. Apporteringsevner, badeglede, dykkeregenskaper, pelsen, utseende osv. er ting ved den rasen jeg digger.

Det som slår meg som så rart er hvor ofte det i diskusjoner kommer opp som et tema nettopp dette. Hunder fra gruppe 1 foreslås ofte til folk med høye ambisjoner innenfor visse hundesporter. Men de er jo som alle andre raser - de passer ikke til alle. Og som sagt - for meg er det å ha hund mer sammensatt enn som så. Det hjelper ikke om bikkja er superflink om man ikke har den rette kjemien :). Også må jeg få nevne at jeg selvsagt ser at det er store forskjeller innad i gruppe 1 også. Men per dags dato er det ingen av hundene i den gruppen jeg selv kunne tenke meg å eie. Hvem vet - kanskje forandrer det seg med tiden.

Ga det svar på spm ditt? :)

Ikke meningen å være hissig eller noe sånt, men ærlig svar skal du få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir kanskje misvisende å si manglende egenskaper, men jeg kan heller omformulere meg og si at mange gjeterhunder har en del "egenskaper" som jeg hverken liker eller trenger i min hund.

Det er et spørsmål om preferanse. Og jeg har helt seriøst aldri hatt sansen for gjeterhunder (nå skal jeg ikke generalisere og si at det gjelder alle individer av ulike raser i gruppe 1). Og hvorfor det er slik kan jeg ikke nødvendig vis forklare. Men jeg er ikke interessert i å ha en hund som er 110 % klar for å jobbe hele veien. For meg er hundehold mye mer enn det. Jeg vil ha en hund med personlighet. En som får meg til å le, en som kan ha dårlige og gode dager osv. For meg blir gjeterhundene faktisk too much og opfe opplever jeg dem som litt "tomme"! Kanskje jeg har vært uheldig? Dessuten er det andre egenskaper jeg liker. Jeg har jo vannhund. Apporteringsevner, badeglede, dykkeregenskaper, pelsen, utseende osv. er ting ved den rasen jeg digger.

Det som slår meg som så rart er hvor ofte det i diskusjoner kommer opp som et tema nettopp dette. Hunder fra gruppe 1 foreslås ofte til folk med høye ambisjoner innenfor visse hundesporter. Men de er jo som alle andre raser - de passer ikke til alle. Og som sagt - for meg er det å ha hund mer sammensatt enn som så. Det hjelper ikke om bikkja er superflink om man ikke har den rette kjemien :). Også må jeg få nevne at jeg selvsagt ser at det er store forskjeller innad i gruppe 1 også. Men per dags dato er det ingen av hundene i den gruppen jeg selv kunne tenke meg å eie. Hvem vet - kanskje forandrer det seg med tiden.

Det er jo en STOR variasjon av hunder i gr 1, og jeg tviler sterkt på at de alle er 110% klar for å jobbe hele veien. Når det gjelder hundetrening er det ikke bare hunden som må ha potensiale, uten en god fører/trener hjelper det lite å være 110% klar.

Jeg er sikker på at en god hundetrener klarer å få fram det beste/potensiale, med få unntak, i stort sett alle raser ;)

Og du, gjeterhunder har gode OG dårlige dager, I know :P

Men klart, noen raser og grupper tiltaler en mer enn andre, slik er det bare. Masse, masse lykke til i søken etter nettopp DIN drømmehund! :)

Edit: Så i startinnlegget at du spurte om afghaner, og det er så absolutt en av mine drømmeraser som jeg kunne tenkt meg en gang i fremtiden. De er vakre, vakre skapninger, men etter og skummet gjennom tråden tror jeg det får bli med drømmen mtp på alt pelsstellet :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en STOR variasjon av hunder i gr 1, og jeg tviler sterkt på at de alle er 110% klar for å jobbe hele veien. Når det gjelder hundetrening er det ikke bare hunden som må ha potensiale, uten en god fører/trener hjelper det lite å være 110% klar.

Jeg er sikker på at en god hundetrener klarer å få fram det beste/potensiale, med få unntak, i stort sett alle raser ;)

Og du, gjeterhunder har gode OG dårlige dager, I know :P

Men klart, noen raser og grupper tiltaler en mer enn andre, slik er det bare. Masse, masse lykke til i søken etter nettopp DIN drømmehund! :)

Jeg er helt med på det du sier, så hvordan man skal forklare hva man tenker i forhold til å like/ikke like ulike raser er egentlig litt vanskelig. Mye går på magefølelse og følelser generelt.

Når det gjelder drømmehunden så må jeg jo si jeg egentlig har den allerede. Og det er kanskje nettopp det som gjør det ekstra vanskelig å finne en hund nummer to. Hun jeg har nå har alt jeg vil ha i en hund, og er det mest utrolige vesenet jeg vet om. Så en ny hund har en jobb å gjøre der :P Men man blir jo nysgjerrig og ønsker gjerne å prøve noe annet også, så vi får se hva tiden viser. Blir det ikke ny hund skal jeg ikke klage egentlig. For hun jeg har innehar så mye potensiale som jeg ikke bruker at det nesten er flaut :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...