Gå til innhold
Hundesonen.no

Mobber mamma...separasjonsangst?


kit
 Share

Recommended Posts

Har et problem med Oscar når jeg må ut og mamma er inne alene med ham... (Når han er inne alene er han helt rolig, legger seg og venter/sover).

Med en gang jeg har gått ut, løper han mellom vinduet i stua og døra ut til vindfanget, han bjeffer, piper og maser. Når han ikke får noe respons på det, går han over til å mobbe mamma som enten sitter og jobber, slapper av eller leser avisen. Hun sier han står ved stolen hennes og bjeffer, og om hun ikke reagerer begynner han å småbite i stolen og klærne hennes. Om hun kjefter på ham eskalerer det bare og han blir enda værre. Om hun overser ham kan han bli stående å bjeffe henne rett opp i ansiktet helt til jeg kommer inn igjen. Og om hun prøver å få tak i ham for å lukke ham ute på gangen el, stikker han bare. Hun holder snart ikke ut lengre, og det skjønner jeg godt, for sånn her skal det jo ikke være!

Når jeg er inne har han sluttet helt med oppmerksomhetsmasingen sin, det hender han prøver seg, men når jeg irettesetter ham med stemmen gir han seg. Han hører på meg, men ikke mamma. Hun kan be ham om å sitte osv, men når det kommer til bjeffingen osv nytter det ikke. Hun sier det ikke er mulig å snakke til ham i det heletatt da og i det siste syns hun at han har blitt mer aggressiv. Om hun sitter i lenestolen, går han helt opp i ansiktet hennes og står der og bjeffer så hun blir dusjet av sikkel.

Som sagt så er han ikke masete når han er inne alene, da er han rolig og slapper av.

Jeg aner ikke hva jeg kan gjøre siden jeg er ute når han holder på sånn. Mamma er ikke interessert i å trene ham og styre med slikt siden han er min hund. Ikke har hun noen tro på at det ville hjulpet heller.

Noen her som vet hva som kan gjøres? Jeg har vurdert å sette ham på rommet mitt når jeg går ut, men når han hører det er en annen i huset som han ikke får være med, begynner han å stresse. Så antagelig ville han ha rassert hele rommet mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke setter han inn på rommet ditt ville jeg iallefall hatt på han et "slips" (kort line) inne slik at din mor kan få tak i han, og sette han ut på gangen eller binde han fast en plass når han starter stresset/bjeffingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Slips var en god idè, at ikke jeg har tenkt på det... har bestemt meg for å prøve å ha ham på rommet, og bruker slips på ham frem til han har vent seg til å være oppe på rommet alene.

Det rare er at så lenge mamma går rundt og gjør noe, så får hun være i fred, men om hun sitter stille så braker det løs. Jaja, hvis han klarer å være alene på rommet etterhvert så er jo det problemet løst :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere bor i samme hus alle sammen og da må nok din mor ta ansvar og markere seg som et fullverdig familiemedlem også for hunden. Kjefting hører ingen steds hjemme.

Jeg trener ikke Tinka, fordi det er Ia sin hund og hennes ansvar, men jeg forholder meg da like aktivt til henne som til de andre hundene sånn i hverdagen. Unnskyld at jeg sier det, men mora di må skjerpe seg. Hunden din er helt normal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg brukte feil ord, men med kjefting mener jeg å si "nei". Ser ikke noe galt i å lære hunden hva som ikke er lov og ikke. Og å mase slik er ikke lov, men med mamma vil han ikke "høre på det øret", muligens fordi han er så stressa at det ikke "når inn".

Hun har tatt del i hundeholdet mitt helt siden dag 1... hun går turer med ham innimellom, og har i likhet med broren min vært med på å lære ham hva som er lov å ikke. Feks når han har stukket av med sokker, løper etter katten osv. Og han hører sånn ca på henne da, men som sagt, når det kommer til masingen hans og hun er alene med ham så er det ingenting som nytter.

Når jeg skrev at hun ikke er interessert i å trene ham, mente jeg at hun ikke er interessert i å sitte i lenestolen med klikker og godbit hver gang jeg går ut døren el.

Ble enige i går om at han skal ha på seg slips når jeg går ut, slik at hun får tak i ham når han begynner å mase. Han har lært seg å åpne dører på de mest utrolige måter, så det som vil fungere best er nok å binde ham hver gang han begynner, og slippe ham løs igjen når han er rolig =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...