Gå til innhold
Hundesonen.no

Mobber mamma...separasjonsangst?


Recommended Posts

Skrevet

Har et problem med Oscar når jeg må ut og mamma er inne alene med ham... (Når han er inne alene er han helt rolig, legger seg og venter/sover).

Med en gang jeg har gått ut, løper han mellom vinduet i stua og døra ut til vindfanget, han bjeffer, piper og maser. Når han ikke får noe respons på det, går han over til å mobbe mamma som enten sitter og jobber, slapper av eller leser avisen. Hun sier han står ved stolen hennes og bjeffer, og om hun ikke reagerer begynner han å småbite i stolen og klærne hennes. Om hun kjefter på ham eskalerer det bare og han blir enda værre. Om hun overser ham kan han bli stående å bjeffe henne rett opp i ansiktet helt til jeg kommer inn igjen. Og om hun prøver å få tak i ham for å lukke ham ute på gangen el, stikker han bare. Hun holder snart ikke ut lengre, og det skjønner jeg godt, for sånn her skal det jo ikke være!

Når jeg er inne har han sluttet helt med oppmerksomhetsmasingen sin, det hender han prøver seg, men når jeg irettesetter ham med stemmen gir han seg. Han hører på meg, men ikke mamma. Hun kan be ham om å sitte osv, men når det kommer til bjeffingen osv nytter det ikke. Hun sier det ikke er mulig å snakke til ham i det heletatt da og i det siste syns hun at han har blitt mer aggressiv. Om hun sitter i lenestolen, går han helt opp i ansiktet hennes og står der og bjeffer så hun blir dusjet av sikkel.

Som sagt så er han ikke masete når han er inne alene, da er han rolig og slapper av.

Jeg aner ikke hva jeg kan gjøre siden jeg er ute når han holder på sånn. Mamma er ikke interessert i å trene ham og styre med slikt siden han er min hund. Ikke har hun noen tro på at det ville hjulpet heller.

Noen her som vet hva som kan gjøres? Jeg har vurdert å sette ham på rommet mitt når jeg går ut, men når han hører det er en annen i huset som han ikke får være med, begynner han å stresse. Så antagelig ville han ha rassert hele rommet mitt.

Skrevet

Hvis du ikke setter han inn på rommet ditt ville jeg iallefall hatt på han et "slips" (kort line) inne slik at din mor kan få tak i han, og sette han ut på gangen eller binde han fast en plass når han starter stresset/bjeffingen.

Skrevet

Takk for svar! Slips var en god idè, at ikke jeg har tenkt på det... har bestemt meg for å prøve å ha ham på rommet, og bruker slips på ham frem til han har vent seg til å være oppe på rommet alene.

Det rare er at så lenge mamma går rundt og gjør noe, så får hun være i fred, men om hun sitter stille så braker det løs. Jaja, hvis han klarer å være alene på rommet etterhvert så er jo det problemet løst :)

Skrevet

Dere bor i samme hus alle sammen og da må nok din mor ta ansvar og markere seg som et fullverdig familiemedlem også for hunden. Kjefting hører ingen steds hjemme.

Jeg trener ikke Tinka, fordi det er Ia sin hund og hennes ansvar, men jeg forholder meg da like aktivt til henne som til de andre hundene sånn i hverdagen. Unnskyld at jeg sier det, men mora di må skjerpe seg. Hunden din er helt normal.

Skrevet

Mulig jeg brukte feil ord, men med kjefting mener jeg å si "nei". Ser ikke noe galt i å lære hunden hva som ikke er lov og ikke. Og å mase slik er ikke lov, men med mamma vil han ikke "høre på det øret", muligens fordi han er så stressa at det ikke "når inn".

Hun har tatt del i hundeholdet mitt helt siden dag 1... hun går turer med ham innimellom, og har i likhet med broren min vært med på å lære ham hva som er lov å ikke. Feks når han har stukket av med sokker, løper etter katten osv. Og han hører sånn ca på henne da, men som sagt, når det kommer til masingen hans og hun er alene med ham så er det ingenting som nytter.

Når jeg skrev at hun ikke er interessert i å trene ham, mente jeg at hun ikke er interessert i å sitte i lenestolen med klikker og godbit hver gang jeg går ut døren el.

Ble enige i går om at han skal ha på seg slips når jeg går ut, slik at hun får tak i ham når han begynner å mase. Han har lært seg å åpne dører på de mest utrolige måter, så det som vil fungere best er nok å binde ham hver gang han begynner, og slippe ham løs igjen når han er rolig =)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...