Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Sjøl om to av de andre alt har oppdatert med egne tråder, lager jeg resultattråd.

Aiko og jeg var påmeldt klasse 1 og jeg gleda meg til å vise dommeren hvor flink hun har blitt siden sist. Aiko var over stisnittet lystig da vi entra hallen, og gikk feks rett ned i lekestilling for å få med Issi på hyss. Hurra, tenkte jeg, her må vi brenne litt energi. Så Aiko, Imouto og jeg dro ut på joggetur i 15 min, før vi prøvde igjen. Hun var helt krakilsk av glede og forventning, og hver gang vi kom inn i hallen, kom hun med høyefrekvente bjeff, fullstendig ukarakteristisk. I tillegg fantes det noen skikkelig kule fugler hun burde drepe ute på jordet. For å toppe det hele skulle vi ligge i fellesdekk med en berner, det kunne jo bli interessant, pga X'en ELSKER nemlig Aiko alle bernere. Hun har dog aldri brutt en fellesdekk, så jeg var egentlig ikke så bekymra.

Hun var rett og slett helt mongo, så for at ikke alt skulle bli helt krise, måtte jeg ta grep. Så Aiko og jeg hoppa hinder, dreiv med avstandskommandering og hadde flotte, ivrige innkallinger mens vi venta på vår tur. Jeg blei helt rolig og forventningsfull, for trollbolla kan, henne!

Idet vi skulle i gang med fellesøvelsene blei hun veldig ivrig igjen, og ville helst leke med sheltietispa ved siden av, og blei skrekkelig lykkelig da berneren kom løpende på plass. Jeg fikk kontakt, hun satte seg pent på plass, og fikk 10 på tannvisning. Deretter klipsa jeg av båndet og rakk å få briefing på hvordan fellesdekk forgår, før trollbolla gjorde seg fortjent til navnet sitt.

Etter omtrent 6-7 minutter med idiot-løping med viltre forsøk på å få de andre hundene med på lek, hvor vi var fire-fem personer som prøvde å fange henne inn, var det endelig noen som fikk huka tak i henne. Jeg fikk på meg jakka og røska med meg den ***** møkkabikkja, og måtte bare ut og løpe igjen, for jeg var så utrolig sinna, skuffa og lei meg.

Jeg har aldri noensinne begynt å grine over noe hun har funnet på, bortsett fra de gangene jeg griner fordi hun er så flink at jeg blir rørt, men dag brast det helt for meg. Det er ikke spesielt kult å alltid være hun idioten som dukker opp tilsynelatende på lykke og fromme med en hund som gir fullstendig ****, og spesielt ikke i dag hvor hun involverte så mange andre også. Hun kunne nulla på absolutt alle øvelser uten at jeg hadde blitt opprørt, så lenge hun i det minske hadde PRØVD.

Hvis man skal velge å trekke fram det positive, så begynte hun festlighetene sine FØR vi hadde starta på dekk og hundene var lagt ned, i tillegg til at hun bare er altfor, altfor glad og vil leke og være gøyal framfor å være seriøs. Hun kunne i teorien vært ute etter å ta de andre bikkjene.

Så Aiko er pensjonert fra ordinær lydighet som 2-åring på ubestemt tid, hvis ikke permanent. Det at hun kan hele klasse en og flere øvelser både i 2 og 3 får forbli en godt bevart hemmelighet. :P Jeg har verken råd, samvittighet eller nerver nok til å gi henne tillit til at det vil gå bra DENNE gangen.

Nå ligger hun ved siden av meg med en pote på armen min og puster meg på halsen. Jeg elsker virkelig den hunden, og jeg respekterer at hun heller vil være tøysekopp, turkompis og spordronning heller enn å slite seg gjennom lydighet uten motivasjon. Det er de som fortjener minst å bli elska betingelsesløst som behøver det mest, sant? :wub:

Skrevet

Sandra, jeg har så lyst til å gi deg en kjempestor klem, for jeg kjenner så altfor godt den følelsen av å føle seg som en uforberedt idiot på stevne, med en hund som gir deg fingeren og ikke er den hunden du kjenner (i mitt tilfelle også fordi hunden ikke har med seg den føreren hun kjenner heller...) - jeg har faktisk fått spørsmål fra dommer jeg, om jeg ikke bare vil avbryte programmet og dra hjem for å få temmet hunden min litt mer. Så en stor sympatiklem fra meg til deg, de bitre tårene av skuffelse og fortvilelse kjenner jeg.

Men jeg vil også gi deg en god klem fordi du er så evig god med hundene dine og ikke lar de negative følelsene gå utover dem - det er fort gjort å bli sint på hunden i slike settinger, men du klarer å kontrollere deg og riste det av deg.

Aiko har det helt fantastisk hos deg!

Men så vil jeg også at du skal huske på at hun bare er to år, ikke undervurder betydningen av å få en mer voksen hund i hus. Gi Aiko tid, legg gjerne LP'en på hylla om det ikke er gøy, kos dere med blodspor, og sjekk om et år om hun er mer på G da. Eller drit i det. Men ikke gi opp en toåring fordi du tror hun er voksen nå. :hug:

  • Like 5
Skrevet

Uff! Det er så forferdelig følelse å bli skuffa av hunden. :( Jeg må bare si meg enig med SFX. Hun er bare to år, så du kan jo prøve igjen senere.

Konkurransene betyr jo egentlig ingenting. Det at man har det bra i hverdagen er jo det viktigste! Selv om shibaene kanskje ikke alltid gidder når det "gjelder", så er de jo verdens herligste å ha hjemme. :heart:

jeg har faktisk fått spørsmål fra dommer jeg, om jeg ikke bare vil avbryte programmet og dra hjem for å få temmet hunden min litt mer. Så en stor sympatiklem fra meg til deg, de bitre tårene av skuffelse og fortvilelse kjenner jeg.

:hug:

For en teit kommentar av dommer. Man betaler jo faktisk for å konkurrere der, så så lenge man ikke ødelegger for noen andre så har vel ikke det noe å si for dem.

Skrevet

Jeg elsker de røde farene dine, med alle sine abligøyer og påfunn. De smilende ansiktene med ørene bakover når man møter dem, de fredfulle pelsene som kan slappe av hvor som helst uten en mine. Tar alt som dukker opp på strak pote. Som ikke klarer å motstå å jakte på alt som finnes av skygger, lys og det som er. Det er til å bli oppgitt av, men jeg elsker de for det. Og det er så fantastisk å se hvor flink du er med dem. De kunne ikke hatt det bedre, og du har trent SÅ mye med Aiko gjennom hennes 2årige liv. Det er ikke det det står på, og jeg har sett hva hun kan. Det er det som har væt så frustrerende både for deg og for "tante", og det er det som hadde væt så utrolig gøy å se henne vise dommer og andre. For det er ikke vanlig å se shibaen i lp ringen, men frk Trollbolle kan hvis hun vil :wub:

Guest Michellus
Skrevet

Vit at du er god og snill og ikke minst flink med hundene dine. Det er tydelig at de elsker deg superduperhøyt og at du elsker dem like høyt. Tårer av skuffelse og frustrasjon kjenner jeg altfor godt til, riktignok ikke av samme grunn (du husker vel selv på Ekeberg da du kom og trøstet meg?), men det kan jo hende at hun blir med moden om noen år og at dere da klarer opprykket. Om hun ikke klarer det, så har du hvert fall verdens beste trollbolle. Vi kommer til å heie på dere hele veien :hug:

Skrevet

:hug:

Aiko er en fantastisk hund, og du er uten tvil en helt fantastisk eier. Dette greier dere en dag. Jeg beundrer det dere gjør sammen, og dere er en inspirasjonskilde for meg (og Lexi :P ). Ta tiden til hjelp, og følg magefølelsen din, så ordner alt seg (på den ene eller andre måten). Vi vet hva dere kan :)

Skrevet

Jeg så dere etter at stevnet var over, når dere trente i ringen, og jeg ble mektig imponert av hva shibaen din kan, bare den vil. Den er MYE raskere og flikere enn det aussien min noengang har vært. Ikke la den lille løpeturen til hunden din ødelegge for mye, for hun kan jo. Synes dere er kjempe flinke, og du må være en dyktig trener som har fått henne så lydig, for jeg så dere :) Og høy sjarmfaktor, det skal jeg love deg at hunden din har, kjempe søt :wub: .

  • Like 1
Skrevet

Issi startet som supergiret og superglad som jeg har jobbet masse med. I fellesøvelsene lå hun kjempefint og viste tenner fint. Så ventet vi og gikk inn for lineføring og da ble hun helt rar, hun var overhodet ikke med og jeg kunne sikkert rullet rundt og hun hadde sett like intressert ut. Fikk 5 på lineføring for hun bare hørte overhodet ikke etter og gikk i sin egen svimette verden. Så var det dekk fra holdt og det var helt ok, aner ikke karakteren men hun la seg greit.

Så byttet vi ring, jeg ga hun godbiter og lekte henne litt opp før ringen og hun var sitt happy seg, entret ringen var det inkalling fra sitt, hun løp! og satte seg ganske pent og vi fikk 9 :banana: og jeg tenkte ja, kanskje hun har kommet tilbake online. Så tok vi stå under marsj og hun gikk FVF skjevt og sto greit men så gikk hun langt ifra meg videre. Så plutselig var hun helt borte og svirret og gikk og satte seg og dreit :o så plukket jeg opp og uhn var litt med igjen, så var det hopp over hinder, da gikk vi likegodt rundt og satte seg perfekt inn, og avstanden blokkerte hun meg og bare tok sån halveis hopp, hun hoppet fra dekk halvveis opp og ned igjen. og ga meg fingeren. Så vi brøt, og siden hun dreit i ringen fikk vi 0 i helhet. Så alt i alt et stevne som gikk rett i dass bokstavelig talt.

Jeg telte opp at hun har vært her ltit over 5 mnd nå, så jeg må bare se på fremgangen. Hun er jo en helt annen hund, som er sosial og åpen og søker folk, hun er trygg og god inne. Hun er ufattelig motivert på trening, elsker å herje og leke og er en super hund å ha inne. Hun fikk en erfaring og vi får bare jobbe videre med å løse denne plutselig er ringen ekkel og skummel. Vi lekte en del etterpå og alt var bra igjen og hun var i sitt vanlige jeg er så uber duper flink og søt :P Hun har heller aldri vært i en hall som jeg vet om, og vi meldte på nettop for å få trent på den settingen. Glad vi skal på kurs i desember i hall!

Vi får bare fortsette å jobbe videre også må jeg minne meg selv på at hun har vært her 5mnd, er omplassert og har hatt masse bagasje. Det er bare så lett å glemme når hun er så knall på trening og det var kjempegøy at folk kommentert og så at hun har blitt så mye mer glad og livlig og søkende og ikke minst treningsglad.

Når vi kom hjem sov hun i fanget mitt resten av kvelden helt utslitt.

Skrevet

Oi, ja kanskje jeg skal skrive om oss også, så ikke at tråden var plassert i resultatbørsen før nå jeg haha :whistle:

Gikk fint med oss, men jeg var veldig nærvøs, og det smittet over på Jatzy, noe som gjør at hun blir litt usikker på hva vi driver med, og derfor blir hun også treg.

Startet med tannvisning, og vi fikk 10 på den. Felles dekken gikk også bra, hun la seg skjevt men hun lå helet tiden, flyttet litt på seg, men hun reiste seg ikke. Fikk 9 på den. Lineføring, jeg følte ærligtalt at vi gikk rundt som to fylliker, jeg og bikkja, haha. Kontakten var ikke heeelt tilstede, ble litt dobbelt kommando osv, men av og til glimtet hun til og gikk kjempe bra sa dommeren. Fikk 7 på den, siden Jatzy satte seg ca 1 meter i fra meg og begynnte å klø seg på siste holdten. Dekk fra holdt, Jatzy satte veldig fint, men når vi begynnte å gå fvf kom det en lukt i luften og hun satte nesa mot publikum, fikk hanket henne inn, og resten gikk fint unntatt noe treg oppsitt, 7 på den.

Så var det bytte av ring, siden det ikke var noen før oss, fikk vi heller ikke leket og tulla litt imellom tiden, men det gikk greit, selvom det hadde vært fint om vi hadde fått gjort det.

Innkalling fra sitt, drit kult synes Jatzy, renna fart og smock inn i meg haha, hun måtte jo ta et gledes hopp før hun kom inn på plass. 7,5 på den, kjempe bra fart, men trekk for hoppe-stuntet. Stå under marsj, gikk relativt greit, treg stå, men hun ble stående, 6 på den. Fritt hopp over hinder. Jatzy blir sittende det hun skal 'hopp på plass' sier jeg, og Jatzy sitter og glor på meg mens hund tenker på om hun skal gidde eller ikke.. Tenkte at jaja, da få jeg kommandere en gang til, men før jeg rakk det, kom hun i renne fart over hinderet og hoppa på meg før hun satte seg på plass 6,5 på den, pga selektiv hørsel og nytt hoppe stunt. Avstands kommando, denne var den jeg regna med at vi kom til å nulle på, noe vi ikke gjorde. SÅ glad jeg ble da, selvom det ble ehm, dobbeltkommando, så satte hun seg opp, og dekket igjen. Dette er noe vi virkelig har slitt med, så en 5'er på denne var stas. Helheten var ikke så mye å skryte av, 7,5 -pga treghet, hoppestunt og alt for mye kroppsspråk fra min side.

Jaja, jeg er uansett fornøyd med 144,5 poeng og sølvmerket, 2 premie og nr 13 i klassen. Ikke så kjempe stort, men stor nokbragd for en nærveskadet amatør som meg, hehe :D . Hadde ikke med kamera, så ingen bilder fra oss.

Skrevet

Sandra, jeg har så lyst til å gi deg en kjempestor klem, for jeg kjenner så altfor godt den følelsen av å føle seg som en uforberedt idiot på stevne, med en hund som gir deg fingeren og ikke er den hunden du kjenner (i mitt tilfelle også fordi hunden ikke har med seg den føreren hun kjenner heller...) - jeg har faktisk fått spørsmål fra dommer jeg, om jeg ikke bare vil avbryte programmet og dra hjem for å få temmet hunden min litt mer. Så en stor sympatiklem fra meg til deg, de bitre tårene av skuffelse og fortvilelse kjenner jeg.

Men jeg vil også gi deg en god klem fordi du er så evig god med hundene dine og ikke lar de negative følelsene gå utover dem - det er fort gjort å bli sint på hunden i slike settinger, men du klarer å kontrollere deg og riste det av deg.

Aiko har det helt fantastisk hos deg!

Men så vil jeg også at du skal huske på at hun bare er to år, ikke undervurder betydningen av å få en mer voksen hund i hus. Gi Aiko tid, legg gjerne LP'en på hylla om det ikke er gøy, kos dere med blodspor, og sjekk om et år om hun er mer på G da. Eller drit i det. Men ikke gi opp en toåring fordi du tror hun er voksen nå. :hug:

Tusen, tusen takk for fine og empatiske ord, Stine. :) Jeg veit at hun bare er to år (det er ganske åpenbart, hehe), og det er også derfor jeg sier pensjonert på ubestemt tid. Når hun er litt mindre begeistra og har litt mindre lopperi blodet, så kanskje vi starter igjen, hvem veit. Dvs når hun er sånn ca 10-11 år, hehe. :P

Uff! Det er så forferdelig følelse å bli skuffa av hunden. :( Jeg må bare si meg enig med SFX. Hun er bare to år, så du kan jo prøve igjen senere.

Konkurransene betyr jo egentlig ingenting. Det at man har det bra i hverdagen er jo det viktigste! Selv om shibaene kanskje ikke alltid gidder når det "gjelder", så er de jo verdens herligste å ha hjemme. :heart:

Nei, konkurransene har ingenting å si for hvordan jeg føler for hundene mine eller det livet vi lever sammen. Men når man engang har trent, trent og trent og også meldt på til konkurranse, så synes jeg det er greit at hunden ikke driter oss helt ut og tar ut all verdens lykke og energi på å få med alle de andre på hyss og sprell... :rolleyes2:

Jeg elsker de røde farene dine, med alle sine abligøyer og påfunn. De smilende ansiktene med ørene bakover når man møter dem, de fredfulle pelsene som kan slappe av hvor som helst uten en mine. Tar alt som dukker opp på strak pote. Som ikke klarer å motstå å jakte på alt som finnes av skygger, lys og det som er. Det er til å bli oppgitt av, men jeg elsker de for det. Og det er så fantastisk å se hvor flink du er med dem. De kunne ikke hatt det bedre, og du har trent SÅ mye med Aiko gjennom hennes 2årige liv. Det er ikke det det står på, og jeg har sett hva hun kan. Det er det som har væt så frustrerende både for deg og for "tante", og det er det som hadde væt så utrolig gøy å se henne vise dommer og andre. For det er ikke vanlig å se shibaen i lp ringen, men frk Trollbolle kan hvis hun vil :wub:

Tusen, tusen takk for kjempefine ord. Jeg blir så glad når andre ser hva jeg ser i hundene mine, og nå blir jeg litt tårevåt igjen. :flowers:

Vit at du er god og snill og ikke minst flink med hundene dine. Det er tydelig at de elsker deg superduperhøyt og at du elsker dem like høyt. Tårer av skuffelse og frustrasjon kjenner jeg altfor godt til, riktignok ikke av samme grunn (du husker vel selv på Ekeberg da du kom og trøstet meg?), men det kan jo hende at hun blir med moden om noen år og at dere da klarer opprykket. Om hun ikke klarer det, så har du hvert fall verdens beste trollbolle. Vi kommer til å heie på dere hele veien :hug:

Du er så skjønn, og får meg til å grine litt på nytt, denne gangen fordi jeg blir rørt. :heart:

:hug:

Aiko er en fantastisk hund, og du er uten tvil en helt fantastisk eier. Dette greier dere en dag. Jeg beundrer det dere gjør sammen, og dere er en inspirasjonskilde for meg (og Lexi :P ). Ta tiden til hjelp, og følg magefølelsen din, så ordner alt seg (på den ene eller andre måten). Vi vet hva dere kan :)

Så fint sagt! Vi heier masse på Lexie og deg, og tar det som et stort kompliment at blodsporheltene våre synes at vi også er flinke til noe. :)

*klemme på*

Kanskje dere skulle prøvd rally, der kan du jo ha henne i bånd hele kl 1, slik ta du kan få tilbake konkurransetilliten?

En klem herfra også :hug:

Likte tulip sitt forslag :ahappy:

Takk, begge to. :) Rally er nok virkelig vår grein, for så lenge jeg kan snakke med henne, er hun helt mega! :)

Jeg så dere etter at stevnet var over, når dere trente i ringen, og jeg ble mektig imponert av hva shibaen din kan, bare den vil. Den er MYE raskere og flikere enn det aussien min noengang har vært. Ikke la den lille løpeturen til hunden din ødelegge for mye, for hun kan jo. Synes dere er kjempe flinke, og du må være en dyktig trener som har fått henne så lydig, for jeg så dere :) Og høy sjarmfaktor, det skal jeg love deg at hunden din har, kjempe søt :wub: .

Så snilt sagt! :flowers: Jeg så dere også, men var usikker på om det var dere (men mente å kjenne igjen valpen som ikke er så liten lenger). Fordi jeg ikke huska om dere skulle starte eller bare se på, så ville jeg ikke forstyrre, men gratulerer så mye med sølvmerket og kjempefin poengsum! Jeg elsker den bumpinga til aussiene, de er så skjønne og ivrige!

Jeg telte opp at hun har vært her ltit over 5 mnd nå, så jeg må bare se på fremgangen. Hun er jo en helt annen hund, som er sosial og åpen og søker folk, hun er trygg og god inne. Hun er ufattelig motivert på trening, elsker å herje og leke og er en super hund å ha inne. Hun fikk en erfaring og vi får bare jobbe videre med å løse denne plutselig er ringen ekkel og skummel. Vi lekte en del etterpå og alt var bra igjen og hun var i sitt vanlige jeg er så uber duper flink og søt :P Hun har heller aldri vært i en hall som jeg vet om, og vi meldte på nettop for å få trent på den settingen. Glad vi skal på kurs i desember i hall!

Vi får bare fortsette å jobbe videre også må jeg minne meg selv på at hun har vært her 5mnd, er omplassert og har hatt masse bagasje. Det er bare så lett å glemme når hun er så knall på trening og det var kjempegøy at folk kommentert og så at hun har blitt så mye mer glad og livlig og søkende og ikke minst treningsglad.

Det at hunden er knall på trening, for deretter å falle sammen på konkurranse er vel ikke akkurat noe ukjent fenomen... :whistle: Vi ser det samspillet dere har, og hvor flink du har vært til å trygge henne og bygge henne opp, så dette kommer til å løsne, garantert!
  • Like 1
Skrevet

Klemme på Sandra! Jeg vet så altfor godt hvordan du har det, og egentlig er det veldig godt å lese at alt ikke er bare flott og rosenrødt på lydighetsbanen. Min forrige hund tok seg en dukkert i et vann på en prøve. Og synes også alle i hele verden burde dele gleden hans. Rulle seg på dekk fra holdt var også moro å rulle seg underveis. Eller tisse på kjegler under fvf. Men han var verdena beste allikevel - og det er alltid bedre lykke neste gang! Nå kan jeg le av det, men der og da var det ikke moraomt overhode. Alt årner seg!

Skrevet

Oi, ja kanskje jeg skal skrive om oss også, så ikke at tråden var plassert i resultatbørsen før nå jeg haha :whistle:

Gikk fint med oss, men jeg var veldig nærvøs, og det smittet over på Jatzy, noe som gjør at hun blir litt usikker på hva vi driver med, og derfor blir hun også treg.

Startet med tannvisning, og vi fikk 10 på den. Felles dekken gikk også bra, hun la seg skjevt men hun lå helet tiden, flyttet litt på seg, men hun reiste seg ikke. Fikk 9 på den. Lineføring, jeg følte ærligtalt at vi gikk rundt som to fylliker, jeg og bikkja, haha. Kontakten var ikke heeelt tilstede, ble litt dobbelt kommando osv, men av og til glimtet hun til og gikk kjempe bra sa dommeren. Fikk 7 på den, siden Jatzy satte seg ca 1 meter i fra meg og begynnte å klø seg på siste holdten. Dekk fra holdt, Jatzy satte veldig fint, men når vi begynnte å gå fvf kom det en lukt i luften og hun satte nesa mot publikum, fikk hanket henne inn, og resten gikk fint unntatt noe treg oppsitt, 7 på den.

Så var det bytte av ring, siden det ikke var noen før oss, fikk vi heller ikke leket og tulla litt imellom tiden, men det gikk greit, selvom det hadde vært fint om vi hadde fått gjort det.

Innkalling fra sitt, drit kult synes Jatzy, renna fart og smock inn i meg haha, hun måtte jo ta et gledes hopp før hun kom inn på plass. 7,5 på den, kjempe bra fart, men trekk for hoppe-stuntet. Stå under marsj, gikk relativt greit, treg stå, men hun ble stående, 6 på den. Fritt hopp over hinder. Jatzy blir sittende det hun skal 'hopp på plass' sier jeg, og Jatzy sitter og glor på meg mens hund tenker på om hun skal gidde eller ikke.. Tenkte at jaja, da få jeg kommandere en gang til, men før jeg rakk det, kom hun i renne fart over hinderet og hoppa på meg før hun satte seg på plass 6,5 på den, pga selektiv hørsel og nytt hoppe stunt. Avstands kommando, denne var den jeg regna med at vi kom til å nulle på, noe vi ikke gjorde. SÅ glad jeg ble da, selvom det ble ehm, dobbeltkommando, så satte hun seg opp, og dekket igjen. Dette er noe vi virkelig har slitt med, så en 5'er på denne var stas. Helheten var ikke så mye å skryte av, 7,5 -pga treghet, hoppestunt og alt for mye kroppsspråk fra min side.

Jaja, jeg er uansett fornøyd med 144,5 poeng og sølvmerket, 2 premie og nr 13 i klassen. Ikke så kjempe stort, men stor nokbragd for en nærveskadet amatør som meg, hehe :D . Hadde ikke med kamera, så ingen bilder fra oss.

Det var jo mye bra her, gratulerer! Og så moro som det er å få poeng på en øvelse en tror en vil nulle på!

Bare å trene videre, du har en hund med masse potensiale virker det som.

Issi startet som supergiret og superglad som jeg har jobbet masse med. I fellesøvelsene lå hun kjempefint og viste tenner fint. Så ventet vi og gikk inn for lineføring og da ble hun helt rar, hun var overhodet ikke med og jeg kunne sikkert rullet rundt og hun hadde sett like intressert ut. Fikk 5 på lineføring for hun bare hørte overhodet ikke etter og gikk i sin egen svimette verden. Så var det dekk fra holdt og det var helt ok, aner ikke karakteren men hun la seg greit.

Så byttet vi ring, jeg ga hun godbiter og lekte henne litt opp før ringen og hun var sitt happy seg, entret ringen var det inkalling fra sitt, hun løp! og satte seg ganske pent og vi fikk 9 :banana: og jeg tenkte ja, kanskje hun har kommet tilbake online. Så tok vi stå under marsj og hun gikk FVF skjevt og sto greit men så gikk hun langt ifra meg videre. Så plutselig var hun helt borte og svirret og gikk og satte seg og dreit :o så plukket jeg opp og uhn var litt med igjen, så var det hopp over hinder, da gikk vi likegodt rundt og satte seg perfekt inn, og avstanden blokkerte hun meg og bare tok sånn halveis hopp, hun hoppet fra dekk halvveis opp og ned igjen. og ga meg fingeren. Så vi brøt, og siden hun dreit i ringen fikk vi 0 i helhet. Så alt i alt et stevne som gikk rett i dass bokstavelig talt.

Jeg telte opp at hun har vært her ltit over 5 mnd nå, så jeg må bare se på fremgangen. Hun er jo en helt annen hund, som er sosial og åpen og søker folk, hun er trygg og god inne. Hun er ufattelig motivert på trening, elsker å herje og leke og er en super hund å ha inne. Hun fikk en erfaring og vi får bare jobbe videre med å løse denne plutselig er ringen ekkel og skummel. Vi lekte en del etterpå og alt var bra igjen og hun var i sitt vanlige jeg er så uber duper flink og søt :P Hun har heller aldri vært i en hall som jeg vet om, og vi meldte på nettop for å få trent på den settingen. Glad vi skal på kurs i desember i hall!

Vi får bare fortsette å jobbe videre også må jeg minne meg selv på at hun har vært her 5mnd, er omplassert og har hatt masse bagasje. Det er bare så lett å glemme når hun er så knall på trening og det var kjempegøy at folk kommentert og så at hun har blitt så mye mer glad og livlig og søkende og ikke minst treningsglad.

Når vi kom hjem sov hun i fanget mitt resten av kvelden helt utslitt.

Trening og konkurranse er ikke det samme, og som du selv påpeker har du faktisk ikke hatt henne så lenge. Det tar tid å skape et godt arbeidsbånd med en valp, det tar sikkert enda lenger tid med en voksen som allerede har fått selvstendighet og egne meninger.

Jeg forsøker å trene X'en litt når vi er i utstillingshaller - fem minutter med konsentrasjon og krav i en full Letohall, for eksempel. Hall er hall, en må ikke være på lydighetskurs eller i en treningshall for å kunne trene med slike forstyrrelser. Bare et lite tips i og med at du av og til er på utstillinger også.

Tusen, tusen takk for fine og empatiske ord, Stine. :) Jeg veit at hun bare er to år (det er ganske åpenbart, hehe), og det er også derfor jeg sier pensjonert på ubestemt tid. Når hun er litt mindre begeistra og har litt mindre lopperi blodet, så kanskje vi starter igjen, hvem veit. Dvs når hun er sånn ca 10-11 år, hehe. :P

Hahaha, det er vel det jeg pleide å si om X'en også, at hun burde være noe roligere innen veteranklasse, så kanskje vi kunne klare opprykket i åtteårsalderen - også klarte vi det når hun bare var fire, vøtt! :D :D :D

Men seriøst, jeg ser stor forskjell på X'en fra to år til fire år. Det er en mer voksen dame, uten at hun har mistet sin iver og lek og spenst og glede over å jobbe. Hun er fremdeles kvikk og på - men hun er også mer på på meg, vi har fått et bedre samarbeid, og hun har litt bedre impulskontroll. Og kanskje litt mer oppdragelse... :P

Skrevet

Det at hunden er knall på trening, for deretter å falle sammen på konkurranse er vel ikke akkurat noe ukjent fenomen... :whistle: Vi ser det samspillet dere har, og hvor flink du har vært til å trygge henne og bygge henne opp, så dette kommer til å løsne, garantert!

:hug:

Jeg forsøker å trene X'en litt når vi er i utstillingshaller - fem minutter med konsentrasjon og krav i en full Letohall, for eksempel. Hall er hall, en må ikke være på lydighetskurs eller i en treningshall for å kunne trene med slike forstyrrelser. Bare et lite tips i og med at du av og til er på utstillinger også.

Har tenkt til å prøve det ja, om jeg er der lenge nok :D Vi jobber også med at utstillingshall er ikke såååå grusomt også :) (hittil bare stilt ute)

Skrevet

Vi startet også, men har skrevet om det i tråden til Balrog så det holder vel.

Eller så har det blitt skrevet så mye bra til deg Sandra at jeg ikke kommer på mere å si, men kan bare signere. Du er imponerende rett og slett, og jeg personlig tror dere kommer sterkere tilbake før eller senere :heart:

Samme til deg anette (beklager har ikke stor a).

Kjempefint å se gleden og iveren til Issi :)

Skrevet

Så snilt sagt! :flowers: Jeg så dere også, men var usikker på om det var dere (men mente å kjenne igjen valpen som ikke er så liten lenger). Fordi jeg ikke huska om dere skulle starte eller bare se på, så ville jeg ikke forstyrre, men gratulerer så mye med sølvmerket og kjempefin poengsum! Jeg elsker den bumpinga til aussiene, de er så skjønne og ivrige!

:). Hehe, nei valpen er jo ikke så lite valp mer, nå er han 9 mnd og høyere bak en foran :whistle:.. Jeg kan lett virke overlegen på stevner og utstillinger, hovedsakelig fordi nærvene er så i høyspenn at jeg blir så fokusert på meg og mitt -helt tullete. Også er jeg så feig at jeg ikke alltid tør å hilse på folk som jeg ikke vet heelt sikkert hvem er osv :icon_redface: . Men ser du oss en annen plass er det bare å si hei :), føler meg sjeldent forstyrret av den grunn. Og takk for gratulasjonen, veldig stas med sølvmerket hihi. Aussier er kule hunder, om du virkelig vi ha en, har jo sett her inne at du vurderer en, så blir du ikke skuffet om du får en god en. Så flink som du er til å trene hund, så er ikke aussie noe problem for deg :)

Det var jo mye bra her, gratulerer! Og så moro som det er å få poeng på en øvelse en tror en vil nulle på!

Bare å trene videre, du har en hund med masse potensiale virker det som.

Tusen takk for hyggelig kommentar :) Jeg var jo bombe sikker på av avstanden kom til å gå rett vest, det gjør den stor sett alltid, men så plutselig løsnet det litt.. Det gir jo stor motivasjon til å trene videre. Potensiale har hun nok :yes: , det er værre med meg hihi :icon_redface::frantics:

Skrevet

Issi startet som supergiret og superglad som jeg har jobbet masse med. I fellesøvelsene lå hun kjempefint og viste tenner fint. Så ventet vi og gikk inn for lineføring og da ble hun helt rar, hun var overhodet ikke med og jeg kunne sikkert rullet rundt og hun hadde sett like intressert ut. Fikk 5 på lineføring for hun bare hørte overhodet ikke etter og gikk i sin egen svimette verden. Så var det dekk fra holdt og det var helt ok, aner ikke karakteren men hun la seg greit.

Så byttet vi ring, jeg ga hun godbiter og lekte henne litt opp før ringen og hun var sitt happy seg, entret ringen var det inkalling fra sitt, hun løp! og satte seg ganske pent og vi fikk 9 :banana: og jeg tenkte ja, kanskje hun har kommet tilbake online. Så tok vi stå under marsj og hun gikk FVF skjevt og sto greit men så gikk hun langt ifra meg videre. Så plutselig var hun helt borte og svirret og gikk og satte seg og dreit :o så plukket jeg opp og uhn var litt med igjen, så var det hopp over hinder, da gikk vi likegodt rundt og satte seg perfekt inn, og avstanden blokkerte hun meg og bare tok sånn halveis hopp, hun hoppet fra dekk halvveis opp og ned igjen. og ga meg fingeren. Så vi brøt, og siden hun dreit i ringen fikk vi 0 i helhet. Så alt i alt et stevne som gikk rett i dass bokstavelig talt.

Jeg telte opp at hun har vært her ltit over 5 mnd nå, så jeg må bare se på fremgangen. Hun er jo en helt annen hund, som er sosial og åpen og søker folk, hun er trygg og god inne. Hun er ufattelig motivert på trening, elsker å herje og leke og er en super hund å ha inne. Hun fikk en erfaring og vi får bare jobbe videre med å løse denne plutselig er ringen ekkel og skummel. Vi lekte en del etterpå og alt var bra igjen og hun var i sitt vanlige jeg er så uber duper flink og søt :P Hun har heller aldri vært i en hall som jeg vet om, og vi meldte på nettop for å få trent på den settingen. Glad vi skal på kurs i desember i hall!

Vi får bare fortsette å jobbe videre også må jeg minne meg selv på at hun har vært her 5mnd, er omplassert og har hatt masse bagasje. Det er bare så lett å glemme når hun er så knall på trening og det var kjempegøy at folk kommentert og så at hun har blitt så mye mer glad og livlig og søkende og ikke minst treningsglad.

Når vi kom hjem sov hun i fanget mitt resten av kvelden helt utslitt.

Det er stor forskjell på Issi første gang jeg så henne og nå. Da du fikk henne visste du ikke hvordan hun hadde hatt det før, og det får du nok aldri vite sikkert heller. Hun dempet bare jeg var litt for brå eller bøyde meg over henne. Hun ble nærmest redd hvis man belønnet med iver og glede og leke gjorde hun ikke. Klikkern var helt forferdelig.

Og nå som du har jobbet med henne over tid ser vi en kelpiefrøken som kan leke med leken hun får som belønning, hun kamper og det har kommet lyd i henne. Hun hopper og spretter som en gæring av glede når ting skjer og når det kommer besøk. Det her er på vei i riktig retning, og du vet selv at det er en jobb å finne det gode samarbeidet og et stabilt forhold i og med at du overtok henne da du gjorde. Tolmodighet, kursing og masse jobbing så blir det her så bra!

Og en ting jeg tror er veldig viktig med Issi, er at du belønner henne når hun har jobbet hver eneste gang. Kanskje gå litt tilbake og ha litt kortere økter og mer belønning før du øker kravene igjen. Det virker som om hun ikke klarer å konsentrere seg så lenge av gangen, så det må trenes opp litt etter litt. Jobb med momenter og belønn godt, og et tips jeg tror du tjener mye på er å alltid belønne mer når du er i ringen også. Hun merker når du blir skuffet! Hvis Issi får klapp, glede og skryt for jobben uansett hvordan det går mellom øvelsene, og når dere er fedige blir det full rulle for henne, så vil hun fort glede seg mer med en gang hun skjønner hva som er på ferde i det dere entrer konkurranseområdet og du begynner å varme opp.

Marvin synes han er verdens råeste uansett hvor flink eller idiot han har vært i utstillingsringen så vel som i lp ringen. Det er litt komisk de gangene han ikke har jobbet bra i det hele tatt, men han får ALLTID belønning og lek når vi er ferdige med prestasjonene. Jeg tror nemlig at Issi på sikt kan finne på å dempe og "grue" seg litt hvis du glemmer henne på konkurransedagen og ikke legger sjul på skuffelsen når det ikke funker.

Bare et tips!

Og til slutt vil jeg si at du bare må stå på og gi full gass framover, det bor mye i Issi og det får du fram vet du. Ikke miste troen på seg selv, det er viktig :flowers:

Skrevet

Har tenkt til å prøve det ja, om jeg er der lenge nok :D Vi jobber også med at utstillingshall er ikke såååå grusomt også :) (hittil bare stilt ute)

Du trenger ikke mer enn tre minutter for å trene en intensiv økt med kontakt midt i en hall ;) Kanskje blir hun også mer sikker om hun har deg å fokusere på, og dere kan leke og herje og ha moro der?

Skrevet

Det er stor forskjell på Issi første gang jeg så henne og nå. Da du fikk henne visste du ikke hvordan hun hadde hatt det før, og det får du nok aldri vite sikkert heller. Hun dempet bare jeg var litt for brå eller bøyde meg over henne. Hun ble nærmest redd hvis man belønnet med iver og glede og leke gjorde hun ikke. Klikkern var helt forferdelig.

Og nå som du har jobbet med henne over tid ser vi en kelpiefrøken som kan leke med leken hun får som belønning, hun kamper og det har kommet lyd i henne. Hun hopper og spretter som en gæring av glede når ting skjer og når det kommer besøk. Det her er på vei i riktig retning, og du vet selv at det er en jobb å finne det gode samarbeidet og et stabilt forhold i og med at du overtok henne da du gjorde. Tolmodighet, kursing og masse jobbing så blir det her så bra!

Og en ting jeg tror er veldig viktig med Issi, er at du belønner henne når hun har jobbet hver eneste gang. Kanskje gå litt tilbake og ha litt kortere økter og mer belønning før du øker kravene igjen. Det virker som om hun ikke klarer å konsentrere seg så lenge av gangen, så det må trenes opp litt etter litt. Jobb med momenter og belønn godt, og et tips jeg tror du tjener mye på er å alltid belønne mer når du er i ringen også. Hun merker når du blir skuffet! Hvis Issi får klapp, glede og skryt for jobben uansett hvordan det går mellom øvelsene, og når dere er fedige blir det full rulle for henne, så vil hun fort glede seg mer med en gang hun skjønner hva som er på ferde i det dere entrer konkurranseområdet og du begynner å varme opp.

Marvin synes han er verdens råeste uansett hvor flink eller idiot han har vært i utstillingsringen så vel som i lp ringen. Det er litt komisk de gangene han ikke har jobbet bra i det hele tatt, men han får ALLTID belønning og lek når vi er ferdige med prestasjonene. Jeg tror nemlig at Issi på sikt kan finne på å dempe og "grue" seg litt hvis du glemmer henne på konkurransedagen og ikke legger sjul på skuffelsen når det ikke funker.

Bare et tips!

Og til slutt vil jeg si at du bare må stå på og gi full gass framover, det bor mye i Issi og det får du fram vet du. Ikke miste troen på seg selv, det er viktig :flowers:

:icon_cry::hug:

Du trenger ikke mer enn tre minutter for å trene en intensiv økt med kontakt midt i en hall ;) Kanskje blir hun også mer sikker om hun har deg å fokusere på, og dere kan leke og herje og ha moro der?

Japp, vi har bare ikke vært på utstilling i hall enda :) første blir d4a og jeg skal ha med leke og alt som gjør hun trygg og glad :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...