Gå til innhold
Hundesonen.no

2 små problem


kasaan66
 Share

Recommended Posts

Myndetispa mi e 4 år i år,og er ikke særlig dressert. Fikk henne for 3 uker siden.

Jeg har ikke hatt hund før,men har lest mye,og lånt mye ;)

Hun kan "legg se ne",og NEI.

Etter 2 uker følte hun seg trygg på meg,og dette ville jeg oppnå før jeg bynte litt trening.. Hun åt ikke godbiter før da heller..

Når jeg setter igang,så holder jeg en gobit over snuta og fører den sakte oppover hodet og sier sitt!

Hun reiser seg opp og går bakover,og jeg sier rolig nei,og byner på igjen med så mye entusiasme og govilje jeg bare kan i stemmen.

Og da blir hun nesten redd og vil bare bort. Dette har skjedd noen ganger og vil ikke at det dksl bli noe negativt,så jeg har ikke prøvd noe mer

Såå jeg lurer på.. HVA gjør jeg galt? :/ Lest at mynder er litt tunglært,kanskje værre når hun er 4 år.. Men kommandoen sitt syns jeg må til. Føler ikke at å legge seg ned passer i alle situasjoner.

Jeg lurer inn et til..

Hun tisser og bæsjer inne når jeg er borte en stund.. Meste jeg har hvert borte er 3 timer. Ista var jeg oppe hos gamlingene,og etter 40min hørte jeg uling. Jeg gikk ned,og da hadde hun revet istykker en reklame,og tisset masse på golvet.(jeg duller ikke med henne før jeg går) Er for tiden arbeidsledig,men hva skjer når jeg blir borte på jobb? Hadde det hvert en løsning å hatt bur hun føler seg trygg i? Hun gjør vel ikke ifra seg i "senga" si? Må vel og si at det var ikke mer enn max 2 timer siden sist hun var ute.

Hun er vant med å få gå inn og ut som hun vil,så det virker heller ikke som hun "benytter kjansen" til å gjøre fra seg når vi er ute. Kanskje hun venner seg til det etterhvert? Jeg har lest om alene hjemmetrening med hvalper,skal jeg prøve på det?

Har fler småproblem,men vi byner en plass.

Det virker som de fleste her er kjempeflinke med hund,så hjelp meg! :D

Sikkert gøy for dere å dele erfaringer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kurs kan være greit, eller en bok om trening?

Ville droppet all form for korreksjon og kommando, bare vente til hun sitter og så rose og gi gobit.

Problem nr to, hun er nok litt redd for å være alene, så ville nok tatt det veldig gradvis. Gjør slik du ville gjort med en liten valp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, og velkommen til sonen!

Hvis hun blir redd og viser ubehag når dere trener, kan det hende hun synes du blir voldsom, unaturlig, ekkel og kunstig. Da må du finne andre metoder som gjør at hun vil samarbeide med deg.

Kanskje trenger hun også mer tid på å bli helt trygg på og komfortabel med deg?

Det er ingen vits i å si "sitt" til en hund som ikke kan kommandoen, det vil bare gjøre henne forvirret. Hun vet ikke hva hun skal gjøre, og om hun er en var og myk hund kan "nei"-korreksen din også være for mye også.

På valper ville jeg hatt den i ei slakk lenke, og hver gang valpen satte seg ville jeg gitt den en godbit og sagt sitt i det den får godbiten. Om valpen fortsetter å sitte, kan du gi en ny godbit og si sitt. Beveg deg litt bakover, valpen reiser seg opp, og når den setter seg igjen kan du belønne og si "sitt". Har du testet dette på henne? "Sitt" er for mange hunder en default tiggeposisjon, så det kan være en veldig lett øvelse å vente ut, altså å belønne når hunden gjør det, framfor å lede og føre hunden til å gjøre det. Om hunden får en godbit hver gang den setter seg ved deg, skjønner de som regel at det lønner seg. Etter en del repetisjoner vil den assosiere "sitt" med å få godbit mens den sitter. Det er verdt å forsøke med en voksen hund også. Om hun ikke er så glad i godbiter, kan lek med en leke selvfølgelig også være belønning.

Jeg ville også tatt en lang prat med forrige eier om hvordan de har trent hunden, hvis de har gjort det, så du vet hva som har fungert og ikke fungert tidligere.

Da ville jeg også ha snakket med dem om det som skjer når hun er hjemme alene. Har hun en historie for separasjonsangst? Det kan jo være at hun bare ikke føler seg hundre prosent trygg hos deg enda, og blir usikker når hun er alene. Eller at hun som du også sier er vant til å gå ut og inn, og ikke er helt innstilt på overgangen enda. Men jeg ville heller forsøkt hjemme alene-trening som om hun var en valp, enn å sperre henne inn i et bur med en gang. Forsøk å ha henne så godt luftet som mulig før du drar fra henne, fjern ting som kan ødelegges, og gå fra henne fem minutter, en halv time, eller en periode som er kortere enn tiden det tar før hun uler og tisser. Dette må du nok prøve deg fram på til å begynne med. Pass også på å gå fra henne i huset - for å dusje, for å vaske klær, for å skifte på senga, etc. Venn henne til at du ikke er der hele tiden, men ikke blir borte lenge hver gang du forsvinner heller.

En ting jeg gjør med mine hunder når jeg drar fra dem, er at de får noe snop. Da er det positivt at jeg drar, de får jo godteri! Jeg gjør dette nesten hver gang, men jeg gjør ingen stor greie ut av det. Jeg slenger en neve godbiter utover gulvet eller gir de hver sin kjeks i det jeg går, that's it. Men jeg har matvrak, så de lever lenge på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :) Nå har jeg noe å gå etter! Jeg tror hun er veldig avhengig av de andre hundene. Når hun er sammen med dem er hun veldig selvsikker og på top of the world,både hjemme der borte og på tur.

Men når de ikke er tilstede,blir hun usikker på andre hunder,og vil ikke hilse. Når den andre hunden prøver å hilse,går hun nesten helt bort med halen mellom beina,og glefser halvveis når hun er 1m ifra. Og virker veldig redd når jeg er inne på butikken i noen minutt. Hun har aldri har hvert totalt aleine,og alltid hatt de to andre hundene sammen med seg. Før jeg og venninna mi kom inni bildet,har de kun hærjet på som de ville inne,og lufta seg i en inngjerda hage. Han har aldri gått tur med dem. Har hun med meg ut på en øy vi eiger,der hun får løpe fritt rundt og kose seg. Men om jeg går inn,skal hun og inn. Hun har blitt veldig avhengig av meg,og kan ikke gå litt ute på egenhånd å snuse..

Håper dette kommer seg litt etterhvert,hun er nok ikke helt trygg på meg enda nei.. Nå har jeg jo fått masse gode tips,og leser masse intressant..

Men kjempehund er hun! Verdens beste! :)

Takk igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare noen tips til alene treningen. I begynnelsen når du trener kan det være en stor fordel at hun er sliten når hun skal være hjemme alene. Det er liksom lettere og slappe av da. Om hun spiser bein/griseører/kong med frossen levverpostein så kan det også gå ant og legge igjen det. På den måten blir det at du forlater henne assosiert med noe godt og hun har noe og holde på med en liten stund som kan ta oppmerksomheten vekk fra at man er alene, om hun ikke er så redd at hun ikke vil spise. Og begynn kort :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare noen tips til alene treningen. I begynnelsen når du trener kan det være en stor fordel at hun er sliten når hun skal være hjemme alene. Det er liksom lettere og slappe av da. Om hun spiser bein/griseører/kong med frossen levverpostein så kan det også gå ant og legge igjen det. På den måten blir det at du forlater henne assosiert med noe godt og hun har noe og holde på med en liten stund som kan ta oppmerksomheten vekk fra at man er alene, om hun ikke er så redd at hun ikke vil spise. Og begynn kort :)

Litt ot.

Akkurat det med å være sliten er en sannhet med modifikasjoner om det kommer til seperasjonsagst. Det er et veldigfint råd til valper og hunder uten seperasjonsangst for at de ikke skal kjede seg. Men er det seperasjonsangst så kan det å være fysisk og eller psykisk sliten gjøre ting verre. Balansegangen her er vrien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt ot.

Akkurat det med å være sliten er en sannhet med modifikasjoner om det kommer til seperasjonsagst. Det er et veldigfint råd til valper og hunder uten seperasjonsangst for at de ikke skal kjede seg. Men er det seperasjonsangst så kan det å være fysisk og eller psykisk sliten gjøre ting verre. Balansegangen her er vrien.

Bare for å komme med et "artig" innspill!

Tesh er ikke redd for å være alene, hun har ikke angst men hun "kjeder" seg og det går utover ting. Hun er bare 11 mnd.

OM jeg går lang tur og sliter henne ut før hun er alene så ødelegger hun mye, om vi bare tisser rett før jeg går sover hun stort sett hele tiden.

Man må rett å slett finne ut hva som fungerer for sin hund, det er veldig individuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å komme med et "artig" innspill!

Tesh er ikke redd for å være alene, hun har ikke angst men hun "kjeder" seg og det går utover ting. Hun er bare 11 mnd.

OM jeg går lang tur og sliter henne ut før hun er alene så ødelegger hun mye, om vi bare tisser rett før jeg går sover hun stort sett hele tiden.

Man må rett å slett finne ut hva som fungerer for sin hund, det er veldig individuelt.

Ja der ser man... :lol: For snusern ser det verste jeg kan gjøre å slite henne skikkelig ut før jeg går, da har hun det virkelig ikke noe bra. Men en normal tur så hun har doet og strukket på beina er bra, men ikke full rulle eller masse hjernetrim.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mann trenger jo ikke slite ut hunden helt da :P Men regner med at og gå en tur før man skal bort stort sett hjelper. OT Hvorfor skal separasjonsangst bli værre av og være sliten? Sikkert mulig, men forstår ikke helt hvorfor.. :)

Tenk deg selv da, om du er redd noe, blir det bedre av at du i tillegg er kjempesliten? Stresset og redselen blir ikke mindre av å være sliten, eneste grunnen til at det fremdeles henger igjen at hundene skal være slitne er fordi man da ønsker at de skal resignere og sovne. Mange seperasjonsangsthunder tør ikke sove når de er alene og girer seg bare mer opp med å ødeleggeting/bråke for å ikke sovne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk deg selv da, om du er redd noe, blir det bedre av at du i tillegg er kjempesliten? Stresset og redselen blir ikke mindre av å være sliten, eneste grunnen til at det fremdeles henger igjen at hundene skal være slitne er fordi man da ønsker at de skal resignere og sovne. Mange seperasjonsangsthunder tør ikke sove når de er alene og girer seg bare mer opp med å ødeleggeting/bråke for å ikke sovne.

Underskriver det du sier! Hunder med seperasjonsangst blir ofte verre av fysisk aktivitet rett før de legges alene - da er det MYE bedre å gå et langt spor med dem, eller strø maten deres på plenen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som at hun har separasjonsangst ja,for når vi går ut å røyker,traver hun etter og står i gangen til vi kommer innigjen. Enten ber vi hun gå å legge seg når vi går ut,eller så overser vi henne helt. Vi tar henne ikke med oss ut hver gang,for hun skal jo venne seg til å være aleine. Kjæresten min kom hjem på fredag,og stengte vi henne ute fra soverommet i kanskje en halvtime,og da hadde hun tisset på kjøkkengolvet. Hun får gjøre fra seg før vi legger oss,men i dag tilig var jeg på do i 7 tia og lukka ikke soveromsdøra. (hun sover nedafor senga på natta). Når kjærsten min sto opp i 9 tia,hadde hun både tissa og bæsja på kjøkkengolvet. (vi kjefter selvfølgelig ikke på henne når dette skjer..)

Virker som soverommet er en plass hun føler seg trygg,for hun kommer seg alltid inn der når vi går ut. Men vi vil ikke ha hun oppi senga,noe hun er vant til fra før av der hun kommer ifra. Så vi vil ikke la hun få gå inn der når vi skal ut-for da går hun oppi senga.

Men at hun gjør fra seg inne syns jeg er frustrerende. Hun var ute sist i 11 tia i går kveld før vi la oss,og en gang mellom 7 og 9 gjorde hun fra seg på kjøkkenet. Hun er en voksen hund og burde vel klare å holde seg såpass?

Så ja - virker som hun har separasjonsangst,og hun gjør fra seg inne selv om vi er hjemme eller ikke..

Og hun går løst ute,og er aldri langt ifra oss..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk deg selv da, om du er redd noe, blir det bedre av at du i tillegg er kjempesliten? Stresset og redselen blir ikke mindre av å være sliten, eneste grunnen til at det fremdeles henger igjen at hundene skal være slitne er fordi man da ønsker at de skal resignere og sovne. Mange seperasjonsangsthunder tør ikke sove når de er alene og girer seg bare mer opp med å ødeleggeting/bråke for å ikke sovne.

Som jeg sa, man trenger ikke kjøre de i kjellern liksom. Utover det så sier jeg ikke at fysisk(eller psykisk) aktivitet er en kur mot separasjonsangst, for det er det jo ikke, men jeg kan ikke skjønne hvorfor det skal bli værre og ha hunden hjemme om du gikk en tur eller et spor eller hva som helst kontra og gå fra en hund som bare har fått ut og tisse.. Så som jeg sa, og det mener jeg fortsatt, når man skal trene på og være hjemme alene, så hjelper det som regel og være litt aktiv først, hvilken aktivitet som egner seg best kommer sikkert an på hvilken hund man har. Også begynner man i det små, selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun blir aktivisert ja,hun får MYE tur nå,og det er en go bedring enn hagen hun har luftet seg i før.

Igår kveld gikk vi tur i en time på kvelden,da gjorde hun ikke ifra seg. Men når hun ble luftet når vi tok kveldsrøyken (time etterpå vi kom hjem) tissa hun. Vi la oss ca 0130,og kenneth var ute med henne kl 9 i morrest. Da tissen hun OG bæsja. Men i tilegg hadde hun tisset PÅ teppet sitt på soverommet iløpet av natta,og hadde lagt seg en annen plass.. Vi har begynt med å ikke la hun ha tilgang på vann 3-4 timer før leggetid (noen dråper etter tur),og mater henne nok lenge før..

Kanskje problemet er sjalusi eller noe? Jeg har hatt henne nesten 3 uker før kjæresten min kom hjem,og det er etter det hun har for alvor bynt med å gjøre fra seg inne..

Nå kommer problemene fortløpende,men..

Ikke noe store problemer,men dere har jo peiling! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg sa, man trenger ikke kjøre de i kjellern liksom. Utover det så sier jeg ikke at fysisk(eller psykisk) aktivitet er en kur mot separasjonsangst, for det er det jo ikke, men jeg kan ikke skjønne hvorfor det skal bli værre og ha hunden hjemme om du gikk en tur eller et spor eller hva som helst kontra og gå fra en hund som bare har fått ut og tisse.. Så som jeg sa, og det mener jeg fortsatt, når man skal trene på og være hjemme alene, så hjelper det som regel og være litt aktiv først, hvilken aktivitet som egner seg best kommer sikkert an på hvilken hund man har. Også begynner man i det små, selvfølgelig.

Tror ikke vi er spesielt uenige altså, blir flisespikking på definisjoner. Hunden skal jo være luftet og "fornøyd" før man drar. Men somsagt så vil endel seperasjonsangsthunder stresse mer om de er trøtte, fordi de ikke tør å sove. Gjelder selvsagt ikke alle.

Kasaan: Syns det er lurt å ikke ta henne med ut når dere røyker, men om hun tisser inne i mellomtiden kan det virke som det er for lenge for henne. Begynn helt på ny, med korte korte stunder alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har hatt henne i 3 uker, det er kort tid, og hun er fremdeles i bli kjent fasen. Omplasseringshunder kan ha seperasjonsproblemer og dette må man da trene på gradvis fra begynnelsen. Min omplassering var vill alene hjemme og raserte i buret, og det tok lang tid før hun roet seg. Det kan ta flere måneder før hunden blir orntlig husvant og blir orntlig trygg på dere som eiere. Så bruk tiden til hjelp. Begynn litt som med en valp både med dette med dotrening og alene hjemme trening. Bygg opp tillit mellom deg og hunden. Det er gjerne litt ekstra jobb med omplassering kontra valp, og spesiellt hvis man ikke vet bagasjen til hunden..

Mange greyhounds liker ikke å sitte, og gjør det ofte i korte omganger. Dette er pga av anatomien og de store lårmusklene som gjør det litt ubehagelig å sitte. Min hund kan sitt, men det er sjeldent han klarer å sitte lenge om gangen. Det er uansett ikke unormalt at en grey ikke vil sitte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...