Gå til innhold
Hundesonen.no

2 små problem


kasaan66
 Share

Recommended Posts

Myndetispa mi e 4 år i år,og er ikke særlig dressert. Fikk henne for 3 uker siden.

Jeg har ikke hatt hund før,men har lest mye,og lånt mye ;)

Hun kan "legg se ne",og NEI.

Etter 2 uker følte hun seg trygg på meg,og dette ville jeg oppnå før jeg bynte litt trening.. Hun åt ikke godbiter før da heller..

Når jeg setter igang,så holder jeg en gobit over snuta og fører den sakte oppover hodet og sier sitt!

Hun reiser seg opp og går bakover,og jeg sier rolig nei,og byner på igjen med så mye entusiasme og govilje jeg bare kan i stemmen.

Og da blir hun nesten redd og vil bare bort. Dette har skjedd noen ganger og vil ikke at det dksl bli noe negativt,så jeg har ikke prøvd noe mer

Såå jeg lurer på.. HVA gjør jeg galt? :/ Lest at mynder er litt tunglært,kanskje værre når hun er 4 år.. Men kommandoen sitt syns jeg må til. Føler ikke at å legge seg ned passer i alle situasjoner.

Jeg lurer inn et til..

Hun tisser og bæsjer inne når jeg er borte en stund.. Meste jeg har hvert borte er 3 timer. Ista var jeg oppe hos gamlingene,og etter 40min hørte jeg uling. Jeg gikk ned,og da hadde hun revet istykker en reklame,og tisset masse på golvet.(jeg duller ikke med henne før jeg går) Er for tiden arbeidsledig,men hva skjer når jeg blir borte på jobb? Hadde det hvert en løsning å hatt bur hun føler seg trygg i? Hun gjør vel ikke ifra seg i "senga" si? Må vel og si at det var ikke mer enn max 2 timer siden sist hun var ute.

Hun er vant med å få gå inn og ut som hun vil,så det virker heller ikke som hun "benytter kjansen" til å gjøre fra seg når vi er ute. Kanskje hun venner seg til det etterhvert? Jeg har lest om alene hjemmetrening med hvalper,skal jeg prøve på det?

Har fler småproblem,men vi byner en plass.

Det virker som de fleste her er kjempeflinke med hund,så hjelp meg! :D

Sikkert gøy for dere å dele erfaringer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kurs kan være greit, eller en bok om trening?

Ville droppet all form for korreksjon og kommando, bare vente til hun sitter og så rose og gi gobit.

Problem nr to, hun er nok litt redd for å være alene, så ville nok tatt det veldig gradvis. Gjør slik du ville gjort med en liten valp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, og velkommen til sonen!

Hvis hun blir redd og viser ubehag når dere trener, kan det hende hun synes du blir voldsom, unaturlig, ekkel og kunstig. Da må du finne andre metoder som gjør at hun vil samarbeide med deg.

Kanskje trenger hun også mer tid på å bli helt trygg på og komfortabel med deg?

Det er ingen vits i å si "sitt" til en hund som ikke kan kommandoen, det vil bare gjøre henne forvirret. Hun vet ikke hva hun skal gjøre, og om hun er en var og myk hund kan "nei"-korreksen din også være for mye også.

På valper ville jeg hatt den i ei slakk lenke, og hver gang valpen satte seg ville jeg gitt den en godbit og sagt sitt i det den får godbiten. Om valpen fortsetter å sitte, kan du gi en ny godbit og si sitt. Beveg deg litt bakover, valpen reiser seg opp, og når den setter seg igjen kan du belønne og si "sitt". Har du testet dette på henne? "Sitt" er for mange hunder en default tiggeposisjon, så det kan være en veldig lett øvelse å vente ut, altså å belønne når hunden gjør det, framfor å lede og føre hunden til å gjøre det. Om hunden får en godbit hver gang den setter seg ved deg, skjønner de som regel at det lønner seg. Etter en del repetisjoner vil den assosiere "sitt" med å få godbit mens den sitter. Det er verdt å forsøke med en voksen hund også. Om hun ikke er så glad i godbiter, kan lek med en leke selvfølgelig også være belønning.

Jeg ville også tatt en lang prat med forrige eier om hvordan de har trent hunden, hvis de har gjort det, så du vet hva som har fungert og ikke fungert tidligere.

Da ville jeg også ha snakket med dem om det som skjer når hun er hjemme alene. Har hun en historie for separasjonsangst? Det kan jo være at hun bare ikke føler seg hundre prosent trygg hos deg enda, og blir usikker når hun er alene. Eller at hun som du også sier er vant til å gå ut og inn, og ikke er helt innstilt på overgangen enda. Men jeg ville heller forsøkt hjemme alene-trening som om hun var en valp, enn å sperre henne inn i et bur med en gang. Forsøk å ha henne så godt luftet som mulig før du drar fra henne, fjern ting som kan ødelegges, og gå fra henne fem minutter, en halv time, eller en periode som er kortere enn tiden det tar før hun uler og tisser. Dette må du nok prøve deg fram på til å begynne med. Pass også på å gå fra henne i huset - for å dusje, for å vaske klær, for å skifte på senga, etc. Venn henne til at du ikke er der hele tiden, men ikke blir borte lenge hver gang du forsvinner heller.

En ting jeg gjør med mine hunder når jeg drar fra dem, er at de får noe snop. Da er det positivt at jeg drar, de får jo godteri! Jeg gjør dette nesten hver gang, men jeg gjør ingen stor greie ut av det. Jeg slenger en neve godbiter utover gulvet eller gir de hver sin kjeks i det jeg går, that's it. Men jeg har matvrak, så de lever lenge på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :) Nå har jeg noe å gå etter! Jeg tror hun er veldig avhengig av de andre hundene. Når hun er sammen med dem er hun veldig selvsikker og på top of the world,både hjemme der borte og på tur.

Men når de ikke er tilstede,blir hun usikker på andre hunder,og vil ikke hilse. Når den andre hunden prøver å hilse,går hun nesten helt bort med halen mellom beina,og glefser halvveis når hun er 1m ifra. Og virker veldig redd når jeg er inne på butikken i noen minutt. Hun har aldri har hvert totalt aleine,og alltid hatt de to andre hundene sammen med seg. Før jeg og venninna mi kom inni bildet,har de kun hærjet på som de ville inne,og lufta seg i en inngjerda hage. Han har aldri gått tur med dem. Har hun med meg ut på en øy vi eiger,der hun får løpe fritt rundt og kose seg. Men om jeg går inn,skal hun og inn. Hun har blitt veldig avhengig av meg,og kan ikke gå litt ute på egenhånd å snuse..

Håper dette kommer seg litt etterhvert,hun er nok ikke helt trygg på meg enda nei.. Nå har jeg jo fått masse gode tips,og leser masse intressant..

Men kjempehund er hun! Verdens beste! :)

Takk igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare noen tips til alene treningen. I begynnelsen når du trener kan det være en stor fordel at hun er sliten når hun skal være hjemme alene. Det er liksom lettere og slappe av da. Om hun spiser bein/griseører/kong med frossen levverpostein så kan det også gå ant og legge igjen det. På den måten blir det at du forlater henne assosiert med noe godt og hun har noe og holde på med en liten stund som kan ta oppmerksomheten vekk fra at man er alene, om hun ikke er så redd at hun ikke vil spise. Og begynn kort :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare noen tips til alene treningen. I begynnelsen når du trener kan det være en stor fordel at hun er sliten når hun skal være hjemme alene. Det er liksom lettere og slappe av da. Om hun spiser bein/griseører/kong med frossen levverpostein så kan det også gå ant og legge igjen det. På den måten blir det at du forlater henne assosiert med noe godt og hun har noe og holde på med en liten stund som kan ta oppmerksomheten vekk fra at man er alene, om hun ikke er så redd at hun ikke vil spise. Og begynn kort :)

Litt ot.

Akkurat det med å være sliten er en sannhet med modifikasjoner om det kommer til seperasjonsagst. Det er et veldigfint råd til valper og hunder uten seperasjonsangst for at de ikke skal kjede seg. Men er det seperasjonsangst så kan det å være fysisk og eller psykisk sliten gjøre ting verre. Balansegangen her er vrien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt ot.

Akkurat det med å være sliten er en sannhet med modifikasjoner om det kommer til seperasjonsagst. Det er et veldigfint råd til valper og hunder uten seperasjonsangst for at de ikke skal kjede seg. Men er det seperasjonsangst så kan det å være fysisk og eller psykisk sliten gjøre ting verre. Balansegangen her er vrien.

Bare for å komme med et "artig" innspill!

Tesh er ikke redd for å være alene, hun har ikke angst men hun "kjeder" seg og det går utover ting. Hun er bare 11 mnd.

OM jeg går lang tur og sliter henne ut før hun er alene så ødelegger hun mye, om vi bare tisser rett før jeg går sover hun stort sett hele tiden.

Man må rett å slett finne ut hva som fungerer for sin hund, det er veldig individuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å komme med et "artig" innspill!

Tesh er ikke redd for å være alene, hun har ikke angst men hun "kjeder" seg og det går utover ting. Hun er bare 11 mnd.

OM jeg går lang tur og sliter henne ut før hun er alene så ødelegger hun mye, om vi bare tisser rett før jeg går sover hun stort sett hele tiden.

Man må rett å slett finne ut hva som fungerer for sin hund, det er veldig individuelt.

Ja der ser man... :lol: For snusern ser det verste jeg kan gjøre å slite henne skikkelig ut før jeg går, da har hun det virkelig ikke noe bra. Men en normal tur så hun har doet og strukket på beina er bra, men ikke full rulle eller masse hjernetrim.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mann trenger jo ikke slite ut hunden helt da :P Men regner med at og gå en tur før man skal bort stort sett hjelper. OT Hvorfor skal separasjonsangst bli værre av og være sliten? Sikkert mulig, men forstår ikke helt hvorfor.. :)

Tenk deg selv da, om du er redd noe, blir det bedre av at du i tillegg er kjempesliten? Stresset og redselen blir ikke mindre av å være sliten, eneste grunnen til at det fremdeles henger igjen at hundene skal være slitne er fordi man da ønsker at de skal resignere og sovne. Mange seperasjonsangsthunder tør ikke sove når de er alene og girer seg bare mer opp med å ødeleggeting/bråke for å ikke sovne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk deg selv da, om du er redd noe, blir det bedre av at du i tillegg er kjempesliten? Stresset og redselen blir ikke mindre av å være sliten, eneste grunnen til at det fremdeles henger igjen at hundene skal være slitne er fordi man da ønsker at de skal resignere og sovne. Mange seperasjonsangsthunder tør ikke sove når de er alene og girer seg bare mer opp med å ødeleggeting/bråke for å ikke sovne.

Underskriver det du sier! Hunder med seperasjonsangst blir ofte verre av fysisk aktivitet rett før de legges alene - da er det MYE bedre å gå et langt spor med dem, eller strø maten deres på plenen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som at hun har separasjonsangst ja,for når vi går ut å røyker,traver hun etter og står i gangen til vi kommer innigjen. Enten ber vi hun gå å legge seg når vi går ut,eller så overser vi henne helt. Vi tar henne ikke med oss ut hver gang,for hun skal jo venne seg til å være aleine. Kjæresten min kom hjem på fredag,og stengte vi henne ute fra soverommet i kanskje en halvtime,og da hadde hun tisset på kjøkkengolvet. Hun får gjøre fra seg før vi legger oss,men i dag tilig var jeg på do i 7 tia og lukka ikke soveromsdøra. (hun sover nedafor senga på natta). Når kjærsten min sto opp i 9 tia,hadde hun både tissa og bæsja på kjøkkengolvet. (vi kjefter selvfølgelig ikke på henne når dette skjer..)

Virker som soverommet er en plass hun føler seg trygg,for hun kommer seg alltid inn der når vi går ut. Men vi vil ikke ha hun oppi senga,noe hun er vant til fra før av der hun kommer ifra. Så vi vil ikke la hun få gå inn der når vi skal ut-for da går hun oppi senga.

Men at hun gjør fra seg inne syns jeg er frustrerende. Hun var ute sist i 11 tia i går kveld før vi la oss,og en gang mellom 7 og 9 gjorde hun fra seg på kjøkkenet. Hun er en voksen hund og burde vel klare å holde seg såpass?

Så ja - virker som hun har separasjonsangst,og hun gjør fra seg inne selv om vi er hjemme eller ikke..

Og hun går løst ute,og er aldri langt ifra oss..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk deg selv da, om du er redd noe, blir det bedre av at du i tillegg er kjempesliten? Stresset og redselen blir ikke mindre av å være sliten, eneste grunnen til at det fremdeles henger igjen at hundene skal være slitne er fordi man da ønsker at de skal resignere og sovne. Mange seperasjonsangsthunder tør ikke sove når de er alene og girer seg bare mer opp med å ødeleggeting/bråke for å ikke sovne.

Som jeg sa, man trenger ikke kjøre de i kjellern liksom. Utover det så sier jeg ikke at fysisk(eller psykisk) aktivitet er en kur mot separasjonsangst, for det er det jo ikke, men jeg kan ikke skjønne hvorfor det skal bli værre og ha hunden hjemme om du gikk en tur eller et spor eller hva som helst kontra og gå fra en hund som bare har fått ut og tisse.. Så som jeg sa, og det mener jeg fortsatt, når man skal trene på og være hjemme alene, så hjelper det som regel og være litt aktiv først, hvilken aktivitet som egner seg best kommer sikkert an på hvilken hund man har. Også begynner man i det små, selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun blir aktivisert ja,hun får MYE tur nå,og det er en go bedring enn hagen hun har luftet seg i før.

Igår kveld gikk vi tur i en time på kvelden,da gjorde hun ikke ifra seg. Men når hun ble luftet når vi tok kveldsrøyken (time etterpå vi kom hjem) tissa hun. Vi la oss ca 0130,og kenneth var ute med henne kl 9 i morrest. Da tissen hun OG bæsja. Men i tilegg hadde hun tisset PÅ teppet sitt på soverommet iløpet av natta,og hadde lagt seg en annen plass.. Vi har begynt med å ikke la hun ha tilgang på vann 3-4 timer før leggetid (noen dråper etter tur),og mater henne nok lenge før..

Kanskje problemet er sjalusi eller noe? Jeg har hatt henne nesten 3 uker før kjæresten min kom hjem,og det er etter det hun har for alvor bynt med å gjøre fra seg inne..

Nå kommer problemene fortløpende,men..

Ikke noe store problemer,men dere har jo peiling! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg sa, man trenger ikke kjøre de i kjellern liksom. Utover det så sier jeg ikke at fysisk(eller psykisk) aktivitet er en kur mot separasjonsangst, for det er det jo ikke, men jeg kan ikke skjønne hvorfor det skal bli værre og ha hunden hjemme om du gikk en tur eller et spor eller hva som helst kontra og gå fra en hund som bare har fått ut og tisse.. Så som jeg sa, og det mener jeg fortsatt, når man skal trene på og være hjemme alene, så hjelper det som regel og være litt aktiv først, hvilken aktivitet som egner seg best kommer sikkert an på hvilken hund man har. Også begynner man i det små, selvfølgelig.

Tror ikke vi er spesielt uenige altså, blir flisespikking på definisjoner. Hunden skal jo være luftet og "fornøyd" før man drar. Men somsagt så vil endel seperasjonsangsthunder stresse mer om de er trøtte, fordi de ikke tør å sove. Gjelder selvsagt ikke alle.

Kasaan: Syns det er lurt å ikke ta henne med ut når dere røyker, men om hun tisser inne i mellomtiden kan det virke som det er for lenge for henne. Begynn helt på ny, med korte korte stunder alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har hatt henne i 3 uker, det er kort tid, og hun er fremdeles i bli kjent fasen. Omplasseringshunder kan ha seperasjonsproblemer og dette må man da trene på gradvis fra begynnelsen. Min omplassering var vill alene hjemme og raserte i buret, og det tok lang tid før hun roet seg. Det kan ta flere måneder før hunden blir orntlig husvant og blir orntlig trygg på dere som eiere. Så bruk tiden til hjelp. Begynn litt som med en valp både med dette med dotrening og alene hjemme trening. Bygg opp tillit mellom deg og hunden. Det er gjerne litt ekstra jobb med omplassering kontra valp, og spesiellt hvis man ikke vet bagasjen til hunden..

Mange greyhounds liker ikke å sitte, og gjør det ofte i korte omganger. Dette er pga av anatomien og de store lårmusklene som gjør det litt ubehagelig å sitte. Min hund kan sitt, men det er sjeldent han klarer å sitte lenge om gangen. Det er uansett ikke unormalt at en grey ikke vil sitte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...