Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Myndetispa mi e 4 år i år,og er ikke særlig dressert. Fikk henne for 3 uker siden.

Jeg har ikke hatt hund før,men har lest mye,og lånt mye ;)

Hun kan "legg se ne",og NEI.

Etter 2 uker følte hun seg trygg på meg,og dette ville jeg oppnå før jeg bynte litt trening.. Hun åt ikke godbiter før da heller..

Når jeg setter igang,så holder jeg en gobit over snuta og fører den sakte oppover hodet og sier sitt!

Hun reiser seg opp og går bakover,og jeg sier rolig nei,og byner på igjen med så mye entusiasme og govilje jeg bare kan i stemmen.

Og da blir hun nesten redd og vil bare bort. Dette har skjedd noen ganger og vil ikke at det dksl bli noe negativt,så jeg har ikke prøvd noe mer

Såå jeg lurer på.. HVA gjør jeg galt? :/ Lest at mynder er litt tunglært,kanskje værre når hun er 4 år.. Men kommandoen sitt syns jeg må til. Føler ikke at å legge seg ned passer i alle situasjoner.

Jeg lurer inn et til..

Hun tisser og bæsjer inne når jeg er borte en stund.. Meste jeg har hvert borte er 3 timer. Ista var jeg oppe hos gamlingene,og etter 40min hørte jeg uling. Jeg gikk ned,og da hadde hun revet istykker en reklame,og tisset masse på golvet.(jeg duller ikke med henne før jeg går) Er for tiden arbeidsledig,men hva skjer når jeg blir borte på jobb? Hadde det hvert en løsning å hatt bur hun føler seg trygg i? Hun gjør vel ikke ifra seg i "senga" si? Må vel og si at det var ikke mer enn max 2 timer siden sist hun var ute.

Hun er vant med å få gå inn og ut som hun vil,så det virker heller ikke som hun "benytter kjansen" til å gjøre fra seg når vi er ute. Kanskje hun venner seg til det etterhvert? Jeg har lest om alene hjemmetrening med hvalper,skal jeg prøve på det?

Har fler småproblem,men vi byner en plass.

Det virker som de fleste her er kjempeflinke med hund,så hjelp meg! :D

Sikkert gøy for dere å dele erfaringer!

Skrevet

Kurs kan være greit, eller en bok om trening?

Ville droppet all form for korreksjon og kommando, bare vente til hun sitter og så rose og gi gobit.

Problem nr to, hun er nok litt redd for å være alene, så ville nok tatt det veldig gradvis. Gjør slik du ville gjort med en liten valp.

  • Like 1
Skrevet

Hei, og velkommen til sonen!

Hvis hun blir redd og viser ubehag når dere trener, kan det hende hun synes du blir voldsom, unaturlig, ekkel og kunstig. Da må du finne andre metoder som gjør at hun vil samarbeide med deg.

Kanskje trenger hun også mer tid på å bli helt trygg på og komfortabel med deg?

Det er ingen vits i å si "sitt" til en hund som ikke kan kommandoen, det vil bare gjøre henne forvirret. Hun vet ikke hva hun skal gjøre, og om hun er en var og myk hund kan "nei"-korreksen din også være for mye også.

På valper ville jeg hatt den i ei slakk lenke, og hver gang valpen satte seg ville jeg gitt den en godbit og sagt sitt i det den får godbiten. Om valpen fortsetter å sitte, kan du gi en ny godbit og si sitt. Beveg deg litt bakover, valpen reiser seg opp, og når den setter seg igjen kan du belønne og si "sitt". Har du testet dette på henne? "Sitt" er for mange hunder en default tiggeposisjon, så det kan være en veldig lett øvelse å vente ut, altså å belønne når hunden gjør det, framfor å lede og føre hunden til å gjøre det. Om hunden får en godbit hver gang den setter seg ved deg, skjønner de som regel at det lønner seg. Etter en del repetisjoner vil den assosiere "sitt" med å få godbit mens den sitter. Det er verdt å forsøke med en voksen hund også. Om hun ikke er så glad i godbiter, kan lek med en leke selvfølgelig også være belønning.

Jeg ville også tatt en lang prat med forrige eier om hvordan de har trent hunden, hvis de har gjort det, så du vet hva som har fungert og ikke fungert tidligere.

Da ville jeg også ha snakket med dem om det som skjer når hun er hjemme alene. Har hun en historie for separasjonsangst? Det kan jo være at hun bare ikke føler seg hundre prosent trygg hos deg enda, og blir usikker når hun er alene. Eller at hun som du også sier er vant til å gå ut og inn, og ikke er helt innstilt på overgangen enda. Men jeg ville heller forsøkt hjemme alene-trening som om hun var en valp, enn å sperre henne inn i et bur med en gang. Forsøk å ha henne så godt luftet som mulig før du drar fra henne, fjern ting som kan ødelegges, og gå fra henne fem minutter, en halv time, eller en periode som er kortere enn tiden det tar før hun uler og tisser. Dette må du nok prøve deg fram på til å begynne med. Pass også på å gå fra henne i huset - for å dusje, for å vaske klær, for å skifte på senga, etc. Venn henne til at du ikke er der hele tiden, men ikke blir borte lenge hver gang du forsvinner heller.

En ting jeg gjør med mine hunder når jeg drar fra dem, er at de får noe snop. Da er det positivt at jeg drar, de får jo godteri! Jeg gjør dette nesten hver gang, men jeg gjør ingen stor greie ut av det. Jeg slenger en neve godbiter utover gulvet eller gir de hver sin kjeks i det jeg går, that's it. Men jeg har matvrak, så de lever lenge på det.

Skrevet

Takk :) Nå har jeg noe å gå etter! Jeg tror hun er veldig avhengig av de andre hundene. Når hun er sammen med dem er hun veldig selvsikker og på top of the world,både hjemme der borte og på tur.

Men når de ikke er tilstede,blir hun usikker på andre hunder,og vil ikke hilse. Når den andre hunden prøver å hilse,går hun nesten helt bort med halen mellom beina,og glefser halvveis når hun er 1m ifra. Og virker veldig redd når jeg er inne på butikken i noen minutt. Hun har aldri har hvert totalt aleine,og alltid hatt de to andre hundene sammen med seg. Før jeg og venninna mi kom inni bildet,har de kun hærjet på som de ville inne,og lufta seg i en inngjerda hage. Han har aldri gått tur med dem. Har hun med meg ut på en øy vi eiger,der hun får løpe fritt rundt og kose seg. Men om jeg går inn,skal hun og inn. Hun har blitt veldig avhengig av meg,og kan ikke gå litt ute på egenhånd å snuse..

Håper dette kommer seg litt etterhvert,hun er nok ikke helt trygg på meg enda nei.. Nå har jeg jo fått masse gode tips,og leser masse intressant..

Men kjempehund er hun! Verdens beste! :)

Takk igjen!

Skrevet

Bare noen tips til alene treningen. I begynnelsen når du trener kan det være en stor fordel at hun er sliten når hun skal være hjemme alene. Det er liksom lettere og slappe av da. Om hun spiser bein/griseører/kong med frossen levverpostein så kan det også gå ant og legge igjen det. På den måten blir det at du forlater henne assosiert med noe godt og hun har noe og holde på med en liten stund som kan ta oppmerksomheten vekk fra at man er alene, om hun ikke er så redd at hun ikke vil spise. Og begynn kort :)

Skrevet

Bare noen tips til alene treningen. I begynnelsen når du trener kan det være en stor fordel at hun er sliten når hun skal være hjemme alene. Det er liksom lettere og slappe av da. Om hun spiser bein/griseører/kong med frossen levverpostein så kan det også gå ant og legge igjen det. På den måten blir det at du forlater henne assosiert med noe godt og hun har noe og holde på med en liten stund som kan ta oppmerksomheten vekk fra at man er alene, om hun ikke er så redd at hun ikke vil spise. Og begynn kort :)

Litt ot.

Akkurat det med å være sliten er en sannhet med modifikasjoner om det kommer til seperasjonsagst. Det er et veldigfint råd til valper og hunder uten seperasjonsangst for at de ikke skal kjede seg. Men er det seperasjonsangst så kan det å være fysisk og eller psykisk sliten gjøre ting verre. Balansegangen her er vrien.

Skrevet

Litt ot.

Akkurat det med å være sliten er en sannhet med modifikasjoner om det kommer til seperasjonsagst. Det er et veldigfint råd til valper og hunder uten seperasjonsangst for at de ikke skal kjede seg. Men er det seperasjonsangst så kan det å være fysisk og eller psykisk sliten gjøre ting verre. Balansegangen her er vrien.

Bare for å komme med et "artig" innspill!

Tesh er ikke redd for å være alene, hun har ikke angst men hun "kjeder" seg og det går utover ting. Hun er bare 11 mnd.

OM jeg går lang tur og sliter henne ut før hun er alene så ødelegger hun mye, om vi bare tisser rett før jeg går sover hun stort sett hele tiden.

Man må rett å slett finne ut hva som fungerer for sin hund, det er veldig individuelt.

Skrevet

Bare for å komme med et "artig" innspill!

Tesh er ikke redd for å være alene, hun har ikke angst men hun "kjeder" seg og det går utover ting. Hun er bare 11 mnd.

OM jeg går lang tur og sliter henne ut før hun er alene så ødelegger hun mye, om vi bare tisser rett før jeg går sover hun stort sett hele tiden.

Man må rett å slett finne ut hva som fungerer for sin hund, det er veldig individuelt.

Ja der ser man... :lol: For snusern ser det verste jeg kan gjøre å slite henne skikkelig ut før jeg går, da har hun det virkelig ikke noe bra. Men en normal tur så hun har doet og strukket på beina er bra, men ikke full rulle eller masse hjernetrim.

Skrevet

Mann trenger jo ikke slite ut hunden helt da :P Men regner med at og gå en tur før man skal bort stort sett hjelper. OT Hvorfor skal separasjonsangst bli værre av og være sliten? Sikkert mulig, men forstår ikke helt hvorfor.. :)

Skrevet

Mann trenger jo ikke slite ut hunden helt da :P Men regner med at og gå en tur før man skal bort stort sett hjelper. OT Hvorfor skal separasjonsangst bli værre av og være sliten? Sikkert mulig, men forstår ikke helt hvorfor.. :)

Tenk deg selv da, om du er redd noe, blir det bedre av at du i tillegg er kjempesliten? Stresset og redselen blir ikke mindre av å være sliten, eneste grunnen til at det fremdeles henger igjen at hundene skal være slitne er fordi man da ønsker at de skal resignere og sovne. Mange seperasjonsangsthunder tør ikke sove når de er alene og girer seg bare mer opp med å ødeleggeting/bråke for å ikke sovne.

Skrevet

Tenk deg selv da, om du er redd noe, blir det bedre av at du i tillegg er kjempesliten? Stresset og redselen blir ikke mindre av å være sliten, eneste grunnen til at det fremdeles henger igjen at hundene skal være slitne er fordi man da ønsker at de skal resignere og sovne. Mange seperasjonsangsthunder tør ikke sove når de er alene og girer seg bare mer opp med å ødeleggeting/bråke for å ikke sovne.

Underskriver det du sier! Hunder med seperasjonsangst blir ofte verre av fysisk aktivitet rett før de legges alene - da er det MYE bedre å gå et langt spor med dem, eller strø maten deres på plenen ;)

Skrevet

Virker som at hun har separasjonsangst ja,for når vi går ut å røyker,traver hun etter og står i gangen til vi kommer innigjen. Enten ber vi hun gå å legge seg når vi går ut,eller så overser vi henne helt. Vi tar henne ikke med oss ut hver gang,for hun skal jo venne seg til å være aleine. Kjæresten min kom hjem på fredag,og stengte vi henne ute fra soverommet i kanskje en halvtime,og da hadde hun tisset på kjøkkengolvet. Hun får gjøre fra seg før vi legger oss,men i dag tilig var jeg på do i 7 tia og lukka ikke soveromsdøra. (hun sover nedafor senga på natta). Når kjærsten min sto opp i 9 tia,hadde hun både tissa og bæsja på kjøkkengolvet. (vi kjefter selvfølgelig ikke på henne når dette skjer..)

Virker som soverommet er en plass hun føler seg trygg,for hun kommer seg alltid inn der når vi går ut. Men vi vil ikke ha hun oppi senga,noe hun er vant til fra før av der hun kommer ifra. Så vi vil ikke la hun få gå inn der når vi skal ut-for da går hun oppi senga.

Men at hun gjør fra seg inne syns jeg er frustrerende. Hun var ute sist i 11 tia i går kveld før vi la oss,og en gang mellom 7 og 9 gjorde hun fra seg på kjøkkenet. Hun er en voksen hund og burde vel klare å holde seg såpass?

Så ja - virker som hun har separasjonsangst,og hun gjør fra seg inne selv om vi er hjemme eller ikke..

Og hun går løst ute,og er aldri langt ifra oss..

Skrevet

Tenk deg selv da, om du er redd noe, blir det bedre av at du i tillegg er kjempesliten? Stresset og redselen blir ikke mindre av å være sliten, eneste grunnen til at det fremdeles henger igjen at hundene skal være slitne er fordi man da ønsker at de skal resignere og sovne. Mange seperasjonsangsthunder tør ikke sove når de er alene og girer seg bare mer opp med å ødeleggeting/bråke for å ikke sovne.

Som jeg sa, man trenger ikke kjøre de i kjellern liksom. Utover det så sier jeg ikke at fysisk(eller psykisk) aktivitet er en kur mot separasjonsangst, for det er det jo ikke, men jeg kan ikke skjønne hvorfor det skal bli værre og ha hunden hjemme om du gikk en tur eller et spor eller hva som helst kontra og gå fra en hund som bare har fått ut og tisse.. Så som jeg sa, og det mener jeg fortsatt, når man skal trene på og være hjemme alene, så hjelper det som regel og være litt aktiv først, hvilken aktivitet som egner seg best kommer sikkert an på hvilken hund man har. Også begynner man i det små, selvfølgelig.

Skrevet

Hun blir aktivisert ja,hun får MYE tur nå,og det er en go bedring enn hagen hun har luftet seg i før.

Igår kveld gikk vi tur i en time på kvelden,da gjorde hun ikke ifra seg. Men når hun ble luftet når vi tok kveldsrøyken (time etterpå vi kom hjem) tissa hun. Vi la oss ca 0130,og kenneth var ute med henne kl 9 i morrest. Da tissen hun OG bæsja. Men i tilegg hadde hun tisset PÅ teppet sitt på soverommet iløpet av natta,og hadde lagt seg en annen plass.. Vi har begynt med å ikke la hun ha tilgang på vann 3-4 timer før leggetid (noen dråper etter tur),og mater henne nok lenge før..

Kanskje problemet er sjalusi eller noe? Jeg har hatt henne nesten 3 uker før kjæresten min kom hjem,og det er etter det hun har for alvor bynt med å gjøre fra seg inne..

Nå kommer problemene fortløpende,men..

Ikke noe store problemer,men dere har jo peiling! :)

Skrevet

Som jeg sa, man trenger ikke kjøre de i kjellern liksom. Utover det så sier jeg ikke at fysisk(eller psykisk) aktivitet er en kur mot separasjonsangst, for det er det jo ikke, men jeg kan ikke skjønne hvorfor det skal bli værre og ha hunden hjemme om du gikk en tur eller et spor eller hva som helst kontra og gå fra en hund som bare har fått ut og tisse.. Så som jeg sa, og det mener jeg fortsatt, når man skal trene på og være hjemme alene, så hjelper det som regel og være litt aktiv først, hvilken aktivitet som egner seg best kommer sikkert an på hvilken hund man har. Også begynner man i det små, selvfølgelig.

Tror ikke vi er spesielt uenige altså, blir flisespikking på definisjoner. Hunden skal jo være luftet og "fornøyd" før man drar. Men somsagt så vil endel seperasjonsangsthunder stresse mer om de er trøtte, fordi de ikke tør å sove. Gjelder selvsagt ikke alle.

Kasaan: Syns det er lurt å ikke ta henne med ut når dere røyker, men om hun tisser inne i mellomtiden kan det virke som det er for lenge for henne. Begynn helt på ny, med korte korte stunder alene.

Skrevet

Du har hatt henne i 3 uker, det er kort tid, og hun er fremdeles i bli kjent fasen. Omplasseringshunder kan ha seperasjonsproblemer og dette må man da trene på gradvis fra begynnelsen. Min omplassering var vill alene hjemme og raserte i buret, og det tok lang tid før hun roet seg. Det kan ta flere måneder før hunden blir orntlig husvant og blir orntlig trygg på dere som eiere. Så bruk tiden til hjelp. Begynn litt som med en valp både med dette med dotrening og alene hjemme trening. Bygg opp tillit mellom deg og hunden. Det er gjerne litt ekstra jobb med omplassering kontra valp, og spesiellt hvis man ikke vet bagasjen til hunden..

Mange greyhounds liker ikke å sitte, og gjør det ofte i korte omganger. Dette er pga av anatomien og de store lårmusklene som gjør det litt ubehagelig å sitte. Min hund kan sitt, men det er sjeldent han klarer å sitte lenge om gangen. Det er uansett ikke unormalt at en grey ikke vil sitte.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...