Spinnvill hund når man kommer hjem

[SandyEyeCandy]

En stund var jeg nesten sjalu når jeg fikk besøk og han gladknurret, la på ørene og løp for å vise de benet sitt (bare til kjente, ukjente får nøye seg med litt vugging på halen), jeg og han bor alene, så han blir veldig veldig glad når det kommer kjentfolk på besøk. Nå har han endelig begynt å gjøre det til meg også, det kom etter at mamma hadde passet han i to måneder i sommer.

Hehe, sånn var det her også. Aiko smittes liksom av Imoutos ustyrlige glede over at jeg kommer hjem, for da hun var aleine, hendte det at hun ikke gadd å komme ut fra soverommet engang, så JEG måtte oppsøke henne fordi jeg var glad for å se henne igjen. Mens andre vi ikke bor med fikk hele spekteret med flate ører, vippende hale og lykkelig tripping. Makan, altså!

[MegaMarie]

Jeg ble irritert på Blondie sin overlykkelighet en periode, så jeg trente det bort. Hun hadde en stadighet til å ødelegge strømpebukser om jeg hadde det på meg, så jeg ble litt lei av å kjøpe nye hele tiden Nå er hun rimelig rolig når jeg kommer hjem hjemme. Hun hopper ikke, hun lager ikke lyd, hun bare logrer, legger på ørene helt til jeg setter meg ned, da kommer hun bort for å slikke

Hos kjæresten og andre plasser er hun like ellevill som før. Hopper, hyler, slikker, løper, koser, knurrer

[julnil]

Jeg trente bort overlykkeligheten til Aiko idet jeg kom inn eller andre kom på besøk. Men så ombestemte jeg meg. Hun får være akkurat så glad og lykkelig og ellevill som hun vil, og det samme med den skjønne lillesøstra som tar piruetter av glede når noen kommer. Med min rase vil jeg heller framelske entusiasme ved nye møter eller gjensyn, enn å dempe det som jeg er så glad og stolt over at er der.

Men hadde det vært snakk om rottweilere og ikke shibaer, så er saken litt annerledes...

Vi har liten hund, og jeg liker også at han hilser alle med den gleden han gjør. Med sine 5,5 kilo så river han ikke så mange over ende

Jeg vil heller ikke dempe gleden, og synes den er viktig iallefall på min rase.

Små hunder betegnes ofte som sky og tilbaketrukne, men Luigi er det motsatte

Man tilpasser det etter hund. Da vi hadde stor hund, så måtte vi dempe gjensynsgleden, eller hadde vi aldri kommet oss inn døren

[Gjest]

Her blir det full gledeseanse hver gang vi kommer hjem, noe annet hadde vært trist

Også når vi får hundeglade gjester er det hundene som hilses på først. Når det kommer mindre hundeglade gjester på besøk, stenger jeg bare hundene litt unna med en grind, eller ber de legge seg. Det tåler de helt fint. Selv om jeg motsier meg selv litt her nå. Men det er jo gøy og koselig med glade hunder når det passer seg slik

Eneste er hvis Ellie har vært alene hjemme, da hilser vi rolig på henne for å ikke øke stressnivået. (sep.angst)

[MiO]

Hvis hunden min "går i fistel" når jeg kommer inn døra, så bare overser jeg henne til hun blir roligere. Jeg klapper bare og gir henne bare oppmerksomhet når hun er på nivået "logrer og står normalt". Har instruert gubben om det samme, men det er ikke like lett å få guttungen til å følge samme strikte regime...

[Trulte70]

Jeg mener bestemt at uttrykket "spinnvill" bør innføres i rasestandarden til boxer

Mine er kjempeflinke til å holde alle 4 beina i bakken (nei, jeg er ingen supertrener, de har bare aldri hoppet på folk ), men HALENE!! De er KJEMPEVONDE! Eneste hunderelaterte skaden vi har hatt her i huset, var da en jente skulle knyte skolissene og fikk halen til Dennis i øyet idet han gikk forbi henne (han logrer ALLTID ) - høres nesten morsomt ut, men det endte faktisk med legevaktbesøk og en liten stund så det ut som synet var varig skadet Det gikk heldigvis bra

Nå er mine aldri alene, men gjensynsgleden kan være like stor om man har vært så syndig å LUKKE do-døren i trynet på dem...