Gå til innhold
Hundesonen.no

spørsmål om valpens oppførsel


Mumriken
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg har en valp på straks 12 uker. Han er stort sett grei å ha med å gjøre men han er veldig fæl til å bite i sofaen. Dette har vi fra dag en vist at ikke er lov/hyggelig ved å avlede, snakke til i dyp men ikke sint stemme og å flytte fysisk bort, evt til ett annet rom. Ingenting fungerer og har gjør det fortsatt hver dag når han leker. Vi har også prøvd å spraye get-off på sofaen og det funker ut dagen ca. Jeg synes egentlig ikke noe om get-off siden han alltid ligger inntil sofaen og sover der hvor vi sitter og han legger seg for å sove der det stinker fordi våre føtter er der.. det kan ikke være mye hyggelig :(

Men nå har jeg de siste to dagene flyttet han fysisk bort samtidig som jeg har sakt neeeiiii i en dyp stemme ( ikke sint eller noe sånt) og da reagerer han med å bli helt vill og løper som en galning rundt i leiligheten. Det fungerer fordi han slutter å bite i sofaen men jeg sitter igjen med dårlig samvittighet og lurer på om jeg tok han for hardt?

Det virker som om han ofte får raptus av å bli irettesatt. Han er en sheltie og en veldig myk hund så derfor lurer jeg på om jeg kanskje er for "hard" mot han? I andre situasjoner holder det å kremte til han men når han leker og gjør ting han ikke får lov til i leken er han helt umulius å snakke til og begynner bare å svare tilbake med å vise tenner eller å bite mot oss så jeg regner med at han ikke skjønner og bare tror vi leker med han?? Jeg vet ikke helt hvordan jeg i såfall skal gå frem for å irettesetta han.. Han har vært her i 4 uker nå og burde ha skjønt at å bite på sofaen ikke er lov..

I tillegg har han begynt å stjele ting han får tak i og lar seg ikke få tak i når han har stjålet noe. Han skjønner vel at vi skal ta det fra han. Noen tips til hvordan man får valpen til å slutte å stjele?

Mvh Heidi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes de to problemene er ganske knyttet opp mot hverandre. Men, for å ta det første: kanskje vil han ha oppmerksomhet, han kjeder seg, etc. Og hver eneste gang han gjør det der blir det skikkelig mye oppmerksomhet å få. Ikke rart han fortsetter da, vel. Hvordan er han med lekene sine? En felle vi selv ofte havner i er at vi kjefter og gir en reaksjon når valpen gjør noe han ikke får lov til. Når han leker med lekene sine derimot - hva gjør vi da? Ingenting, ofte. Nå sier jeg ikke at det gjelder dere, men det er veldig vanlig å gjøre sånn. Da får han null oppmerksomhet når han leker med sine ting - masse når han leker med ting han ikke får lov til. Hva med å skryte, leke og gjøre det supergøy når han på eget initiativ leker med sine egne leker? Ellers ville jeg bare satt han ned fra sofaen uten et pip om han skulle tygge på sofaen. Ikke si nei, ikke gi han noe mer oppmerksomhet enn det som er nødvendig. Legg gjerne lekene hans strategisk til - går han over til de så gjør det supergøy!

Det samme er det med stjeling av ting han ikke får lov til. Du sier at han er umulig å få tak i. Da tolker jeg det sånn at hver gang han stjeler noe han ikke får lov til så springer dere etter han for å stoppe han. Vel, det er noe av det morsomste valpen synes! Så nå har han gang på gang oppfattet at når han tar noe han ikke får lov til så blir han jaget rundt - noe han synes er supergøy! Med mindre det er noe viktig - dropp å springe etter han for å få tak i det, da får han akkurat det han vil, nemlig leken. Prøv i stede å finne frem en leke og få oppmerksomheten hans med den. Men igjen, om du kun viser han at dere kan leke med leken når han henter ting han ikke får lov til så kommer han nok til å ta den koblinga. Altså at å hente noe han ikke får lov til = oppmerksomhet og lek. Prøv i stede å markere det (som sagt hundre ganger nå) når han leker med sine egne leker. Om du gjør det ofte nok vil han i stede velge å leke med de i stede for å gjøre alt mulig han ikke får lov til.

Lykke til! :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå synes jeg du har litt vel store forventninger til valpen din, altså. :ahappy: Han kommer neppe til å slutte å bite i ting før tenna skiftes, så det at han fortsatt holder på etter 4 uker er ikke spesielt merkelig. :)

Når det gjelder det at han stikker av når han har funnet seg noe stilig er også ganske naturlig. Tren bytting med han, sånn at hvis du feks sier "Se!" idet han stikker av med noe, og du står klar med godis eller en kul leke, så vil han komme til deg fordi det du har er mer attraktivt.

Når det gjelder hvorvidt du er for hard, så synes jeg du skal snakke med oppdretteren til hunden din om hva h*n tenker. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, takk for gode råd :) Jeg pleier å rose ham når han tar initiativ til å leke selv, men ikke hver gang.. Må nok bli mye bedre på det da ja.

Forresten, jeg har pleid å gi ham en godis eller leke før jeg skal klippe klør, men det å bli holdt fast liker han ikke i det hele tatt.. han har begynt å stikke av med godisen så å gi ham det må jeg vel bare slutte helt med og ihvertfall å følge etter. Men, med en leke i fanget mitt tar det alikevel bare to sek før kloklipperen er mer spennende å bite på, og hvis jeg holder ham fast på fanget åler han seg rundt panisk og begynner å sutre. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få klippet klørne hans uten å evt få noen til å holde ham bom fast for meg. Det har jeg ikke lyst til. I starten gikk det så fint fordi han var opptatt med noe annet og jeg kunne klippe uten at han brydde seg i det hele tatt, men nå ser han kloklipperen, eller skjønner hva jeg skal fordi jeg tar i potene hans også er det no-go fra hans side. Noen tips på akkurat det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten, jeg har pleid å gi ham en godis eller leke før jeg skal klippe klør, men det å bli holdt fast liker han ikke i det hele tatt.. han har begynt å stikke av med godisen så å gi ham det må jeg vel bare slutte helt med og ihvertfall å følge etter. Men, med en leke i fanget mitt tar det alikevel bare to sek før kloklipperen er mer spennende å bite på, og hvis jeg holder ham fast på fanget åler han seg rundt panisk og begynner å sutre. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få klippet klørne hans uten å evt få noen til å holde ham bom fast for meg. Det har jeg ikke lyst til. I starten gikk det så fint fordi han var opptatt med noe annet og jeg kunne klippe uten at han brydde seg i det hele tatt, men nå ser han kloklipperen, eller skjønner hva jeg skal fordi jeg tar i potene hans også er det no-go fra hans side. Noen tips på akkurat det?

Jeg tillater meg å lenke opp min egen meget pedagogiske negleklipper-video av frøken sprettpopkornknertmonster og meg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skal prøves ut! =) Kjempefin video! Og nyyydelige hunder du har da! :)))

Vi gjorde noe ala videoen med den forrige hunden vår. Med vår nye hund var oppdretteren ganske klar: ikke styr og stell med godbiter og tull. Dette skal være en selvfølge. Du har en så liten hund at den fint kan legges i fanget ditt langs med beina dine (kjekt å ha de høyt, feks) og med hodet fra deg. Da ser du godt nervene i neglen. Poenget er å roe ned hunden så den kan ligge der rolig uten tull. Da er det ikke noe problem å klippe. Bare tren på å legge den rolig i fanget ditt i første omgang og ta det derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Gratulerer du har en velfungerende valp som lærer fort :) Og lilledyret er i ferd med å finne ut hvordan du virker.

Bite i sofaen = action og lek/aktivitet.

Valpen kjeder seg og har funnet nøkkelen til å få deg engasjert.

Har du valpegrind?

For å unngå å lage konflikt så ville jeg brukt timeout jeg i denne settingen, når han biter i sofaen løfter du den bare helt rolig opp i valpegrinden og lar den være der til den er rolig/legger seg ned. Så kan du slippe den ut igjen og gjerne være litt aktiv med den med leker som er tillatt. Gjenta ved behov. Viktig at du ikke sier noe som helst når den da setter tenna i sofaen, bare vær rolig og løft den bort på timeoutspotten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gjorde noe ala videoen med den forrige hunden vår. Med vår nye hund var oppdretteren ganske klar: ikke styr og stell med godbiter og tull. Dette skal være en selvfølge. Du har en så liten hund at den fint kan legges i fanget ditt langs med beina dine (kjekt å ha de høyt, feks) og med hodet fra deg. Da ser du godt nervene i neglen. Poenget er å roe ned hunden så den kan ligge der rolig uten tull. Da er det ikke noe problem å klippe. Bare tren på å legge den rolig i fanget ditt i første omgang og ta det derfra.

Nå er det slettes ikke alle hunder som lar seg legge på rygg for deretter å bli håndtert når de er så små, og da blir det ofte svært tvangsmessig og lite trivelig, noe i alle fall ikke jeg ønsker å ha som utgangspunkt når jeg skal klippe negler. Selvsagt er dette noe de bare må finne seg i, men hvorfor ikke gjøre det litt hyggelig? Jeg har riktignok en meget meningssterk rase, men med tanke på hvor vanvittig mange shibaeiere det er som sliter med negleklipp, så vil jeg trur at min metode fungerer ganske godt også på andre spradebasser, all den tid jeg fortsatt ikke har problemer med negleklipp på noen av dem, enda godis ikke brukes lenger, og negler klippes akkurat der de befinner seg.

Jeg er helt enig i at det er dumt å styre for mye med godis og mas (spesielt med en hund som Fanta), men med små popcorn som helst vil være overalt, fungerer det veldig, veldig bra å holde dem opptatt med å tygge.

Enhver får finne ut hva som fungerer for seg, og trådstarter var åpenbart ikke fornøyd med det hun har prøvd hittil. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det slettes ikke alle hunder som lar seg legge på rygg for deretter å bli håndtert når de er så små, og da blir det ofte svært tvangsmessig og lite trivelig, noe i alle fall ikke jeg ønsker å ha som utgangspunkt når jeg skal klippe negler. Selvsagt er dette noe de bare må finne seg i, men hvorfor ikke gjøre det litt hyggelig? Jeg har riktignok en meget meningssterk rase, men med tanke på hvor vanvittig mange shibaeiere det er som sliter med negleklipp, så vil jeg trur at min metode fungerer ganske godt også på andre spradebasser, all den tid jeg fortsatt ikke har problemer med negleklipp på noen av dem, enda godis ikke brukes lenger, og negler klippes akkurat der de befinner seg.

Jeg er helt enig i at det er dumt å styre for mye med godis og mas (spesielt med en hund som Fanta), men med små popcorn som helst vil være overalt, fungerer det veldig, veldig bra å holde dem opptatt med å tygge.

Enhver får finne ut hva som fungerer for seg, og trådstarter var åpenbart ikke fornøyd med det hun har prøvd hittil. :)

Vel, det er jo derfor en må trene. Jeg er overbevist om at de fleste hunder finner seg i det uten tvang med rett trening. Av nysgjerrighet, hva mener du med spesielt med en hund som Fanta?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er jo derfor en må trene. Jeg er overbevist om at de fleste hunder finner seg i det uten tvang med rett trening.

Og for noen av oss er rett trening nettopp trening med godbiter. Jeg har to hunder som slåss (ikke bokstavelig talt) om å få klippe klørne først, og synes det er komfortabelt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og for noen av oss er rett trening nettopp trening med godbiter. Jeg har to hunder som slåss (ikke bokstavelig talt) om å få klippe klørne først, og synes det er komfortabelt.

Jada, som jeg skrev over så gjorde vi jo nettopp det med den forrige hunden vår. Så ikke problemet med det, men må innrømme at dette med roen hunden får ved å ligge på ryggen og slappe av mens jeg får klippet er veldig praktisk. Kommer vel veldig an på hva slags hund man har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, som jeg skrev over så gjorde vi jo nettopp det med den forrige hunden vår. Så ikke problemet med det, men må innrømme at dette med roen hunden får ved å ligge på ryggen og slappe av mens jeg får klippet er veldig praktisk. Kommer vel veldig an på hva slags hund man har.

Ok, da misforsto jeg deg bare når du skrev "godbiter og tull". Er enig i at det kan avhenge av hunden. Nå kan man få til ryggligging med godbiter også da, bare så det er sagt. Hannhunden ligger ofte på rygge mellom bena mine mens jeg klipper, det er også trent inn med godbiter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, da misforsto jeg deg bare når du skrev "godbiter og tull". Er enig i at det kan avhenge av hunden. Nå kan man få til ryggligging med godbiter også da, bare så det er sagt. Hannhunden ligger ofte på rygge mellom bena mine mens jeg klipper, det er også trent inn med godbiter.

Jeg virket nok kanskje unødvendig fientlig ved å legge til "tull" ;)

Vi har gjort som oppdretter sier og bare lagt han på rygg, kost litt med han og ventet på at han ligger rolig. Har fungert fint, da kan jeg klippe i fred og ro. Med hun forrige la vi en godbit foran henne og ba om "vent". Så klippet vi noen negler, ga henne "vær så god" og gjentok det. Fungerte i grunn yppelig det og.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og for noen av oss er rett trening nettopp trening med godbiter. Jeg har to hunder som slåss (ikke bokstavelig talt) om å få klippe klørne først, og synes det er komfortabelt.

Sånn er det her også. Tar jeg fram klosaksa og glasset med de "spesielle" negleklippergodbitene, danser de lykkelige rundt meg og forsøker å vise hvor flinke de er ved å legge seg strategisk mellom beina mine. Dersom jeg bare klipper mens de ligger på sofaen feks, går også det helt uproblematisk. :)

Jada, som jeg skrev over så gjorde vi jo nettopp det med den forrige hunden vår. Så ikke problemet med det, men må innrømme at dette med roen hunden får ved å ligge på ryggen og slappe av mens jeg får klippet er veldig praktisk. Kommer vel veldig an på hva slags hund man har.

Ja, det er akkurat jeg prøver å si. Mine ligger aldri på rygg uansett om vi koser, klipper negler eller hva enn. Eller jo, nå juger jeg litt. Aiko kan rulle over på rygg for å være søt innimellom, og jeg kunne sikkert klippet neglene hennes da, men det er jo en koseinvitt, og med en hund som henne som først kom på at det kanskje var litt taktisk å ha bittelitt fysisk kontakt med mamsen sin etter at hun blei 1.5 år, tar jeg den kosen jeg får. :P
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er akkurat jeg prøver å si. Mine ligger aldri på rygg uansett om vi koser, klipper negler eller hva enn. Eller jo, nå juger jeg litt. Aiko kan rulle over på rygg for å være søt innimellom, og jeg kunne sikkert klippet neglene hennes da, men det er jo en koseinvitt, og med en hund som henne som først kom på at det kanskje var litt taktisk å ha bittelitt fysisk kontakt med mamsen sin etter at hun blei 1.5 år, tar jeg den kosen jeg får. :P

Hahaha, nettopp! Fanta var sånn. Monti derimot hopper stadig opp i sofaen, setter seg fint og stirrer - for å få kos. Fanta gjorde jo ikke noe sånt før hun var godt over året - hadde jo ikke tid til sånt. Så vi satt litt i sjokk de første gangene Monti hoppa opp til oss :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg virket nok kanskje unødvendig fientlig ved å legge til "tull" ;)

Overhodet ikke - jeg skjønner godt hva du mener - alle mine hunder har ligget på rygg ved kloklipp og pelsstell (under magen) og ikke en eneste av dem har lært dette ved bruk av hverken godbiter, masse dill og tull og vas. Og jeg har hatt forskjellige hunder - og det er ikke snakk om bare en eller to heller. Samtlige - også hunder til venner som jeg er kloklipper for ligger på rygg mellom beina mine når man klipper klør - uten tant og fjas. Praktisk og lettvindt og det har ikke vært noe pes å få det til heller. Så nei, jeg synes ikke du var fiendtlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overhodet ikke - jeg skjønner godt hva du mener - alle mine hunder har ligget på rygg ved kloklipp og pelsstell (under magen) og ikke en eneste av dem har lært dette ved bruk av hverken godbiter, masse dill og tull og vas. Og jeg har hatt forskjellige hunder - og det er ikke snakk om bare en eller to heller. Samtlige - også hunder til venner som jeg er kloklipper for ligger på rygg mellom beina mine når man klipper klør - uten tant og fjas. Praktisk og lettvindt og det har ikke vært noe pes å få det til heller. Så nei, jeg synes ikke du var fiendtlig :)

Tja, alle hundene jeg har møtt med unntak av en er jeg overbevist om at den måten fungerer på. Klippet nettopp Montis på den måten - han sov samtidig.. :P Men, har ei venninne som hadde en blanding av jack russel og DP. Den var SPRØ og ville aldri klart å ligge sånn. Det er jeg overbevist om.

Jeg liker den rolige atmosfæren du får om du har tålmodigheten til å roe ned og la de ligge på rygg. Virker mye riktigere. Med "tull" så tenker jeg på styr og stell med godbiter, skulle vende hunden til alt, etc. Her i huset tar vi endel adferder som en selvfølge, å ligge rolig når han blir klippet er en av de. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overhodet ikke - jeg skjønner godt hva du mener - alle mine hunder har ligget på rygg ved kloklipp og pelsstell (under magen) og ikke en eneste av dem har lært dette ved bruk av hverken godbiter, masse dill og tull og vas. Og jeg har hatt forskjellige hunder - og det er ikke snakk om bare en eller to heller. Samtlige - også hunder til venner som jeg er kloklipper for ligger på rygg mellom beina mine når man klipper klør - uten tant og fjas. Praktisk og lettvindt og det har ikke vært noe pes å få det til heller. Så nei, jeg synes ikke du var fiendtlig :)

Det er litt tilfeldig at det er du som får dette nå, men jeg har reagert på dette også tidligere her på forumet. Jeg sliter veldig med å forstå at det er greit å trene med godbiter ifht LP og andre "ordentlige" ting, men så fort det kommer til klipp av klør, dusjing og en del andre ting er nøyaktig den samme treningsmetoden dill og tull. Jeg har ingen problemer med å godta og skjønne at vi foretrekker å gjøre det ulikt, men jeg skjønner ikke helt den nedlatende tonen (og det gjelder som sagt ikke bare deg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det er litt tilfeldig at det er du som får dette nå, men jeg har reagert på dette også tidligere her på forumet. Jeg sliter veldig med å forstå at det er greit å trene med godbiter ifht LP og andre "ordentlige" ting, men så fort det kommer til klipp av klør, dusjing og en del andre ting er nøyaktig den samme treningsmetoden dill og tull. Jeg har ingen problemer med å godta og skjønne at vi foretrekker å gjøre det ulikt, men jeg skjønner ikke helt den nedlatende tonen (og det gjelder som sagt ikke bare deg).

Jeg kan svare selv om jeg ikke følte meg truffet av kommentaren om nedlatende tone.

I min verden så er det sånn at enkelte ting, så har ikke hunden noe valg og det er ikke slik at for meg så er det viktig at hunden skal like det heller, den må kun akseptere det. I forhold til oppbygging av øvelser og LP trening så ønsker jeg at hunden skal ta initiativ selv, jeg lønsker at den skal ha en aktiv holdning til læring og jeg ønsker at den skal være supermotivert til å samarbeide med meg.

For de aller fleste hunder som ikke har noe særlig dårlige erfaringer eller traumer, så fungerer det veldig greit å si at du har faktisk ikke noe valg, du blir fortere ferdig om du slapper av og lar meg gjøre det jeg skal, så kan man gi hunden en klapp og godbit når man er ferdig med det man MÅ igjennom.

Jeg syns det er greit å sammenligne med morgenvakter jeg, jeg er ikke noe A-menneske, jeg hater å stå opp og jeg er sirup til å legge meg, ergo er dagvakter i min jobb noe herk og jeg misliker sterkt å stå opp kl 6 om morgenen. Men hvis jeg vil fortsette å ha en jobb, så har jeg ikke noe valg. Litt sånn er det for hundene mine også, de kan mislike det og de kan syns det er pyton, men det er noe de faktisk bare må akseptere at de må igjennom en gang i blandt.

Derfor gidder jeg ikke styre med godiser og kloklipping eller dusjing. Men jjeg har hatt en hund som var så traumatisert at hun fikk panikk og var i stand til å skade seg selv ved kloklipp. Hun klipte jeg fyrstikker inntil klørne på i lange tider med godis innimellom. Når vi ble bedre kjent og hun fikk tillitt til meg, så gikk det greit å klippe klør også, ikke bare fyrstikker, da forsvant også godisen etterhvert. Men de kan fortsatt få en frolic når de er ferdig med å klippe alle klørne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan svare selv om jeg ikke følte meg truffet av kommentaren om nedlatende tone.

I min verden så er det sånn at enkelte ting, så har ikke hunden noe valg og det er ikke slik at for meg så er det viktig at hunden skal like det heller, den må kun akseptere det. I forhold til oppbygging av øvelser og LP trening så ønsker jeg at hunden skal ta initiativ selv, jeg lønsker at den skal ha en aktiv holdning til læring og jeg ønsker at den skal være supermotivert til å samarbeide med meg.

For de aller fleste hunder som ikke har noe særlig dårlige erfaringer eller traumer, så fungerer det veldig greit å si at du har faktisk ikke noe valg, du blir fortere ferdig om du slapper av og lar meg gjøre det jeg skal, så kan man gi hunden en klapp og godbit når man er ferdig med det man MÅ igjennom.

Jeg syns det er greit å sammenligne med morgenvakter jeg, jeg er ikke noe A-menneske, jeg hater å stå opp og jeg er sirup til å legge meg, ergo er dagvakter i min jobb noe herk og jeg misliker sterkt å stå opp kl 6 om morgenen. Men hvis jeg vil fortsette å ha en jobb, så har jeg ikke noe valg. Litt sånn er det for hundene mine også, de kan mislike det og de kan syns det er pyton, men det er noe de faktisk bare må akseptere at de må igjennom en gang i blandt.

Derfor gidder jeg ikke styre med godiser og kloklipping eller dusjing. Men jjeg har hatt en hund som var så traumatisert at hun fikk panikk og var i stand til å skade seg selv ved kloklipp. Hun klipte jeg fyrstikker inntil klørne på i lange tider med godis innimellom. Når vi ble bedre kjent og hun fikk tillitt til meg, så gikk det greit å klippe klør også, ikke bare fyrstikker, da forsvant også godisen etterhvert. Men de kan fortsatt få en frolic når de er ferdig med å klippe alle klørne.

Jeg har ikke noe problem med å skjønne at man kan forholde seg til det som du gjør, og jeg har ikke opplevd deg som nedlatende heller. Det jeg ikke forstår er den manglende forståelsen/evnen hos en del til å godta at andre synes det er hyggelig at hunden liker sånt og ikke bare aksepterer det, og at man kan synes det er helt ok å trene på sånne ting også. Jeg forstår ikke at det er dill. For meg er det trening på hverdagsferdigheter.

Edit: ryddet i en setning

Endret av breton
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merker at jeg skiller litt mellom situasjoner som kan gjøre vondt for hundene og ikke. Det å klippe negler kan potensielt være vondt for hunden, så jeg skjønner at det ikke er så stas nødvendigvis. Da jobber jeg for at dette skal bli greit, for de må jo klippe negler.

Dusjing, derimot, der gidder jeg ikke dille. Min ene hund blir helt rabiat når hun skal dusje, så her ville det uansett vært helt fånyttes med godis, de ville hun ikke tatt likevel. Her holder jeg henne på plass med en hånd og gjør mitt beste for å vaske henne med den andre. Innimellom synger jeg litt for å overdøve henne, og det hender til tider at jeg må bli skikkelig streng og sinna i stemmen for å nå inn til henne. Jeg synes selvsagt det er synd at hun føler det så skrekkelig å dusje, men veit jo at det ikke er vondt for henne. Hun liker å være sammen med meg på badet om morran og kvelden, og liker å sitte i dusjen og jakte på rennende vanndråper, så det er altså sjølve dusjinga som er kritisk. Idet hun er ferdig er hun kjempeglad og fornøyd og har drakamp med håndklær og tar gledespiruetter. Veldig traumatiserende, tenker jeg. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare hatt ho mi siden i går, og litt yngre en han din . Men hun her elsker teppe i gangen, og siden vi pusser litt opp, så er noe av teppet ikke inte veggen, så det er gøy å bite på . Når jeg ser det, så bare tar jeg henne vekk derifra, og leker litt med henne. Hun gjør det mindre og mindre nå. Skjønner det ikke er gøy at han biter på sofaen. Jeg avleder mye her med lekene hennes, leker jo mye med henne på egen intiativ også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...