Gå til innhold
Hundesonen.no

Påkjørsel av hund


Zitka
 Share

Recommended Posts

Da er det ikke tettbebygd, men heller et generelt boligstrøk. Eller kanskje vi bare er bortskjemt i Bærum der de veiene man vandrer i gaten osv er markert med 30km/t, der man har fortau men kan gå litt i veien 40km/t og er det høyere så holder man seg langt unna veien.

Jeg prøver ihvertfall å komme på et sted der det er 50km/t eller mer, og folk lar bikkjer osv. vimse, og kommer ikke på et eneste sted. Selvom du klart har enkelt tilfellene.

Du er nok bortskjemt... Her er det alt fra 30 til 50 km/t i boligstrøk. Svært mange har 50 km/t, og mangler fortau.

Men til deg som mista bikkja til en råkjører i et boligfelt, der hadde ikke jeg gitt med så lett i alle fall. (Ikke at jeg mener du kan endre på noe nå, eller har gjort noe galt - det er bare for å ha et eksempel..)

Når det gjelder påkjørsler i feks boligfelt og på lignende steder med 30- og 40-sone, mener jeg det er fett likegyldig om det er en hund, katt eller en unge på sykkel man kjører på. Her må slikt være å regne som påregnelige hindringer.

Ja, tanken har slått meg. Om sjåføren hadde fulgt litt med, og holdt fartsgrensen, burde han både sett hunden og klart å stanse. Men jeg var dessverre ikke hjemme selv, så det ble en ekstra vanskelig situasjon. Min far og søster tok seg av det meste i forhold til både dyrlege, forsikring og bilfører.

Ellers, etter å ha skumma gjennom artikkelen på jusstorget, lurer jeg på en sak. Om jeg skulle kjøre over en løs hund som kom springende langs veien - eller tvers over veien for den saks skyld - ville det ikke falt meg inn å påstå at den hunden har "forvoldt skade" på min bil. Er det virkelig noen som mener det?

Han som kjørte på min hund mente iallfall det... Men han kom ingen vei. Jeg tenker at han fikk litt dårlig karma av det hele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er nok bortskjemt... Her er det alt fra 30 til 50 km/t i boligstrøk. Svært mange har 50 km/t, og mangler fortau.

Da får jeg rett og slett nyte det jeg har her.. for det hørtes jo ikke bra ut, ihvertfall ikke uten fortau.

Nå møtte jeg forresten en gordon setter på veien igår, i 70-sonen, må si at jeg hadde ingen problemer med å stoppe for den. Jeg så den svinse langs veikanten på lang avstand. Satte da selvfølgelig med en gang ned farten og var veldig obs på bevegelsene dens, da den gikk ut i veien og stelte seg midt i mitt felt for å se på meg var det kjempelett å stoppe bilen helt. Da fikk eier ropt den inn og alt gikk bra.

Så jeg er absolutt enig i at man faktisk skal være obs!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At man skal kjøre etter forholdene er jeg enig i.. Men hvis det feks rømmer en mynde som fort løper 40km/t rett over veien, og den kommer opp av intet. Ja, da skal man jo kjøre sakte, virkelig sakte, for å klare å stoppe for en slik hund på sekundet.. Og det blir jo heller ikke riktig å kjøre så sakte..

I boligfelt er det dessuten litt mer åpent rundt veiene, så et barn ville jo ikke vært like utsatt overalt.. En hund kan komme fort ut av intet overalt i et boligfelt hvis hunden har litt fart på seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I boligfelt er det dessuten litt mer åpent rundt veiene, så et barn ville jo ikke vært like utsatt overalt.. En hund kan komme fort ut av intet overalt i et boligfelt hvis hunden har litt fart på seg..

Boligfeltene her omkring har stort sett hekker rundt alt som er av hager, så jeg er ikke helt enig med deg der at det er litt mer åpent rundt veiene, altså.

Her jeg bor er det forøvrig 50 km/t på "hovedveiene", og 40 km/t inne på feltene/småveiene, samt forbi skolen. Men vi har stort sett fortau da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boligfeltene her omkring har stort sett hekker rundt alt som er av hager, så jeg er ikke helt enig med deg der at det er litt mer åpent rundt veiene, altså.

Her jeg bor er det forøvrig 50 km/t på "hovedveiene", og 40 km/t inne på feltene/småveiene, samt forbi skolen. Men vi har stort sett fortau da :P

Jeg tenkte litt mer åpent slik at det ekke skog i grøfta på begge sider av veien, og dermed lettere å se et barn som suller rundt og kan være en potensiell hindring, enn en hund som ut av det blå kan komme ut av en hekk i stor fart..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte litt mer åpent slik at det ekke skog i grøfta på begge sider av veien, og dermed lettere å se et barn som suller rundt og kan være en potensiell hindring, enn en hund som ut av det blå kan komme ut av en hekk i stor fart..

Ja, jeg skjønte det, men hekker er et problem her i nabolaget, da de gjerne er mannshøye store og tette. Det hjelper fint lite at det ikke er skog da, man ser hverken dyr eller mennesker før det er potensielt for seint allikevel. Og 40 km/t, som er fartsgrensa her, er fort nok det, når det kommer noe i full fart rundt en sving med 1.80 m høy hekk - hilsen hun som holdt på å kjøre på en unge på sykkel her i sommer, som plutselig var midt i veibanen min.

Det ville forøvrig ikke falt meg inn å forlange å få skadene dekket på bilen min, samme hva jeg kjører på av myke trafikanter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er egentlig ganske krevende juridiske saker for ikke jurister vil jeg tro, da det fra den ene siden er veitrafikk loven og § 3 som sier noe om bilførers ansvar. I tilegg mener jeg at det uansett er slik at man skal kunne stanse på 1/3 av strekningen du har oversikt over. Så er det hundeloven og vårt ansvar som hundeeiere. Jeg kommer ikke til å begynne å en juridisk drøfting av disse sakene.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med Tone, jeg hadde ikke krevet det dekket av den myke trafikanten. Jeg hadde vært så bekymret for hunden at det ikke engang hadde falt meg inn å tenke på evt. skader på egen bil.

Og hadde heller ikke nølt med å grise til bagasjerommet med evt. blod for å få fraktet hunden til veterinær så fort som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jo skjedd meg, to ganger.

Første hunden min ble påkjørt av tog. Gadd selvfølgelig ikke styre med noe der.

Azawakh tispen min (Draka) ble påkjørt av bil, da jeg kom frem var hele bakparten påkjørt. Han var omtrent like satt ut som meg. Han kjørte oss til vet, ventet ute til vi var ferdige. (hun måtte avlives)

Og kjørte meg tilbake til bilen min.

Hva hunden er verdt av penger har null betydning for meg, jeg har ingen av gangene kontaktet forsikringselskap for å evt få igjen penger heller.

Anser ikke påkjørselen av Draka som hans feil.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farfaren min har vært med i et tilfelle hvor han kjørte forbi en stall, og han holdt 50(fartsgrensa) og brått kom det en islandsk fårehundhund rett ut fra en hekk, og rett inn i hjulene.. Eiern dens krevde erstatninger med både det ene og det andre og det vakke måte på. (dette var forøvrig i båndtvangstiden også). og i ettertid har vi fått vite at denne hunden har nesten blitt påkjørt flere ganger pga at den får løpe fritt der og herje...

Denne eiern fikk ikke noen erstatninger fordi det var båndtvang og en masse annet som kom opp som jeg ikke husker nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper jeg aldri får oppleve det, men slik jeg ser det så hadde jeg aldri tenkt på bilen min hvis jeg hadde truffet en hund. Jeg hadde nok blitt så fortvilet ovenfor hunden og eieren. Det er så fort gjort hvis en hund kommer løpende rett ut i veien. Hadde sikkert ikke krevd noe fra bilfører hvis jeg skulle hatt en hund som ble påkjørt. (såfremst det ikke har vært tydelig uaktsomhet, som at jeg har min utenfor huset, bundet i trappa fordi jeg skal hente noe, så kommer naboen opp oppkjørselen i ei helsikkes fart og kjører hunden ned.)

Jeg vet om flere plasser hvor hunder oppholder seg, også løse og jeg har sett hunder på veien i det området, så derfor er jeg ekstra oppmerksom der, og slakker ned farta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Birk ble påkjørt når han var et år. Dette var i desember, jeg var så dum at jeg slang på han jakthalsbåndet før vi skulle ut, og han mente jo da at han skulle på jakt, og føyk avgårde på søk. Jeg fikk litt hetta, og prøvde å finne han, og fikk etterhvert en telefon fra ei som bor 1 km lengre oppe. Da hadde Birk fresa forbi der. Vi kastet oss i bilen og kjørte oppover. Så ingen Birk, og snudde og kjørte nedover. Bilen vår hadde en veldig spesiell tikke-lyd, og Birk hørte den, og kom løpende mot oss når vi passerte der han var. Han var da på høyre siden av veien, og vi på venstre. Akkurat da kom det en bil rett i mot, og traff Birk. Birk var heldig, bilen stor og han var liten, og han traff ingen av hjulene.

Når det verste sjokket var lagt seg, og vi var på vei til Kongsberg for en grundig sjekk, ringte vi til bileieren og lurte på hvordan det hadde gått med bilen. Den hadde fått seg en liten bulk, men ingenting vi skulle bry oss om sa han. Vi ville heller aldri ha tenkt på å kreve at han skulle dekke veterinærutgiftene vi hadde.

I mitt hode var dette min feil. Jeg skulle aldri ha sluppet Birk når han var i jaktmodus. Hadde bileier spurt om vi kunne dekke den bulken i bilen, så hadde jeg gjort det.

Hvis Birk hadde blitt påkjørt mens han var utenfor huset vårt, hadde jeg kanskje tenkt litt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...