Gå til innhold
Hundesonen.no

Påkjørsel av hund


Zitka
 Share

Recommended Posts

Da er det ikke tettbebygd, men heller et generelt boligstrøk. Eller kanskje vi bare er bortskjemt i Bærum der de veiene man vandrer i gaten osv er markert med 30km/t, der man har fortau men kan gå litt i veien 40km/t og er det høyere så holder man seg langt unna veien.

Jeg prøver ihvertfall å komme på et sted der det er 50km/t eller mer, og folk lar bikkjer osv. vimse, og kommer ikke på et eneste sted. Selvom du klart har enkelt tilfellene.

Du er nok bortskjemt... Her er det alt fra 30 til 50 km/t i boligstrøk. Svært mange har 50 km/t, og mangler fortau.

Men til deg som mista bikkja til en råkjører i et boligfelt, der hadde ikke jeg gitt med så lett i alle fall. (Ikke at jeg mener du kan endre på noe nå, eller har gjort noe galt - det er bare for å ha et eksempel..)

Når det gjelder påkjørsler i feks boligfelt og på lignende steder med 30- og 40-sone, mener jeg det er fett likegyldig om det er en hund, katt eller en unge på sykkel man kjører på. Her må slikt være å regne som påregnelige hindringer.

Ja, tanken har slått meg. Om sjåføren hadde fulgt litt med, og holdt fartsgrensen, burde han både sett hunden og klart å stanse. Men jeg var dessverre ikke hjemme selv, så det ble en ekstra vanskelig situasjon. Min far og søster tok seg av det meste i forhold til både dyrlege, forsikring og bilfører.

Ellers, etter å ha skumma gjennom artikkelen på jusstorget, lurer jeg på en sak. Om jeg skulle kjøre over en løs hund som kom springende langs veien - eller tvers over veien for den saks skyld - ville det ikke falt meg inn å påstå at den hunden har "forvoldt skade" på min bil. Er det virkelig noen som mener det?

Han som kjørte på min hund mente iallfall det... Men han kom ingen vei. Jeg tenker at han fikk litt dårlig karma av det hele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er nok bortskjemt... Her er det alt fra 30 til 50 km/t i boligstrøk. Svært mange har 50 km/t, og mangler fortau.

Da får jeg rett og slett nyte det jeg har her.. for det hørtes jo ikke bra ut, ihvertfall ikke uten fortau.

Nå møtte jeg forresten en gordon setter på veien igår, i 70-sonen, må si at jeg hadde ingen problemer med å stoppe for den. Jeg så den svinse langs veikanten på lang avstand. Satte da selvfølgelig med en gang ned farten og var veldig obs på bevegelsene dens, da den gikk ut i veien og stelte seg midt i mitt felt for å se på meg var det kjempelett å stoppe bilen helt. Da fikk eier ropt den inn og alt gikk bra.

Så jeg er absolutt enig i at man faktisk skal være obs!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At man skal kjøre etter forholdene er jeg enig i.. Men hvis det feks rømmer en mynde som fort løper 40km/t rett over veien, og den kommer opp av intet. Ja, da skal man jo kjøre sakte, virkelig sakte, for å klare å stoppe for en slik hund på sekundet.. Og det blir jo heller ikke riktig å kjøre så sakte..

I boligfelt er det dessuten litt mer åpent rundt veiene, så et barn ville jo ikke vært like utsatt overalt.. En hund kan komme fort ut av intet overalt i et boligfelt hvis hunden har litt fart på seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I boligfelt er det dessuten litt mer åpent rundt veiene, så et barn ville jo ikke vært like utsatt overalt.. En hund kan komme fort ut av intet overalt i et boligfelt hvis hunden har litt fart på seg..

Boligfeltene her omkring har stort sett hekker rundt alt som er av hager, så jeg er ikke helt enig med deg der at det er litt mer åpent rundt veiene, altså.

Her jeg bor er det forøvrig 50 km/t på "hovedveiene", og 40 km/t inne på feltene/småveiene, samt forbi skolen. Men vi har stort sett fortau da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boligfeltene her omkring har stort sett hekker rundt alt som er av hager, så jeg er ikke helt enig med deg der at det er litt mer åpent rundt veiene, altså.

Her jeg bor er det forøvrig 50 km/t på "hovedveiene", og 40 km/t inne på feltene/småveiene, samt forbi skolen. Men vi har stort sett fortau da :P

Jeg tenkte litt mer åpent slik at det ekke skog i grøfta på begge sider av veien, og dermed lettere å se et barn som suller rundt og kan være en potensiell hindring, enn en hund som ut av det blå kan komme ut av en hekk i stor fart..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte litt mer åpent slik at det ekke skog i grøfta på begge sider av veien, og dermed lettere å se et barn som suller rundt og kan være en potensiell hindring, enn en hund som ut av det blå kan komme ut av en hekk i stor fart..

Ja, jeg skjønte det, men hekker er et problem her i nabolaget, da de gjerne er mannshøye store og tette. Det hjelper fint lite at det ikke er skog da, man ser hverken dyr eller mennesker før det er potensielt for seint allikevel. Og 40 km/t, som er fartsgrensa her, er fort nok det, når det kommer noe i full fart rundt en sving med 1.80 m høy hekk - hilsen hun som holdt på å kjøre på en unge på sykkel her i sommer, som plutselig var midt i veibanen min.

Det ville forøvrig ikke falt meg inn å forlange å få skadene dekket på bilen min, samme hva jeg kjører på av myke trafikanter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er egentlig ganske krevende juridiske saker for ikke jurister vil jeg tro, da det fra den ene siden er veitrafikk loven og § 3 som sier noe om bilførers ansvar. I tilegg mener jeg at det uansett er slik at man skal kunne stanse på 1/3 av strekningen du har oversikt over. Så er det hundeloven og vårt ansvar som hundeeiere. Jeg kommer ikke til å begynne å en juridisk drøfting av disse sakene.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med Tone, jeg hadde ikke krevet det dekket av den myke trafikanten. Jeg hadde vært så bekymret for hunden at det ikke engang hadde falt meg inn å tenke på evt. skader på egen bil.

Og hadde heller ikke nølt med å grise til bagasjerommet med evt. blod for å få fraktet hunden til veterinær så fort som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jo skjedd meg, to ganger.

Første hunden min ble påkjørt av tog. Gadd selvfølgelig ikke styre med noe der.

Azawakh tispen min (Draka) ble påkjørt av bil, da jeg kom frem var hele bakparten påkjørt. Han var omtrent like satt ut som meg. Han kjørte oss til vet, ventet ute til vi var ferdige. (hun måtte avlives)

Og kjørte meg tilbake til bilen min.

Hva hunden er verdt av penger har null betydning for meg, jeg har ingen av gangene kontaktet forsikringselskap for å evt få igjen penger heller.

Anser ikke påkjørselen av Draka som hans feil.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farfaren min har vært med i et tilfelle hvor han kjørte forbi en stall, og han holdt 50(fartsgrensa) og brått kom det en islandsk fårehundhund rett ut fra en hekk, og rett inn i hjulene.. Eiern dens krevde erstatninger med både det ene og det andre og det vakke måte på. (dette var forøvrig i båndtvangstiden også). og i ettertid har vi fått vite at denne hunden har nesten blitt påkjørt flere ganger pga at den får løpe fritt der og herje...

Denne eiern fikk ikke noen erstatninger fordi det var båndtvang og en masse annet som kom opp som jeg ikke husker nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper jeg aldri får oppleve det, men slik jeg ser det så hadde jeg aldri tenkt på bilen min hvis jeg hadde truffet en hund. Jeg hadde nok blitt så fortvilet ovenfor hunden og eieren. Det er så fort gjort hvis en hund kommer løpende rett ut i veien. Hadde sikkert ikke krevd noe fra bilfører hvis jeg skulle hatt en hund som ble påkjørt. (såfremst det ikke har vært tydelig uaktsomhet, som at jeg har min utenfor huset, bundet i trappa fordi jeg skal hente noe, så kommer naboen opp oppkjørselen i ei helsikkes fart og kjører hunden ned.)

Jeg vet om flere plasser hvor hunder oppholder seg, også løse og jeg har sett hunder på veien i det området, så derfor er jeg ekstra oppmerksom der, og slakker ned farta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Birk ble påkjørt når han var et år. Dette var i desember, jeg var så dum at jeg slang på han jakthalsbåndet før vi skulle ut, og han mente jo da at han skulle på jakt, og føyk avgårde på søk. Jeg fikk litt hetta, og prøvde å finne han, og fikk etterhvert en telefon fra ei som bor 1 km lengre oppe. Da hadde Birk fresa forbi der. Vi kastet oss i bilen og kjørte oppover. Så ingen Birk, og snudde og kjørte nedover. Bilen vår hadde en veldig spesiell tikke-lyd, og Birk hørte den, og kom løpende mot oss når vi passerte der han var. Han var da på høyre siden av veien, og vi på venstre. Akkurat da kom det en bil rett i mot, og traff Birk. Birk var heldig, bilen stor og han var liten, og han traff ingen av hjulene.

Når det verste sjokket var lagt seg, og vi var på vei til Kongsberg for en grundig sjekk, ringte vi til bileieren og lurte på hvordan det hadde gått med bilen. Den hadde fått seg en liten bulk, men ingenting vi skulle bry oss om sa han. Vi ville heller aldri ha tenkt på å kreve at han skulle dekke veterinærutgiftene vi hadde.

I mitt hode var dette min feil. Jeg skulle aldri ha sluppet Birk når han var i jaktmodus. Hadde bileier spurt om vi kunne dekke den bulken i bilen, så hadde jeg gjort det.

Hvis Birk hadde blitt påkjørt mens han var utenfor huset vårt, hadde jeg kanskje tenkt litt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...