Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Jeg spør om dette her på forumet fordi jeg vet at det er inne som har peiling på lover, iallefall mer en det jeg har :)

Jeg står nå midt oppi en sak hvor en anklager meg for å ha stjålet hesteutstyr. H*n som anklager meg for det ga dette til meg for noen mnd tilbake fordi h*n hadde solgt hesten og ikke trengte det mer. Nå har h*n skaffet seg ny hest og vil ha dette tilbake.

Tingen er at det tydelig var en missforståelse da det var en tredjepart innvolvert fordi tredje person hadde fått beskjed om at jeg kunne ta med meg det jeg ville ha og viste meg det som lå i stallen,

jeg tok da med meg et dekken fordi både jeg og tredje person trodde h*n mente det og, så dro jeg og tredjepart hjem til personen som ga meg utstyret hvor jeg så fikk litt mer, h*n overrakk det presonlig og jeg har tredjeperson som vitne på det.

Så fikk jeg en melding her om dagen hvor h*n sa at h*n ville ha tilbake dekkenet sitt og anklaget meg for å ha stjålet det. Jeg svarte da at h*n godt kunne få tilbake dekkenet siden det tydelig hadde vært en missforståelse og at jeg kunne ordne det engang jeg var i oslo (dekkenet ligge rder og jeg bor fortiden et annet sted). Så sa hun at siden jeg var så frekk som hadde stjålet dette dekkenet, jeg svarte da at nei det får du ikke for det ga du til meg personlig (jeg blir lite sammarbeidsvillig når folk er frekke mot meg og kaller meg en tyv).

da fikk jeg beskjed om at h*n kom til å anmelde meg til politiet dersom h*n ikke fikk igjen alt, i samme melding skrev h*n og at h*n hadde vært så snill å gi meg utstyret.

Selv om jeg sier h*n gjerne må dra å hente dekkenet der det er nå (h*n skrev selv at hun var villig til å dra til Oslo for å hente det), skriver h*n fortsatt daglig meldinger til meg og kaller meg en tyv og sier h*n skal anmelde fordi jeg bare tok det (og jeg presiserer igjen at det var pga. en missforståelse).

jeg er helt ærlig ikke så redd for å bli anmeldt for dette siden jeg mener jeg har loven på min side mtp. at jeg har et vitne til at h*n personlig ga meg alt utstyret utenom dekkenet og jeg har vært sammarbeidsvillig til å gi tilbake dekkenet. Eller tar jeg feil nå?

Skrevet

Virker jo som den personen er litt på bærtur. Så lenge du er sikker på at tredjeperson vil holde med deg på at h*n gav deg tingene, og du tar vare på meldingene denne personen sender til deg så trur jeg ikke du har noe å bekymre deg for

Skrevet

Send en meget formell mail hvor du viser til tidligere samtaler/mail/tekstmelding, hvor du også skriftelig beskriver hendelsesløpet (din side av saken) atter en gang, og presiserer til slutt avtalen dere har - tilbakelevering av dekken med sted og dato. Skriv så at du ikke ønsker mer av daglige meldinger og feilaktige påstander framover.

Ikke gi noen respons på meldinger med disse beskyldningene fra denne personen. Jeg anbefaler total ignoring. Ta vare på alt på telefon (sms) og mail som tikker inn.

Jeg regner med at dekkenet blir tilbakelevert innen rimelig tid. Hold avtalen, og se til at du har en tredjeperson som kan bekrefte at vedkommende får tilbake dekkenet personlig.

Fortsetter meldingene og det foregår en sjikane mot deg fra denne personen, så rådfør deg med politiet om hva du bør gjøre videre. (Det er på et slikt tidspunkt alle overdrevne mailer, meldinger og telefonliste fra den andre personen er til din hjelp.)

Lykke til! :)

Skrevet

Virker jo som den personen er litt på bærtur. Så lenge du er sikker på at tredjeperson vil holde med deg på at h*n gav deg tingene, og du tar vare på meldingene denne personen sender til deg så trur jeg ikke du har noe å bekymre deg for

Jeg har egentlig ikke lyst til å sette tredje personne i den situasjonen da h*n er god venn med både meg og den som anklager meg for å stjele, men hvis det går langt nok at h*n må vitene vil h*n nok si sannheten. Personen som anklager meg ha rjo selv skrevet at h*n ga tingene til meg.

Alle meldinger er lagret i tilfelle rottefelle.

Virker jo som den personen er litt på bærtur. Så lenge du er sikker på at tredjeperson vil holde med deg på at h*n gav deg tingene, og du tar vare på meldingene denne personen sender til deg så trur jeg ikke du har noe å bekymre deg for

Send en meget formell mail hvor du viser til tidligere samtaler/mail/tekstmelding, hvor du også skriftelig beskriver hendelsesløpet (din side av saken) atter en gang, og presiserer til slutt avtalen dere har - tilbakelevering av dekken med sted og dato. Skriv så at du ikke ønsker mer av daglige meldinger og feilaktige påstander framover.

Ikke gi noen respons på meldinger med disse beskyldningene fra denne personen. Jeg anbefaler total ignoring. Ta vare på alt på telefon (sms) og mail som tikker inn.

Jeg regner med at dekkenet blir tilbakelevert innen rimelig tid. Hold avtalen, og se til at du har en tredjeperson som kan bekrefte at vedkommende får tilbake dekkenet personlig. Fortsetter meldingene fra denne personen, så rådfør deg med politiet.

Lykke til! :)

Da skal jeg gjøre dette! Takk for råd! Avtalen nå er at h*n selv skal hente i oslo, det foreslo h*n selv. jeg har fått ordnet så det ligger klart til levering når h*n står på døra hos mine foreldre.

Skrevet

Er det noen krise dersom jeg ikke husker eksakt dato jeg fikk tingene? Har regna meg frem til at det var i april/mai engang..

Skrevet

Da skal jeg gjøre dette! Takk for råd! Avtalen nå er at h*n selv skal hente i oslo, det foreslo h*n selv. jeg har fått ordnet så det ligger klart til levering når h*n står på døra hos mine foreldre.

Flott. Få det ned formelt, og send avgårde :)

Skrevet

Er det noen krise dersom jeg ikke husker eksakt dato jeg fikk tingene? Har regna meg frem til at det var i april/mai engang..

Overhodet ikke. Du kan bruke ord som "omtrent", "cirka", våren 2011 osv ;) Historien rundt i startinnleggeet ditt synes jeg virket bra, det med at personen selv ikke hadde hesten sin lenger og den tredjepersonen. Dette forklarer jo godt din side av saken.

Skrevet

Overhodet ikke. Du kan bruke ord som "omtrent", "cirka", våren 2011 osv ;) Historien rundt i startinnleggeet ditt synes jeg virket bra, det med at personen selv ikke hadde hesten sin lenger og den tredjepersonen. Dette forklarer jo godt din side av saken.

Flotters, sitter å prøver å skrive det nå, men merker at jeg ikke er særlig dreven på å skrive formelle brev! Må nok google meg en mal gitt! Håper virkelig at h*n gir seg snart, det begynner å tære på å få inn alle disse meldingene hele tiden, slutter helt å svare når jeg har fått til å skrive mailen og fått sendt den avgårde, tar gjerne imot tips om hvordan jeg kan skrive det! ;)

Skrevet

I tillegg om vedkommede fortsetter å trakassere og true deg på meldinger så får du svare (gjerne skriftlig på e-post) at enten får vedkommede anmelde deg å bli ferdig med det, eller så kan du anmelde vedkommede for trakassering. Høres ut som det går mer i kjeften her ja.

Skrevet

I tillegg om vedkommede fortsetter å trakassere og true deg på meldinger så får du svare (gjerne skriftlig på e-post) at enten får vedkommede anmelde deg å bli ferdig med det, eller så kan du anmelde vedkommede for trakassering. Høres ut som det går mer i kjeften her ja.

Det er det det gjør, men nå har jeg sagt til h*n på en ordentlig måte at jeg ikke kommer til å svar enoe mer på meldingene jeg får fra h*n, Jeg sa h*n kunne ta kontakt når h*n vil ha adresse til å hente dekkenet. jeg skal inrømme at jeg ikke har klart å holde meg saklig gjennom all meldingsvekslingen men jeg vil tro jeg har holdt meg mer på spor en vedkommene, skal også rådføre med en som er lærer i rettslære i morgen dersom jeg får huket tak i han og han har tid.

Det var veldig deilig å få postet det her og fått andres meniger på saken (selv om det kun er skrevet fra min synsvinkel) så har gjort at jeg har klart å sette det vedkommene skriver til meg litt på avstand, jeg syntes det er fryktelig ubehagelig å være i en san situasjon men dette hjalp veldig :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...