Gå til innhold
Hundesonen.no

Gordon setter som valp nr to, ikke jakt!


AnnChristin
 Share

Recommended Posts

Jeg sitter med tanker om hund nr to. Et stykke fram i tiden ettersom det blir når kjæresten er ferdig med huset og fått ferdig uteområdet, så vårparten/sommer neste år.

Fra før av har jeg da en finsk lapphund på snart ti måneder. Han vil være ca halvannet år når hund nr to kommer inn i huset!

Grunnen til at jeg vurderer gordon setter er fordi moren til kjæresten tidligere har hatt dette, så hun har erfaring, faren hans driver tidvis med jakt, men ikke noe aktivt. Har møtt flere eksemplarer av rasen og de har virkelig falt i smak! Pga lapphunden er jeg allerede aktiv og har minst en langtur i skogen hver uke + kortere turer i skog og mark hver dag + vanlige tisseturer rundt nabolaget. Der vi flytter er det også kort vei til skogen så det vil bli mye mer turer i skogen der.

Hørt fler ganger at man ikke skal ha setter om man ikke skal drive aktivt jakt, men har også fortstått det som at i sverige er det flere som har gordon settere med utstillings gener hvor jaktgenene er mindre aktive enn hos de norske. Noen som vet noe om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første ville jeg ventet litt lenger med å skaffe ny valp. Tommelfingerregelen er vel at de bør være ferdig med kjønnsmodningen før valp nr to kommer i hus, hvilket vil si ca 2 år. Selvfølgelig er ikke det noen garanti for at det går bra, og det kan også gå strålende med en yngre hund. Fordelen med en som er litt mer voksen er at den også er med på å oppdra og prege valpen i positiv retning.

For det andre så ville jeg sett mer på å finne en rase hvis egenskaper passer med min livsstil - det er som regel flere å velge mellom, og da se på utseendet. Selv showsettere kan ha masse jakt (at de ikke har jaktpermiering eller brukes til jakt betyr jo ikke at instinktene ikke er der), og hvis det er noe du ikke vil ha i en valp så ville jeg sett bort fra jakthundraser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller, aller fleste hunderaser setter pris på en langtur eller to i skogen i uka, og turer i skog og mark hver dag.

Nå innbiller jeg meg ikke at i nærheten av alle som har settere driver med jakt, men personlig ville jeg nok ikke skaffet meg en uten å jakte (nå skal det dog sies at jeg har ridgeback samtidig som jeg drar svært lite på løvejakt! :P ). Samtidig er det vel en relativt enkel og grei turhund forsåvidt.

Men om det ikke er andre grunner til å velge rasen enn at du kjenner noen som har erfaring med den, så ville jeg kanskje shoppet litt rundt? ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter med tanker om hund nr to. Et stykke fram i tiden ettersom det blir når kjæresten er ferdig med huset og fått ferdig uteområdet, så vårparten/sommer neste år.

Våren er jo plutselig! Kan jo ta tid å finne en god valp innen den tid.

Fra før av har jeg da en finsk lapphund på snart ti måneder. Han vil være ca halvannet år når hund nr to kommer inn i huset!

Er enig med Line i at du bør vente til den du har er kjønnsmoden.

Grunnen til at jeg vurderer gordon setter er fordi moren til kjæresten tidligere har hatt dette, så hun har erfaring, faren hans driver tidvis med jakt, men ikke noe aktivt. Har møtt flere eksemplarer av rasen og de har virkelig falt i smak! Pga lapphunden er jeg allerede aktiv og har minst en langtur i skogen hver uke + kortere turer i skog og mark hver dag + vanlige tisseturer rundt nabolaget. Der vi flytter er det også kort vei til skogen så det vil bli mye mer turer i skogen der.

Det er vel dere som skal ha hunden, ikke svigers :P Hva liker du ved GS? Utseende, oppførsel, aktivitetsnivå? Hva definerer du som langtur og korttur i skogen? I min verden bør en setter ha en langtur om dagen.

Hørt fler ganger at man ikke skal ha setter om man ikke skal drive aktivt jakt, men har også fortstått det som at i sverige er det flere som har gordon settere med utstillings gener hvor jaktgenene er mindre aktive enn hos de norske. Noen som vet noe om dette?

Jeg tror nok en setter klarer seg fint uten å jakte dersom den får nok stimuli og turer ellers. Men hva skal dere bruke hunden til? Det finnes da mange andre raser med mindre jaktinnstinkt som er flotte turkammerater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første ville jeg ventet litt lenger med å skaffe ny valp. Tommelfingerregelen er vel at de bør være ferdig med kjønnsmodningen før valp nr to kommer i hus, hvilket vil si ca 2 år. Selvfølgelig er ikke det noen garanti for at det går bra, og det kan også gå strålende med en yngre hund. Fordelen med en som er litt mer voksen er at den også er med på å oppdra og prege valpen i positiv retning.

For det andre så ville jeg sett mer på å finne en rase hvis egenskaper passer med min livsstil - det er som regel flere å velge mellom, og da se på utseendet. Selv showsettere kan ha masse jakt (at de ikke har jaktpermiering eller brukes til jakt betyr jo ikke at instinktene ikke er der), og hvis det er noe du ikke vil ha i en valp så ville jeg sett bort fra jakthundraser.

Ah, da blir det evt sommeren neste år, hvis huset/luftegården er ferdig våren/sommeren vil det bli leting etter valp fra da av, og med leting + tid hos oppdretter er han vel rundt to år når den tid kommer. Om det ikke blir enda senere med tanke på at sommervalp er lettere enn vintervalp.

Insstinktene kan gjerne være der! Har tidligere erfaring med jakthunder og har null problem med å håndtere de, den vil bare ikke brukes aktivt i jakt! Trenes med det fra tid til annen, men den vil ikke bli en aktiv jakthund med premieringer o.l.

De aller, aller fleste hunderaser setter pris på en langtur eller to i skogen i uka, og turer i skog og mark hver dag.

Nå innbiller jeg meg ikke at i nærheten av alle som har settere driver med jakt, men personlig ville jeg nok ikke skaffet meg en uten å jakte (nå skal det dog sies at jeg har ridgeback samtidig som jeg drar svært lite på løvejakt! :P ). Samtidig er det vel en relativt enkel og grei turhund forsåvidt.

Men om det ikke er andre grunner til å velge rasen enn at du kjenner noen som har erfaring med den, så ville jeg kanskje shoppet litt rundt? ;)

Er såklart flere grunner, var mer noe jeg nevnte. Har møtt flere av de, vært rundt de, gått turer med de. Liker aktivitet nivåets dem, at de har sin vimsete måte å være på, både lynne og oppførsel har gjort at jeg har falt for de jeg har møtt i det minste!

Våren er jo plutselig! Kan jo ta tid å finne en god valp innen den tid.

Er enig med Line i at du bør vente til den du har er kjønnsmoden.

Det er vel dere som skal ha hunden, ikke svigers :P Hva liker du ved GS? Utseende, oppførsel, aktivitetsnivå? Hva definerer du som langtur og korttur i skogen? I min verden bør en setter ha en langtur om dagen.

Jeg tror nok en setter klarer seg fint uten å jakte dersom den får nok stimuli og turer ellers. Men hva skal dere bruke hunden til? Det finnes da mange andre raser med mindre jaktinnstinkt som er flotte turkammerater.

Altså at jeg begynner letingen på våren/sommeren. Så den kom litt feil ut muligens. Og da er det jo fort utpå høsten/vinteren/våren/sommeren igjen.

Ja, vi som skal ha hunden. Moren hans har erfaring med rasen om det er noe rasetypisk jeg lurer på, og kjæresten min har da også vokst opp med denne type hund. Når jeg tenkte på svigerfar var det mer at den vil bli brukt delvis i jakt av han evt, ingen av oss driver aktivt med jakt, selv om dette er noe jeg kunne tenkte meg etterhvert!

Syntes den er pen av utseende, grunnen til at jeg sikter mot denne rasen er fordi det er rasen kjæresten min vil ha, jeg har ikke store erfaringen med den selv, men de jeg har møtt har jeg likt, både oppførsel og aktivitetsnivå. At de har hele sin vimsete oppførsel gjør at den bare faller mer i svak ettersom både jeg og lappisen min er litt vimsete av oss :D

Langtur for meg er 5-6 timer i skogen + pauser og evt spising hvis det er en slik tid på døgnet for meg. En korttur er mellom 1-2 timer og tisseturer i nabolaget blir vel på 20-30 min. I tillegg til dette driver jeg med mentaltrening av forskjellige typer.

Han vil hovedsakelig bli familiehund + turkamerat. Trekk og kløv er også noe som vil bli brukt mye siden dette er det lappisen min skal brukes til. Jeg skal bruke lappisen til agility, mye mulig også GS kan brukes det til det om den finner interesse av det.

Dette er mest av nysgjerrighet hos meg. Er typen som er mest giret på denne rasen, jeg prøver bare å få ideer til å veie for og imot! Jeg har bare erfaring med lapphunden min som "heltids" rase, GS, Sheltie, Collie, Border Collie er raser jeg kun har passet fra tid til annen eller vokst opp med blant venner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en del erfaring med gordon setter. Jeg vil nok alltid være glad i rasen fordi jeg har vokst opp med den osv., men kommer nok ikke til å skaffe meg en gordon setter igjen, først og fremst fordi jeg foretrekker noen av de andre setterrasene.

Et par ting er greit å være obs på:

Separasjonsangst er ikke uvanlig på rasen. Det er dog gjerne ikke et stort problem hvis man har flere hunder.

Rasen har også problemer med kloløsning.

Jeg ville dessuten mye heller gått for en gordon fra jaktlinjer(som er hva mer eller mindre alt av GS i Norge kommer fra), enn å importere en hund fra showlinjer. Sistnevnte har også generelt mye mer pels, som er upraktisk når dere skal gå tur i skog og mark. Så vidt jeg forstår så er det hovedaklig hva du ønsker å bruke hunden til. Hvis du er interessert i utstilling så bør du være klar over at en gordon setter ikke kan motta cert eller bli NUCH med mindre den har oppnådd en viss premiegrad på jaktprøver. Men den kan fremdeles stille selvsagt. Her i landet kan hunder fra jaktlinjer dessuten absolutt gjøre det bra på utstilling.

Gordonsetteren er først og fremst en jakthund. Det er det formålet rasen er avlet for, og også det rasen fortsatt bør avles for, synes jeg. Hvis du ikke trives med jaktinstinktet til en gordon setter, så er det kanskje ikke rasen for deg likevel? Gordonsetteren har fugl på hjernen. Der mine først og fremst synes at ryper og vadefugl er spennende, så synes gjerne gordonsettere at trost, duer, skjærer, måker og gråspurv også er nesten like spennende. Det jeg har erfaring med er at gordonsetteren løper vidt, lengre enn de irske jeg har erfaring med f.eks. SELVSAGT finnes det individuelle forskjeller her, men dette er likevel trenden jeg registrerer. Dessuten har oppdragelse også noe å si. Jeg personlig synes ikke at jaktinstinktet til en gordon er plagsomt i hverdagen.

Ellers så er det rolige og greie hunder å ha i hus, HVIS de får utløp for energien sin. Jevnt over synes jeg ikke at de er de mest kjærlige hundene om jeg kan si det på den måten. De jeg kjenner vil gjerne være med deg, men foretrekker gjerne å ligge alene i en krok fremfor å ligge på fanget ditt. Igjen, dette er selvsagt individuelt, og jeg er kanskje urettferdig som sammenligner med mine hunder som trives aller best når de er sammenkrøllet på fanget. Og det spørs jo hva man ønsker i en hund.

Jeg synes ellers at det er ukompliserte hunder, og de har som tidligere nevnt først og fremst et stort fysisk aktivitetsbehov. å gå på tur med dem en time i bånd er ikke noe særlig for dem. Får de derimot være med på løpeturer, sykkelturer, fjellturer, kløvturer, løpe løs(og ikke forvent at hunden holder seg innefor en radius på 20 meter), brukes til trekk/snørekjøring/pulk så blir de langt mer fornøyd.

Pelsstell krever de ikke mye av, men det er nødvendig å gre gjennom faner og ører i ny og ne for å holde dem fri for floker. En del hunder blir dog ganske rufsete når de blir litt eldre.

Jeg vil også anbefale dere å vente litt lenger før dere skaffer neste hund. Jeg personlig synes at det er greit å vente til eldstemann har blitt tre år. Det er flere som skaffer hund nr to før det, og det går ofte bra det også, men man gjør det gjerne lettere for seg selv ved å vente litt.

Tja, det var litt om gordon setter sett med mine øyne.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere føler at dere klarer det, så ser jeg ingen grunn til å ikke kjøpe en GS bare fordi dere ikke skal jakte med den. De fleste jakthunder har kun jaktsesongen og noen treninger i løpet av et år, de er ikke på jakt hver dag, hele året liksom.

Selv kjøpte jeg meg jakthund (riktignok av rasen kleiner münsterländer) nå i våres, og jeg må si at jeg følte meg svært forberedt da jeg er vokst opp med jakthunder, og foreldre og tante har nå endel jakthunder som jeg er aktive med. Men jeg hadde ikke trodd at det var såååå vanskelig å tilfredstille en jakthund midt i puberteten (8mnd).

Det er snakk om 1-2timer med ordentlig tur hver dag, og noe mentalt på toppen er veldig behjelpelig. Det er dager jeg føler jeg bare går tur, og i helgene bør jeg helst gå noen gode timer!

Godt mulig at min er litt ekstrem, men jeg vil bare ikke gå ut av tråden uten å ha advart dere for hvordan det kan bli. Men snakk med meg om et års tid, så har jeg sikkert mye mer positivt å komme med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg hverken påberope meg å kunne masse om setter eller noe annet. Men jeg tenker å nevne at jeg i alle fall har flere bekjente, deriblant min onkel, som har hatt setter i mange år. Irsk som sådan. Det er klart dette var en svært aktiv hund, sesielt i sine yngre år, men den ble aldri brukt på jakt. Den var enkel og grei å ha med å gjøre og snill som dagen var lang. Så jeg kan ikke se at man ikke skal kunne gi en setter et godt liv selv om man ikke jakter :). Det er mye annet å ta hensyn til som jeg vil tro er ennå viktigere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah Maria der minte du meg på noe. Man kan faktisk la hunden jakte uten å dra på jakt. Gordon setteren egner seg jo godt til skogsjakt, og man kan jo bare hobbytrene litt på jakt ved å la den løpe løs i skogen (utenfor båndtvangen) Igjen, enda en grunn til at man ikke får jaktet hele året, er jo båndtvang rett og slett.

Yaris får sjansen til å bruke jaktinstinktet hver morgen jeg jobber sent, for da løper han løs i skogen. Tror virkelig ikke hunden bryr seg om den hører skudd eller ikke.

Og kanskje man finner ut at man har lyst å prøve seg på jakt etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...