Gå til innhold
Hundesonen.no

Kurs


Guest tuski
 Share

Recommended Posts

Nå er jeg spent. Kovu er 17, og nei, vi kan ikke ha ham løs på trening, hypersosial som han er. Vil det hjelpe om vi sier "nei" når han løper bort til en annen hund for å leke? (ja, han vet hva nei betyr, og det betyr ikke at han får juling når han ikke etterfølger det)

Ja, men da kan det godt hende du må si nei og gå bort å vise hva du mente (kjefte mer eller ta lett i ham fysisk for å markere (ikke for å påføre smerte)). Det er jo ikke alle som synes det er greit (i hvertfall ikke å si det høyt!), men det kan godt hende det vil fungere.

Kiter er også veeeldig sosial og vil gjerne hilse på andre når vi skal trene. Det er helt uaktuelt for meg så jeg regner det som uønsket atferd og er villig til å straffe det. (og det virker!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg spent. Kovu er 17, og nei, vi kan ikke ha ham løs på trening, hypersosial som han er. Vil det hjelpe om vi sier "nei" når han løper bort til en annen hund for å leke? (ja, han vet hva nei betyr, og det betyr ikke at han får juling når han ikke etterfølger det)

Jeg skjønner ikke spørsmålsstillingen din egentlig. Du har han i bånd når du trener, da får han vel ikke løpt bort til tisper da vel? Og om han skulle gjøre det - og han ikke reagerer på nei, så er vel ikke konsekvensen av å bryte det nei'et sterk nok?

Nåja, jeg sendte nettopp avgårde en hund på 17 mnd, så jeg har det friskt i minne hvordan den tiden er ;)

Det er gjerne litt forskjell på tisper og hannhunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke spørsmålsstillingen din egentlig. Du har han i bånd når du trener, da får han vel ikke løpt bort til tisper da vel? Og om han skulle gjøre det - og han ikke reagerer på nei, så er vel ikke konsekvensen av å bryte det nei'et sterk nok?

Det er gjerne litt forskjell på tisper og hannhunder...

Jaokei, jeg har trent hannhunder i den alderen og. Og ja, fremdeles med samme fremgangsmåte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet er ikke det et tema, for det er så godt innarbeidet i hunden at det bør være nærmest som en refleks. Men mine hunder vet alle sammen at det å ikke etterkomme en kommando vil få en konsekvens. Dette igjen er avhengig av "forbrytelsens"art, modenheten i hunden og ikke minst situasjonsavhegig.

Men da er jo ditt "nei" en advarsel: Hvis du ikke hører nå så skjer det noe ubehagelig, og hvordan kan du da ha trent det inn positivt? Altså sånn i teorien :)

Jeg kjenner nemlig jeg begynner å bli litt forvirra :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet er ikke det et tema, for det er så godt innarbeidet i hunden at det bør være nærmest som en refleks. Men mine hunder vet alle sammen at det å ikke etterkomme en kommando vil få en konsekvens. Dette igjen er avhengig av "forbrytelsens"art, modenheten i hunden og ikke minst situasjonsavhegig.

Jeg siterer deg:

Ergo har ikke mine hunder noen negativ erfaring med nei i innlæring.

De har ingen negativ erfaring med "nei" men de vet godt at å ikke høre etterfølges av en konsekvens? Hva slags konsekvens da, om de ikke har noen negativ erfaring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men da er jo ditt "nei" en advarsel: Hvis du ikke hører nå så skjer det noe ubehagelig, og hvordan kan du da ha trent det inn positivt?

Det er ikke en advarsel det er :slutt med det du gjør og se på meg, hvis hunden bryter den kommandoen så er det akkurat som å bryte en ligg: det får konsekvenser. Må det nødvendigvis være ubehag?

Innlæringsmetoden er som følger: hund i bånd, godbit på bakken ordet nei, ved kontakt får hunden godisen. Svært positivt innlært- akkurat som sitt- ved å utføre handlingen sitt blir du tilført et gode. Når du kommer til sjelsår og alder og jeg forventer at du utfører øvelsen i alle situasjoner og alle miljøer (generalisert) ja da følger kravfasen. Dette kan umulig være særlig komplisert?

Edit: Jeg skjønner at det tydeligvis er vanskelig å forstå at det er forskjell på innlæring og kravfase.. Men for meg er det vesentlig forskjell om hunden jobber med å løse en oppgave eller om den har fått beskjed om å utføre en konkret adferd den kan.

Endret av Gråtass
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke spørsmålsstillingen din egentlig. Du har han i bånd når du trener, da får han vel ikke løpt bort til tisper da vel? Og om han skulle gjøre det - og han ikke reagerer på nei, så er vel ikke konsekvensen av å bryte det nei'et sterk nok?

Det er gjerne litt forskjell på tisper og hannhunder...

Jeg har en hannhund på to og et halvt år nå. Han vet ikke hva nei betyr og det har vært helt uproblematisk. Også da han var 13 mnd. (Det betyr ikke at han får ture fram som han vil, han har klare regler og forholde seg til).

Han hadde en liten periode i den alderen hvor han løp ut av agilitybanen og også brøt lydighetstreninga for å hilse på andre hunder. I situasjonen med agility så ble han satt rett i bilen hvis han løp ut, (og tatt ut igjen etter noen sekunder), og det gjentok seg vel en tre ganger så skjønte han at det ikke lønte seg.

Det med å løpe bort til andre hunder løste jeg ved å ha på bånd, og å trene på sitt,fot osv. Idag kan han uten problemer passere hunder både på tur og trening, løs og i bånd uten å prøve å gå bort. Jeg foretrekker å bruke lydighetskommandoer å styre hunden med istedenfor nei, for da blir det helt konkret for han hva han skal gjøre. For meg så blir nei en unødvendig kommando. Så hvis han hadde gått å snust istedenfor å fulgt med på meg så hadde han fått en kontaktkommando, og hadde han vært på vei bort for å hilse på en annen hund hadde han fått en sitt eller bli eller hit-kommando. Istedenfor nei og så sitt feks.

Edit: får ikke helt til siteringen, men det var en kommentar til "Gled deg til guttungen er 13 mnd og alle lukter på treningsbanen er langt mer interessant enn deg og pølsebitene :D." innlegget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke en advarsel det er :slutt med det du gjør og se på meg, hvis hunden bryter den kommandoen så er det akkurat som å bryte en ligg: det får konsekvenser. Må det nødvendigvis være ubehag?

Innlæringsmetoden er som følger: hund i bånd, godbit på bakken ordet nei, ved kontakt får hunden godisen. Svært positivt innlært- akkurat som sitt- ved å utføre handlingen sitt blir du tilført et gode. Når du kommer til sjelsår og alder og jeg forventer at du utfører øvelsen i alle situasjoner og alle miljøer (generalisert) ja da følger kravfasen. Dette kan umulig være særlig komplisert?

Men hva ER konsekvensen av å bryte et nei? Det er det jeg lurer på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men hva ER konsekvensen av å bryte et nei? Det er det jeg lurer på..

Som jeg sier det er jo helt avhengig av hundens kunnskapsnivå, alder og modenhet og ikke minst situasjonen som oppstår. Men jeg er ikke hverken den som slenger bikkja i veggen eller ignorerer uønsket adferd, det er et langt spekter mellom det.

Jeg kan avbryte treningen og sette hunden i bilen, jeg kan si i fra til hunden at nå må du skjerpe deg (det er definitivt en trussel..) eller jeg kan hente hunden og starte øvelsen på nytt. Men jeg skjønner ikke helt at korreksjonsmetoden er intressant her, jeg syns nemlig forarbeidet i innlæringen av ordet nei(eller mangelen på sådan), er langt mer intressant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg sier det er jo helt avhengig av hundens kunnskapsnivå, alder og modenhet og ikke minst situasjonen som oppstår. Men jeg er ikke hverken den som slenger bikkja i veggen eller ignorerer uønsket adferd, det er et langt spekter mellom det.

Jeg kan avbryte treningen og sette hunden i bilen, jeg kan si i fra til hunden at nå må du skjerpe deg (det er definitivt en trussel..) eller jeg kan hente hunden og starte øvelsen på nytt. Men jeg skjønner ikke helt at korreksjonsmetoden er intressant her, jeg syns nemlig forarbeidet i innlæringen av ordet nei(eller mangelen på sådan), er langt mer intressant.

Okei, da skjønner jeg mere av hva du mener :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men da kan det godt hende du må si nei og gå bort å vise hva du mente (kjefte mer eller ta lett i ham fysisk for å markere (ikke for å påføre smerte)). Det er jo ikke alle som synes det er greit (i hvertfall ikke å si det høyt!), men det kan godt hende det vil fungere.

Kiter er også veeeldig sosial og vil gjerne hilse på andre når vi skal trene. Det er helt uaktuelt for meg så jeg regner det som uønsket atferd og er villig til å straffe det. (og det virker!)

Så hvis Kovu kommer seg løs og stikker bort til en annen hund, jeg roper "Kovu, nei!" og han ikke hører (fordi en annen hund er langt sterkere forsterkning enn jeg noen gang kommer til å greie å presentere) så skjønner han hva jeg mener hvis jeg går bort å kjefter på ham? Kovu ville logret litt, og så hoppet bort mot den andre hunden igjen.

Jeg bruker masse straff, men ikke fysisk (dvs. smerte). Mulig både det og kjefting funker på bc, jeg er rimelig sikker på at det ikke funker på rr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvis Kovu kommer seg løs og stikker bort til en annen hund, jeg roper "Kovu, nei!" og han ikke hører (fordi en annen hund er langt sterkere forsterkning enn jeg noen gang kommer til å greie å presentere) så skjønner han hva jeg mener hvis jeg går bort å kjefter på ham? Kovu ville logret litt, og så hoppet bort mot den andre hunden igjen.

Jeg bruker masse straff, men ikke fysisk (dvs. smerte). Mulig både det og kjefting funker på bc, jeg er rimelig sikker på at det ikke funker på rr.

Det er jo umulig for noen andre enn deg å si noe om. Teoretisk sett kunne det fungert, men det er jo noen hunder som det ikke går an å komme inn med straff på uten at der nærmer seg mishandling, og da er det selvfølgelig umulig å bruke den metoden. Da må man nok gå en annen vei, og det er helt normalt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke en advarsel det er :slutt med det du gjør og se på meg, hvis hunden bryter den kommandoen så er det akkurat som å bryte en ligg: det får konsekvenser. Må det nødvendigvis være ubehag?

Innlæringsmetoden er som følger: hund i bånd, godbit på bakken ordet nei, ved kontakt får hunden godisen. Svært positivt innlært- akkurat som sitt- ved å utføre handlingen sitt blir du tilført et gode. Når du kommer til sjelsår og alder og jeg forventer at du utfører øvelsen i alle situasjoner og alle miljøer (generalisert) ja da følger kravfasen. Dette kan umulig være særlig komplisert?

Edit: Jeg skjønner at det tydeligvis er vanskelig å forstå at det er forskjell på innlæring og kravfase.. Men for meg er det vesentlig forskjell om hunden jobber med å løse en oppgave eller om den har fått beskjed om å utføre en konkret adferd den kan.

Det er vel endel som mener at hunden aldri skal i noen kravfase... (nei, vi snakker ikke om meg :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvis Kovu kommer seg løs og stikker bort til en annen hund, jeg roper "Kovu, nei!" og han ikke hører (fordi en annen hund er langt sterkere forsterkning enn jeg noen gang kommer til å greie å presentere) så skjønner han hva jeg mener hvis jeg går bort å kjefter på ham? Kovu ville logret litt, og så hoppet bort mot den andre hunden igjen.

Jeg bruker masse straff, men ikke fysisk (dvs. smerte). Mulig både det og kjefting funker på bc, jeg er rimelig sikker på at det ikke funker på rr.

Hvis hunden løper bort til en annen hund, og ikke hører på et "nei", så har han antagelig ikke lært nei'et godt nok...men jeg synes vel det er et underordnet problem hvis det er så at en annen hund er sterkere forsterkning enn eier!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nåja, jeg sendte nettopp avgårde en hund på 17 mnd, så jeg har det friskt i minne hvordan den tiden er ;)

Vel nå er hunder veldig forskjellige her som i alt annet. Det er veldig stor forskjell på tispe og hannhund og det er veldig stor forskjell mellom individene. Mye mulig du vil oppleve en halvannet år gammel jaktgolden hannhund veldig annerledes enn ei tollertispe i denne sammenhengen. Og kanskje ikke :)

Forrige hunden min (som var tispe og ei veldig myk og føyelig frøken) trengte jeg aldri å si nei til, ihvertfall ikke nei som i noe annet enn et positivt stopp med det der og kom tilbake til meg. Han jeg har nå hadde vært en real drittbikkje om jeg ikke hadde satt sterkere grenser og jeg kunne bare ha glemt å trene med han rundt andre hunder. Ja, han sier jeg nei til og jeg korrigerer det om han ikke hører. Hadde jeg ikke gjort det hadde han vært en uspiselig hormonfrosk som sto å jukka på ei tispe eller fråda over ei tispeflekk istedenfor å trene sammen med meg. Og de som har sett meg trene lydighet med han, tror jeg kan si seg enig i at han er glad og stortrives med det vi gjør selv om han blir korrigert om han faller for fristelsen og stikke til en annen hund. Derfor gjør han heller aldri det lenger og har fult fokus på meg og det vi driver med sammen. Når problemet med andre hunder er borte kan vi trene sammen og ha det gøy. Vinn, vinn for begge parter til tross for at han fikk noen strenge nei på veien dit. Lydighetstrening er noe av det morsomste han vet (kanskje slått av rundering), hadde det vært bedre for hunden om han hadde sluppet de neiene og ikke fått trene? Jeg klarer ikke å se problemet med å kunne si nei til hunden sin. Vi snakker ikke om dyremisshandling her (selv om det virker sånn i blandt).

Selv om jeg setter strenge krav til at han ikke får stikke til andre eller ta fokus vekk fra meg og det vi driver med, korrigerer jeg han aldri for at han gjør en øvelse feil. Da sier jeg bare ops, feil e.l. og vi prøver igjen. Det er forskjell på å ikke få til en øvelse og å stikke og gjøre noe annet.

Til TS siden alt sklir ut (riktig nok i en interessant diskusjon): Jeg syns det er like viktig å undersøke hvor mye kunnskap og erfaring instruktøren har med hundetrening, som hvilken metode de bruker. Å kalle seg instruktør trenger ikke bety noen verdens ting. Det er ingen kvalitetskontroll eller beskytta tittel. Hvem som helst kan kalle seg intruktør. Kjedelig å komme med et problem til en instruktør som har sin første 9 mnd gamle hund og tror h*n er verdensmester og kan alt, men ikke har noen verktøykasse å ta frem for å hjelpe deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel nå er hunder veldig forskjellige her som i alt annet. Det er veldig stor forskjell på tispe og hannhund og det er veldig stor forskjell mellom individene. Mye mulig du vil oppleve en halvannet år gammel jaktgolden hannhund veldig annerledes enn ei tollertispe i denne sammenhengen. Og kanskje ikke :)

Det har jeg vel presisert ganske mange ganger i den tråden her, kanskje forandrer jeg mening, men foreløpig har det fungert fint å droppe det. Og da dropper jeg det. Men jeg er fullstendig klar over at jeg nå går fra en overnervøs tispe til en overtøff hannhund, så mest sannsynlig må jeg bli hardere på ting han ikke får lov til. Om jeg trenger noe "nei" i trening vet jeg ikke. Som du sier, alle hunder er forskjellige.

Ang hilsing på folk og hunder tror jeg aldri vi vil få en større utfordring enn tollertispa vi hadde. Hun var nesten klin umulig, men det gikk det og - kun ved positiv innlæring og aldri "nei".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det lille ordet "nei" misbruker jeg som det passer meg, og stort sett når jeg med humor ser bikkja mens han prøver seg på ett eller annet. Både traddiser og klikkertrenere ser nok på meg med skeptis når jeg f eks bestemt går etter bikkja mens jeg lattermidt (men alvor i bunn) sier "Nei, nei, nei, nei, din luring, dette skal du ikke" mens da bikkja ser lurt på meg under luggen sin mens du ser et glimt i øyet hans.. Ah, smelt! :)

Nei er mitt flåseord, ofte brukt sammen med hele setninger.

Hvis et NEI skal fungere, så er det stemmeleiet han hører, og da kunne jeg likegjerne ha sagt LILLA! Jeg har ikke bevisst betinget nei-et, men jeg har garantert gjort meg forstått med at "nei" er et ord som ofte etterfølges av avbrudd av det bikkja gjør. Herregud, den bikkja kjenner meg nesten bedre enn jeg gjør selv til tider.

Derimot har jeg trent inn et stoppord og en kontaktlyd som jeg bruker etter behov. Positivt trent. Det betyr ikke at jeg ikke kan miste tålmodigheten, skrike ut NEI ved akutte greier eller bruker et ubehag i en eller annen setting fordi det bare ble sånn.

Jeg har altså unngått å lære bikkja nei, men jeg misbruker gjerne ordet ;) Jeg hører hvor mye NEI (pluss "kommandoene" kom og slipp) blir brukt av folk på godt og vondt, og derfor er NEI (pluss kom og slipp) det siste jeg ønsker å ha som inntrente kommandoer på min hund. Noen ord er gjengangere for å bli utvannet, feilbrukt og ødelagt som kommandoer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...