Gå til innhold
Hundesonen.no

Prøvekjøring av bruktbil?


SiriEveline
 Share

Recommended Posts

Hvordan foregår dette?

Det er i mitt tilfelle snakk om forhandler, og jeg har jo da et håp om å få kjøre bilen alene. Da jeg føler at jeg kan slappe mer av og faktisk få prøvd bilen.

Da jeg kjøpte gamle bilen, var det jo privat og da forstår jeg godt at eier vil være med, da det faktisk er eneste forsikringen de har. Men forhandler derimot har vel litt andre tilfeller.

Etter å ha søkt litt rundt så finner jeg svært lite informasjon om hvordan selve prøvekjøring foregår, ikke bare om man får kjøre alene, men også hva man faktisk bør prøve?

Hvordan steder bør man kjøre osv.?

Ønsker å høre alle erfaringer og tanker, spesielt fordi jeg er litt spent på hvordan ting blir imorgen.

Også tilslutt lurer jeg på om noen vet hvor lang tid det tar fra man prøver bilen og finner ut at man vil ha den, til man faktisk kan hente den osv. (Forhandler skal ordne finansiering for meg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi gjorde dette igår kan jeg jo fortelle hvordan det gikk. :)

Vi kom og snakket først om bilen vi hadde sett litt på og diskuterte også andre alernativer + muligheten for innbyttebil.

Så sa vi hvilken bil vi ville prøve og han tok kopi av førerkortet - bare for å ha opplysningene om noe skulle skje.

Så kjørte han bilen frem for oss. Vi var der på ettermiddagen så vi kjørte en tur både der vi visste det var kø, og også i den retningen av motorveien vi visste det ikke var kø (småveier tilbake). Da fikk vi prøvd båd køkjøring og litt mer i fart. I tillegg kan du evt. kjøre hjem til noen du vil vise frem bilen til så du kan få andres mening. Vi stoppet også på en parkeringsplass for å kunne ta bilen nøyere i øyensyn uten noen som hang over skulderen vår. Da kan man se litt på innstillinger og bli litt kjent med bilen + sjekke litt i serviceheftet, granske for rust o.l. :)

Tilbake sa vi at vi ville tenke på det til dagen etter om de kunne holde av bilen, noe de gjorde. Så ringte vi og sa ja.

Nå må vi betale og så snart vi får kvittering fra banken vi kan ta med, er det bare å skrive kontrakt, hente bilen og kjøre avgårde. :)

(Bilen er leveringsklar med skilter og alt i orden.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvekjørt noen biler opp gjenom årene, og har ennå til gode å møte en bilselger som gidder å være med.. Fylle i et papir, de tar kopi på førerkortet og bilnøkele er "mine" for en liten stud..

Jeg kjører oftest hjem - kjente veier, vet hvor man skal, etc - og kan konsentrere seg mer på bilen og få "følelsen" for hvordan den er. Og sist gang kjørte jeg på en stor parkeringsplass for å se hvor dårlig svingradius en 4 hjulstrekk Hiace egentlig hadde. Hadde bare lest om det, så man måtte jo prøve... (Var ikke sååå ille, så jeg kjøpte bilen!)

Jeg spurte også sist hvor lenge man kunne prøve - 5 minutter eller et kvarter liksom. Da sa selgeren at det er noen som låner den klart lengre enn dèt, ja.. Så en halvtimes tid bør man unne seg, synes jeg - hvis ikke de sier noe annet, selvsagt.

Når jeg kjøpte min skulle den kunne hentes om ca 2 uker - men da skulle den også innom en service + fikse en sprekt baklykt. Finansieringen tar nok noen dager, vil jeg tro. Men kanskje en ukes tid eller så, hvis ikke det er noe spes. som må gjøres med bilen først?

MORSOMT med ny bil - lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for erfaringer :) Hørtes ihvertfall ikke ut som om det er noen tvil om at jeg får prøvekjørt alene. Er lite kjent oppi den kanten, men kan jo kjøre til litt mer kjente områder.

Det å granske bilen var ikke så dumt, og litt mindre flaut å gjøre alene på en parkeringsplass (dvs. jeg tror kjæresten er med) enn foran forhandleren..

"Svigermor" har jo sett over bilen, samt snakket endel med selgeren, og hennes rapport var at alt så bra ut, bare at det var piggdekk (som ikke er et problem for meg i og for seg).

Hovedformålet blir vel å kjenne litt på bilen og se om jeg liker den. Er endel ekstra duppeditter, men det blir man vel kjent med etterhvert uansett.

Takker for lykke til'er! Blir deilig å kjøpe en så ny bil i forhold til gamle karen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man prøvekjører bilen har jeg opplevd at man kan få lov å kjøre bilen alene, men noen er litt mer vrange og paranoide at de vil være med, men det er jo noe man kan avtale på forhånd ;)

Det er sant, men tror det skal gå greit siden jeg drar med kjæresten og moren hans jobber der. Er jo ikke krise om selger ville være med, er bare at jeg får litt sensor følelse osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk bare vognkortet og beskjed av forhandlerne at jeg kunne slå meg løs, så jeg kjørte opp på et fjell i nærheten og parkerte der, gikk deretter over bilen helt på egenhånd før jeg bestemte meg og kjørte ned igjen. Deilig å ikke ha det presset over seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har kjøpt bruktbil privat to ganger, og solgt bruktbil to ganger. Den ene gangen satt eier på mens vi prøvekjørte bilen, den andre gangen ikke. Da vi solgte den forrige bilen, satt manne min på da kjøper prøvekjørte bilen. Bilen før der, var vi ikke med da de prøvekjørte. I butikk scannet de førerkortet, så fikk man kjøre alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun kjøpt bruktbil gjennom forhandler, og da har jeg bestandig prøvekjørt alene.

Når jeg skulle selge Touareg'n nå, var jeg med i bilen under prøvekjøring. Mulig jeg er sær, men det finnes så mye rart her i verden, så jeg stoler ikke på noen. Et bilfirma har som regel helt andre forsikringer + at de ikke er "avhengig" av bilen på samme måte som en privatperson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår at privatpersoner sitter på om de selger, de har jo ikke forsikring mot tyveri dersom de frivillig har gitt nøklene til tyven. Og det er visst ikke helt så uvanlig at tyvene later som de skal prøvekjøre for så å stikke av.

Men tenker liksom at hos forhandler har de som oftes prøveskilter, de har andre forsikringer samt at det virker som mange krever kopi av førerkort og at man signerer på noe greier.

Nå er det ikke sååå lenge til :) Gleder meg masse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har prøvekjørt både privat og med forhandler - en fire - fem biler er det vel blitt - og med ett unntak kjørte vi alene. Da vi ikke kjørte alene ble vi igrunn ganske så lurt også, så jeg kommer til å ønske å kjøre bilen alene neste gang jeg skal kjøpe bil. Om selger er nervøs kan man jo legge igjen noe som "pant".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ordnet seg ihvertfall lett, var ingen tvil om at jeg skulle få ta den en runde alene, og han så ikke engang på førerkortet mitt før vi begynte med salgspapirene etterpå.

Glemte å spørre om forsikring og sånt, men hadde jo ikke noen uhell så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...