Gå til innhold
Hundesonen.no

Familiehund, førstegangseier :)


irenee
 Share

Recommended Posts

Heisann.

Vi er en liten familie på 3 med en gutt på 9 mnd som sånn smått begynner å se etter en hund som passer inn i vår hverdag.

Samboer ønsker seg stor hund ( da han er oppvokst med det) som st.bernhard.

Jeg er mere på utkikk etter lapphund, elghund eller noe deromkring siden det er jeg oppvokst med.

Vi vil iallefall ha en hund med middels aktivitetsnivå, god størrelse ( ikke småhunder), må tåle vær og vind da den skal være med i stallen og slik, rolig når man ber om det, men også aktiv nok til å bruke til å trekke pulk, ski, osv. Må være sosial og være med oss inne, vil helst ikke ha en som bare vil ligge ute eller på altanen.. Og barnevennlig, frisk og sunn.

Noen som har forslag til noe som kan passe oss ? :)

Med vennlig hilsen Irenee

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og tusen takk for svar! Har sett litt på berner sennen, men dem skal visst røyte så sinnsykt mye?

Leonbergeren er absolutt et alternativ!

Eurasieren var fantastisk fin!, ligner en del på samojeden, som også har vært en rase vi har tenkt på, hva er forskjellen på dem to?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hei og tusen takk for svar! Har sett litt på berner sennen, men dem skal visst røyte så sinnsykt mye?

Leonbergeren er absolutt et alternativ!

Eurasieren var fantastisk fin!, ligner en del på samojeden, som også har vært en rase vi har tenkt på, hva er forskjellen på dem to?

Alle rasene du nevner og som er blitt foreslått av andre er raser som røyter mye.

Eurasiern er nok en mildere hund enn samojeden (det er en del variasjon innen rasen da) med mindre drifter og instingter. Roligere og enklere, men fortsatt en sprek, fin turhund som helt klart kan trekke uten at den er noen heftig trekkhund akkurat :) Har inntrykk av at de er fine familiehunder, og siden de har mindre jaktinstingt (det betyr selvfølgelig ikke at de ikke har det) er de ofte enklere å ha løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og tusen takk for svar! Har sett litt på berner sennen, men dem skal visst røyte så sinnsykt mye?

Leonbergeren er absolutt et alternativ!

Eurasieren var fantastisk fin!, ligner en del på samojeden, som også har vært en rase vi har tenkt på, hva er forskjellen på dem to?

Eurasieren er fin, men det kan følge veldig mye arbeid med hunden. Eg har måttet jobbe konstant i ca 2år før eg endelig kunne begynne å slappe av og kose meg med hunden. Skal dermed være sagt at du kan treffe min "variant", og samtidig kan du få hunder innen rasen som er verdens enkleste å oppdra :)

Angående jaktinnstinkt så er min manisk på katter vi treffer ute, og nesa er limt i bakken dersom vi ramler over viltspor på tur. Mye trening har gjort at spor ikkje er noe problem, og en godt utviklet katteradar hos meg har kontroll over den biten.

Ellers vil eg nevne at det begynner å bli en del stoffskifteproblemer og patella + noe HD på rasen. Bare noe å ha i bakhodet dersom du vurderer rasen :) Har fulgt med i rasemiljøet de siste 5-6 årene, og har fått med meg en god del på den tiden.

Ser du nevner trekking, eurasieren er ikkje nødvendigvis en hund som gidder å jobbe lenge uten å oppnå noe selv. De har en type "what's in it for me?"-holdning :P

Forøvrig er eg enig med -Therese- :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Eurasieren er fin, men det kan følge veldig mye arbeid med hunden. Eg har måttet jobbe konstant i ca 2år før eg endelig kunne begynne å slappe av og kose meg med hunden. Skal dermed være sagt at du kan treffe min "variant", og samtidig kan du få hunder innen rasen som er verdens enkleste å oppdra :)

Angående jaktinnstinkt så er min manisk på katter vi treffer ute, og nesa er limt i bakken dersom vi ramler over viltspor på tur. Mye trening har gjort at spor ikkje er noe problem, og en godt utviklet katteradar hos meg har kontroll over den biten.

Ellers vil eg nevne at det begynner å bli en del stoffskifteproblemer og patella + noe HD på rasen. Bare noe å ha i bakhodet dersom du vurderer rasen :) Har fulgt med i rasemiljøet de siste 5-6 årene, og har fått med meg en god del på den tiden.

Ser du nevner trekking, eurasieren er ikkje nødvendigvis en hund som gidder å jobbe lenge uten å oppnå noe selv. De har en type "what's in it for me?"-holdning :P

Forøvrig er eg enig med -Therese- :)

Altså, det du nevner med å løpe etter katter... eurasiere er hunder de også. Det er ikke det jeg mener med mindre jaktinstingt. Sett i forhold til mange andre raser har de lite. F.eks. sett i forhold til en del samojeder som fortsatt kan ha mye av poarhundenes jaktinstingt. Det betyr selvfølgelig ikke at en eurasier ikke vil kunne løpe etter et dyr som løper forran den. Det kan jo hunder av alle raser. Men ikke alle raser har like heftig jaktinstingt forde, og ikke alle vil fullføre jakten med drap.

Alle hunder trenger trening, men en eurasier er en rolig enkel sak og en godt egna familiehund etter min mening. Du trenger ingen doktorgrad i hundehold for å kjøpe deg en eurasier. At du har måttet jobbe mye med din kan ha mange årsaker, men uansett hvilken rase folk spør om kommer det noen som sier at sin rase er ekstremt vanskelig. Alle hunder trenger trening og å lære å oppføre seg, og alle hunder trenger aktivitet.

Det du sier om trekk er jeg helt enig. De er ikke akkurat arbeidsjern, så ikke forvent en supertrekkhund, men de kan fint trekke litt også :) Og de er fine turhunder, men kanskje ikke med det mest ekstreme tempoet.

Mye av dette kunne jeg like gjerne sagt om bernern også forresten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar begge to! er vanskelig å skulle velge, da vi begge vil ha hund, og er villige til å legge en del jobb i hunden for å få en god familiehund. Men hva med lapphund?

Vår familie har hatt tre stk, og de var løse hele tiden og sosiale snille familiehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, det du nevner med å løpe etter katter... eurasiere er hunder de også. Det er ikke det jeg mener med mindre jaktinstingt. Sett i forhold til mange andre raser har de lite. F.eks. sett i forhold til en del samojeder som fortsatt kan ha mye av poarhundenes jaktinstingt. Det betyr selvfølgelig ikke at en eurasier ikke vil kunne løpe etter et dyr som løper forran den. Det kan jo hunder av alle raser. Men ikke alle raser har like heftig jaktinstingt forde, og ikke alle vil fullføre jakten med drap.

Alle hunder trenger trening, men en eurasier er en rolig enkel sak og en godt egna familiehund etter min mening. Du trenger ingen doktorgrad i hundehold for å kjøpe deg en eurasier. At du har måttet jobbe mye med din kan ha mange årsaker, men uansett hvilken rase folk spør om kommer det noen som sier at sin rase er ekstremt vanskelig. Alle hunder trenger trening og å lære å oppføre seg, og alle hunder trenger aktivitet.

Det du sier om trekk er jeg helt enig. De er ikke akkurat arbeidsjern, så ikke forvent en supertrekkhund, men de kan fint trekke litt også :) Og de er fine turhunder, men kanskje ikke med det mest ekstreme tempoet.

Mye av dette kunne jeg like gjerne sakt om bernern også forresten :)

Selvfølgelig er det ingen samojed (eller fuglehund for den del), men det finnes individer innen rasen som ligner mer på samojeden enn på f eks chow chow, og som kan finne på å jakte. Hverken katter eller andre smådyr trenger å bevege seg for at min synes det er interessant å prøve å få tak i de. Men igjen, det er min erfaring med mitt individ.

En trenger da ingen doktorgrad for å ha hund i det hele tatt, spør du meg. En kommer langt med sunn fornuft, og vett til å spørre om råd/gå kurs dersom en selv kommer til kort. Eg sier ikkje at rasen er ekstremt vanskelig, men at du KAN få både helt greie hunder, og hunder som er hakket eller ti vanskeligere å nå inn til. Rasen er for ny/fersk til at den er homogen, en kan få nesten alt mellom himmel og jord. Søsknene til min er for eks mer peace and love, og har vert mye enklere å oppdra enn det min har vert :) Påpeker dette for at TS skal være klar over det, ikkje for å skremme vekk folk fra å kjøpe rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Selvfølgelig er det ingen samojed (eller fuglehund for den del), men det finnes individer innen rasen som ligner mer på samojeden enn på f eks chow chow, og som kan finne på å jakte. Hverken katter eller andre smådyr trenger å bevege seg for at min synes det er interessant å prøve å få tak i de. Men igjen, det er min erfaring med mitt individ.

En trenger da ingen doktorgrad for å ha hund i det hele tatt, spør du meg. En kommer langt med sunn fornuft, og vett til å spørre om råd/gå kurs dersom en selv kommer til kort. Eg sier ikkje at rasen er ekstremt vanskelig, men at du KAN få både helt greie hunder, og hunder som er hakket eller ti vanskeligere å nå inn til. Rasen er for ny/fersk til at den er homogen, en kan få nesten alt mellom himmel og jord. Søsknene til min er for eks mer peace and love, og har vert mye enklere å oppdra enn det min har vert :) Påpeker dette for at TS skal være klar over det, ikkje for å skremme vekk folk fra å kjøpe rasen.

At det er variasjoner innen rasen er jeg helt enig. Det er en forholdsvis ny rase som er konstruert ved å krysse ganske forskjellige spisshundraser. Jeg kjenner selv en eurasier som knerta kaninen til sønnen i huset. Men det betyr ikke at rasen som helhet har stort jaktinstingt. Allikevel er inntrykket at langt de fleste eurasiere ikke har spesielt utprega jaktinstinkt og enkle greie familiehunder (det er jo noe av det som var poenget med å lage rasen i utgangspunktet, pluss at de skulle være pene selvfølgelig).

Poenget mitt er at alle hunder har en del instinkter. Selv den roligste daffeste sofahunden kan bli trigga til jakt. Men noen raser har mer enn andre (og noen individer innen en rase har mer enn andre), og eurasiern er som helhet er etter mitt intrykk en veldig enkel, grei rase som passer fint som familiehund og ikke har spesielt mye instinkter.

Helt enig i at man ikke trenger doktorgrad for å ha hund, men man kan begynen å lure når man leser litt på forskjellige hundeforum...

TS: Lapphund kan nok noen andre svare bedre for enn meg :) Men mitt inntrykk basert på ikke veldig mange individer er noe av det samme. Men mye bjeffinng. Hvordan de er i forhold til jaktinstikt og sånn vet jeg ikke, men om familien din har hatt tre stk, kanskje du kan snakke litt med dem om rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar begge to! er vanskelig å skulle velge, da vi begge vil ha hund, og er villige til å legge en del jobb i hunden for å få en god familiehund. Men hva med lapphund?

Vår familie har hatt tre stk, og de var løse hele tiden og sosiale snille familiehunder.

Jeg startet med finsk lapphund som foorstegang hunde eiger, og jeg maa si jeg er storfornooyd! Jeg har lillbror paa 8 med kompiser paa besook som springer rundt i huset, og hun springe ikke etter med mindre de oppfordrer henne til det. De er veldig laerevillige! Ikke hopp i sofaen, ikke gaa opp i andre etasje uansett hvem som springer dit. Eneste med min er at jeg ikke var forsiktig nok med aa sosialisere henne med andre tisper gjennom unghund alderen. Hun begynte aa knurre og bjeffe etter dem viss de kom for naert, men det er min egen feil + jeg har ikke hoort andre som har hatt det problemet. Hun er venn med katten vaar, og ser hun en katt ute saa vil hun jo leke, men ikke vilt jaktinnstinkt, mer nysgjerrig og leken. Hun bjeffer ikke mye, men lager mer en boffe lyd naar folk gaar forbi huset. Ingenting jeg blir irritert over, eller andre. Rooyting kan det bli en del av til sommeren, men ikke ekstremt, stoovsuge noen ganger i uken er bra, og greie selvfoolgelig.

Jeg anbefaler finsk lapphund virkelig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere ikke vil ha en hund som foretrekker altanen foran varmen i stua, ville jeg heller sett på lapsk vallhund enn finsk/svensk lapphund. Mye av de samme egenskapene, men de har en mer stuevennlig pels ;) Vil tro eurasieren er temmelig lik samojeden når det kommer til varme; det er hyggelig å ligge i sofaen å kose, men man holder ikke ut lenge før man må ut og kjøle seg ned... Vår samojed tilbringer nesten hele dagen ute om det er mulig, selv om han er veldig glad i folk og kos. Ligger heller ute og sover enn å være sosial innendørs.

Finsk lapphund

BruneBaloo2-%20pappa.jpg

vs lapsk vallhund

IMG_1236.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk lapphund

BruneBaloo2-%20pappa.jpg

Atte, først må jeg si at jeg syns det er kjempeteit med sånne som vet om noen som kjenner noen som har ei tante som hadde en sånn hund og på det grunnlaget kommer de med en allmengyldig rasebeskrivelse. Så vil jeg si at naboene våre har en sånn en og den bjeffer hele tiden. Med hele tiden, mener jeg HELE tiden. Vi kan møte dem på tur i skauen og den setter igang levenet sånn fem minutter før vi ser dem og slutter ikke før de er hjemme igjen, minst :blink: Ellers står den nå ute og bjeffer på føggern og dem er det jo mange av ... Jeg har ikke tenkt å nevne at den har flydd på Fibi to ganger og det er de to gangene det har glippet litt for dem og bikkja har stukket ut.. Den har ikke stukket ut på snusetur for så mer eller mindre tilfeldig komme til å ta litt strupetak på en uskyldig forbipasserende hund, nei den har færta oss og sprotti (herregud, bøy sprette noen, da) ut og flydd rett på når vi har gått forbi og det er ikke noe gøy, for tenk :huh:

Åja,den er forresten gæærn fordi den er vokst opp på gård. Det er det naboene sier, iallfall.

Konklusjonen må jo da være at hvis du tenker på å skaffe deg en finsk lapphund, så må du for guds skyld finne deg en som er fra byen :D

.

EDIT: Lurer på om de kanskje egentlig har islandsk fårehund, jeg. Men få deg en fra byen for sikkerhets skyld, du

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere ikke vil ha en hund som foretrekker altanen foran varmen i stua, ville jeg heller sett på lapsk vallhund enn finsk/svensk lapphund. Mye av de samme egenskapene, men de har en mer stuevennlig pels ;) Vil tro eurasieren er temmelig lik samojeden når det kommer til varme; det er hyggelig å ligge i sofaen å kose, men man holder ikke ut lenge før man må ut og kjøle seg ned... Vår samojed tilbringer nesten hele dagen ute om det er mulig, selv om han er veldig glad i folk og kos. Ligger heller ute og sover enn å være sosial innendørs.

Lapsk vallhund er mye mer krevende enn de to andre både mentalt og fysisk, og ikke noe jeg uten videre vil anbefale til denne familien! Selv om den nok gjerne trekker litt bedre enn de to mindre variantene, de er jo ikke så store at det gjør noe. Nå kjenner jeg ikke skrekkelig mange lappiser, men de jeg kjenner (5-6?) ligger gjerne i senga de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaa.. lurer jeg også på om jeg skal :) Er liksom ikke helt enkelt heller siden gubben vil ha diger bikkje, mens jeg vil ha mindre spisshund.. Søsters driver oppdrett med JRT så noe med dem har vi jo begge hatt med, men det er overhodet ikke en rase som appelerer til oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jaa.. lurer jeg også på om jeg skal :) Er liksom ikke helt enkelt heller siden gubben vil ha diger bikkje, mens jeg vil ha mindre spisshund.. Søsters driver oppdrett med JRT så noe med dem har vi jo begge hatt med, men det er overhodet ikke en rase som appelerer til oss.

Ei bernertispe trenger ikke være så fryktelig diger, men er heller ingen liten hund :) Skulle jeg "bare" hatt en enkel grei familiehund med litt størrelse på for tur og kos, ville jeg definitivt valgt berner igjen! Snakk om herlige bamser som er gode store bamser, selv om de ikke er gedigne som st.berhard eller nuffe. De trekker fint på ski i rolig travtempo, men du blir nok ikke å suse innover fjellet i voldsom fart akkurat :P De bør holdes slanke og i god kondisjon da. Men helsen bør man være nøye med å sjekke (som med alle disse store hundene, det er bare ikke alle raseklubbene som er like åpne om problemene som bernerklubben - men det betyr selvfølgelig ikke at alle oppdretterne er det samme). Hehe jeg har en forkjærlighet for bernern selv om den ikke passer hva jeg vil ha i en hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hei ville bare si at chow chow er noe å vurdere for dere :) vi har en chow chow valp nå å han er bare den skjønneste skapningen som eksistere. Han bjeffer ikke å han er en fantastisk turkamerat :D

bloggen om hunden vår: www.chowen.blogg.no

Norsk chow chow klubb :http://www.ncck.no/

hunden vår kommer fra kennel:http://www.dian-shan.dk/

Video med info om chower:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...