Gå til innhold
Hundesonen.no

Familiehund, førstegangseier :)


irenee
 Share

Recommended Posts

Heisann.

Vi er en liten familie på 3 med en gutt på 9 mnd som sånn smått begynner å se etter en hund som passer inn i vår hverdag.

Samboer ønsker seg stor hund ( da han er oppvokst med det) som st.bernhard.

Jeg er mere på utkikk etter lapphund, elghund eller noe deromkring siden det er jeg oppvokst med.

Vi vil iallefall ha en hund med middels aktivitetsnivå, god størrelse ( ikke småhunder), må tåle vær og vind da den skal være med i stallen og slik, rolig når man ber om det, men også aktiv nok til å bruke til å trekke pulk, ski, osv. Må være sosial og være med oss inne, vil helst ikke ha en som bare vil ligge ute eller på altanen.. Og barnevennlig, frisk og sunn.

Noen som har forslag til noe som kan passe oss ? :)

Med vennlig hilsen Irenee

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og tusen takk for svar! Har sett litt på berner sennen, men dem skal visst røyte så sinnsykt mye?

Leonbergeren er absolutt et alternativ!

Eurasieren var fantastisk fin!, ligner en del på samojeden, som også har vært en rase vi har tenkt på, hva er forskjellen på dem to?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hei og tusen takk for svar! Har sett litt på berner sennen, men dem skal visst røyte så sinnsykt mye?

Leonbergeren er absolutt et alternativ!

Eurasieren var fantastisk fin!, ligner en del på samojeden, som også har vært en rase vi har tenkt på, hva er forskjellen på dem to?

Alle rasene du nevner og som er blitt foreslått av andre er raser som røyter mye.

Eurasiern er nok en mildere hund enn samojeden (det er en del variasjon innen rasen da) med mindre drifter og instingter. Roligere og enklere, men fortsatt en sprek, fin turhund som helt klart kan trekke uten at den er noen heftig trekkhund akkurat :) Har inntrykk av at de er fine familiehunder, og siden de har mindre jaktinstingt (det betyr selvfølgelig ikke at de ikke har det) er de ofte enklere å ha løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og tusen takk for svar! Har sett litt på berner sennen, men dem skal visst røyte så sinnsykt mye?

Leonbergeren er absolutt et alternativ!

Eurasieren var fantastisk fin!, ligner en del på samojeden, som også har vært en rase vi har tenkt på, hva er forskjellen på dem to?

Eurasieren er fin, men det kan følge veldig mye arbeid med hunden. Eg har måttet jobbe konstant i ca 2år før eg endelig kunne begynne å slappe av og kose meg med hunden. Skal dermed være sagt at du kan treffe min "variant", og samtidig kan du få hunder innen rasen som er verdens enkleste å oppdra :)

Angående jaktinnstinkt så er min manisk på katter vi treffer ute, og nesa er limt i bakken dersom vi ramler over viltspor på tur. Mye trening har gjort at spor ikkje er noe problem, og en godt utviklet katteradar hos meg har kontroll over den biten.

Ellers vil eg nevne at det begynner å bli en del stoffskifteproblemer og patella + noe HD på rasen. Bare noe å ha i bakhodet dersom du vurderer rasen :) Har fulgt med i rasemiljøet de siste 5-6 årene, og har fått med meg en god del på den tiden.

Ser du nevner trekking, eurasieren er ikkje nødvendigvis en hund som gidder å jobbe lenge uten å oppnå noe selv. De har en type "what's in it for me?"-holdning :P

Forøvrig er eg enig med -Therese- :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Eurasieren er fin, men det kan følge veldig mye arbeid med hunden. Eg har måttet jobbe konstant i ca 2år før eg endelig kunne begynne å slappe av og kose meg med hunden. Skal dermed være sagt at du kan treffe min "variant", og samtidig kan du få hunder innen rasen som er verdens enkleste å oppdra :)

Angående jaktinnstinkt så er min manisk på katter vi treffer ute, og nesa er limt i bakken dersom vi ramler over viltspor på tur. Mye trening har gjort at spor ikkje er noe problem, og en godt utviklet katteradar hos meg har kontroll over den biten.

Ellers vil eg nevne at det begynner å bli en del stoffskifteproblemer og patella + noe HD på rasen. Bare noe å ha i bakhodet dersom du vurderer rasen :) Har fulgt med i rasemiljøet de siste 5-6 årene, og har fått med meg en god del på den tiden.

Ser du nevner trekking, eurasieren er ikkje nødvendigvis en hund som gidder å jobbe lenge uten å oppnå noe selv. De har en type "what's in it for me?"-holdning :P

Forøvrig er eg enig med -Therese- :)

Altså, det du nevner med å løpe etter katter... eurasiere er hunder de også. Det er ikke det jeg mener med mindre jaktinstingt. Sett i forhold til mange andre raser har de lite. F.eks. sett i forhold til en del samojeder som fortsatt kan ha mye av poarhundenes jaktinstingt. Det betyr selvfølgelig ikke at en eurasier ikke vil kunne løpe etter et dyr som løper forran den. Det kan jo hunder av alle raser. Men ikke alle raser har like heftig jaktinstingt forde, og ikke alle vil fullføre jakten med drap.

Alle hunder trenger trening, men en eurasier er en rolig enkel sak og en godt egna familiehund etter min mening. Du trenger ingen doktorgrad i hundehold for å kjøpe deg en eurasier. At du har måttet jobbe mye med din kan ha mange årsaker, men uansett hvilken rase folk spør om kommer det noen som sier at sin rase er ekstremt vanskelig. Alle hunder trenger trening og å lære å oppføre seg, og alle hunder trenger aktivitet.

Det du sier om trekk er jeg helt enig. De er ikke akkurat arbeidsjern, så ikke forvent en supertrekkhund, men de kan fint trekke litt også :) Og de er fine turhunder, men kanskje ikke med det mest ekstreme tempoet.

Mye av dette kunne jeg like gjerne sagt om bernern også forresten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar begge to! er vanskelig å skulle velge, da vi begge vil ha hund, og er villige til å legge en del jobb i hunden for å få en god familiehund. Men hva med lapphund?

Vår familie har hatt tre stk, og de var løse hele tiden og sosiale snille familiehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, det du nevner med å løpe etter katter... eurasiere er hunder de også. Det er ikke det jeg mener med mindre jaktinstingt. Sett i forhold til mange andre raser har de lite. F.eks. sett i forhold til en del samojeder som fortsatt kan ha mye av poarhundenes jaktinstingt. Det betyr selvfølgelig ikke at en eurasier ikke vil kunne løpe etter et dyr som løper forran den. Det kan jo hunder av alle raser. Men ikke alle raser har like heftig jaktinstingt forde, og ikke alle vil fullføre jakten med drap.

Alle hunder trenger trening, men en eurasier er en rolig enkel sak og en godt egna familiehund etter min mening. Du trenger ingen doktorgrad i hundehold for å kjøpe deg en eurasier. At du har måttet jobbe mye med din kan ha mange årsaker, men uansett hvilken rase folk spør om kommer det noen som sier at sin rase er ekstremt vanskelig. Alle hunder trenger trening og å lære å oppføre seg, og alle hunder trenger aktivitet.

Det du sier om trekk er jeg helt enig. De er ikke akkurat arbeidsjern, så ikke forvent en supertrekkhund, men de kan fint trekke litt også :) Og de er fine turhunder, men kanskje ikke med det mest ekstreme tempoet.

Mye av dette kunne jeg like gjerne sakt om bernern også forresten :)

Selvfølgelig er det ingen samojed (eller fuglehund for den del), men det finnes individer innen rasen som ligner mer på samojeden enn på f eks chow chow, og som kan finne på å jakte. Hverken katter eller andre smådyr trenger å bevege seg for at min synes det er interessant å prøve å få tak i de. Men igjen, det er min erfaring med mitt individ.

En trenger da ingen doktorgrad for å ha hund i det hele tatt, spør du meg. En kommer langt med sunn fornuft, og vett til å spørre om råd/gå kurs dersom en selv kommer til kort. Eg sier ikkje at rasen er ekstremt vanskelig, men at du KAN få både helt greie hunder, og hunder som er hakket eller ti vanskeligere å nå inn til. Rasen er for ny/fersk til at den er homogen, en kan få nesten alt mellom himmel og jord. Søsknene til min er for eks mer peace and love, og har vert mye enklere å oppdra enn det min har vert :) Påpeker dette for at TS skal være klar over det, ikkje for å skremme vekk folk fra å kjøpe rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Selvfølgelig er det ingen samojed (eller fuglehund for den del), men det finnes individer innen rasen som ligner mer på samojeden enn på f eks chow chow, og som kan finne på å jakte. Hverken katter eller andre smådyr trenger å bevege seg for at min synes det er interessant å prøve å få tak i de. Men igjen, det er min erfaring med mitt individ.

En trenger da ingen doktorgrad for å ha hund i det hele tatt, spør du meg. En kommer langt med sunn fornuft, og vett til å spørre om råd/gå kurs dersom en selv kommer til kort. Eg sier ikkje at rasen er ekstremt vanskelig, men at du KAN få både helt greie hunder, og hunder som er hakket eller ti vanskeligere å nå inn til. Rasen er for ny/fersk til at den er homogen, en kan få nesten alt mellom himmel og jord. Søsknene til min er for eks mer peace and love, og har vert mye enklere å oppdra enn det min har vert :) Påpeker dette for at TS skal være klar over det, ikkje for å skremme vekk folk fra å kjøpe rasen.

At det er variasjoner innen rasen er jeg helt enig. Det er en forholdsvis ny rase som er konstruert ved å krysse ganske forskjellige spisshundraser. Jeg kjenner selv en eurasier som knerta kaninen til sønnen i huset. Men det betyr ikke at rasen som helhet har stort jaktinstingt. Allikevel er inntrykket at langt de fleste eurasiere ikke har spesielt utprega jaktinstinkt og enkle greie familiehunder (det er jo noe av det som var poenget med å lage rasen i utgangspunktet, pluss at de skulle være pene selvfølgelig).

Poenget mitt er at alle hunder har en del instinkter. Selv den roligste daffeste sofahunden kan bli trigga til jakt. Men noen raser har mer enn andre (og noen individer innen en rase har mer enn andre), og eurasiern er som helhet er etter mitt intrykk en veldig enkel, grei rase som passer fint som familiehund og ikke har spesielt mye instinkter.

Helt enig i at man ikke trenger doktorgrad for å ha hund, men man kan begynen å lure når man leser litt på forskjellige hundeforum...

TS: Lapphund kan nok noen andre svare bedre for enn meg :) Men mitt inntrykk basert på ikke veldig mange individer er noe av det samme. Men mye bjeffinng. Hvordan de er i forhold til jaktinstikt og sånn vet jeg ikke, men om familien din har hatt tre stk, kanskje du kan snakke litt med dem om rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar begge to! er vanskelig å skulle velge, da vi begge vil ha hund, og er villige til å legge en del jobb i hunden for å få en god familiehund. Men hva med lapphund?

Vår familie har hatt tre stk, og de var løse hele tiden og sosiale snille familiehunder.

Jeg startet med finsk lapphund som foorstegang hunde eiger, og jeg maa si jeg er storfornooyd! Jeg har lillbror paa 8 med kompiser paa besook som springer rundt i huset, og hun springe ikke etter med mindre de oppfordrer henne til det. De er veldig laerevillige! Ikke hopp i sofaen, ikke gaa opp i andre etasje uansett hvem som springer dit. Eneste med min er at jeg ikke var forsiktig nok med aa sosialisere henne med andre tisper gjennom unghund alderen. Hun begynte aa knurre og bjeffe etter dem viss de kom for naert, men det er min egen feil + jeg har ikke hoort andre som har hatt det problemet. Hun er venn med katten vaar, og ser hun en katt ute saa vil hun jo leke, men ikke vilt jaktinnstinkt, mer nysgjerrig og leken. Hun bjeffer ikke mye, men lager mer en boffe lyd naar folk gaar forbi huset. Ingenting jeg blir irritert over, eller andre. Rooyting kan det bli en del av til sommeren, men ikke ekstremt, stoovsuge noen ganger i uken er bra, og greie selvfoolgelig.

Jeg anbefaler finsk lapphund virkelig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere ikke vil ha en hund som foretrekker altanen foran varmen i stua, ville jeg heller sett på lapsk vallhund enn finsk/svensk lapphund. Mye av de samme egenskapene, men de har en mer stuevennlig pels ;) Vil tro eurasieren er temmelig lik samojeden når det kommer til varme; det er hyggelig å ligge i sofaen å kose, men man holder ikke ut lenge før man må ut og kjøle seg ned... Vår samojed tilbringer nesten hele dagen ute om det er mulig, selv om han er veldig glad i folk og kos. Ligger heller ute og sover enn å være sosial innendørs.

Finsk lapphund

BruneBaloo2-%20pappa.jpg

vs lapsk vallhund

IMG_1236.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk lapphund

BruneBaloo2-%20pappa.jpg

Atte, først må jeg si at jeg syns det er kjempeteit med sånne som vet om noen som kjenner noen som har ei tante som hadde en sånn hund og på det grunnlaget kommer de med en allmengyldig rasebeskrivelse. Så vil jeg si at naboene våre har en sånn en og den bjeffer hele tiden. Med hele tiden, mener jeg HELE tiden. Vi kan møte dem på tur i skauen og den setter igang levenet sånn fem minutter før vi ser dem og slutter ikke før de er hjemme igjen, minst :blink: Ellers står den nå ute og bjeffer på føggern og dem er det jo mange av ... Jeg har ikke tenkt å nevne at den har flydd på Fibi to ganger og det er de to gangene det har glippet litt for dem og bikkja har stukket ut.. Den har ikke stukket ut på snusetur for så mer eller mindre tilfeldig komme til å ta litt strupetak på en uskyldig forbipasserende hund, nei den har færta oss og sprotti (herregud, bøy sprette noen, da) ut og flydd rett på når vi har gått forbi og det er ikke noe gøy, for tenk :huh:

Åja,den er forresten gæærn fordi den er vokst opp på gård. Det er det naboene sier, iallfall.

Konklusjonen må jo da være at hvis du tenker på å skaffe deg en finsk lapphund, så må du for guds skyld finne deg en som er fra byen :D

.

EDIT: Lurer på om de kanskje egentlig har islandsk fårehund, jeg. Men få deg en fra byen for sikkerhets skyld, du

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere ikke vil ha en hund som foretrekker altanen foran varmen i stua, ville jeg heller sett på lapsk vallhund enn finsk/svensk lapphund. Mye av de samme egenskapene, men de har en mer stuevennlig pels ;) Vil tro eurasieren er temmelig lik samojeden når det kommer til varme; det er hyggelig å ligge i sofaen å kose, men man holder ikke ut lenge før man må ut og kjøle seg ned... Vår samojed tilbringer nesten hele dagen ute om det er mulig, selv om han er veldig glad i folk og kos. Ligger heller ute og sover enn å være sosial innendørs.

Lapsk vallhund er mye mer krevende enn de to andre både mentalt og fysisk, og ikke noe jeg uten videre vil anbefale til denne familien! Selv om den nok gjerne trekker litt bedre enn de to mindre variantene, de er jo ikke så store at det gjør noe. Nå kjenner jeg ikke skrekkelig mange lappiser, men de jeg kjenner (5-6?) ligger gjerne i senga de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaa.. lurer jeg også på om jeg skal :) Er liksom ikke helt enkelt heller siden gubben vil ha diger bikkje, mens jeg vil ha mindre spisshund.. Søsters driver oppdrett med JRT så noe med dem har vi jo begge hatt med, men det er overhodet ikke en rase som appelerer til oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jaa.. lurer jeg også på om jeg skal :) Er liksom ikke helt enkelt heller siden gubben vil ha diger bikkje, mens jeg vil ha mindre spisshund.. Søsters driver oppdrett med JRT så noe med dem har vi jo begge hatt med, men det er overhodet ikke en rase som appelerer til oss.

Ei bernertispe trenger ikke være så fryktelig diger, men er heller ingen liten hund :) Skulle jeg "bare" hatt en enkel grei familiehund med litt størrelse på for tur og kos, ville jeg definitivt valgt berner igjen! Snakk om herlige bamser som er gode store bamser, selv om de ikke er gedigne som st.berhard eller nuffe. De trekker fint på ski i rolig travtempo, men du blir nok ikke å suse innover fjellet i voldsom fart akkurat :P De bør holdes slanke og i god kondisjon da. Men helsen bør man være nøye med å sjekke (som med alle disse store hundene, det er bare ikke alle raseklubbene som er like åpne om problemene som bernerklubben - men det betyr selvfølgelig ikke at alle oppdretterne er det samme). Hehe jeg har en forkjærlighet for bernern selv om den ikke passer hva jeg vil ha i en hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hei ville bare si at chow chow er noe å vurdere for dere :) vi har en chow chow valp nå å han er bare den skjønneste skapningen som eksistere. Han bjeffer ikke å han er en fantastisk turkamerat :D

bloggen om hunden vår: www.chowen.blogg.no

Norsk chow chow klubb :http://www.ncck.no/

hunden vår kommer fra kennel:http://www.dian-shan.dk/

Video med info om chower:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...