Gå til innhold
Hundesonen.no

Negativt stress og ensomhet


Guest tuski
 Share

Recommended Posts

Har nettopp lest artikkelen om Moribus Hundesenter og Geir Thunes i "Hund & Fritid" (7/11). Dette er et utdrag om det de skriver om hunders hverdag:

" Negativt stress og ensomme hunder: -Hunder i dag lever ofte i en stresset familiesituasjon. Hunden er et følelsesmessig individ som lar seg påvirke av alt som skjer rundt den. Og det er sjelden den får anledning til å vise hvem den er. Det foregår også en overdreven sosialisering og trening av hunder, mener Geir. Hvis hunden er trygg på deg som eier, går den hvor som helst og gjør hva som helst sammen med deg. Man skal bruke tid på å være sammen med hunden sin, gå tur i skogen. Å gå tur rundt et vann i en park, med alt det innebærer av stress, mas og påtrykk, er ikke godt for hunden. Mange hunder søker tilflukt i sin egen verden for å overleve. De føler ingen trygghet, støtte eller kontakt med det mennesket som leier dem rundt i bånd. Hunden føler med en gang at dette er et menneske som ikke kan ta vare på meg. Det skaper nervøsitet og aggresjon. Hunden vokser opp i et frustrerende miljø. Den er et flokkdyr. Om morgenen er den viktigste tiden for å bygge flokk. Den våkner opp i en stresset familie. Mennesker løper rundt i huset for å gjøre seg klare til skole og jobb. Kanskje avsetter fem minutter til lufting. Pang- så er de vekk. Også spør mange, hva er det som skjer med hunden vår? De skyves vekk, og er ikke et fullverdig familiemedlem. Familien kommer hjem til middag, heller ikke det får hunden være en del av."

-Nå jobber Geir Thunes mest med hunder som har store problemer og som trenger mye hjelp til å bli trygge mm, slik jeg fårstår det. Men syns artikkelen er en tankevekker. Og det er nok viktig å være før var.

Jeg ser på hunden min som trygg (han var en trygg type da vi fikk han, og tror vi har klart å holde han trygg videre). Jeg er opptatt av at hunden min skal fungere bra med andre hunder, mennesker, være trygg, ikke være redd støy mm. Kanskje burde jeg ta han med på flere stille skogsturer, enn å gå mest der det er mye folk og trafikk? Jeg skal avgjort gi han flere turer der det er stille og rolig (vet jo at jeg har bedre kontakt med han da, og han med meg). Skogen ligger jo rett utenfor her, men man velger gjerne veier og sykkelstier.

Morgene er jo travel... ja vi springer jo litt rundt. Jeg jobber halvt, så jeg er hjemme flere dager i uka enn jeg jobber. Ser at han oppfatter lett om jeg har borte- eller hjemmedag. Når han har sjekket ut dette, går han og legger seg igjen:-) han sover mye på formiddagen (og alltid når vi kommer hjem på mine jobbdager, strekker han seg og gjesper og er "trøtt-i- trynet" og bustete i barten,-han sover nok bort det meste av alenetiden sin). Men; han skal få litt mere av meg på morgenen. Jeg rekker litt mere enn fem min tur. Og han skal få fortsette å snike seg opp i senga til eldstesønnen for kosestund før gutten må opp og på skolen.

Flere som har lest artikklen? Hva tenker dere om hunder og stress? Jeg hører gjerne på tips om hvordan en kan innrette seg for å minske stresset for hunden i hverdagen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest artikkelen, men det er ikke ukjent stoff det du har sitert der. Det er jo bare å se på et par oppbrukte sitater som for eksempel "Som hund så eier" og "Du får den hunden du fortjener" - og så kan man tenke litt på den lille snev av sannhet som ofte ligger bak :P Hehe

Men alvorlig talt, jeg synes det er meget bra og fornufitg at man setter fokus på hundens rolle i familien, og ikke minst den lille tiden hunden kan få lov å være hund uten alle krav, overvåking, stress og høye forventninger.

At folk kommer på å tyne inn en hund i tidsklemmen er heller ikke snilt. Det er mange forsømte hunder der ute, og det forferdelig trist at det er så lite empati og selvinnsikt ute å går... for det å ha en hund (eller dyr) synes ikke jeg er en menneskerett.

Ellers så sier jeg nesten daglig til andre hundefolk "Gjør flere aktiviteter hvor hunden kan få lov å være HUND"! Med det mener jeg at hund og eier kan drive sammen på fine turer, hvor hunden kan få gå mest mulig frihet til å være nettopp hund.

Hva kan jeg si... Jeg er jo enig med artikkelutdraget ;)

Jeg har valgt å ha hund, hunden ikke har valgt meg, tenker jeg når jeg må prioritere på gjøremål og tid. Da er det lett å velge rett ovenfor det dyret jeg har tatt på meg ansvaret for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra og få fokus på dette temaet, men synes kanskje dette blir litt ekstremt.. Er hunden trygg så tåler den vell og gå der det er folk, hunder og høye lyder, og hva det nå skal være.. Og noe sosialisering bør den jo få. Mine setter stort sett pris på og få være med der det skjer, spesielt om det innebærer at de får oppmerksomhet :) Ellers skal man jo selvfølgelig skåne hunden for unødvendige påkjenninger, noe som varierer fra hund til hund og man bør selvfølgelig ikke glemme hunden i en stresset hverdag!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra og få fokus på dette temaet, men synes kanskje dette blir litt ekstremt.. Er hunden trygg så tåler den vell og gå der det er folk, hunder og høye lyder, og hva det nå skal være.. Og noe sosialisering bør den jo få. Mine setter stort sett pris på og få være med der det skjer, spesielt om det innebærer at de får oppmerksomhet :) Ellers skal man jo selvfølgelig skåne hunden for unødvendige påkjenninger, noe som varierer fra hund til hund og man bør selvfølgelig ikke glemme hunden i en stresset hverdag!

(Jeg har utviklet meg til å bli rene linselusen her på sonen det siste døgnet...Ler! Storprodusent av innlegg!)

Jeg er enig med deg og jeg! For når du ser alt det hunder gjennom tidene har klart å tilpasse seg, så er det liten tvil om at hunder flest er robuste dyr.. Imponerende robuste. Men det har likevel skjedd en utvikling i forhold til den sterkeste rett her, for samfunnet (snakker nå om landet vårt for ordens skyld) har utviklet en større respekt for hundelivet, og tar ikke mindre robuste hunder bak låven en tur hvis de skulle utvikle seg i en retning hundeeieren anser som et problem lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig. Og bare det er sagt så er det jo hundeeiers fulle ansvar og sørge for at hunden ikke må tåle for mye, og hva som er for mye er jo helt klart forskjellig fra hund til hund, og slike ting samt alene hjemme, nok trim/utfordringer i hverdagen osv bør det bli masse fokus på for der er det nok en alt for stor del av hundenorge som ikke har det optimalt (for og si det fint). Det er ingen menneskerett og ha hund liksom.

Red: Ser jo nå at du egentlig hadde skrevet akkurat det samme lengre oppe, men da er vi vertfall enige da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra og få fokus på dette temaet, men synes kanskje dette blir litt ekstremt.. Er hunden trygg så tåler den vell og gå der det er folk, hunder og høye lyder, og hva det nå skal være.. Og noe sosialisering bør den jo få. Mine setter stort sett pris på og få være med der det skjer, spesielt om det innebærer at de får oppmerksomhet :) Ellers skal man jo selvfølgelig skåne hunden for unødvendige påkjenninger, noe som varierer fra hund til hund og man bør selvfølgelig ikke glemme hunden i en stresset hverdag!

Helt enig. En hund skal jo tross alt fungere i hverdagen, og bør kunne tåle å ferdes blant folk og litt trafikk, osv. Selv om man har en hund som kanskje ikke elsker folkemengder og byliv, så mener jeg man bør sosialisere og få hunden til å takle slike situasjoner. Snakker litt ut fra egen erfaring her. Vi har en hund som tidligere helst ville slippe alt av trafikk og mennesker, osv. og selv om vi bor uten for byen og kunne skånet henne for en del, har jeg valgt å heller miljøtrene og sosialisere. Da føler jeg hunden står bedre rustet til å takle de fleste situasjoner. Det er jo også om å gjøre at hunden blir vant til den type situasjoner. Jeg tror hunder er robuste, lærer seg fort at det som først virket skremmende ikke er så skummelt allikevel. Hadde jeg hatt en hund som var helt fra seg hver eneste gang vi kjørte buss hadde det kanskje vært noe annet, men for de fleste hunder er stressende situasjoner en tilvenningsak, og noe de fort venner seg til. Det vil da si at de etterhvert ikke stresser men heller slapper av i forskjellige situasjoner. Tenker da at denne artiklen kanskje blir litt vel mye å dulle med hunden, i stedet for å jobbe med ting.

EDIT: Per i dag stortrives Aisha for eksempel med å gå tur rundt sognvann, og synes det er kjempespennende, selv om jeg er ganske sikker på at forfatter av artiklen ikke mener hunden har godt av en slik type tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: Per i dag stortrives Aisha for eksempel med å gå tur rundt sognvann, og synes det er kjempespennende, selv om jeg er ganske sikker på at forfatter av artiklen ikke mener hunden har godt av en slik type tur.

Jeg har ikke lest artikkelen ennå (kun sitatet), men jeg har litt innsideinformasjon om forfatteren - og turer, passelige doser miljøtrening og normal sosialisering er nok ikke det som er målgruppen her hvis jeg har forstått det riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det foregår også en overdreven sosialisering og trening av hunder, mener Geir. Hvis hunden er trygg på deg som eier, går den hvor som helst og gjør hva som helst sammen med deg. Man skal bruke tid på å være sammen med hunden sin, gå tur i skogen. Å gå tur rundt et vann i en park, med alt det innebærer av stress, mas og påtrykk, er ikke godt for hunden.

Jeg har ikke lest artikkelen ennå (kun sitatet), men jeg har litt innsideinformasjon om forfatteren - og turer, passelige doser miljøtrening og normal sosialisering er nok ikke det som er målgruppen her hvis jeg har forstått det riktig.

Det kan fint stemme at det er noe annet som er ment, men det var den setningen jeg har sitert som jeg reagerte litt på. At det ikke er godt for hunden å gå rundt ett vann i en park er jeg totalt uenig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan fint stemme at det er noe annet som er ment, men det var den setningen jeg har sitert som jeg reagerte litt på. At det ikke er godt for hunden å gå rundt ett vann i en park er jeg totalt uenig i.

Jeg tror nok at han sikter til de hundene som aldri får noe annet. Men som sagt, jeg har ikke lest artikkelen. Jeg forstår godt at hvis setningen kommer ut av sammenheng, så kan den virke ganske trangsynt - så trangsynt at jeg ikke klarer å se for meg forfatteren av den mening at turer med variasjon (inkl miljøforstyrrelser) ikke skulle være bra :wacko:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok at han sikter til de hundene som aldri får noe annet. Men som sagt, jeg har ikke lest artikkelen. Jeg forstår godt at hvis setningen kommer ut av sammenheng, så kan den virke ganske trangsynt - så trangsynt at jeg ikke klarer å se for meg forfatteren av den mening at turer med variasjon (inkl miljøforstyrrelser) ikke skulle være bra :wacko:

Ja, skjønner godt at det antageligvis ligger noe annet bak, men ville bare påpeke at slik som det står her så kan det, som du sier, virke trangsynt. Bekymrer meg litt for at det skal tas som at man IKKE skal miljøtrene hundene sine. :blink: Skal se om jeg finner hele artiklen jeg, og eventuelt lete litt om forfatter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...