Gå til innhold
Hundesonen.no

sportrøbbel


minstemann
 Share

Recommended Posts

Jeg har fått et problem, eller i alle fall en utfordring med Fasiten i sportreningen. Han har jo i utgangspunktet et lidenskapelig forhold til å ha nesa i bakken, og vi har jobbet MYE med å få interesse for pinnene. Noe som jeg trodde hadde løsnet litt for en tid tilbake.

I det siste har vi trent spor litt oftere enn det vi har pleid å gjøre, og jeg syns han har blitt med og mer intens i forhold til sporet enn han har vært før. I går toppet det seg litt, når vi gikk til sporstart så var han superfokusert utover i skogen allerede fra jeg tok han ut av bilen, og da vi kom til sporstart var han fokusert utover i en sånn grad at han “blokkerer” meg. Jeg måtte fysiskt ta tak i han og dytte han med meg for å få brutt fokus nok til at han klarte sette seg i utgangsstilling slik at jeg fikk kledd på han sele og line. Jeg så jo forsåvidt da, at han var i overkant høy, men siden han satt stille mens jeg gjorde oss i stand, så følte jeg "måtte" gi han værsågod til å starte..

Han tøffer avgårde, jeg henger etter og prøver kontrollere tempo så godt jeg klarer, og han plukker forsåvidt med seg pinnene, men spytter de ut så fort jeg roser og prøver belønne han. Slik at jeg ender med å måtte være temmelig bestemt for å få han til å ta belønningen sin…. Når vi kom til sporslutt, så var jeg ikke sikker på om jeg var fornøyd eller ikke, for han går jo tross alt spor, jobber bra i vinkler, plukker/markerte alle gjenstandene osv.. Men jeg syns ikke det var noe kjekt å henge baki sporlina, og det var null samarbeid fra start til slutt.. Er veldig usikker på hva som er en fornuftig strategi her. SUKK!

Jeg er usikker på hva som er beste måten å få roet han litt ned på, jeg vurderte et nanosekund å ikke sette han på sporet igår når jeg så at han låste seg, men tror at det bare hadde bygd opp frustrasjon som hadde kommet ut neste gang igjen, at han blir høyere og høyere hver gang han blir tatt av.

Jeg lurer også på om det kan være en ide og gå mindre spor, og heller trene mer rundering og felt -og så innimellom gi han et spor, jeg syns intensiteten har økt samtidig som antall spor har økt, men det er snakk om ett til to spor i uka, og såpass vil jeg jo gjerne ha, i forhold til å gi han litt erfaring...

Kan det være lurt å gå mer krevende spor? Lengre spor? Med eller uten pinner? Noen som har noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første, ikke tving han til å ta belønning for pinnene. Tydeligvis er det å få gå videre en bedre belønning for ham.

For det andre, prøv med eldre spor, nå vet jeg ikke hvor gammelt han er vant til, men når det blir over 24 timer går tempoet gjerne ned fordi hunden må jobbe mer for å følge det.

For det tredje, få på deg hansker og sidrumpa, grav hælene i mosen og hold det tempoet DU ønsker han skal gå i.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Extra kan hoppe i døden for en ball, men når vi trener IPO spor, så vil hun ikke se den en gang. Hun er kun fokusert på sporet.

På slike hunder tror jeg det er greit å ha dekkmarkering. Da slipper hunden å snu seg vekk fra sporet når den skal apportere pinnene. Extra legger seg ned i "frys" stilling. Jeg går frem, drysser et par go`biter opp på gjenstanden, tar gjenstanden, sier "dekk" mens jeg legger en go`bit en halv meter foran henne, for å så si "spor". Da tar hun go`biten, og sporer videre.

Jeg fikk problemer med gjenstandene når jeg ville belønne med alt mulig rart. Da mente Ex at det bare ble stress, og valgte gjenstandene vekk i stedefor :) Så dette fungerer absolutt best for oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marthe: Hvordan lærte du inn dekkmarkeringen da? Høres ut som dette kan være noe for Ellie også. :)

Hun vil helst ikke ta pinnene, bare spore videre. Har plukke markering nå, men det enste hun såvidt plukker er sluttpinnen hvis det er etter et langt spor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marthe: Hvordan lærte du inn dekkmarkeringen da? Høres ut som dette kan være noe for Ellie også. :)

Hun vil helst ikke ta pinnene, bare spore videre. Har plukke markering nå, men det enste hun såvidt plukker er sluttpinnen hvis det er etter et langt spor.

Jeg har skrevet litt her, pluss lagt ut film. Bare spør hvis det er noe du ikke forstår :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har latt Lira velge markeringsform selv, hun har valgt å stå ved hver pinne. Da slipper jeg å styre med noe som ikke trengs å styres med (for NBF/RSP). I tillegg liker hun ikke at det blir så mye styr ved belønninger, så ball, kamplek og annet er helt utelukket. Jeg fant den enkleste og beste matbelønningen hun vet (makrell i tomat på tube), og belnner helt enkelt med det på hver pinne. Hun vil gå spor hun, ikke leke ;-)

"Tøffer avgårde", betyr det at du synes han går alt for fort? Hvor lange spor går du? Hvor gamle er de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Extra kan hoppe i døden for en ball, men når vi trener IPO spor, så vil hun ikke se den en gang. Hun er kun fokusert på sporet.

På slike hunder tror jeg det er greit å ha dekkmarkering. Da slipper hunden å snu seg vekk fra sporet når den skal apportere pinnene. Extra legger seg ned i "frys" stilling. Jeg går frem, drysser et par go`biter opp på gjenstanden, tar gjenstanden, sier "dekk" mens jeg legger en go`bit en halv meter foran henne, for å så si "spor". Da tar hun go`biten, og sporer videre.

Jeg fikk problemer med gjenstandene når jeg ville belønne med alt mulig rart. Da mente Ex at det bare ble stress, og valgte gjenstandene vekk i stedefor :) Så dette fungerer absolutt best for oss :)

Marthe: Hvordan lærte du inn dekkmarkeringen da? Høres ut som dette kan være noe for Ellie også. :)

Hun vil helst ikke ta pinnene, bare spore videre. Har plukke markering nå, men det enste hun såvidt plukker er sluttpinnen hvis det er etter et langt spor.

Jeg har egentlig vurdert litt dekkmarkering, men i utgangspunktet har jeg trodd at apportering er det mest naturlige for han, han skal jo ha alt mulig i munnen sånn ellers... Men kanskje...

Jeg fant den enkleste og beste matbelønningen hun vet (makrell i tomat på tube), og belnner helt enkelt med det på hver pinne. Hun vil gå spor hun, ikke leke ;-)

"Tøffer avgårde", betyr det at du synes han går alt for fort? Hvor lange spor går du? Hvor gamle er de?

Jeg og ser at matbelønning gir bedre respons enn lek, så i det siste har jeg kun brukt mat som belønning på pinnene. Samtidig ser jeg at på lp-banen har han høyere intensitet (naturlig nok) og arbeidsvilje for lek, så jeg ønsker meg egentlig at han kan belønnes med lek i skogen også.. men kan kanskje ikke få alt på en gang..

"tøffer avgårde" betyr både at han går for fort, men mest at han går for "selvstendig". Han har på et vis blokkert meg ute, han tar ikke ros eller belønning (uten at jeg fysisk stopper han først), og er veldig lite var for meg.

I utgangspunktet forsøker jeg la han gå spor som har ligget minst halvannen time, skal jo helst slippe gå dem i mørket. I det siste har han gått litt ferskere spor, for jeg skal starte i D med han i helga. Han blir mer nonchelant når sporet er ferskere, men syns ikke det egentlig har så mye å si verken for tempo eller samarbeidet om sporet er gammelt eller ei. Han var likedann på nattgammelt blodspor.

Jeg ser han er bedre om han ikke har gått spor på en stund, og så blir det verre og verre jo oftere han går spor igrunn. De siste dagene har jeg tenkt litt på å ta pinnene ut av sporet en stund, og gå spor som er fysisk krevende og/eller teknisk vanskelige, feks innebærer klatring og sånn der han gjerne trenger hjelp -og så jobbe med enten dekkmarkering eller pinneplukking utenom og putte det inn igjen i sporet siden. Hva tror dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...