Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har fått et problem, eller i alle fall en utfordring med Fasiten i sportreningen. Han har jo i utgangspunktet et lidenskapelig forhold til å ha nesa i bakken, og vi har jobbet MYE med å få interesse for pinnene. Noe som jeg trodde hadde løsnet litt for en tid tilbake.

I det siste har vi trent spor litt oftere enn det vi har pleid å gjøre, og jeg syns han har blitt med og mer intens i forhold til sporet enn han har vært før. I går toppet det seg litt, når vi gikk til sporstart så var han superfokusert utover i skogen allerede fra jeg tok han ut av bilen, og da vi kom til sporstart var han fokusert utover i en sånn grad at han “blokkerer” meg. Jeg måtte fysiskt ta tak i han og dytte han med meg for å få brutt fokus nok til at han klarte sette seg i utgangsstilling slik at jeg fikk kledd på han sele og line. Jeg så jo forsåvidt da, at han var i overkant høy, men siden han satt stille mens jeg gjorde oss i stand, så følte jeg "måtte" gi han værsågod til å starte..

Han tøffer avgårde, jeg henger etter og prøver kontrollere tempo så godt jeg klarer, og han plukker forsåvidt med seg pinnene, men spytter de ut så fort jeg roser og prøver belønne han. Slik at jeg ender med å måtte være temmelig bestemt for å få han til å ta belønningen sin…. Når vi kom til sporslutt, så var jeg ikke sikker på om jeg var fornøyd eller ikke, for han går jo tross alt spor, jobber bra i vinkler, plukker/markerte alle gjenstandene osv.. Men jeg syns ikke det var noe kjekt å henge baki sporlina, og det var null samarbeid fra start til slutt.. Er veldig usikker på hva som er en fornuftig strategi her. SUKK!

Jeg er usikker på hva som er beste måten å få roet han litt ned på, jeg vurderte et nanosekund å ikke sette han på sporet igår når jeg så at han låste seg, men tror at det bare hadde bygd opp frustrasjon som hadde kommet ut neste gang igjen, at han blir høyere og høyere hver gang han blir tatt av.

Jeg lurer også på om det kan være en ide og gå mindre spor, og heller trene mer rundering og felt -og så innimellom gi han et spor, jeg syns intensiteten har økt samtidig som antall spor har økt, men det er snakk om ett til to spor i uka, og såpass vil jeg jo gjerne ha, i forhold til å gi han litt erfaring...

Kan det være lurt å gå mer krevende spor? Lengre spor? Med eller uten pinner? Noen som har noen tips?

Skrevet

For det første, ikke tving han til å ta belønning for pinnene. Tydeligvis er det å få gå videre en bedre belønning for ham.

For det andre, prøv med eldre spor, nå vet jeg ikke hvor gammelt han er vant til, men når det blir over 24 timer går tempoet gjerne ned fordi hunden må jobbe mer for å følge det.

For det tredje, få på deg hansker og sidrumpa, grav hælene i mosen og hold det tempoet DU ønsker han skal gå i.

  • Like 1
Skrevet

Extra kan hoppe i døden for en ball, men når vi trener IPO spor, så vil hun ikke se den en gang. Hun er kun fokusert på sporet.

På slike hunder tror jeg det er greit å ha dekkmarkering. Da slipper hunden å snu seg vekk fra sporet når den skal apportere pinnene. Extra legger seg ned i "frys" stilling. Jeg går frem, drysser et par go`biter opp på gjenstanden, tar gjenstanden, sier "dekk" mens jeg legger en go`bit en halv meter foran henne, for å så si "spor". Da tar hun go`biten, og sporer videre.

Jeg fikk problemer med gjenstandene når jeg ville belønne med alt mulig rart. Da mente Ex at det bare ble stress, og valgte gjenstandene vekk i stedefor :) Så dette fungerer absolutt best for oss :)

Skrevet

Marthe: Hvordan lærte du inn dekkmarkeringen da? Høres ut som dette kan være noe for Ellie også. :)

Hun vil helst ikke ta pinnene, bare spore videre. Har plukke markering nå, men det enste hun såvidt plukker er sluttpinnen hvis det er etter et langt spor.

Skrevet

Marthe: Hvordan lærte du inn dekkmarkeringen da? Høres ut som dette kan være noe for Ellie også. :)

Hun vil helst ikke ta pinnene, bare spore videre. Har plukke markering nå, men det enste hun såvidt plukker er sluttpinnen hvis det er etter et langt spor.

Jeg har skrevet litt her, pluss lagt ut film. Bare spør hvis det er noe du ikke forstår :)

Skrevet

Jeg har latt Lira velge markeringsform selv, hun har valgt å stå ved hver pinne. Da slipper jeg å styre med noe som ikke trengs å styres med (for NBF/RSP). I tillegg liker hun ikke at det blir så mye styr ved belønninger, så ball, kamplek og annet er helt utelukket. Jeg fant den enkleste og beste matbelønningen hun vet (makrell i tomat på tube), og belnner helt enkelt med det på hver pinne. Hun vil gå spor hun, ikke leke ;-)

"Tøffer avgårde", betyr det at du synes han går alt for fort? Hvor lange spor går du? Hvor gamle er de?

Skrevet

Extra kan hoppe i døden for en ball, men når vi trener IPO spor, så vil hun ikke se den en gang. Hun er kun fokusert på sporet.

På slike hunder tror jeg det er greit å ha dekkmarkering. Da slipper hunden å snu seg vekk fra sporet når den skal apportere pinnene. Extra legger seg ned i "frys" stilling. Jeg går frem, drysser et par go`biter opp på gjenstanden, tar gjenstanden, sier "dekk" mens jeg legger en go`bit en halv meter foran henne, for å så si "spor". Da tar hun go`biten, og sporer videre.

Jeg fikk problemer med gjenstandene når jeg ville belønne med alt mulig rart. Da mente Ex at det bare ble stress, og valgte gjenstandene vekk i stedefor :) Så dette fungerer absolutt best for oss :)

Marthe: Hvordan lærte du inn dekkmarkeringen da? Høres ut som dette kan være noe for Ellie også. :)

Hun vil helst ikke ta pinnene, bare spore videre. Har plukke markering nå, men det enste hun såvidt plukker er sluttpinnen hvis det er etter et langt spor.

Jeg har egentlig vurdert litt dekkmarkering, men i utgangspunktet har jeg trodd at apportering er det mest naturlige for han, han skal jo ha alt mulig i munnen sånn ellers... Men kanskje...

Jeg fant den enkleste og beste matbelønningen hun vet (makrell i tomat på tube), og belnner helt enkelt med det på hver pinne. Hun vil gå spor hun, ikke leke ;-)

"Tøffer avgårde", betyr det at du synes han går alt for fort? Hvor lange spor går du? Hvor gamle er de?

Jeg og ser at matbelønning gir bedre respons enn lek, så i det siste har jeg kun brukt mat som belønning på pinnene. Samtidig ser jeg at på lp-banen har han høyere intensitet (naturlig nok) og arbeidsvilje for lek, så jeg ønsker meg egentlig at han kan belønnes med lek i skogen også.. men kan kanskje ikke få alt på en gang..

"tøffer avgårde" betyr både at han går for fort, men mest at han går for "selvstendig". Han har på et vis blokkert meg ute, han tar ikke ros eller belønning (uten at jeg fysisk stopper han først), og er veldig lite var for meg.

I utgangspunktet forsøker jeg la han gå spor som har ligget minst halvannen time, skal jo helst slippe gå dem i mørket. I det siste har han gått litt ferskere spor, for jeg skal starte i D med han i helga. Han blir mer nonchelant når sporet er ferskere, men syns ikke det egentlig har så mye å si verken for tempo eller samarbeidet om sporet er gammelt eller ei. Han var likedann på nattgammelt blodspor.

Jeg ser han er bedre om han ikke har gått spor på en stund, og så blir det verre og verre jo oftere han går spor igrunn. De siste dagene har jeg tenkt litt på å ta pinnene ut av sporet en stund, og gå spor som er fysisk krevende og/eller teknisk vanskelige, feks innebærer klatring og sånn der han gjerne trenger hjelp -og så jobbe med enten dekkmarkering eller pinneplukking utenom og putte det inn igjen i sporet siden. Hva tror dere?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...