Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp biter kun på 1 i familien


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Ei jeg snakket med som skal på valpkurs i helgen, sa til meg idag at hun var plaget med at valpen 12-13 uker ca. (cairn terrier) bet henne mye. Jeg har allerede gitt henne en god del tips, som ofte blir nevnt i lignende tråder her på forumet. Men hun sier at det er kun henne valpen biter på, og ingen av de andre familiemedlemmene. Hva kommer dette av?

Hun sier at valpen virker mer knyttet til henne, så tenkte at det kanskje var pga det, at valpen vil leke/herje med henne eller ha oppmerksomhet? Eller ser valpen på henne som det svakeste indvivdet i familien og bøller med henne?

Har rådet henne om å gå bort fra valpen når den biter, men da løper den etter henne og biter seg fast i hælene/buksen, så det er ikke enkelt. Hun sa at når hun løften den opp i sofaen med henne ble den rolig med en gang og lå rolig der.

Noe tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nurket mitt bet hovedsaklig gubben.. Noe inni h****e også :P Men gubben klarte heller ikke i starten å gi valpen tegnene som trengtes for at det var ikke lov å bite.. Og gubben var vel den som gjorde minst med valpen av oss to..

Det jeg gjorde når valpen beit var at jeg hylte høyt og lyst et au, og trekte feks hånden (hvis det var hånda valpen beit) inntil meg.. Det skjedde hver gang valpen beit.. det var ufattelig effektivt hos oss, og samtlige valper jeg har vært borti, og nå kan man si au i vanlig toneleie og nruket trekker seg unna... Feks hvis hun tråkker på meg eller lignende..

Så jeg tror bare rett og slett ikke at valpen har forstått at eieren ikke er en bitepute og at dette er "lov", og ikke vondt i det hele tatt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anta at hun framstår som mer 'oppspilt', usikker (alt annet enn rolig) enn resten av familien, enten det er bevist eller ubevist. Det kan jo være bare sånn hun er eller fordi hun herjer mye med valpen og på den måten blir hun synonymt med lek/stress/oppspilthet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det også er forskjell på hvordan valper biter. Noen valper blir så lykkelige at de ikke klarer å styre seg når de treffer favorittmenneskene sine, og bare MÅ smake, susse og nibble litt. Det er et ganske stort steg fra det til å herjebite og mase.

Jeg er feks den store heltinna til shibavalpen til tanta og onkelen min, og Sookie klarer bare ikke å beherske seg når vi er sammen, fordi hun er så glad og er så opptatt av å vise meg at hun synes jeg er det viktigste og beste mennesket til stede at hun gnafser i vei. Hun småbiter meg i kjeven (sånn type ulveunger på moren sin) og kosetygger og biter på hender før hun begynner å slikke når jeg sier at jeg ikke liker så mye biting. Hadde jeg vært en hund hadde hun slikka meg i munnviken (og det prøver hun jo forsåvidt også på). Da hun var yngre og særdeles uoppdragen, var saken en annen. Da var det ikke mye kosing og nibbling, men biting for å være i fred, biting for ikke å bli tatt på, biting for å få oppmerksomhet også.

Så det finnes ikke et svar på spørsmålet om hvorfor en valp biter, jeg mener det også er viktig å kartlegge HVORDAN den biter (men så har jeg jo også en rase med svært mye lyd og språk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tror det er henne valpen har mest "forventninger" til (i og med det du skriver) - mye i samme bane som er nevnt tidligere av andre her.. At valpen tror/tenker at hun er det svakeste individet i familien etc - har jeg ingen tro på..;) "hardcore ignorering", tren kontakt, "bytte" - et el annet - kanskje en fryst,oppbløtt vaskeklut e.l... isbit.. fjerne seg fysisk ifra valpen (evt løfte den langt bort) og virkelig vise med kroppsspråket at man ikke ønsker å være med valpen om den fortsetter slik... Vanskelig å vite hva som kan hjelpe uten å ha sett an valpens reaksjoner og atferd "in action" ;) Berolige valpe-eier om at det snaaaart går over / telle ned til tannfelling;) hehe..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...