Gå til innhold
Hundesonen.no

Klippe klør hos dyrlege?


Kathrine

Recommended Posts

Skrevet

Tidlig i oktober var Amy uheldig å skadet 3 klør på bakbeina.. Hun måtte trekke 1 klo helt ut, mens 2 brakk.. Og de ble noen turer til dyrlegen, og ho hadde nok mye smerte.. :)

Etter dette så har kloklipping vert helt forferdelig.

Ho legger seg oppå bakføttene, går vekk fra meg og viser tydelig at dette ikke er gøy. Go'bit og ros er til ingen nytte.

Ser nå at klørne har blitt lange, og lurer på om eg skal ta en tur til dyrlege for å få de klippet der?

Hva mener dere? Erfaringer?

Skrevet

ja, få dem klippet hos dyrlegen...

kanskje du kan begynne å file dem? Hunder som er litt skeptiske til klipping pleier jo ofte å være mer ok med filing...

Skrevet

Hei.

Har selv en hund som var mildt sagt hysterik når det gjalt klo klipping.

Jeg måtte slutte å go snakke med ham da vi skulle klippe klør. Han er liten så han står på bord når vi holder på. Holder føttene hans på samme måte som de gjør med hester, bakover! Han har hodet sitt under armhulen min og jeg står vendt mot baken hans.

Jeg holder poten hans til han er rolig, uten å si noe. Han prøver gjerne å dra den til seg, men jeg fortsetter å holde.Han jamrer gjerne litt når vi starter. Det gir seg nå etter en klo eller to.

Før hørtes det ut som om han ble drept med en "sløv" kniv! Da klippet jeg når potene hans var mot meg og han så hva jeg holdt på med!

Jeg kan KUN rose når vi er ferdig, gjør jeg det underveis prøver han å slippe unna! Sørger for å juble og klappe i hendene når vi er ferdig + en terning med Go Biten Vom som er delt i minst 4 biter!

Når det gjelder å få vetrinæren til å klippe klør så bør det være en som har lang erfaring med egene hunder. (mangen av dem har eller har aldri hatt hund!)

Vil heller anbefale deg å gå til en hundefrisør. Disse klipper som regel klør nesten daglig! Ikke doper de heller :D

Det kan ofte være en fordel om du ikke er tilstede når klørene klippes! Mange hunder tror nemlig at "mor/far" kan redde dem :P

Uansett, lykke til med klo klipping!

Skrevet

Skriver under på file-forslaget.

Og Dremel (elektrisk fil) er enda bedre:

http://homepages.udayton.edu/~merensjp/dob...mel/dremel.html

mine syns selve trykket på kloen (ikke resten av kloklipp- ritualet) var terror. Tror faktisk de LIKER Dremel. Kommer ivrig når jeg henter maskinen, ene hunden sovner med en gang jeg begynner :mrgreen: Vi brukte også vanlig fil en periode. Veldig bra, men tar litt tid. Men det kan jo være greit i begynnelsen etter traumet..

Lykke til. :D

Og begynner du med Dremel virker kloklipping helt steinaldersk. Du kommer perfekt helt inntil nerven, med glatte klo-kanter, kjapt og greit uten ubehag. :mrgreen:

Skrevet

Og begynner du med Dremel virker kloklipping helt steinaldersk. Du kommer perfekt helt inntil nerven, med glatte klo-kanter, kjapt og greit uten ubehag. :mrgreen:

Skrevet

Her i huset så der det jeg som ikke liker å klippe klør!! Vet ikke hvorfor men klarer det bare ikke, heller ikke holde hunden mens andre klipper :roll:

Kanskje denne filemaskinene hadde vært en ide???

Er det sånn at man ikke kan komme inn til nerven?

Shaylee har jo også endel hår på føttene, men det går greitt viss en bandasjerer e.l. altså?

Pris?

Hvor får jeg kjøpt denne?

Skrevet
Her i huset så der det jeg som ikke liker å klippe klør!! Vet ikke hvorfor men klarer det bare ikke, heller ikke holde hunden mens andre klipper :roll:

Kanskje denne filemaskinene hadde vært en ide???

Er det sånn at man ikke kan komme inn til nerven?

Shaylee har jo også endel hår på føttene, men det går greitt viss en bandasjerer e.l. altså?

Pris?

Hvor får jeg kjøpt denne?

Syns det er ekkelt selv. :wink: Nå syns mine selve trykket er vondt i tillegg, men jeg hadde ikke gått tilbake til klipping uansett. Syns sliping er mye lettere å få til ordentlig (når du har fått en teknikk på det). Klipping er jo litt sjansing med svarte klør og ikke blir det helt inntil heller. :mrgreen:

Jo, du kan treffe nerven med elektrisk fil.. Men ikke like "plutselig" og vondt. Du ser tydelig på kloen når du nærmer deg (selv de svarte klørne har fargeforskjeller inni kloen fant jeg ut. flere lag,(du ser det litt i den Dremel linken) men du kan bråstoppe ved første ubehag og da har du trolig ikke kommet borti nerven helt enda siden det går gradvis. For vedlikehold trenger du jo ikke gå så nærme at du risikerer å treffe. Jeg driver jo å forkorter nerven så jeg sliper max inntil den annenhver dag (den har trukket seg betydelig tilbake!) og da har det et par ganger blitt litt fuktig (blod), men hunden har ikke kjent noe enda og da har jeg jo bråstoppet. Og da er det rett ved nerven. Og hunden har ikke ubehag under eller etter (Mine pleide å gnage/slikke på klørne etter klipping hos dyrlege) Så det er liksom "tryggere" enn å klippe hvor du ikke kan stoppe midt i "klippet" hvis det var for nærme..

Den ordentlige Dremelen får du kjøpt på Jernia o.l. Tror de anbefaler den oppladbare lille typen, for lavere lyd og lettere å jobbe med (?) Vet ikke pris. Skal kjøpe den selv :D

Jeg har i mellomtiden brukt en som er beregnet på mennesker, selv om det advares mot de pga at den har metallhoder istedet for sandpapir, så den kan lettere gå varm og brenne kloen. Men har ikke hatt noe problem med det. Den jobber så raskt at det er ikke behov å ha den mer enn ett-to sekunder stille på samme sted og da blir ikke kloen varm på den tiden.

Vet at Oster har en slik maskin også. Jeg kjøpte en fra USA men kortsluttet den med feil strøm #-o

Hår vet jeg ikke noe om.. :mrgreen:

Skrevet

Kjøpte meg en dremel til 200,- den holder nok ikke i årevis, men absolutt å anbefale. Trenger jo vernebriller til dette her :) Regner med at det skal gå fort når jeg bare får lært meg det skikkelig.

Skrevet
Kjøpte meg en dremel til 200' date='- den holder nok ikke i årevis, men absolutt å anbefale. Trenger jo vernebriller til dette her :cry: Regner med at det skal gå fort når jeg bare får lært meg det skikkelig.[/quote']

Hvor kjøpte du den?

Skrevet

Kjøpte den på bøndenes innkjøpslag, var inne og kjøpte "labbefett" og snubla over en dremel :P Kjøpte mer sånne sandpapirgreier på mekk på maxi for det hadde de ikke på BI , men de kunne bestille inn :D

Skrevet
Tror det er så å si det samme som felleskjøpet ja' date=' men er ikke helt sikker.[/quote']

Ok.. Hmm.. Det er sikkert det samme..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...