Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Uttalelsen om "å sitte på gulvet å trene rotrening" var ikke spesielt ett spark til deg - det var mer ett spark til alle andre som maser om at man må driver rotrening rotrening rotrening og at det er liksom det som løser alle verdensproblemer. Og det er liksom det jeg ikke skjønner, hvorfor vil man ha en aktiv rase med futt i om man da hele tiden skal trene rotrening tenker jeg.

Jeg var på et annet forum, og der var svaret på alle problemer denne rotreningen med å binde fast hunden og vente til den resignerer - i ett sett. Jeg håper da inderlig ikke at denne rotreningsbasillen sprer seg hit til sonen også... Urk! :x

Belgerpia, det du skrev her var virkelig musikk for mine ører! LIKER!

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min erfaring er at masebjeffing er ganske så selvbelønnende, og at enkelte hunder nærmest kommer i endorfinrus av å holde på sånn...så jeg bruker sjelden ignorering på ting jeg synes er uønsket adferd

Vi tvangshviler Monti når han ikke finner avknappen sin selv. Holder han fast et minutt eller to, han ligger og klager og syter en stund, så får han gå ned. Da går han rett i senga si og legger seg. S

Jeg ville ikke avleda med lek og moro når han holder på med dette her. Det er mulig jeg er helt på jordet også, men for mitt hundehold (med min type hund som har et ganske så formidabelt aktivitetsniv

Skrevet

Uttalelsen om "å sitte på gulvet å trene rotrening" var ikke spesielt ett spark til deg - det var mer ett spark til alle andre som maser om at man må driver rotrening rotrening rotrening og at det er liksom det som løser alle verdensproblemer. Og det er liksom det jeg ikke skjønner, hvorfor vil man ha en aktiv rase med futt i om man da hele tiden skal trene rotrening tenker jeg.

Dere får helt sikkert Monti til, og jeg beklager om jeg missforstod - men jeg leste at han drev deg til vanvidd - sojjy...

Fortsett å ignorer - spre godbiter i hagen, gjør de bitte bitte små så han virkelig må jobbe for å finne og få tak i. Ta han med i sentrum og bare sitt på en benk å se på folk osv. Behøver ikke trene kontakt eller noe - bare se på folk og slapp av. Gå til togstasjon, ta toget, trikken, bussen - whatever. Og igjen, du behøver ikke trene kontakt der - der er poenget at han skal se og høre, sjekke osv. DET tar på for en liten valp og da blir de go'slitne.

Med fare for å hoppe rett i forsvarsposisjon: vi gjør alt det der. Jeg er leder for miljøtreninga i klubben. Han er ute på nye steder med nye lukter, nye mennesker, nye hunder og nye lyder hver eneste dag. I ettermiddag har vi vært på torget, sett på livet, hatt korte økter med kontakt trening og sett enda mer på livet. Så virkelig, han får faktisk den mentale stimulien han trenger. Fysisk stimuli har han selvsagt mer igjen på, han orker ikke spesielt mye av gangen enda.

Han driver oss absolutt ikke til vanvidd, vi koser oss halvt i hjel med gullgutten. Og han er en drøm på alle andre måter :-) Hadde som sagt over en samtale med oppdretter tidligere, hun mente vi skulle fortsette som vi hadde gjort (og som du skriver), i tillegg skulle vi forsøke å "bryte" adferden i det vi ser den komme - altså før han bjeffer. :-)

Jeg var på et annet forum, og der var svaret på alle problemer denne rotreningen med å binde fast hunden og vente til den resignerer - i ett sett. Jeg håper da inderlig ikke at denne rotreningsbasillen sprer seg hit til sonen også... Urk! :x

Virkelig? Hadde vi gjort det med forrige hunden eller Monti tror jeg det hadde kokt over for de. Spesielt om de ble bundet i samme rom som vi var. Stressa hunder ville vi fått og.

Skrevet

Mener at Kokos til Martine bar ganske verbal som valp.. Du kan jo høre med henne, hun har god greie på hundetrening og jaktgolden :yes:http://www.jaktgolden.com

Har ei venninne som kjenner henne godt. Har tenkt lenge på å ta kontakt :-) Ellers får jeg snakke med Synnøve og, som har pappaen. Hun er flink :-) Takktakk :)

Skrevet

Uttalelsen om "å sitte på gulvet å trene rotrening" var ikke spesielt ett spark til deg - det var mer ett spark til alle andre som maser om at man må driver rotrening rotrening rotrening og at det er liksom det som løser alle verdensproblemer. Og det er liksom det jeg ikke skjønner, hvorfor vil man ha en aktiv rase med futt i om man da hele tiden skal trene rotrening tenker jeg.

Hehe, nå er det vel ingen som har påstått at rotrening løser alle verdensproblemer, eller at det er noen motsetning mellom å ville ha en aktiv rase OG at den også må klare å være rolig innimellom? :)

Når feks jeg sier at rotrening er noe av det viktigste jeg gjør, så betyr det IKKE at jeg sitter pal på gulvet med valpen i skrustikke for å holde den rolig, eller at jeg mener at alle hunder skal bindes fast til de kapitulerer. For meg er rotrening ekstremt viktig av mange andre hensyn framfor den reint fysiske aktiviteten. Mine shibaer MÅ læres avknapp og ro, sånn at de feks skal bli mulige å håndtere. Hvis ikke jeg lærer dem at på fanget mitt eller når jeg masserer nakken deres skal de være rolige, vil jeg aldri kunne videreføre det til å klippe negler uten problemer, dusje dem, la veterinærer håndtere dem osv. I tillegg er det gjerne mye prat og lyd, sjøl om mine sjelden bjeffer (mens du selvsagt finner den varslende gneldrebikkja innen denne rasen også), som jeg heller ikke vil at skal eskalere. At jeg fra valpen har vært liten har vendt den til at det er hyggelig, trygt og rolig å bli tatt på av mamsen eller bli bært rundt, gjør det veldig mye lettere å bryte tirader fra medelsomme røde farer. :)

I tillegg er det også et reint egoistisk aspekt ved det, dersom man som jeg er så "heldig" å få en hund som anser fysisk kontakt som fullstendig uinteressant. :P Aiko kan kose litt nå, men det er etter to år og tre løpetider. Før gikk hun bare sin vei, mens jeg satt igjen og svulmet over av behovet for nærhet til denne fantastiske skapningen, haha. :lol: Hun lot meg kose, og fant seg i det, mens hvis hun ikke hadde vært vant til det fra valpestadiet, og blitt lært opp til å skjønne hva feks mitt fjes begravd i nakken hennes betyr, så kunne hun nok fort blitt litt vel egenrådig. Det er ille nok som det er. :ahappy: Imouto vil veldig gjerne være nær, men var så høyenergisk at både briller og neser fikk gjennomgå, der hun jobba så voldsomt for å vise hvor nær hun ville være. Her måtte lavgiret settes inn for at ikke lille kamikaze skulle ta helt av, men lære at man må være rolig for å kose, samtidig som hun også blei rolig av å kose. Fin sirkeleffekt. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har jo brukshunder...og vil at de skal være 100 % PÅ når vi trener, men ellers vil jeg at de skal være rolig...

Dennis merker jeg omtrent ingenting til i huset, og vi nærmer oss der med Emil også (16 uker nå), dvs Dennis varsler om det kommer folk (2 bjeff)...

At en hund kommer fra brukslinjer, betyr ikke at den skal være "i hundre" hele tiden :P

Skrevet

Jeg har jo brukshunder...og vil at de skal være 100 % PÅ når vi trener, men ellers vil jeg at de skal være rolig...

Dennis merker jeg omtrent ingenting til i huset, og vi nærmer oss der med Emil også (16 uker nå), dvs Dennis varsler om det kommer folk (2 bjeff)...

At en hund kommer fra brukslinjer, betyr ikke at den skal være "i hundre" hele tiden :P

Helt enig! Jeg har hunder som følger spor så langt det går, og som løper fritt i til tider ekstremt krevende terreng opptil 8 timer per dag, men inne vil jeg ikke at de skal henge fra taklampa, sånn de gjerne gjør som valper. :)

Skrevet

Ohoi...sånn gjorde lille JRT også.

Jeg fortalte han at det ikke var lov på en svært tydelig måte og ga han time-out.

Han bjeffer nesten aldri.

Bjeffing er selvforsterkende og jeg har enormt liten tålmodighet med lyd :whistle:

Hunder skal sees, ikke høres *host*

Skrevet

Jeg har jo brukshunder...og vil at de skal være 100 % PÅ når vi trener, men ellers vil jeg at de skal være rolig...

Dennis merker jeg omtrent ingenting til i huset, og vi nærmer oss der med Emil også (16 uker nå), dvs Dennis varsler om det kommer folk (2 bjeff)...

At en hund kommer fra brukslinjer, betyr ikke at den skal være "i hundre" hele tiden :P

Hvor mye sitter du på gulvet og holder de fast da? :)

Nå har ikke jeg hund fra brukslinjer, men tervefaenskapet er mer enn aktivt nok allikevel, og jeg har aldri trent ro-trening med henne. Hun ser antageligvis ikke sånn ut når vi er ute blant folk, men hjemme så er hun rolig. Når hun sitter i bilen, er hun stort sett rolig. Hun har en fin av- og påknapp, helt uten at jeg har lært henne det på noen annen måte enn at jeg ikke responderer på mas om aktivitet (hun har vært en forholdsvis aktiv valp, hadde hun fått noe ut av å hente leker og forsøk på kontakt hver gang, ville jeg selvsagt fått enda mer av det).

Skrevet

Jeg synes ro-treing er en nyttig ting jeg, men jeg lurer på om ikke begrepet har videt seg litt ut ev endret seg litt.

Å binde fast valpen, holdefast etc det betegnes som tvangsroing etter min læring. Svært sjelden nødvendig, men når valpen (eller pubertetslus som aldri har fått ro-trening *kremt*) ikke klarer å finne roen selv og jager seg mer og mer opp så er det svært effektivt. Man slipper opp i det hunden er rolig...

Ro - trening er - slik jeg har lært og praktiserer det - rett og slett å stoppe opp på tur og sette seg ned i noen minutter til valpen roer seg, sitte å se på trafikken sammen - rett og slett å gi valpen øvelse i å finne roen når det ikke skjer noe.

Bare noen minutter, maks, og i forskjellige situasjoner.

Herregud, så mange hunder jeg møter som hadde hatt godt av det der... Jonas er 13 år og selv om han er rolig inne, har han fortsatt ikke lært å bare legge seg ned og slappe av når vi stopper opp på tur. Han begynner å pipe eller å hente pinner. Jeg hadde nemlig aldri hørt om ro-trening når han var valp. *angre*

Loke måtte jeg tvangsroe i så stor grad at det føltes mer ut som en slosskamp når jeg fikk han. Jeg husker min første tråd her inne, da lurte jeg på hvordan man fikk en pubertetshund som ikke hadde hatt ro-trening til å ikke bli helt hysterisk og gnafse over hele meg med en gang jeg satte meg ned på tur eller på tog. Det var et mareritt som lett kunne vært unngått hvis noen satte av et par minutter hver dag på å lære han å slappe av når han var valp.

Skrevet

Jeg synes ro-treing er en nyttig ting jeg, men jeg lurer på om ikke begrepet har videt seg litt ut ev endret seg litt.

Å binde fast valpen, holdefast etc det betegnes som tvangsroing etter min læring. Svært sjelden nødvendig, men når valpen (eller pubertetslus som aldri har fått ro-trening *kremt*) ikke klarer å finne roen selv og jager seg mer og mer opp så er det svært effektivt. Man slipper opp i det hunden er rolig...

Ro - trening er - slik jeg har lært og praktiserer det - rett og slett å stoppe opp på tur og sette seg ned i noen minutter til valpen roer seg, sitte å se på trafikken sammen - rett og slett å gi valpen øvelse i å finne roen når det ikke skjer noe.

Bare noen minutter, maks, og i forskjellige situasjoner.

Herregud, så mange hunder jeg møter som hadde hatt godt av det der... Jonas er 13 år og selv om han er rolig inne, har han fortsatt ikke lært å bare legge seg ned og slappe av når vi stopper opp på tur. Han begynner å pipe eller å hente pinner. Jeg hadde nemlig aldri hørt om ro-trening når han var valp. *angre*

Loke måtte jeg tvangsroe i så stor grad at det føltes mer ut som en slosskamp når jeg fikk han. Jeg husker min første tråd her inne, da lurte jeg på hvordan man fikk en pubertetshund som ikke hadde hatt ro-trening til å ikke bli helt hysterisk og gnafse over hele meg med en gang jeg satte meg ned på tur eller på tog. Det var et mareritt som lett kunne vært unngått hvis noen satte av et par minutter hver dag på å lære han å slappe av når han var valp.

Det er sjeldent vi får bruk for tvangsroing. Men når han er så liten som nå og i en vanvittig vekst fysisk, men også mentalt, så synes jeg det kan være vanskelig å se hvor grensa går før han er overstimulert. Når en valp da vandrer hvileløst rundt, tygger på ting, bjeffer, styrer på når jeg VET han er dødssliten - ja da synes jeg det er bedre å hente han opp på fanget, holde han i ro i et minutt eller to for så å slippe han ned. Da tusler han rett bort i senga og legger seg. Ute derimot har han vist seg å ha en fantastisk avknapp hittil. I går var vi på hundeklubben, han sprang happy rundt og lekte med tre andre hunder. Når han var sliten kom han bort til meg, la seg på bena mine og slappet av. Fem minutter senere var han oppe og lekte litt igjen før han på ny kom inn igjen og hvilte. Så det er nok også forskjellig fra hund til hund. Fanta var IKKE sånn, hun kunne lekt til hun stupte og skjønte aldri når hun burde ha roet seg ned. Vi trente nok for lite rotrening med henne (mange husker kanskje dra-i-båndet-når-hun-kjeder-seg-tråden). Hun hadde derimot en naturlig avknapp inne ganske tidlig. Med Monti virker det som om ting er motsatt. Men vi kutter jo selvsagt ikke ut rotreningen ute bare fordi han viser gode tendenser selv. Men jeg ser på tvangsroingen som en nødvendighet i stede for å la bikkja stresse seg opp. Vanlig rotrening er en selvfølge hver dag og da gjør vi omtrent sånn som du beskriver.

(Dette ble rotete, ser det selv).

Skrevet

Hvor mye sitter du på gulvet og holder de fast da? :)

Nå har ikke jeg hund fra brukslinjer, men tervefaenskapet er mer enn aktivt nok allikevel, og jeg har aldri trent ro-trening med henne. Hun ser antageligvis ikke sånn ut når vi er ute blant folk, men hjemme så er hun rolig. Når hun sitter i bilen, er hun stort sett rolig. Hun har en fin av- og påknapp, helt uten at jeg har lært henne det på noen annen måte enn at jeg ikke responderer på mas om aktivitet (hun har vært en forholdsvis aktiv valp, hadde hun fått noe ut av å hente leker og forsøk på kontakt hver gang, ville jeg selvsagt fått enda mer av det).

Jeg sitter aldri på gulvet og holder mine fast :D Som valp hender det de får ligge litt på fanget (for kos og håndtering) men eller TRENER vi aldri på ro - hundene får beskjed om å legge seg hvis det er for mye action inne... Det enkle er ofte det beste :P

Skrevet

Jeg synes ro-treing er en nyttig ting jeg, men jeg lurer på om ikke begrepet har videt seg litt ut ev endret seg litt.

Å binde fast valpen, holdefast etc det betegnes som tvangsroing etter min læring. Svært sjelden nødvendig, men når valpen (eller pubertetslus som aldri har fått ro-trening *kremt*) ikke klarer å finne roen selv og jager seg mer og mer opp så er det svært effektivt. Man slipper opp i det hunden er rolig...

Ro - trening er - slik jeg har lært og praktiserer det - rett og slett å stoppe opp på tur og sette seg ned i noen minutter til valpen roer seg, sitte å se på trafikken sammen - rett og slett å gi valpen øvelse i å finne roen når det ikke skjer noe.

Bare noen minutter, maks, og i forskjellige situasjoner.

Jeg er helt enig, og for min del skiller jeg veldig mellom tvangsroing og ro-"trening". Tvangsroing når det koker helt over (og det er dessverre ikke alltid mulig å ligge i forkant av dette, da visse frøkner kan være meget eksplosive), og at det bare ikke skjer noe en stund, og det må også være greit. :)

  • Like 1
Skrevet

Virkelig? Hadde vi gjort det med forrige hunden eller Monti tror jeg det hadde kokt over for de. Spesielt om de ble bundet i samme rom som vi var. Stressa hunder ville vi fått og.

Ja, jeg ble helt allergisk av uttrykket "rotrening" etter å lest på det andre forumet, og desverre har det skjedd en ødeleggelse av uttrykket også for min del (som også noen andre nevner)

Rotrening (med annen betydning) er NYTTIG, men ikke i den forstand med binding i kjetting (for å unngå gnaging) som det ble forklart og gjentatt og gjentatt og gjentatt for omtrent alle hundeproblemer på det forumet som jeg tidligere nevnte. Det så ut til at et helt forum lot seg forføre av denne rotreninga som innebar binding som rotrening til å virke som en stressdemper innedørs over lengre "treningsperioder". Rådene ble også oftest gitt uavhenig av rase, problemstiling, aktivitetstilbud og bakgrunn. En riktig universalgreie som svar på omtrent alle hundeproblemer som spredde seg som ild i tørt gress blant brukerne på dette forumet - i større eller mindre grad. Puh.. Jeg måtte rømme forumet! :P

Spesielt provosert ble jeg da jeg leste i en tråd om en unghund av typen aktiv brukshund, som hadde fått flere svar med med råd denne bindetreningen som ROTRENING av diverse ("problem"-) atferder som jeg ofte ser på understimulerte hunder. Jeg måtte da spørre om hvilken aktivitet hunden fikk, og det viste seg så at hunden fikk turer i bånd rundt nullen ett par ganger til dagen. Slikt gir selvfølgelig utslag av rampestreker og unoter - og rotrening med binding er liksom ikke enden man starter når hundeholdet er mangelfullt over hele linja. Jeg ble helt matt av en slik trangsynthet..

  • Like 1
  • 2 months later...
Skrevet

Oisann, ser jeg hadde fått et par svar til her. Kan jo oppdatere så eventuelle andre med samme problemstilling kan lese.

Monti bjeffer veldig, veldig sjeldent lenger. Vi har på forhånd før treninger inne vært enige om at i det han bjeffer går vi kontant ut av stua og lukker døra etter oss. 4-5 repetisjoner og bjeffingen borte. Ang foring så fikk han null oppmerksomhet før han var stille, om han bjeffet i det vi reagerte og skulle sette ned maten gjentok prosessen seg. Nå er han stille.

Han kan fremdeles bjeffe noe under lek, men ikke spesielt ofte.

Så, alt i alt fikset ting seg lett og vi har en stille og rolig tilværelse inne igjen.. :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...