Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder med mye lyd..


soelvd
 Share

Recommended Posts

Uttalelsen om "å sitte på gulvet å trene rotrening" var ikke spesielt ett spark til deg - det var mer ett spark til alle andre som maser om at man må driver rotrening rotrening rotrening og at det er liksom det som løser alle verdensproblemer. Og det er liksom det jeg ikke skjønner, hvorfor vil man ha en aktiv rase med futt i om man da hele tiden skal trene rotrening tenker jeg.

Jeg var på et annet forum, og der var svaret på alle problemer denne rotreningen med å binde fast hunden og vente til den resignerer - i ett sett. Jeg håper da inderlig ikke at denne rotreningsbasillen sprer seg hit til sonen også... Urk! :x

Belgerpia, det du skrev her var virkelig musikk for mine ører! LIKER!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min erfaring er at masebjeffing er ganske så selvbelønnende, og at enkelte hunder nærmest kommer i endorfinrus av å holde på sånn...så jeg bruker sjelden ignorering på ting jeg synes er uønsket adferd

Vi tvangshviler Monti når han ikke finner avknappen sin selv. Holder han fast et minutt eller to, han ligger og klager og syter en stund, så får han gå ned. Da går han rett i senga si og legger seg. S

Jeg ville ikke avleda med lek og moro når han holder på med dette her. Det er mulig jeg er helt på jordet også, men for mitt hundehold (med min type hund som har et ganske så formidabelt aktivitetsniv

Uttalelsen om "å sitte på gulvet å trene rotrening" var ikke spesielt ett spark til deg - det var mer ett spark til alle andre som maser om at man må driver rotrening rotrening rotrening og at det er liksom det som løser alle verdensproblemer. Og det er liksom det jeg ikke skjønner, hvorfor vil man ha en aktiv rase med futt i om man da hele tiden skal trene rotrening tenker jeg.

Dere får helt sikkert Monti til, og jeg beklager om jeg missforstod - men jeg leste at han drev deg til vanvidd - sojjy...

Fortsett å ignorer - spre godbiter i hagen, gjør de bitte bitte små så han virkelig må jobbe for å finne og få tak i. Ta han med i sentrum og bare sitt på en benk å se på folk osv. Behøver ikke trene kontakt eller noe - bare se på folk og slapp av. Gå til togstasjon, ta toget, trikken, bussen - whatever. Og igjen, du behøver ikke trene kontakt der - der er poenget at han skal se og høre, sjekke osv. DET tar på for en liten valp og da blir de go'slitne.

Med fare for å hoppe rett i forsvarsposisjon: vi gjør alt det der. Jeg er leder for miljøtreninga i klubben. Han er ute på nye steder med nye lukter, nye mennesker, nye hunder og nye lyder hver eneste dag. I ettermiddag har vi vært på torget, sett på livet, hatt korte økter med kontakt trening og sett enda mer på livet. Så virkelig, han får faktisk den mentale stimulien han trenger. Fysisk stimuli har han selvsagt mer igjen på, han orker ikke spesielt mye av gangen enda.

Han driver oss absolutt ikke til vanvidd, vi koser oss halvt i hjel med gullgutten. Og han er en drøm på alle andre måter :-) Hadde som sagt over en samtale med oppdretter tidligere, hun mente vi skulle fortsette som vi hadde gjort (og som du skriver), i tillegg skulle vi forsøke å "bryte" adferden i det vi ser den komme - altså før han bjeffer. :-)

Jeg var på et annet forum, og der var svaret på alle problemer denne rotreningen med å binde fast hunden og vente til den resignerer - i ett sett. Jeg håper da inderlig ikke at denne rotreningsbasillen sprer seg hit til sonen også... Urk! :x

Virkelig? Hadde vi gjort det med forrige hunden eller Monti tror jeg det hadde kokt over for de. Spesielt om de ble bundet i samme rom som vi var. Stressa hunder ville vi fått og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener at Kokos til Martine bar ganske verbal som valp.. Du kan jo høre med henne, hun har god greie på hundetrening og jaktgolden :yes:http://www.jaktgolden.com

Har ei venninne som kjenner henne godt. Har tenkt lenge på å ta kontakt :-) Ellers får jeg snakke med Synnøve og, som har pappaen. Hun er flink :-) Takktakk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uttalelsen om "å sitte på gulvet å trene rotrening" var ikke spesielt ett spark til deg - det var mer ett spark til alle andre som maser om at man må driver rotrening rotrening rotrening og at det er liksom det som løser alle verdensproblemer. Og det er liksom det jeg ikke skjønner, hvorfor vil man ha en aktiv rase med futt i om man da hele tiden skal trene rotrening tenker jeg.

Hehe, nå er det vel ingen som har påstått at rotrening løser alle verdensproblemer, eller at det er noen motsetning mellom å ville ha en aktiv rase OG at den også må klare å være rolig innimellom? :)

Når feks jeg sier at rotrening er noe av det viktigste jeg gjør, så betyr det IKKE at jeg sitter pal på gulvet med valpen i skrustikke for å holde den rolig, eller at jeg mener at alle hunder skal bindes fast til de kapitulerer. For meg er rotrening ekstremt viktig av mange andre hensyn framfor den reint fysiske aktiviteten. Mine shibaer MÅ læres avknapp og ro, sånn at de feks skal bli mulige å håndtere. Hvis ikke jeg lærer dem at på fanget mitt eller når jeg masserer nakken deres skal de være rolige, vil jeg aldri kunne videreføre det til å klippe negler uten problemer, dusje dem, la veterinærer håndtere dem osv. I tillegg er det gjerne mye prat og lyd, sjøl om mine sjelden bjeffer (mens du selvsagt finner den varslende gneldrebikkja innen denne rasen også), som jeg heller ikke vil at skal eskalere. At jeg fra valpen har vært liten har vendt den til at det er hyggelig, trygt og rolig å bli tatt på av mamsen eller bli bært rundt, gjør det veldig mye lettere å bryte tirader fra medelsomme røde farer. :)

I tillegg er det også et reint egoistisk aspekt ved det, dersom man som jeg er så "heldig" å få en hund som anser fysisk kontakt som fullstendig uinteressant. :P Aiko kan kose litt nå, men det er etter to år og tre løpetider. Før gikk hun bare sin vei, mens jeg satt igjen og svulmet over av behovet for nærhet til denne fantastiske skapningen, haha. :lol: Hun lot meg kose, og fant seg i det, mens hvis hun ikke hadde vært vant til det fra valpestadiet, og blitt lært opp til å skjønne hva feks mitt fjes begravd i nakken hennes betyr, så kunne hun nok fort blitt litt vel egenrådig. Det er ille nok som det er. :ahappy: Imouto vil veldig gjerne være nær, men var så høyenergisk at både briller og neser fikk gjennomgå, der hun jobba så voldsomt for å vise hvor nær hun ville være. Her måtte lavgiret settes inn for at ikke lille kamikaze skulle ta helt av, men lære at man må være rolig for å kose, samtidig som hun også blei rolig av å kose. Fin sirkeleffekt. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo brukshunder...og vil at de skal være 100 % PÅ når vi trener, men ellers vil jeg at de skal være rolig...

Dennis merker jeg omtrent ingenting til i huset, og vi nærmer oss der med Emil også (16 uker nå), dvs Dennis varsler om det kommer folk (2 bjeff)...

At en hund kommer fra brukslinjer, betyr ikke at den skal være "i hundre" hele tiden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo brukshunder...og vil at de skal være 100 % PÅ når vi trener, men ellers vil jeg at de skal være rolig...

Dennis merker jeg omtrent ingenting til i huset, og vi nærmer oss der med Emil også (16 uker nå), dvs Dennis varsler om det kommer folk (2 bjeff)...

At en hund kommer fra brukslinjer, betyr ikke at den skal være "i hundre" hele tiden :P

Helt enig! Jeg har hunder som følger spor så langt det går, og som løper fritt i til tider ekstremt krevende terreng opptil 8 timer per dag, men inne vil jeg ikke at de skal henge fra taklampa, sånn de gjerne gjør som valper. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ohoi...sånn gjorde lille JRT også.

Jeg fortalte han at det ikke var lov på en svært tydelig måte og ga han time-out.

Han bjeffer nesten aldri.

Bjeffing er selvforsterkende og jeg har enormt liten tålmodighet med lyd :whistle:

Hunder skal sees, ikke høres *host*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo brukshunder...og vil at de skal være 100 % PÅ når vi trener, men ellers vil jeg at de skal være rolig...

Dennis merker jeg omtrent ingenting til i huset, og vi nærmer oss der med Emil også (16 uker nå), dvs Dennis varsler om det kommer folk (2 bjeff)...

At en hund kommer fra brukslinjer, betyr ikke at den skal være "i hundre" hele tiden :P

Hvor mye sitter du på gulvet og holder de fast da? :)

Nå har ikke jeg hund fra brukslinjer, men tervefaenskapet er mer enn aktivt nok allikevel, og jeg har aldri trent ro-trening med henne. Hun ser antageligvis ikke sånn ut når vi er ute blant folk, men hjemme så er hun rolig. Når hun sitter i bilen, er hun stort sett rolig. Hun har en fin av- og påknapp, helt uten at jeg har lært henne det på noen annen måte enn at jeg ikke responderer på mas om aktivitet (hun har vært en forholdsvis aktiv valp, hadde hun fått noe ut av å hente leker og forsøk på kontakt hver gang, ville jeg selvsagt fått enda mer av det).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ro-treing er en nyttig ting jeg, men jeg lurer på om ikke begrepet har videt seg litt ut ev endret seg litt.

Å binde fast valpen, holdefast etc det betegnes som tvangsroing etter min læring. Svært sjelden nødvendig, men når valpen (eller pubertetslus som aldri har fått ro-trening *kremt*) ikke klarer å finne roen selv og jager seg mer og mer opp så er det svært effektivt. Man slipper opp i det hunden er rolig...

Ro - trening er - slik jeg har lært og praktiserer det - rett og slett å stoppe opp på tur og sette seg ned i noen minutter til valpen roer seg, sitte å se på trafikken sammen - rett og slett å gi valpen øvelse i å finne roen når det ikke skjer noe.

Bare noen minutter, maks, og i forskjellige situasjoner.

Herregud, så mange hunder jeg møter som hadde hatt godt av det der... Jonas er 13 år og selv om han er rolig inne, har han fortsatt ikke lært å bare legge seg ned og slappe av når vi stopper opp på tur. Han begynner å pipe eller å hente pinner. Jeg hadde nemlig aldri hørt om ro-trening når han var valp. *angre*

Loke måtte jeg tvangsroe i så stor grad at det føltes mer ut som en slosskamp når jeg fikk han. Jeg husker min første tråd her inne, da lurte jeg på hvordan man fikk en pubertetshund som ikke hadde hatt ro-trening til å ikke bli helt hysterisk og gnafse over hele meg med en gang jeg satte meg ned på tur eller på tog. Det var et mareritt som lett kunne vært unngått hvis noen satte av et par minutter hver dag på å lære han å slappe av når han var valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ro-treing er en nyttig ting jeg, men jeg lurer på om ikke begrepet har videt seg litt ut ev endret seg litt.

Å binde fast valpen, holdefast etc det betegnes som tvangsroing etter min læring. Svært sjelden nødvendig, men når valpen (eller pubertetslus som aldri har fått ro-trening *kremt*) ikke klarer å finne roen selv og jager seg mer og mer opp så er det svært effektivt. Man slipper opp i det hunden er rolig...

Ro - trening er - slik jeg har lært og praktiserer det - rett og slett å stoppe opp på tur og sette seg ned i noen minutter til valpen roer seg, sitte å se på trafikken sammen - rett og slett å gi valpen øvelse i å finne roen når det ikke skjer noe.

Bare noen minutter, maks, og i forskjellige situasjoner.

Herregud, så mange hunder jeg møter som hadde hatt godt av det der... Jonas er 13 år og selv om han er rolig inne, har han fortsatt ikke lært å bare legge seg ned og slappe av når vi stopper opp på tur. Han begynner å pipe eller å hente pinner. Jeg hadde nemlig aldri hørt om ro-trening når han var valp. *angre*

Loke måtte jeg tvangsroe i så stor grad at det føltes mer ut som en slosskamp når jeg fikk han. Jeg husker min første tråd her inne, da lurte jeg på hvordan man fikk en pubertetshund som ikke hadde hatt ro-trening til å ikke bli helt hysterisk og gnafse over hele meg med en gang jeg satte meg ned på tur eller på tog. Det var et mareritt som lett kunne vært unngått hvis noen satte av et par minutter hver dag på å lære han å slappe av når han var valp.

Det er sjeldent vi får bruk for tvangsroing. Men når han er så liten som nå og i en vanvittig vekst fysisk, men også mentalt, så synes jeg det kan være vanskelig å se hvor grensa går før han er overstimulert. Når en valp da vandrer hvileløst rundt, tygger på ting, bjeffer, styrer på når jeg VET han er dødssliten - ja da synes jeg det er bedre å hente han opp på fanget, holde han i ro i et minutt eller to for så å slippe han ned. Da tusler han rett bort i senga og legger seg. Ute derimot har han vist seg å ha en fantastisk avknapp hittil. I går var vi på hundeklubben, han sprang happy rundt og lekte med tre andre hunder. Når han var sliten kom han bort til meg, la seg på bena mine og slappet av. Fem minutter senere var han oppe og lekte litt igjen før han på ny kom inn igjen og hvilte. Så det er nok også forskjellig fra hund til hund. Fanta var IKKE sånn, hun kunne lekt til hun stupte og skjønte aldri når hun burde ha roet seg ned. Vi trente nok for lite rotrening med henne (mange husker kanskje dra-i-båndet-når-hun-kjeder-seg-tråden). Hun hadde derimot en naturlig avknapp inne ganske tidlig. Med Monti virker det som om ting er motsatt. Men vi kutter jo selvsagt ikke ut rotreningen ute bare fordi han viser gode tendenser selv. Men jeg ser på tvangsroingen som en nødvendighet i stede for å la bikkja stresse seg opp. Vanlig rotrening er en selvfølge hver dag og da gjør vi omtrent sånn som du beskriver.

(Dette ble rotete, ser det selv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye sitter du på gulvet og holder de fast da? :)

Nå har ikke jeg hund fra brukslinjer, men tervefaenskapet er mer enn aktivt nok allikevel, og jeg har aldri trent ro-trening med henne. Hun ser antageligvis ikke sånn ut når vi er ute blant folk, men hjemme så er hun rolig. Når hun sitter i bilen, er hun stort sett rolig. Hun har en fin av- og påknapp, helt uten at jeg har lært henne det på noen annen måte enn at jeg ikke responderer på mas om aktivitet (hun har vært en forholdsvis aktiv valp, hadde hun fått noe ut av å hente leker og forsøk på kontakt hver gang, ville jeg selvsagt fått enda mer av det).

Jeg sitter aldri på gulvet og holder mine fast :D Som valp hender det de får ligge litt på fanget (for kos og håndtering) men eller TRENER vi aldri på ro - hundene får beskjed om å legge seg hvis det er for mye action inne... Det enkle er ofte det beste :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ro-treing er en nyttig ting jeg, men jeg lurer på om ikke begrepet har videt seg litt ut ev endret seg litt.

Å binde fast valpen, holdefast etc det betegnes som tvangsroing etter min læring. Svært sjelden nødvendig, men når valpen (eller pubertetslus som aldri har fått ro-trening *kremt*) ikke klarer å finne roen selv og jager seg mer og mer opp så er det svært effektivt. Man slipper opp i det hunden er rolig...

Ro - trening er - slik jeg har lært og praktiserer det - rett og slett å stoppe opp på tur og sette seg ned i noen minutter til valpen roer seg, sitte å se på trafikken sammen - rett og slett å gi valpen øvelse i å finne roen når det ikke skjer noe.

Bare noen minutter, maks, og i forskjellige situasjoner.

Jeg er helt enig, og for min del skiller jeg veldig mellom tvangsroing og ro-"trening". Tvangsroing når det koker helt over (og det er dessverre ikke alltid mulig å ligge i forkant av dette, da visse frøkner kan være meget eksplosive), og at det bare ikke skjer noe en stund, og det må også være greit. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virkelig? Hadde vi gjort det med forrige hunden eller Monti tror jeg det hadde kokt over for de. Spesielt om de ble bundet i samme rom som vi var. Stressa hunder ville vi fått og.

Ja, jeg ble helt allergisk av uttrykket "rotrening" etter å lest på det andre forumet, og desverre har det skjedd en ødeleggelse av uttrykket også for min del (som også noen andre nevner)

Rotrening (med annen betydning) er NYTTIG, men ikke i den forstand med binding i kjetting (for å unngå gnaging) som det ble forklart og gjentatt og gjentatt og gjentatt for omtrent alle hundeproblemer på det forumet som jeg tidligere nevnte. Det så ut til at et helt forum lot seg forføre av denne rotreninga som innebar binding som rotrening til å virke som en stressdemper innedørs over lengre "treningsperioder". Rådene ble også oftest gitt uavhenig av rase, problemstiling, aktivitetstilbud og bakgrunn. En riktig universalgreie som svar på omtrent alle hundeproblemer som spredde seg som ild i tørt gress blant brukerne på dette forumet - i større eller mindre grad. Puh.. Jeg måtte rømme forumet! :P

Spesielt provosert ble jeg da jeg leste i en tråd om en unghund av typen aktiv brukshund, som hadde fått flere svar med med råd denne bindetreningen som ROTRENING av diverse ("problem"-) atferder som jeg ofte ser på understimulerte hunder. Jeg måtte da spørre om hvilken aktivitet hunden fikk, og det viste seg så at hunden fikk turer i bånd rundt nullen ett par ganger til dagen. Slikt gir selvfølgelig utslag av rampestreker og unoter - og rotrening med binding er liksom ikke enden man starter når hundeholdet er mangelfullt over hele linja. Jeg ble helt matt av en slik trangsynthet..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Oisann, ser jeg hadde fått et par svar til her. Kan jo oppdatere så eventuelle andre med samme problemstilling kan lese.

Monti bjeffer veldig, veldig sjeldent lenger. Vi har på forhånd før treninger inne vært enige om at i det han bjeffer går vi kontant ut av stua og lukker døra etter oss. 4-5 repetisjoner og bjeffingen borte. Ang foring så fikk han null oppmerksomhet før han var stille, om han bjeffet i det vi reagerte og skulle sette ned maten gjentok prosessen seg. Nå er han stille.

Han kan fremdeles bjeffe noe under lek, men ikke spesielt ofte.

Så, alt i alt fikset ting seg lett og vi har en stille og rolig tilværelse inne igjen.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...