Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi ble nok ganske bortskjemt med Fanta, hun laget sjeldent lyd. Husker hun var nærmere 10 uker før hun forstod at hun kunne bjeffe. Monti derimot er 9 uker og lager MYE lyd. Han bjeffer når han er sulten, han bjeffer når han er frustrert (ikke kommer opp i sofaen, feks), han bjeffer mye når han leker, jager føtter, etc. Vi ignorerer, ignorerer og ignorerer og han tar hintet der og da. Snur alltid ryggen til, venter til han er stille før han får oppmerksomhet, lek, får komme opp i sofaen, etc.

Noen flere tips? Eller må vi godta at han her har endel lyd? Kanskje det roer seg etterhvert? Jeg som alltid har vært så påståelig om at folk som har hunder som bjeffer mye har gitt de oppmerksomhet når de bjeffer :D Og jada, jeg VET han er liten enda.

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min erfaring er at masebjeffing er ganske så selvbelønnende, og at enkelte hunder nærmest kommer i endorfinrus av å holde på sånn...så jeg bruker sjelden ignorering på ting jeg synes er uønsket adferd

Vi tvangshviler Monti når han ikke finner avknappen sin selv. Holder han fast et minutt eller to, han ligger og klager og syter en stund, så får han gå ned. Da går han rett i senga si og legger seg. S

Jeg ville ikke avleda med lek og moro når han holder på med dette her. Det er mulig jeg er helt på jordet også, men for mitt hundehold (med min type hund som har et ganske så formidabelt aktivitetsniv

Skrevet

Jeg lærer mine å bjeffe på kommando...for da har jeg også mulighet å lære inn en stopp-kommando - funker helt knall ;)

Edit for å si at jeg ØNSKER at mine skal kunne lage lyd, siden vi trener IPO, og de helst skal halse i bevoktningene..

Skrevet

Amiga pratet masse som liten, hun prater også nå som voksen, men jeg kan be hun slutte. Som liten var det egentlig bare å ignorere.

Jeg tror ikke alle liker hvor pratsom Amiga er men det er liksom hun :whistle: men nå kontrollerer vi jo det med å be hun slutte. Som valp gikk det litt løst til tider... :P

Skrevet

Jeg lærer mine å bjeffe på kommando...for da har jeg også mulighet å lære inn en stopp-kommando - funker helt knall ;)

Edit for å si at jeg ØNSKER at mine skal kunne lage lyd, siden vi trener IPO, og de helst skal halse i bevoktningene..

Jeg lærte også ene mi å bjeffe på kommando, tiggehals.. Etter det lærte ho seg at man kan jo faktisk lage lyd også.. Og dermed ble det mer lyd i henne :P

Men jeg ønsker også lyd i mine, på treningsbanen.. Utenom trening, så skal det være stille.. Så her i huset er det hold kjeft :P

Skrevet

Min yngste hadde også voldsomt med lyd da hun var liten (bortsett fra at hun ikke bjeffa). Det er ganske vanlig at shibapopcorn mener veldig mye om mangt, så jeg slo meg til ro med at det ville gå over når hun forsto at verden ikke kretsa om henne. Nå er det bare tre lyder som er igjen, masegnåling, lekebjeff og grevlinglyder.

Akk, er de ikke skjønne... :wub::P

Skrevet

Amiga pratet masse som liten, hun prater også nå som voksen, men jeg kan be hun slutte. Som liten var det egentlig bare å ignorere.

Jeg tror ikke alle liker hvor pratsom Amiga er men det er liksom hun :whistle: men nå kontrollerer vi jo det med å be hun slutte. Som valp gikk det litt løst til tider... :P

Jeg blir halvtullete i hue av bjeffebikkjer. De må gjerne "prate" men ikke stå og gjø for alt.. Kanskje han vokser det av seg..

Så mye prater han:

Skrevet (endret)

Jeg blir halvtullete i hue av bjeffebikkjer. De må gjerne "prate" men ikke stå og gjø for alt.. Kanskje han vokser det av seg..

sånn var amiga mye som liten også. Altså nå prater hun når vi kommer hjem med godlyder og hun sier ifra om jeg er teit og glemmer å gi mat, hun varsler at noen kommer. Men for det meste boffer hun, full gjøing får hun ikke lov til - da sier mor nei og hun småboffer og mumler om bestemmelsen.. :P

Men altså, du kan jo begynne å lære han å slutte smått da. men han er vel kanskje ikke så bevist på at han bjeffer.

som trulte sier, det er ikke prating som jeg oppfatter det. Amiga prater og snakker om ting men ikke går rundt og bjeffer sånn.

Endret av AnetteH
Skrevet

Jeg lærte også ene mi å bjeffe på kommando, tiggehals.. Etter det lærte ho seg at man kan jo faktisk lage lyd også.. Og dermed ble det mer lyd i henne :P

Men jeg ønsker også lyd i mine, på treningsbanen.. Utenom trening, så skal det være stille.. Så her i huset er det hold kjeft :P

Æh, altså, for dumme meg. For det første, hvorfor vil du ha lyd på trening? For det andre, tiggehals?

Min yngste hadde også voldsomt med lyd da hun var liten (bortsett fra at hun ikke bjeffa). Det er ganske vanlig at shibapopcorn mener veldig mye om mangt, så jeg slo meg til ro med at det ville gå over når hun forsto at verden ikke kretsa om henne. Nå er det bare tre lyder som er igjen, masegnåling, lekebjeff og grevlinglyder.

Akk, er de ikke skjønne... :wub::P

Jp, skjønne er de! Morsomt med prating. Men ikke bjeffing :blink:

Skrevet

Det der kaller jeg ikke prating, det kaller jeg gneldring :D Tror jeg hadde prøvd å bryte det...

Nettopp, mye lyd sier jeg i åpningsinnlegget :D Hvordan ville du brutt det?

sånn var amiga mye som liten også. Altså nå prater hun når vi kommer hjem med godlyder og hun sier ifra om jeg er teit og glemmer å gi mat, hun varsler at noen kommer. Men for det meste boffer hun, full gjøing får hun ikke lov til - da sier mor nei og hun småboffer og mumler om bestemmelsen.. :P

Men altså, du kan jo begynne å lære han å slutte smått da. men han er vel kanskje ikke så bevist på at han bjeffer.

som trulte sier, det er ikke prating som jeg oppfatter det. Amiga prater og snakker om ting men ikke går rundt og bjeffer sånn.

Tror nok ikke han er så veldig bevisst på at han bjeffer enda, nei. Men han skjønner at han gjør noe galt når han blir ignorert hver gang. Hvordan ville du brutt det? Som sagt, aldri vært borti problemet..

Skrevet

Det der kaller jeg ikke prating, det kaller jeg gneldring :D Tror jeg hadde prøvd å bryte det...

Enig, jeg hadde blitt spinn gal av å høre på det der. Merker at jeg må omstille hodet litt til jeg får en brukshund som faktisk bruker munn og ikke bare kropp til å prate, sånn som mine stort sett gjør nå.

At han står sånn og bæljer er ikke greit. Avled og tren MYE ro med han.

Skrevet

Nettopp, mye lyd sier jeg i åpningsinnlegget :D Hvordan ville du brutt det?

Tror nok ikke han er så veldig bevisst på at han bjeffer enda, nei. Men han skjønner at han gjør noe galt når han blir ignorert hver gang. Hvordan ville du brutt det? Som sagt, aldri vært borti problemet..

kan du avlede han da? altså ta frem en leke og lokke han vekk fra hva han bjeffer på f.ex? Har ikke så mange bra ideer tror jeg :P

kanskje noen andre har!

Skrevet

Enig, jeg hadde blitt spinn gal av å høre på det der. Merker at jeg må omstille hodet litt til jeg får en brukshund som faktisk bruker munn og ikke bare kropp til å prate, sånn som mine stort sett gjør nå.

At han står sånn og bæljer er ikke greit. Avled og tren MYE ro med han.

kan du avlede han da? altså ta frem en leke og lokke han vekk fra hva han bjeffer på f.ex? Har ikke så mange bra ideer tror jeg :P

kanskje noen andre har!

Det er mulig jeg er på jordet her, men om jeg skal avlede med lek og moro på den måten så føler jeg at jeg belønner adferden. Han bjeffer jo for det meste for oppmerksomhet, mat, leker, etc. Lærer han seg da ikke å bjeffe for å nettopp oppnå lek og moro?

Skrevet

Det er mulig jeg er på jordet her, men om jeg skal avlede med lek og moro på den måten så føler jeg at jeg belønner adferden. Han bjeffer jo for det meste for oppmerksomhet, mat, leker, etc. Lærer han seg da ikke å bjeffe for å nettopp oppnå lek og moro?

Jeg ville ikke avleda med lek og moro når han holder på med dette her. Det er mulig jeg er helt på jordet også, men for mitt hundehold (med min type hund som har et ganske så formidabelt aktivitetsnivå) er rotrening det absolutt viktigste jeg gjør. :)

Og det er ganske stor forskjell på at valpen sitter ved føttene dine og bæljer etter oppmerksomhet, og når han svimer rundt i sin egen verden og leker og har det gøy, mens tromhinnene truer med å ryke. Det virker jo ikke som han bjeffer på klippet du viser fordi han er opptatt av deg, men fordi han leker med den røde greia. Om du da går bort og plukker han opp/fjerner han fra situasjonen og får han rolig, så vil han neppe koble bjeffinga med at han får kos.

  • Like 1
Skrevet

Akkurat i dette tilfellet virket det som han bjeffet i frustrasjon fordi han ikke fikk rullet ballen (leken). Er den muligens for tung for ham på plena, slik at det "provoserer" ham?

Når vi sier avled, så feks kall på ham (han slutter vel å bjeffe da?) ros for at han kommer og gå vekk fra ham igjen. Da avledet du, gav kommando som han ble belønnet for og voila, roligere valp? Du kan også gjøre det samme uten å gå vekk fra ham igjen, men tilby en annen leke (som han skal leke alene med) eller en tyggesak slik at han roer helt ned.

Hvis du står og lokker, feks ved å vifte med en leke for at han skal komme til deg når han bjeffer, DA lærer du han å bjeffe for å få det som han vil :)

Om han bjeffer når han ser matskåla, så sett den vekk til han er stille. Begynner han igjen når den taes fram, sett den vekk på nytt. Muligens eskalerer dette til hysterisk bjeffing, men han VIL gi seg til slutt, og da får han maten, når han er stille og rolig. Be han ev å sitte før han får maten, ofte er det lettere å få vekk bjeffinga om han får noe å gjøre istedet, en motkommando kan man si.

  • Like 1
Skrevet

Angående avledning; finn noe som funker...en høy lyd, klappe i hendene, ordet "nei" osv. Idet hunden har vært stille i 3 sekunder, SÅ belønner du! Og da må det være en kjempegøy belønning!

Skrevet

Jeg ville ikke avleda med lek og moro når han holder på med dette her. Det er mulig jeg er helt på jordet også, men for mitt hundehold (med min type hund som har et ganske så formidabelt aktivitetsnivå) er rotrening det absolutt viktigste jeg gjør. :)

Og det er ganske stor forskjell på at valpen sitter ved føttene dine og bæljer etter oppmerksomhet, og når han svimer rundt i sin egen verden og leker og har det gøy, mens tromhinnene truer med å ryke. Det virker jo ikke som han bjeffer på klippet du viser fordi han er opptatt av deg, men fordi han leker med den røde greia. Om du da går bort og plukker han opp/fjerner han fra situasjonen og får han rolig, så vil han neppe koble bjeffinga med at han får kos.

Det var nok et dårlig eksempel sånn, ja :-) Hva ville du gjort i alle sitausjonene med oss? At han bjeffer fordi han ikke klarer å hoppe opp i sofaen? Bjeffer fordi han kjeder seg? Bjeffer når vi lager mat fordi han også vil ha? Overse og belønne når han er stille? Det er planen foreløpig. Noen andre tips?

Skrevet

Æh, altså, for dumme meg. For det første, hvorfor vil du ha lyd på trening? For det andre, tiggehals?

Jeg trener IPO, så da vil jeg at hundene skal ha bevoktning på figuranten.. Altså bjeffe når figuranten blir passiv, for å si det enkelt ;) Man har flere forskjellige halser.. Tiggehals er at man lærer hunden å bjeffe for å få oppnå, feks en belønning.

Nettopp, mye lyd sier jeg i åpningsinnlegget :D Hvordan ville du brutt det?

Når en hund bråker slik, så kan du ikke gjøre noe anna enn å ignorere når han er så ung. Så da må du heller fokusere på den biten at forebygge det, slik at det ikke blir noen vane. Her bråker nok hunden fordi han leker. Ikke uvanlig at valper bjeffer og styrer når de leker. Han står også i bånd, alene ute, og valper kan fort finne på å bråke hvis de kjeder seg når de er alene ute.. Det blir som med hjemme alene trening.. Så ikke la hunden din stå ute alene i bånd uten tilvenning.. Sånt blir det bråk av.. Korte perioder om gangen osv.

Ellers så handler det mye om hvorfor han bjeffer hva du skal gjøre i situasjoner. Feks hvis en hund hyler fordi den ble nettopp lagt i bur, ja da er det ignorering som skal til. Bjeffer han pga vokt, så går jeg inn og ber de om å være stille, stenger de inne på et annet rom (hvis det feks ringer på døra) eller lignende. Jeg går inn og kontrollere det..

Bjeffing i form av oppmerksomhet, er ignorering løsningen. Til hunden er stille og så får valpen oppmerksomheten, godbiten, leken eller hva det skulle være..

Du skjønner? Tenk igjennom situasjonen; hva er det hunden vil, og så gjør du det du kan for at han ikke skal få oppnå det ved bjeffing..

Skrevet
Akkurat i dette tilfellet virket det som han bjeffet i frustrasjon fordi han ikke fikk rullet ballen (leken). Er den muligens for tung for ham på plena, slik at det "provoserer" ham? Når vi sier avled, så feks kall på ham (han slutter vel å bjeffe da?) ros for at han kommer og gå vekk fra ham igjen. Da avledet du, gav kommando som han ble belønnet for og voila, roligere valp? Du kan også gjøre det samme uten å gå vekk fra ham igjen, men tilby en annen leke (som han skal leke alene med) eller en tyggesak slik at han roer helt ned. Hvis du står og lokker, feks ved å vifte med en leke for at han skal komme til deg når han bjeffer, DA lærer du han å bjeffe for å få det som han vil :) Om han bjeffer når han ser matskåla, så sett den vekk til han er stille. Begynner han igjen når den taes fram, sett den vekk på nytt. Muligens eskalerer dette til hysterisk bjeffing, men han VIL gi seg til slutt, og da får han maten, når han er stille og rolig. Be han ev å sitte før han får maten, ofte er det lettere å få vekk bjeffinga om han får noe å gjøre istedet, en motkommando kan man si.

Takk for gode tips! Kjenner det var nyttig å få noen meninger fra folk som ikke står midt oppi det. Ang maten så er det når vi gjør den i stand. Går du inn i bildetråden hans har jeg lagt ut video av når han får maten. Han prøver seg på litt lyd men blir fort stille. Takk igjen!

Skrevet
Jeg trener IPO, så da vil jeg at hundene skal ha bevoktning på figuranten.. Altså bjeffe når figuranten blir passiv, for å si det enkelt ;) Man har flere forskjellige halser.. Tiggehals er at man lærer hunden å bjeffe for å få oppnå, feks en belønning. Når en hund bråker slik, så kan du ikke gjøre noe anna enn å ignorere når han er så ung. Så da må du heller fokusere på den biten at forebygge det, slik at det ikke blir noen vane. Her bråker nok hunden fordi han leker. Ikke uvanlig at valper bjeffer og styrer når de leker. Han står også i bånd, alene ute, og valper kan fort finne på å bråke hvis de kjeder seg når de er alene ute.. Det blir som med hjemme alene trening.. Så ikke la hunden din stå ute alene i bånd uten tilvenning.. Sånt blir det bråk av.. Korte perioder om gangen osv. Ellers så handler det mye om hvorfor han bjeffer hva du skal gjøre i situasjoner. Feks hvis en hund hyler fordi den ble nettopp lagt i bur, ja da er det ignorering som skal til. Bjeffer han pga vokt, så går jeg inn og ber de om å være stille, stenger de inne på et annet rom (hvis det feks ringer på døra) eller lignende. Jeg går inn og kontrollere det.. Bjeffing i form av oppmerksomhet, er ignorering løsningen. Til hunden er stille og så får valpen oppmerksomheten, godbiten, leken eller hva det skulle være.. Du skjønner? Tenk igjennom situasjonen; hva er det hunden vil, og så gjør du det du kan for at han ikke skal få oppnå det ved bjeffing..

Du deler mine tanker, helt klart. Ang å være ute så er det leken han bjeffer på - han gjør sånn når vi er inne og. Å være ute alene har vi selvsagt trent på akkurat på samme måte som alene hjemme-trening. Han kommer dessuten på døra når han vil inn - noe jeg får med meg med en gang siden jeg alltid står og passer på han når han er ute i hagen på den måten.

Så ja, jeg skjønner tankegangen din. Du har i grunn tenkt veldig likt som meg. Kanskje jeg bare må skru på tålmodigheten? ;)

Skrevet

Akkurat sånn er valpen min også. Aldri vært borti det før heller. Men han bjeffer ikke på leker og slike ting, men på de to andre hundene. Det kan skje når de to andre leker, når de sover i sofaen og han ikke kommer opp osv. Ganske slisomt, men har begynt å si nei, eller klappe høyt i hendene. Da slutter han heldigvis :)

Skrevet

Ang matlaging: Hva med å ikke la han se at dere gjør den istand? Da får han ikke forventningsbjeffet. La han være ute, i gangen, på soverommet eller hvor det måtte passe, gjør ferdig maten og sett den på plass. Tilkall/hent voffsen og belønn han med å få spise :)

  • Like 1
Skrevet

Akkurat sånn er valpen min også. Aldri vært borti det før heller. Men han bjeffer ikke på leker og slike ting, men på de to andre hundene. Det kan skje når de to andre leker, når de sover i sofaen og han ikke kommer opp osv. Ganske slisomt, men har begynt å si nei, eller klappe høyt i hendene. Da slutter han heldigvis :)

Hehe, godt det er andre som har det sånn. Forrige hunden var SÅ stille, derfor vi begynner å lure. Men vil tippe det blir litt annerledes når han bjeffer på andre hunder. Kanskje lettere å si nei og bryte inn uten å stå i fare for å forsterke at han maser for å få oppmerksomhet (noe han gjør på oss).

Hva med å ikke la han se at dere gjør den istand? Da får han ikke forventningsbjeffet. La han være ute, i gangen, på soverommet eller hvor det måtte passe, gjør ferdig maten og sett den på plass. Tilkall/hent voffsen og belønn han med å få spise :)

Jepp, god ide:-) Takk!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...