Gå til innhold
Hundesonen.no

Dep.nr/åpen stambok - hva er dette?


Recommended Posts

Skrevet

Sitter og leser litt i utstillingsreglene, utrolig hva man gjør istedenfor å gjøre lekser ja :whistle:

Og satt og leste om vaksinering, og på neste punkt står det dette:

3.5 Dep.nr/åpen stambok

Hunder av raser hvor stamboken er åpen, eller hunder som NKKs Hovedstyre har gitt dispensasjon for, kan gis et ”dep.nr.” og stil‐ les ut, mot deponering av registreringsavgift. Oppnår hunden nødvendig premiegrad, ut‐ steder NKK registreringsbevis. En hund kan kun stilles ut en gang på denne måte. Eneste unntak er hunder som får betegnelsen KIP (kan ikke premieres). Oversikt over gjeldende bestemmelser for de enkelte raser og adgang til ”dep.nr” fås ved henvendelse til NKK.

Hva er åpen stambok? og hvilke raser gjelder dette for? Jeg absolutt ikke forstå :icon_confused:

Skrevet

Dette gjelder ofte for raser som ikke har vært registrert, raser som deles og andre tilfeller hvor rasen har eksistert uten å være FCI-godkjent eller registrert i NKK.

For eksempel er dansk-svensk gårdshund og jack russel terrier slike ung raser, hvor en gjorde det mulig i en begrenset periode å få registrere individ uten stamtavle om de fikk et utstillingsresutlat som viste at de lignet på rasen en ønsket å få de registrert som.

Dette gjøres altså for å få registrert flest mulig individ og få en større avlsbase på unge, nyetablerte raser.

Hvis for eksempel amerikansk bulldog ble en FCI-godkjent rase, ville en overføre registreringen de har i andre register til NKK, og da ikke stille de samme kravene som det er til kullregistrering i dag - for eksempel vil det for enkelte være vanskelig å dokumentere linjene bakover i tre generasjoner. Men dette gjør en kun i begrensede perioder så en ikke skal kunne avle utenom og innenfor NKK i lang tid, men tvert imot få muligheten til å få med seg de hundene som aldri har vært registrert før.

Jeg mener å huske at grønlandshund også er en rase som har åpen stambok, altså at en kan få registrert de uten full stamtavle. Dette gjelder for eksempel importer, som er verdifulle for nytt blod i en tallrik liten rase.

Skrevet

ahh okay.. Dette har jeg faktisk hørt om..

Er dette ofte dette skjer? Vil dette feks skje for lancashire heeler hvis den blir fci-godkjent?

Nei, dette skjer ikke ofte.

Jeg vet ikke om det vil skje - rasen registreres jo som normalt i NKK per i dag, men om det finnes mange individ rundt om uten stamtavle, er det vel opp til raseklubben å søke NKK om åpen stambok for en periode - antar jeg.

Skrevet

Nei, dette skjer ikke ofte.

Jeg vet ikke om det vil skje - rasen registreres jo som normalt i NKK per i dag, men om det finnes mange individ rundt om uten stamtavle, er det vel opp til raseklubben å søke NKK om åpen stambok for en periode - antar jeg.

ahh okay :)

Takk for svar ;) Hva er det du ikke vet, SFX (selv om du alltid vil være emma for meg :whistle: ) ;)

Skrevet

Hollandsk gjeterhund (kh) har vel også åpen stambok, ved at det er tillatt å blande inn malinois og allikevel få de registrert som HG :)

Og det skjer en god del. Ser at på noen hollendere så er det opptil 50% malle i stamtavlen.

Skrevet

Hollandsk gjeterhund (kh) har vel også åpen stambok, ved at det er tillatt å blande inn malinois og allikevel få de registrert som HG :)

Hvordan går det an da? Det vil jo være blandingshunder da.. Så man får registrert blandingshunder som ligner på HG?

Skrevet

Mudi er også en rase med åpen stambok. Der kan hunder fra landsbygda innmønstres og registreres, ved at de gjennomgår en bedømming av en dommer. De blir da gitt et R-reg.nr., som viser at dette er hunder som er innmønstret, og avkom etter disse får også en R i reg. nr til de har 3 fulle generasjoner å vise til, da får de normale reg.nr. Hunder som ikke har tre fulle generasjoner i stamtavlen kan ikke blir Int ch., ellers har det ingen ting å si.

Det positive er at man på denne måten kan få tilgang på nytt blod på en unik måte.

Det negative er at noen av de innmønstrede hundene egentlig er hunder med kjente forfedre, bare at oppdretterene ikke ha tatt seg bryderiet med å registere dem.

Det er nokså vanlig i Ungarn at hele kull eller deler av kull ikke registreres. Veldig trist da man går glipp av mye avlsmateriale, eller at man står i fare for å avle på nærere beslektede individer enn hva man tror i utganspunktet.

Det er en kjempe fordel om man klarer å grave opp hele eller deler av stamtavlen på hundene om det er mulig.

Jeg skulle ønske vi kunne få lov til å gjøre noen utkryssninger med feks Hrvatski Ovcar, som er en så og si identisk rase, eller med andre lignende raser for å få ned innavls% innimellom, som nevt over med hollender/malle osv.

Skrevet

Min rase, pyreneisk gjeterhund, har også åpen stambok og fortsatt hentes det individer i fra pyreneerne som blir "inntypet".

Hunder som ikke har tre fulle generasjoner i stamtavlen kan ikke blir Int ch., ellers har det ingen ting å si.

I følge FCI kreves det også tre synlige ledd i stamtavlen får å stille på agility VM - vil tro det også gjelder for LP.

Vet at i Sverige var det en pyrre som ikke fikk adgang til det svenske agilitylandslaget pga den manglet det siste leddet i stamtavla på farssiden.

Skrevet

Hvordan går det an da? Det vil jo være blandingshunder da.. Så man får registrert blandingshunder som ligner på HG?

Mulig jeg misforstår deg, men en får ikke registrert hvilken som helst blandingshund som ser ut som HG.

Det er flere raser en kan blande to raser og likevel få registrert - et eksempel er for eksempel pudler og dachser som kan parres på tvers av størrelsene, med visse regler. Det er også to harehunder en blander, om det er haldenstøver og dunker, mon tro? - en gjør det for å få ny og større genpool, men en gjør det selvfølgelig ikke generasjon etter generasjon eller generasjon, og det er da mellom to raser som ellers er veldig like på mange måter.

Dette kan altså kun gjøres på raser hvor begge foreldrene har stamtavle og det er av NKK gitt rom for en slik løsning. Jeg kan ikke parre min berner med en grosser schweizer sennenhund, og registrere valpene med pels som bernere og valpene uten pels som grossere. Mens på st. bernhardshund kan en få både langhåret og korthåret i samme kull, og valpene registreres deretter.

Skrevet

Mulig jeg misforstår deg, men en får ikke registrert hvilken som helst blandingshund som ser ut som HG.

Det er flere raser en kan blande to raser og likevel få registrert - et eksempel er for eksempel pudler og dachser som kan parres på tvers av størrelsene, med visse regler. Det er også to harehunder en blander, om det er haldenstøver og dunker, mon tro? - en gjør det for å få ny og større genpool, men en gjør det selvfølgelig ikke generasjon etter generasjon eller generasjon, og det er da mellom to raser som ellers er veldig like på mange måter.

Dette kan altså kun gjøres på raser hvor begge foreldrene har stamtavle og det er av NKK gitt rom for en slik løsning. Jeg kan ikke parre min berner med en grosser schweizer sennenhund, og registrere valpene med pels som bernere og valpene uten pels som grossere. Mens på st. bernhardshund kan en få både langhåret og korthåret i samme kull, og valpene registreres deretter.

Jeg tenkte hvis man blandet malle og HG jeg.. Det er jo liksom ikke snakk om to forskjellige belgere engang :huh:

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg tenkte hvis man blandet malle og HG jeg.. Det er jo liksom ikke snakk om to forskjellige belgere engang :huh:

Tja - om man kaller hollenderen malle eller belger er vel ett fett, det er samme opphavet uansett hvordan man vrir og vender på det - derfor er det også etter søknad lov å krysse inn malinois. Dette fordi avlsbasen på hollenderen er så liten at om man ikke gjør det så vil den dø ut.

Belgere har forøvrig lukket stambok, men kryssparing kan foretas etter søknad og godkjenning fra raseklubben.

Skrevet

Tja - om man kaller hollenderen malle eller belger er vel ett fett, det er samme opphavet uansett hvordan man vrir og vender på det - derfor er det også etter søknad lov å krysse inn malinois. Dette fordi avlsbasen på hollenderen er så liten at om man ikke gjør det så vil den dø ut.

Belgere har forøvrig lukket stambok, men kryssparing kan foretas etter søknad og godkjenning fra raseklubben.

åja.. trodde nemlig ikke at hollenderen hadde samme opphav som belgere :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...