Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrert hannhund har begynt å angripefolk? noen som har tips?


Recommended Posts

Skrevet

Men hvordan kan man for eksempel trene vekk det at han blir frustrert og går i lange perioder uten å spise når løpetiden er i gang for fullt?

Det er vel litt sent å tenke på dette nå? Men spør du, da får du jo svar ;)

Jeg er en typisk hannhundeier. Jeg har flere verktøy og virkemidler i lommen for å takle og håndtere perioder som normalt og selvsagt ofte dukker opp hos hanner. Jeg har heller aldri ikke opplevd å hatt en hannhund som ikke går gjennom noen runder med hormonstyr. Jeg kan jo nevne noen ting jeg gjør i slike perioder;

Jeg har veldig sansen for hanner, og har takhøyde for at det er pubertet og en periode framover hvor hormoner er litt på styr nå og da. Det jeg gjør når jeg har en unghund i full blomst, som da har fått ferten på løpetispe - det er å gå turer unna lysløypa. Jeg tar ett par dager og sliter ut hunden med mer mosjon og trening enn det den er vant med, og tro meg - jeg har aldri opplevd en hund som ikke har slukna når den da kommer hjem. Jeg fortsetter avbruddet med å gå unna der tispen(e) da går å reklamerer, og kjører/sykler hannen til andre turområder. Variasjon er egentlig stikkordet. Målet er å bryte av.

Samtidig legger jeg godt tilrette for gode vaner innendørs fra valpebein av. Hjemme skal være hunden rolig og avslappet.

Jeg kan også ha noen dager hvor jeg putter musikk i ørene og overser en rastløs hund bare for å se til at jeg GARANTERT ikke gir respons på mas. Dette gjelder jo ikke bare hanner med løpetisper i nabohuset, for perioder med masing er velkjent for omtrent alle unghunder, tror jeg :) Så dette kan jeg finne på med masing på flere plan ved unghundsstadiet enn bare ved løpetid-fjas.

Med alderen roer hannene seg jo. Så fremt det ikke ligger hyperseksualitet eller totalt feilaktig aktivisering/pregning/vaner. Spesielt bra blir det oftest når man legger i tid for å legge tilrette for at hannen får rutiner, rett aktivisering og hjelp til å slå seg til ro.

Matvegring har jeg aldri opplevd. Det er nok fordi jeg kan finne på å gi så høy aktivitet at hundekroppen VIL ha mat ;) Jeg kan også gjerne gi en saftig oksehale eller kalkunhals fra slakteren ved hjemkomst (før den kommer på tidligere stress), slik at hunden straks ved hjemkost får begynne å tygge på noe. Tygging er jo også velkjent som beroligende. Sliten hund med mat i magen sovner ganske raskt.

Hyperseksualitet derimot, det er jeg stor motstander av å la en hund gå rundt med. Jeg vet også at det kan ligge hyperseksualitet på en del linjer, og det finnes oppdrettere som ikke bryr seg om å gi det videre på linjene sine. Slikt får meg til å fråde av sinne.

På hyperseksuelle hanner (eller tisper, bare så det er sagt) er det ingen nåde. Hadde jeg fått en hyperseksuell hannhund som rir på puter, bamser og knær så arvestoffet fyker - da hadde jeg gjort kort prosess etter noen ærlige forsøk. Jeg hadde sannsynlig gitt en chip (en form for kjemisk kastrering) i første omgang for å se om jeg med den som hjelpemiddel kan bryte av utviklingen, eventuelt fasen den var inne i. Da hadde jeg også lagt en treningsplan parallellt. Var ikke dette nok etter cirka ett halvt års prøvestid, da hadde jeg både for hunden og min egen del kastrert den.

Normal hannhundoppførsel, pubertet og perioder med tilpasning faller meg helt naturlig. Og som sagt, jeg er et hannhundmenneske og har takhøyde for det.

En annen ting jeg synes er viktig, det er å la hannhunden få knekke koden. Jo mer mystisk og fjern disse godluktene fra tispene er, jo mer pirrer det tydeligvis. Så jeg avtaler med venner som har voksne tisper, slik at når jeg har en unghund at de skal få omgås tisper som lukter godt, men som gir beskjed og markerer at de ikke er interessert i hannen. På den måten får ungkalven finne litt utav hva dette er, få tilfredstilt nysgjerrigheten litt, og dermed også få knekke koden rundt denne løpetiden. Alle hannhunder jeg har hatt kan omgås løpetisper uten mas ved voksen alder, og som kun er klar når løpetispa er høyløpsk. Dette tror jeg har vært til STOR hjelp i det å få en avbalansert hannhund med løpetispelukter rundt seg. Han vet jo når det "brenner" ;) Koden er knekt!

Det skal også sies at jeg har hund og friluftsaktiviteter som en av mine store interesser. Det å fyke ut på en hard fjelltur, eller trene en hund sliten og det å klekke ut planer for å legge tilrette for å lykkes med det jeg vil - det synes jeg er bare gøy :D

  • Like 5
Skrevet
Hunden er kastrert, hva er poenget med å fortelle hvor galt det var da? Å sørge for at TS angrer resten av livet, berretiget eller ei?

For at TS kanskje skal lære noe - det kan jo hende de skaffer seg flere hunder? - samtidig er det flere som leser tråden, så tips om hva man bør tenke på i slike situasjoner syns jeg man bør gi.

TS: Jeg ville ha trent mye kontakt med hunden og generelt trent mye med den slik at den spesielt får brukt seg mentalt. BC er veldig smarte, kloke hunder som må få brukt seg, ellers er det lett at dette slår ut i uønsket adferd (tror jeg)

Du kan jo lese litt om kinderegg-øvelsen og se om det er noe å prøve seg på?

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for masse gode tips! vi var vell kanskje littraske med kastreringen. Men stolte vell egentlig mest på veterinæren som annbefalte oss å gjøre det ut ifra forklaringer og slikt, var flere av desom sa at dette var det beste å gjøre. Men som sagt tidligere her så er det ikke alle som har rett, og mange som tenker penger. Men nå har jeg hvertfall fått masse tips i forrhold til trening og slikt :)

  • Like 1
Skrevet

Så fint at du tar det til deg og skjønner at tipsene blir gitt i beste mening.

Har opplevd endel dårlige dyrleger og masse dårlige tips av 'vanlige folk'.

Hadde blant annet en hund som dyrlege ville operere på når dette ikke var nødvendig - takket være at jeg hadde søkt råd hos folk med peiling på forhånd, så slapp hunden unna operasjon og restitusjon og operasjonssår og hunden ble helt bra kun ved 4 sting som satt i 14 dager istedet. (derfor er det ofte lurt å høre med minst 2 forskjellige klinikker om råd før 'store' inngrep f.eks)

Her på sonen sitter det mange folk med mye erfaring og kunnskap (canis.no er også en slik plass), så det å ikke ta ting personlig og høre på de forskjellige rådene med åpne øyne og vurdere deretter kan man lære en hel masse på.

Skrevet

Forrige hunden min (en dobermann) var en type som ville sultet seg til døde...han spiste så og si ingenting i de periodene det var tisper med løpetid i nærheten (og dessverre, det er endel av dem) - han hadde normalvekt på 45 kg, men da veterinæren valgte å kastrere ham, veide han 26 og det var pinlig å gå tur med ham uten dekken på :(

Han fikk det mye bedre etterpå, men ble til slutt avlivet (av andre grunner)...

De andre hannhundene jeg har hatt, har det gått fint å jobbe seg igjennom løpetidene med, men noen hunder er mer ekstrem enn andre, og det er ikke andre enn eieren (og evt veterinæren) som er de rette til å vurdere hva som er best for den aktuelle hunden...

Skrevet
... og det er ikke andre enn eieren (og evt veterinæren) som er de rette til å vurdere hva som er best for den aktuelle hunden...

Nærliggende å tro det og i de fleste tilfeller kan det nok være rett, men ikke bestandig.

Tar du eksemplet mitt der dyrlege ville operere og jeg hadde vært hundeeier uten kunnskap på det, så hadde jeg trodd på legen og latt den vært igjennom operasjon. De 'fleste' drar uten så mye kunnskap om tingene til legen og de er ofte prisgitt dennes kunnskap/kvalitet - noe som ikke bestandig er det beste for hunden. De stoler på legen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...