Gå til innhold
Hundesonen.no

Australsk Kelpie - working kelpie? pluss spørsmål...


Shlush
 Share

Recommended Posts

Jeg holder på å velge meg rase til senere tid :) Det er nok ikke aktuellt før 2014 tenker jeg da, etter mine beregninger... Men jeg liker å tenke gjennom slike ting tidligst mulig, vil ha mest mulig oversikt. Oversikt over aktuelle oppdrettere, følge med dem litt, resultater osv... Slik at jeg har gjort mye grunnarbeid til tidspunktet nærmer seg :)

En av rasene jeg vurderer er Australsk Kelpie :) En rase jeg har sett mye på, møtt noen invider av og trent LP ilag med et par Kelpier... En rase jeg tror vil passe meg ganske bra.

Mitt formål: LP, Bruks, utstilling og muligens AG :) Selvsagt turer i skog og mark og familiehund også... Jeg har foreløbig en dalmatiner som jeg konkurrere utstilling og LP med. Og håper å kunne prøve meg i AG med denne. Planen min er en dalmatiner til rundt 2013 :)

Så til spørsmålet. Hva er egentlig forskjellen mellom Working Kelpie og Australsk Kelpie? Får man registrert begge i NKK?? Hvordan er det med utstilling på Working Kelpie?

Er det mulig å få tak i Kelpie i fargen Red/tan, black/tan eller brun/tan?! :) Jeg liker disse svært godt, men føler jeg ser brun og sort overalt. Syns de blir seende veldig annerledes ut når de får tan-fargene på seg... jeg vet at man ikke skal gå utifra farge og utseende, men om man har mulighet for å få en bra hund så må det være lov å ønske seg disse fargene? :) hehe! Men fargene blir ikke viktigere enn mentalitet/gemytt/helse altså...

Så tips til oppdrettere? :) Norge, sverige, danmark? eventuellt andre land det er enkelt å importere fra? :) God mentalitet er viktig, helse også forsåvidt. Og gjerne oppdrettere som avler de mer uvanlige fargene?!

Håper noen snille og flinke sjeler orker å svare meg :D Blir veldig takknemlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hentet fra hjemmesiden min:

Rasen deles:

I starten var alle Kelpier en rase, men fra 1967 registreres Working Kelpie i Australia av Working Kelpie Council og Australsk Kelpie i Kennelklubben. I 1976 ble delingen gjort offisielt da den Australske Kennelklubben bestemte seg for å ikke annerkjenne Working Kelpie. Noe som har påvirket rasene i hele verden.

Det drøyde helt til 2002 før NKK gjor endringer i raseforvaltningen og registreringen av dem to rasene. Den dag i dag er rasene registret som Australsk Kelpie og Working Kelpie i NKK sin registreringsbase.

Working Kelpie avles for sine gjeteregenskaper og kan ikke stilles ut. Rasen er ikke godkjent av FCI. Ønsker du å vite mer om Working Kelpie så kan du kontakte Norsk Working Kelpie klubb.

Fargene sort, brun og rød er de vanligste fargene på Australsk Kelpie. Men de kommer også i fargene rød og tan, sort og tan, fawn og blå.

Det er noen få som bevist avler for å få hunder med tan. Også dukker det opp en og annen i andre kull.

Vær oppmerksom på, uansett hvilken farge som dukker opp i ett kull, at de skal oppfylle minst det som er gjennomsnitte for rasen.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg har en av hvert slag. Nicita, min Working Kelpie, er min første hund. Hadde jeg skulle valgt i dag, hadde jeg ikke valgt Working Kelpie igjen, selv om hun har vært en utrolig bra læremester for meg. :) Hovedgrunnen til at jeg ikke hadde valgt WK igjen, er det mentale og sykdommer... Svært få WK blir røntget og så godt som ingen blir mentaltestet. Kun avlsdyrene blir røntget, og det er ofte store kull. Jeg har møtt noen WK opp igjennom, og jeg vet ikke om jeg liker det mentale på noen av de, uten at jeg helt klarer å forklare hvorfor. Skulle du velge WK, ville jeg ha tittet i Sverige. Etter hva jeg forstår, så røntges det flere der borte.

Selvfølgelig finnes det WK som er bra også, men velg linjer med omhu, og sjekk nøye på helsestatus! Spondylose forekommer også, men det blir vel ikke registrert noe sted? Som gjeterhund er de veldig tøffe, og selv min pyse av en WK våkner skikkelig med sau foran seg! Men, det er ikke nok for meg, som vil satse på konkurranser i bruks og lydighet.

Anton, min Australske Kelpie er en litt annen type. Mye lettere å jobbe med i lydigheten blant annet. Byttet til AK var veldig bevisst, og det blir definitivt AK igjen!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde to kelpier på rasepresentasjonen i klubben her igår. De var begge sort/tan og kjempefine! De var større enn jeg hadde trodd også. Ihvertfall den ene var stor (hanne).

Er Kelpie like krevende som dobermann?

Da må du nesten første finne ut om det er WK eller AK.

Veldig mange med WK sier de har Kelpie eller Australsk Kelpie. Det er ett "problem" som dukker opp titt og ofte.

Så for å få noe svar på om det var WK/AK så må du nesten spørre hvor de er fra. Evt hvor var dette? Jeg har en grei oversikt over de som er AK som er omregistrerte til NKK (men det fins noen som ikke er det også). 90% av de som er født sort og tan siste 10 årene er fra den samme kennelen i Sverige. (eller de er fra øst europa hvor de fortsatt "blander" AK og WK og registrerer de som AK. Men de er vel bare Finland her i Norden som har akseptert de importene så langt som jeg vet om).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må du nesten første finne ut om det er WK eller AK.

Veldig mange med WK sier de har Kelpie eller Australsk Kelpie. Det er ett "problem" som dukker opp titt og ofte.

Så for å få noe svar på om det var WK/AK så må du nesten spørre hvor de er fra. Evt hvor var dette? Jeg har en grei oversikt over de som er AK som er omregistrerte til NKK (men det fins noen som ikke er det også). 90% av de som er født sort og tan siste 10 årene er fra den samme kennelen i Sverige. (eller de er fra øst europa hvor de fortsatt "blander" AK og WK og registrerer de som AK. Men de er vel bare Finland her i Norden som har akseptert de importene så langt som jeg vet om).

De befinner seg i Steigen, i Nordland. Ingen andre her som har. Den ene er valp. Kanskje du vet hvem det dreier seg om? Kan sikkert finne ut kennelnavnene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De befinner seg i Steigen, i Nordland. Ingen andre her som har. Den ene er valp. Kanskje du vet hvem det dreier seg om? Kan sikkert finne ut kennelnavnene.

De eneste som er omregistrerte til NKK, og er black and tan, bor på østlandet og er født 2009. Så nei, jeg vet ikke hvem dette er.

Men somsagt, det finnes hunder som ikke blir omregistrert til NKK, få hunder blir registrert med utenlansk eier på SKK og mange oppdrettere skriver ikke eier eller land valpene flytter til.

Ja, nei men da er working kelpie uaktuell da for meg :) Ellers. Noen tips til oppdrettere? :) Som avler mentalt og helsemessige gode hunder? Så kan dere også nevne noen som avler de fargene jeg silker slik etter ;) hehe!

Du finner oppdrettere og kull i Norge hos den Norske raseklubben her: Australske Gjeterhunder Norge og i Sverige: Svenska Kelpieklubben

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg vurderte kelpie hadde jeg en del kontakt med Grejaskogen kennel og likte deres tanker veldig godt. Trener sammen med en tispe derfra og synes hun er virkelig, virkelig herlig. Men siden du er interessert i utstilling, er vel ikke den kennelen helt den rette, så vidt jeg har skjønt. Selv synes jeg de er smellvakre de kelpiene der, men har skjønt at i utstillingsverdenen vil man ha noe litt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg vurderte kelpie hadde jeg en del kontakt med Grejaskogen kennel og likte deres tanker veldig godt. Trener sammen med en tispe derfra og synes hun er virkelig, virkelig herlig. Men siden du er interessert i utstilling, er vel ikke den kennelen helt den rette, så vidt jeg har skjønt. Selv synes jeg de er smellvakre de kelpiene der, men har skjønt at i utstillingsverdenen vil man ha noe litt annet.

Da tror jeg du må hennvise til kull, for der er varisjonen innen kullene alt fra Such til gulsløyfe hunder.

Det er ingen spesiell type utover at de har noen kull som har ett mer utseende av WK (naturlig nok ettersom det er WK i de hundene).

Den tispen du henviser til har også cert på utstilling ;)

Jeg har selv to tisper at to vidt forsjellige typer. En er grov og en er av lett type. Begge er CIB og Nordisk. Så da tror jeg du vet mer enn meg hva utstillingsverden er ute etter ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vennina mi har en WK tispe fra Sverige, begge foreldrene er gjeterhunder. Hun er ganske lik en BC overall, både utseendet (hun ligner værtfal på Grumpy!) og gemyttet. Hun har eye, men ikke så mye som bc'n min (men han har endel da.) Virkelig et arbeidsjern! Hun kelpie-overfaller folk hun kjenner, men er litt vaktsom mot fremmede.

708.JPG

Den største forskjellen som jeg har sett er at WK'en er mere som en bc i væremåten, virker mere alvorlig ifh til klovnekelpiene (AK) jeg har møtt. :P Og høyden, jeg har inntrykk av at WK er høyere (Tiki fks er like høy, om enn større enn Grumpy) og en annen WK tispe jeg møtte var svæær! De AK'ene jeg har møtt har jo vært pittesmå, hun ene jeg trener med har en AK i mellomklassen i ag. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men brune kelpier er da nydelige! Med sine varme sjatteringer, og de fine gulbrune øynene som bidrar så veldig til å gi dem det der morsomme "I'm crazy"-uttrykket i fjeset.. i det hele tatt er fjesene noe for seg selv - så mye mimikk og ansiktsuttrykk som man ser tydelig (det har de til felles med basenjier- så mye språk som foregår i trynene deres!). Og så er de jo gjennomført brune med brune lepper, snute og hud rundt øynene. Jeg har en fransk dame som sjef. Hun er veldig mote-opptatt. Da jeg viste henne bilde av Strider'n så så hun med en gang at bikkja var så gjennomført brun og sa "Han ser jo ut som han er designet av en av de store motehusene", og det var nok ment som en kompliment (nei, hun har ikke truffet han i real life.. tror neppe hun ville tenkt på å dratt inn noen motedesigner-sammenlikning da.. :rolleyes2: )

edit: glemte å si - de fleste oppdrettere av AK legger ut MH av sine hunder på sidene sine og man kan ihvertfall se dem på hunddata hos SKK, det synes jeg er en fantastisk god ting. Da ser man også at her snakker vi om en brukshund av stort kaliber, samtidig som de gjerne er så snille så snille.

Og vedr oppdretter.. ta en titt på www.deepeyes.net.. flott oppdretter, flotte hunder!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da tror jeg du må hennvise til kull, for der er varisjonen innen kullene alt fra Such til gulsløyfe hunder.

Det er ingen spesiell type utover at de har noen kull som har ett mer utseende av WK (naturlig nok ettersom det er WK i de hundene).

Den tispen du henviser til har også cert på utstilling ;)

Jeg har selv to tisper at to vidt forsjellige typer. En er grov og en er av lett type. Begge er CIB og Nordisk. Så da tror jeg du vet mer enn meg hva utstillingsverden er ute etter ;)

Haha, ja, med omlag tre utstillinger i min karriere, skal jeg virkelig påberope meg stor kunnskap om utstillingsverdenen :D Men Grejaskogens hunder liker jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, ja, med omlag tre utstillinger i min karriere, skal jeg virkelig påberope meg stor kunnskap om utstillingsverdenen :D Men Grejaskogens hunder liker jeg!

Grunnen til at jeg skrev det var pga den kennelen har hunder innen alle varianter, ikke noe spesiell type. Det er både grove, lette, lange og korte ;)

Og for at ikke noen skal missforstå: jeg liker også flere av hundene der. Men det er ingen "unison" type der, det er det heller ikke så mange kenneler som har på rasen ettersom fokusen (for det meste) er mer på mentaltiet og helse her i norden. Og rasen er ganske ung :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor selges WK som AK egentlig? Det er jo litt dumt å "lure" valpekjøperne på det viset. De får vel mye mer hund enn de hadde forventet seg, for slik å forstå, er WK mye mer krevende enn AK? Mer BC aktig. Vet at de som selger bruks dobbere, er ganske så klare med at de selger en brukstype, og de ønsker å selge til bruksfolk, og vil unngå å selge til familiebruk. Ihvertfall det inntrykket jeg sitter med.

Er WK generellt større og kraftigere enn Ak? Eller er det ingen klar standard? (siden det virker som at det finns så mange ulike varianter)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor selges WK som AK egentlig? Det er jo litt dumt å "lure" valpekjøperne på det viset. De får vel mye mer hund enn de hadde forventet seg, for slik å forstå, er WK mye mer krevende enn AK? Mer BC aktig. Er WK generellt større og kraftigere enn Ak? Eller er det ingen klar standard? (siden det virker som at det finns så mange ulike varianter)

Rasen ble ikke skilt før 2002, så det henger igjen. Og desverre er det rett og slett mange som avler WK for å bare ha kull eller ny gjeterhund på gården. De selger Kelpie og den er Australsk, så det er vel en Australsk Kelpie? (litt ironisk her, men jeg har hatt folk som har ville kjøpe valp av meg som hardnakket har påstått dette for de ville ha en "partner" til hunden de har fra før av. Og jeg har måtte dokumentere registrering på dogweb før de har skjønnt at de har Working Kelpie. Det er ikke uvanlig!)

WK har jeg aldri hatt eller. Men det er en mye mindre oversiktlig rase ettersom meget få testes. Variasjonen i utseende er stor da det ikke fins noen rasestandar, så du kan få smått eller stort.

Det jeg har blitt fortalt av de med WK som har byttet til AK eller ønsker bytte er at de sliter med sammarbeide og at det er mer skarphet både mot folk og andre hunder. De sliter også gjerne med gjeting under lydighetsøvelser.

Ettersom avlen er som den er så er det også vanskelig å vite om du får mye hund eller lite hund når du kjøper en WK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...