Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden utagerer mot menneske


Gjest
 Share

Recommended Posts

Akkurat no er eg berre så frustrert over vesla. Det har blitt ein del innlegg angåande bjeffing/utagering mot andre hundar, eit problem som har vore tydeleg frå dag ein. Men den siste tida er det som om ho har blitt verre. Ved fleire tilfelle har ho begynt å gøy på tilsynelatande tilfeldige folk på gata. I går gjekk kjærasten min kveldstur med henne, og då hadde ho reagert voldsomt på ein mann som visstnok var heilt "vanleg" - ho hadde kasta seg mot han og glefsa, som om ho faktisk ville bite. Denne mannen vart naturleg nok opprørt, og hadde skjelt ut kjærasten min i mindre fine ordelag. Eg tok henne med ut ein ekstra tur før vi la oss, og då reagerte ho på nesten same måte på eit par menn som kom gåande rundt eit hjørne. Dei kom verken rett på oss eller oppførte seg utanom det vanlege. Den eine ropte etter meg at hunden min tydelegvis var aggressiv, og at eg måtte "gjere noko" med henne.

Eg synest dette er så utruleg vanskeleg. Eg bur midt i Oslo, og Ninja er difor nøydd til å kunne takle både framande folk og dyr. Til no har eg ikkje opplevd henne som verken aggressiv eller uforutsigbar, berre usikker, men denne utagerande åtferda mot folk synest eg er veldig ubehageleg. Eg kjenner henne ikkje godt nok til å vite om ho faktisk ville ha bitt nokon om ho fekk sjansen. Ho er, som nemnt i tidlegare innlegg, omplasseringshund, og eg veit ikkje anna om henne enn at ho var levert inn til avliving.

Eg er i kontakt med hundepsykolog, og skal på passeringskurs. Men kva anna er det å gjere? Har nokon erfaringar med slik åtferd, gode tips eller råd? Det er så kjipt å ha hjartet i halsen kvar gong vi skal ut på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så må dere aldri tenke at det kommer til å skje (selvsakt ha det i bakhodet og passere langt unna folk og slikt) men går du med forventing om at hun kommer til å prøve på noe så kommer det antageligvis til å skje, hunden leser deg veldig godt. Er du usikker, så er hunden usikker.

Jeg hadde tatt kontakt med en atferdskonsulent og fått privattimer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke så mye og komme med desverre, men en ting man kan gjøre er jo og ta henne med en plass hvor man har litt mer kontroll på miljøet, og der begynne og trene med folk og dyr litt på avstand. Tren med godbiter/leke slik at hun forbinder folk og dyr med noe positivt(om enn på avstand) og i tilegg tren kontakt. Får dere inn en god kontakt vil den være til stor hjelp. Selv om dere ikke får bort all usikkerheten så vil kanskje en god kontakt og fokus på dere alikevell få bort utageringen, slik at dere trygt kan bevege dere rundt.

Ellers så tenker jeg at og gå på tur med fremmede(for henne) vil hjelpe henne og få et positivt syn på nye mennesker. Og for og sitere hundeviskeren, no touch, no talk no eye contack. Be fremmede som dere kjenner om og ignorere.

Og ellers ta henne med på alt hun kan være med på. Det meste man gjør med hunden styrker jo den selvtillit.

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund var fryktaggressiv mot folk. Hun kunne plutselig bare kaste seg imot og bjeffe mot fremmede vi gikk forbi på gata :huh: , eller når vi møtte folk som ville snakke med oss, kunne hun utagrere mot dem. Aldri glefs eller biting, kun bust og bjeff, noen ganger knurring. Også når vi hadde besøk av noen slektinger kunne hun også bjeffe. Det skjedd sånn plutselig så folk skvatt jo og ble litt satt ut. Det var et slit, og jeg måtte alltid passe på henne og si ifra til nesten alle man møtte om at hun kunne være usikker, så overse henne, la ho komme til dere. En evig repetisjon ble det, og jeg stolte aldri på henne. Det var ikke alle som hun utagerte mot, mest eldre menn med grått hår. Og menn som virket store og selvsikre. Noen ganger reagerte hun ikke i det hele tatt på folk. Hun var værst rundt innbildt svangerskaps perioden.

Så jeg var veldig obs på dette, lot henne ikke føle seg presset (hun var alltid mye bedre løs), sa tydelig ifra at folk måtte ikke henvende seg til henne, men la henne ta kontakt med dem, hvis hun ville.

Hun ble aldri bra av dette, noe værre med årene. Måtte bare akseptere at slik var ho. Det frister lite til å ha en sånn hund igjen. Mine to nå er så sosiale og det er så godt å slippe å bekymre meg for folk!

Men, det kan være lurt å få litt hjelp ja. Få satt opp et treningsprogram og se om det hjelper. Gi hunden kun positive opplevelser med folk. Vær veldig obs. (kanskje spes. på barn også) Ikke tving på kontakt, henne ha hunden i et annet rom ved besøk, eller ikke ta hunden med på steder med mye folk og styr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en ting man kan gjøre er jo og ta henne med en plass hvor man har litt mer kontroll på miljøet, og der begynne og trene med folk og dyr litt på avstand. Tren med godbiter/leke slik at hun forbinder folk og dyr med noe positivt(om enn på avstand) og i tilegg tren kontakt. Får dere inn en god kontakt vil den være til stor hjelp. Selv om dere ikke får bort all usikkerheten så vil kanskje en god kontakt og fokus på dere alikevell få bort utageringen, slik at dere trygt kan bevege dere rundt.

Enig med dette utdraget :)

Til trådstarter:

Det er viktig at dere finner grensene til hunden hvor den føler seg trygg, og holder dere innenfor denne "sirkelen". Prøv så godt dere kan at hunden ikke får særlig mer erfaring i å utagere. Tenk trygghet (avstand, mestring og gradvis tilnærming) og trening (endre assosiasjonene til noe positivt sammen med økt trygghet i situasjonene)

Hvis jeg hadde vært usikker på hvordan jeg skulle trene, så hadde jeg uten å blunke hevet meg på et passeringskurs eller ett par privattimer med en erfaren instruktør innenfor dette problemet.

Sladreøvelsen er en meget god løsning for denne typen problem. Det krever at man lærer seg teorien bak metoden, men dæsken så bra den da er ute i praksis :) Anbefales.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så må dere aldri tenke at det kommer til å skje (selvsakt ha det i bakhodet og passere langt unna folk og slikt) men går du med forventing om at hun kommer til å prøve på noe så kommer det antageligvis til å skje, hunden leser deg veldig godt. Er du usikker, så er hunden usikker.

Det kan nok godt vere at mi usikkerheit smitter over på Ninja når vi er ute på tur. Som førstegangseigar er dette eit problem eg ikkje føler eg har heilt kontroll på enno, og eg er heller ikkje spesielt hardhuda når det kjem til folk som kjeftar etc. Men eg håpar sjølvsagt at passeringskurs (vi skal på kurs med GoodDog, begynner praktisk trening neste tysdag) kan hjelpe meg å kome meg ovanpå, så eg etter kvart kan sende henne tryggere vibbar :)

Om hunden allerede har vært levert inn til avlivning, så har det kanskje vært en grunn til det?

Ho vart levert inn til avliving av ein mindre sympatisk mann som berre ikkje ville ha henne meir, så vidt eg har blitt opplyst.

Til trådstarter:

Det er viktig at dere finner grensene til hunden hvor den føler seg trygg, og holder dere innenfor denne "sirkelen". Prøv så godt dere kan at hunden ikke får særlig mer erfaring i å utagere. Tenk trygghet (avstand, mestring og gradvis tilnærming) og trening (endre assosiasjonene til noe positivt sammen med økt trygghet i situasjonene)

Hvis jeg hadde vært usikker på hvordan jeg skulle trene, så hadde jeg uten å blunke hevet meg på et passeringskurs eller ett par privattimer med en erfaren instruktør innenfor dette problemet.

Sladreøvelsen er en meget god løsning for denne typen problem. Det krever at man lærer seg teorien bak metoden, men dæsken så bra den da er ute i praksis :) Anbefales.

Tusen takk for tips. Eg prøver å gå så lite i det travle bybiletet som mogeleg, og heller gå i meir opne terreng der vi begge kan oppdage framande hundar og folk på god avstand og handle deretter. Eg merkar at ho stressar seg sjølv veldig opp - når ho først har utagert, vert terskelen mykje lågare for å utagere igjen. Då skjer det gjerne fleire gonger etter kvarandre på same tur.

Skjer det både på dagtid og kveldstid?

Ja, eg merkar ingen spesiell skilnad her :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eit frustrerandes problem ja. Kjenner til det der! Jobba med frøkna mi i rundt 4 mnd. før eg såg tydeleg framgang, og enda kan ho finne på og "dette tilbake" i gamle spor, og eg må jobbe ekstra hardt for og få ho opp igjen på dagens nivå. Ho har då aldri hoppa mot/glefsa mot andre, men ho gneldrar. Gneldrar, gneldrar och gneldrar! Spesielt på hundar, men også enkelte folk.

Kan vel ikkje komme med så mykje anna tips enn det å trene mykje på kontakt. Om det er ein hundeklubb som arrangerar sosialtreningar ein eller to gongar i veka, så anbefalar eg deg på det sterkaste å reise på dei. Der får du veiledning, og sjølv om alle dei andre gjer ein ting, så kan du godt gjere noko heilt anna for å jobbe med å få hunden din til og bli tryggare (om det er usikkerhet?).

Ros når ho er stille og prøv å få kontakt når ho bjeffar/utagerar. Ellers vil eg faktisk anbefale deg å gå mykje tur i trafikerte gater. Frøkna mi har blant anna gått i frå å ikkje tåle ei einaste sjel, til no å tusle stille og roleg (så sant ho ikkje ser ein anna "skummel" hund) på tur utan å utagere. :)

Men du må ta tida til hjelp.

Også mulig ho reagerar på nervane dine om du går med hjartet i halsen på tur. Det gjer mi nemleg :rolleyes2: Får håpe du får hjelp av hundepsykologen og på passeringskurset :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samme problemet med min hund, må ta en del forhåndsregler for at ting skal fungere.

Noe som har fungert veldig bra for oss er "sladre-leken", er snar å klikker/belønner hunden for at han ser på di skumle menneskene. Det har ført til at han kaster ett kjapt blitt å så snur seg kjapt til meg for å få belønning. blir litt slik: "mor, så du hvor flink jeg var?? Jeg så den mannen som kom der, får jeg ikke belønning nå??"

Når vi stopper for å prate med noen ber jeg han om å legge seg, å det har fungert veldig bra :)

Ikke mist troen, slapp av og senk skuldrene på tur! For all del, ikke stram bandet... kort bånd, men prøv å ha det slakt. Stramt band har lett for å signalisere Pass på!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har du vært til dyrlegen med henne og fått sjekket henne ut fysisk? Tenker da spesielt på om hun er øyelyst.

Ho var til dyrlegen for generell helsesjekk og vaksine då eg adopterte henne. Då var alt i orden. Ho er derimot ikkje augelyst...

Kan vel ikkje komme med så mykje anna tips enn det å trene mykje på kontakt. Om det er ein hundeklubb som arrangerar sosialtreningar ein eller to gongar i veka, så anbefalar eg deg på det sterkaste å reise på dei. Der får du veiledning, og sjølv om alle dei andre gjer ein ting, så kan du godt gjere noko heilt anna for å jobbe med å få hunden din til og bli tryggare (om det er usikkerhet?).

Ros når ho er stille og prøv å få kontakt når ho bjeffar/utagerar. Ellers vil eg faktisk anbefale deg å gå mykje tur i trafikerte gater. Frøkna mi har blant anna gått i frå å ikkje tåle ei einaste sjel, til no å tusle stille og roleg (så sant ho ikkje ser ein anna "skummel" hund) på tur utan å utagere. :)

Men du må ta tida til hjelp.

Tusen takk for godt svar :) Trafikkerte gater er ikkje til å unngå her i området, så vi treff alltid folk i hopetal. Men no unngår eg som regel å gå rett på folk - tek heller ein litan sving utanom, sånn for sikkerhets skuld. Dette synest eg har hjelpt mykje.

Eg merkar også at ho har lett for å bjeffe på tilfeldige menneske - eller også bjeffe berre for å bjeffe, så og seie rett ut i tomme lufta - om ting går for fort unna og ho girar seg opp. Dette skjer til dømes viss vi spring over gangfeltet og møter nokon på andre sida. Så frå no av er det berre roleg spasering i sentrumsområda, så får fart og spenning bli i meir oversiktlege grøntområde :)

Jeg har samme problemet med min hund, må ta en del forhåndsregler for at ting skal fungere.

Noe som har fungert veldig bra for oss er "sladre-leken", er snar å klikker/belønner hunden for at han ser på di skumle menneskene. Det har ført til at han kaster ett kjapt blitt å så snur seg kjapt til meg for å få belønning. blir litt slik: "mor, så du hvor flink jeg var?? Jeg så den mannen som kom der, får jeg ikke belønning nå??

Sladreleiken fungerer fint for oss også :) Vi hadde begynt å trene på dette før vi begynte på passeringskurs, og det hjalp både ift folk og dyr på kurset. Alt håp er som regel ute når ho først har begynt, tho - då er det best å berre fjerne seg så fort som mogeleg og med minst mogeleg dramatikk. Kontakt er så godt som umogeleg då

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...