Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det ok å avle videre på denne tispa?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Jeg veit hva jeg har skrevet jeg, men jeg er litt usikker på hvordan du har klart å tolke det jeg har skrevet til at det er verre å avle på en hund som er for stor, har for store ører eller for korte bein eller whatever, enn å avle på en hund med dårlig mentalitet. Ikke i denne tråden, og ikke på forumet ellers. Du må gjerne quote og utheve hvor du mener jeg har skrevet noe som kan ligne på noe sånt.

Jeg sier at du snakker om ganske mye mer enn at du ikke vil snakke om dette spesielle oppdretter, ikke at det er verre å avle på en hund med fysiske avvik fra rasestandarden enn en med mentale brister. Hvor i all verden kan du tolke det jeg sier slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har alltid lurt på det der, er andre forumister utenom soniser så nyskjerrige at de må sjekke opp enhver "sak" som blir lagt ut? Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri har googlet, søkt elle

Hele den dokumentaren er kjempeinteressant. Her er klippet med revene. http://www.youtube.com/watch?v=YbcwDXhugjw Arv betyr ekstremt mye, mener jeg. Den første hunden min måtte jeg dessverre a

Høøøy. Eg er nøgd med Doroen min, eg!

Jeg sier at du snakker om ganske mye mer enn at du ikke vil snakke om dette spesielle oppdretter, ikke at det er verre å avle på en hund med fysiske avvik fra rasestandarden enn en med mentale brister. Hvor i all verden kan du tolke det jeg sier slik?

Jeg sier ganske mye om så mangt hele tiden jeg, men jeg prøver fortsatt å holde det til en generell greie, og jeg tolker det du sier slik pga dette:

Dere snakker da stadig om at man som oppdretter skal ha som mål å gjøre rasen bedre og i allfall så bra som mulig og det blir sidevis med fyinnlegg når en eller annen ønsker å sette valper på en tispe som er for stor, har feil ører, for lange bein, eller hva det nå kan være..

Du mener tydeligvis at "vi" er mer villig til å prate dritt om oppdrettere hvis de avler på dårlig eksteriør fremfor dårlig mentalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du synes å mene at det alltid er selgers ansvar at kjøpet blir vellykket. Det mener ikke jeg at det er.

Neida, men en seriøs forhandler fusker ikke i faget og selger feilvare til full pris. H*n unnlater heller ikke å informere kunden om hvilke feil varen har eller kan ha. Jeg sier at både oppdretter og valpekjøper har ansvar for sine handlinger, men det er nå greit å påpeke hvem som har hvilket ansvar, skulle en tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, men en seriøs forhandler fusker ikke i faget og selger feilvare til full pris. H*n unnlater heller ikke å informere kunden om hvilke feil varen har eller kan ha. Jeg sier at både oppdretter og valpekjøper har ansvar for sine handlinger, men det er nå greit å påpeke hvem som har hvilket ansvar, skulle en tro.

Ja, ja, Ida, du er sikkert unnskyldt fordi du uttaler deg om et "fag" du ikke vet noe om. Deg om det.

Såvidet jeg kan se i denne diskusjonen er det ingen beviser for "fusk", ei heller har det vært påvist at "feilvare" har vært solgt til full pris. (Det skal godt gjøres å dokumentere mentale brister og permanente bittfeil på valper i 8-ukers alder, og hvis valpekjøper har gjort leksen sin så har de kjøpt valp med veterinærattest, som ihvertfall vil si noe om dyret har bittfeil, ikke sant?) Man kan vanskelig bebreide noen for å fundere på å parre en tispe som kommer fra et kull som ANGIVELIG er preget av dårlig temperament. (For alt jeg vet kan de tre valpene være solgt til 3 idioter som har ødelagt dem fullstendig.). Bittfeil kan være arvelig og er det ofte, men behøver ikke å komme i et nytt kull fra samme linjene.

Genetikk er bare delvis en eksakt vitenskap - og faktisk er testparringer et veldig vanlig virkemiddel i hundeavlen for å dokumentere sykdommer, svakheter og feil - og har i mange tilfeller vært den eneste måten å finne ut om en feil er ressesiv eller dominant, eller ganske enkelt en tilfeldig engangsforeteelse.

Meg bekjent er det foreløpig ikke ulovlig å tenke eller planlegge valpekombinasjoner som den gemene hop synes er teite - jeg vet om mengder av folk som også gjennomfører slike kombinasjoner. Det får bli opp til valpekjøper å sette seg inn i raseproblematikken - for tollerens del åpenbart at de er nevrotiske, angstbiterske med dårlig bitt, og så får de velge selv hvor de vil kjøpe valp fra. Det er nåvisst nok kull å velge mellom.

Og for ordens skyld - det er faktisk komplett umulig å BAKSNAKKE folk som er med på diskusjonen, da heter det at man diskuterer med dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ja, Ida, du er sikkert unnskyldt fordi du uttaler deg om et "fag" du ikke vet noe om. Deg om det.

*snip bort med en masse intelligent snakk*

Og for ordens skyld - det er faktisk komplett umulig å BAKSNAKKE folk som er med på diskusjonen, da heter det at man diskuterer med dem...

Nei, jeg fusker ikke i noe fag. Jeg har ikke valper på noen av mine og har heller ikke tenkt å ha det. Den ene er mentalt uskikket til å brukes i avl, den andre er kastrert, den tredje er eksteriørmessig feil og dessuten uregistrert. Mine allmenhundeeierpregete uttalelser forhindrer meg ikke i å forvente å bli tilsnakket som et normalt oppegående menneske selv i denne disksjonen.

Regner med at den siste kommentaren din også er til meg og igjen har jeg ikke fjerneste anelse om hva du snakker om.

Hmm, hvis man er usikker på om man skal avle på en hund pga. mentaliteten bør man vel egentlig ikke gjøre det i det hele tatt. Bedre å avle på én hund for lite, enn én for mye :)

Som jeg skulle sagt det selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da svært. Nei, det er ikke greit å baksnakke et menneske som ikke er inkludert i snakkingen, men nå var nå en spesifikk oppdretter utgangspunktet for denne diskusjonen

Regner med at den siste kommentaren din også er til meg og igjen har jeg ikke fjerneste anelse om hva du snakker om.

Sånn apropos hvordan man vil tilsnakkes, Ida - i denne diskusjonen er du tilsynelatende helt på tyttebærtur.

- og som jeg sa i mitt forrige innlegg - man kan ikke baksnakke et menneske som ikke er med i diskusjonen. Det er aldri greit å baksnakke. Det er lavmål, og det er en av de tingene du bedriver i denne tråden, å uten blygsel æreskjelle en person for å angivelig ha TENKT på noe du ikke liker.

Nei, jeg fusker ikke i noe fag. Jeg har ikke valper på noen av mine og har heller ikke tenkt å ha det. Den ene er mentalt uskikket til å brukes i avl, den andre er kastrert, den tredje er eksteriørmessig feil og dessuten uregistrert. Mine allmenhundeeierpregete uttalelser forhindrer meg ikke i å forvente å bli tilsnakket som et normalt oppegående menneske selv i denne disksjonen.

Å joda, du fusker noe ganske utrolig i diskusjonsfaget. Og du bruker retoriske knep som jeg trodde du ville holdt deg for god til. Du bruker ord og utrykk i forbindelse med denne oppdretteren, som f eks "hvem som jukser", og "hvem som skal holdes ansvarlig".

At du faktisk bare er en allmenhundeeier, uten noen som helst oppdrettererfaring, eller kunnskap om genetikk og hundeavl, burde være nok til at du selv skjønte at det kunne være hensiktsmessig for deg å uttale deg noe mindre bombastisk og nedlatende om mennesker som har begitt seg inn på et annet felt i hunderiet enn deg selv. Men det er kanskje nivået på disse allmenhundeierkunnskapene som tilsier at du har vel høye forventinger til hvordan andre skal snakke til deg i denne diskusjonen. Hvem vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og for ordens skyld - det er faktisk komplett umulig å BAKSNAKKE folk som er med på diskusjonen, da heter det at man diskuterer med dem...

- og som jeg sa i mitt forrige innlegg - man kan ikke baksnakke et menneske som ikke er med i diskusjonen. Det er aldri greit å baksnakke.

Dette er vel et bilde på hvordan denne diskusjonen forløper seg. Neivel, ja.

Så må jeg bare beklage til oppdretteren til Fanta hvis du skulle lese denne tråden. Jeg håper du klarte å lese at jeg mener at det er viktigere å avle på sunne hunder, enn å unnga at en oppdretter blir baksnakket. Det betyr ikke at jeg forsvarer baksnakking på noen måte. Resten av diskusjonen kan du igrunnen glemme at har noe som helst med ditt oppdrett å gjøre. Det er mer en sonentradisjon som er ganske kompleks og lite hyggelig, men det har ingenting med deg å gjøre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vel et bilde på hvordan denne diskusjonen forløper seg. Neivel, ja.

Var det veldig vanskelig å forstå at det sneik seg med en ekstra "ikke" i den setningen? :)

Så må jeg bare beklage til oppdretteren til Fanta hvis du skulle lese denne tråden. Jeg håper du klarte å lese at jeg mener at det er viktigere å avle på sunne hunder, enn å unnga at en oppdretter blir baksnakket. Det betyr ikke at jeg forsvarer baksnakking på noen måte. Resten av diskusjonen kan du igrunnen glemme at har noe som helst med ditt oppdrett å gjøre. Det er mer en sonentradisjon som er ganske kompleks og lite hyggelig, men det har ingenting med deg å gjøre.

Hvorfor regnes ikke du blant SGT'ene igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den forstod jeg ikke?

Gammel intern sonen-sak. SGT står for Sure Gamle Tanter. Men de er ikke så sure som de vil utgi seg for altså. De er egentlig ganske så hyggelige. Iallefall de jeg har møtt. (Beklager om jeg støter noens image her :innocent: )

Ot slutt.

Ellers sier jeg meg enig med Papillon, jeg. Stort enklere kan det vel ikke sies. (Om alt bare hadde vært like enkelt i praksis).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg ikke denne oppdretteren eller dem som har kjøpt valper av vedkommende...men det kan virke som man tror at den 8 uker gamle valpen som kommer i hus er et ferdig produkt!? At den blir slik den er da?

Arv er bare halve hunden (litt flåsete sagt), resten er miljø (trening, oppdragelse, sosialisering osv)...

Jeg/vi har hatt st.berhardshund, engelsk setter, irsk setter, dalmatiner, dobermann og boxer... Det er vel ikke nødvendig å si at disse hundene har vært SVÆRT så forskjellige ved 8 ukers alder!? MEN; Det ferdige "produktet", altså den voksne hunden, har allikevel endt opp med å bli svært så like i trenbarhet, sosiale evner, mentalitet osv... Det tror jeg er fordi alle hundene mine blir oppdradd på samme måten (mer eller mindre). Såklart det har vært forskjeller; noen av hundene har det vært mer jobb med enn andre, men de endte allikevel opp ganske like.... Min ene dalmatinertispe ble født 2 år etter at vi måtte avlive engelsksettertispen vår - alliikevel var de to hundene så like (i oppførsel og mentalitet) at folk som kjente dem spurte om vi hadde klonet Troika til TInka :D

Om oppdretteren kjøper inn mel og gjær, er det ikke sikkert at det er hans/hennes feil at gjærbaksten min ender opp som en dvask deigklump ;)

Til mitt bruk er Dennis (som kommer fra høydriftige brukshunder) rene drømmehunden å jobbe med! Jeg gleder meg som en unge til hver eneste trening! Men jeg er rimelig sikker på at samme hunden kunne vært et MARERITT hos "tante Agathe som rusler rundt blokken sin 2 ganger for dagen"...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gammel intern sonen-sak. SGT står for Sure Gamle Tanter. Men de er ikke så sure som de vil utgi seg for altså. De er egentlig ganske så hyggelige. Iallefall de jeg har møtt. (Beklager om jeg støter noens image her :innocent: )

Greia var at SGT-ene var surmaga og ufine tanter som bare burde holdt seg i debattkjelleren fordi vi formulerte oss på en sånn måte at vi tråkket på andres følelser og jagde ferskinger unna. Det var ikke ment som noen hederstittel på noen måte, selv om vi er hyggelige på bunn :P

Ellers sier jeg meg enig med Papillon, jeg. Stort enklere kan det vel ikke sies. (Om alt bare hadde vært like enkelt i praksis).

Jeg er ikke uenig med Papillon (ikke helt ihvertfall, selv om ting ikke alltid er like enkelt i praksis), men det ser ut som problemstillinga i denne tråden er at andre er uenig med oppdretter i hvorvidt en spesifikk tispe har bra nok gemytt til å gå i avl.

Hvis jeg mot all formodning en dag skulle finne ut at jeg ville ha et kull på Nora, så vil jeg anta at ganske mange ville mene noe om det, i og med at jeg har fremstilt henne som jeg har, og hun har 5 på skudd på MH. Jeg ville ikke brydd meg så innmari mye om hva hele resten av verden måtte mene om det, for å være helt ærlig, fordi at den dagen jeg hadde avgjort at jeg skulle ha et kull på Nora, så hadde det vært fordi jeg mente det var riktig å ha et kull på Nora, og det er til syvende og sist jeg som må stå for de kombinasjonene jeg lager.

Arv er bare halve hunden (litt flåsete sagt), resten er miljø (trening, oppdragelse, sosialisering osv)...

Hvis arv bare er halve hunden, er det vel neppe noe poeng i å mentalteste og forhåpentligvis merittere avlsdyr?

Jeg/vi har hatt st.berhardshund, engelsk setter, irsk setter, dalmatiner, dobermann og boxer... Det er vel ikke nødvendig å si at disse hundene har vært SVÆRT så forskjellige ved 8 ukers alder!? MEN; Det ferdige "produktet", altså den voksne hunden, har allikevel endt opp med å bli svært så like i trenbarhet, sosiale evner, mentalitet osv... Det tror jeg er fordi alle hundene mine blir oppdradd på samme måten (mer eller mindre).

Jeg har helt annen erfaring enn deg. Av 5 hunder (de siste 2 har kommet hit som halvvoksen/voksen) fordelt på 2/3 raser (alt ettersom hvordan man regner det, 2 huskyer, 2 terver og 1 groenendael - groenendael og terv er 2 varianter av 1 rase), så har ingen av de vært like i trenbarhet, sosiale evner, mentalitet osv. Ikke engang de to huskyene var like, til tross for at de var kullsøsken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom til å huske den dokumentaren (hundens hemmelige liv) der de bevist avlet frem tamme rever i en seksjon og agressive rever i en annen seksjon, på en revefarm i Russland. Selvom du sosialiserte de agressive reveungene med mennesker, lot revevalpen fra sky foreldre vokse opp i et "tamt" revekull ble disse valpene ALLTID like agressive som sine biologiske foreldre. De andre revene derimot var sosiale og kontaktsøkende selvom (uansett om de hadde blitt oppvokst med agressive søsken og foreldre) Utifra den dokumentaren kan man jo si at arv er 100% av hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er svært få oppdrettere jeg kjenner til som noen gang kommer til å bli enige om hva som er en bra mentalt/bruks/ekstriør messig hund. T.o.m oppdrettere som sammarbeider er ikke alltid enige om det.

Det er også stor forsjell på hva man forventer av hundene sine.

Jeg tror faktisk eldste hunden her kunne blitt en ordentlig dritt bikkje uten klare rettningslinjer fra start av. Temperamang har hun også, så du "tuller" ikke om du korrigerer henne og hun mener du behandler henne urettferdig.

De fleste brukshund folk jeg kjenner løfter ikke på skuldrene av slik temp en gang, en første gang hundeeier hadde nok fått henne omplassert eller avlivet vil jeg tro.

Så hva som er en meget bra avlshund kommer ann på øyet som ser. Og det er ikke alle kull som blir som man forventer heller. Samma hvor mye informasjon, gener man tester, mentaletester, bruksresultater osv osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg ikke denne oppdretteren eller dem som har kjøpt valper av vedkommende...men det kan virke som man tror at den 8 uker gamle valpen som kommer i hus er et ferdig produkt!? At den blir slik den er da?

Arv er bare halve hunden (litt flåsete sagt), resten er miljø (trening, oppdragelse, sosialisering osv)...

Jeg/vi har hatt st.berhardshund, engelsk setter, irsk setter, dalmatiner, dobermann og boxer... Det er vel ikke nødvendig å si at disse hundene har vært SVÆRT så forskjellige ved 8 ukers alder!? MEN; Det ferdige "produktet", altså den voksne hunden, har allikevel endt opp med å bli svært så like i trenbarhet, sosiale evner, mentalitet osv... Det tror jeg er fordi alle hundene mine blir oppdradd på samme måten (mer eller mindre). Såklart det har vært forskjeller; noen av hundene har det vært mer jobb med enn andre, men de endte allikevel opp ganske like.... Min ene dalmatinertispe ble født 2 år etter at vi måtte avlive engelsksettertispen vår - alliikevel var de to hundene så like (i oppførsel og mentalitet) at folk som kjente dem spurte om vi hadde klonet Troika til TInka :D

Om oppdretteren kjøper inn mel og gjær, er det ikke sikkert at det er hans/hennes feil at gjærbaksten min ender opp som en dvask deigklump ;)

Til mitt bruk er Dennis (som kommer fra høydriftige brukshunder) rene drømmehunden å jobbe med! Jeg gleder meg som en unge til hver eneste trening! Men jeg er rimelig sikker på at samme hunden kunne vært et MARERITT hos "tante Agathe som rusler rundt blokken sin 2 ganger for dagen"...

Oi, helt uenig.

Nå har jeg bare to hunder, men de er helt forskjellige. De 5 hundene som har bodd hos mamma = også helt forskjellige. Selv de av samme rase (4 av dem.) Og det samme kan jeg si på vegne av hundene til de fleste vennene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg ikke denne oppdretteren eller dem som har kjøpt valper av vedkommende...men det kan virke som man tror at den 8 uker gamle valpen som kommer i hus er et ferdig produkt!? At den blir slik den er da?

Arv er bare halve hunden (litt flåsete sagt), resten er miljø (trening, oppdragelse, sosialisering osv)...

Jeg/vi har hatt st.berhardshund, engelsk setter, irsk setter, dalmatiner, dobermann og boxer... Det er vel ikke nødvendig å si at disse hundene har vært SVÆRT så forskjellige ved 8 ukers alder!? MEN; Det ferdige "produktet", altså den voksne hunden, har allikevel endt opp med å bli svært så like i trenbarhet, sosiale evner, mentalitet osv... Det tror jeg er fordi alle hundene mine blir oppdradd på samme måten (mer eller mindre). Såklart det har vært forskjeller; noen av hundene har det vært mer jobb med enn andre, men de endte allikevel opp ganske like.... Min ene dalmatinertispe ble født 2 år etter at vi måtte avlive engelsksettertispen vår - alliikevel var de to hundene så like (i oppførsel og mentalitet) at folk som kjente dem spurte om vi hadde klonet Troika til TInka :D

Om oppdretteren kjøper inn mel og gjær, er det ikke sikkert at det er hans/hennes feil at gjærbaksten min ender opp som en dvask deigklump ;)

Til mitt bruk er Dennis (som kommer fra høydriftige brukshunder) rene drømmehunden å jobbe med! Jeg gleder meg som en unge til hver eneste trening! Men jeg er rimelig sikker på at samme hunden kunne vært et MARERITT hos "tante Agathe som rusler rundt blokken sin 2 ganger for dagen"...

Nåh - grunnleggende uenig, og enig. Har tre hunder av veldig forsjellige raser, og ja, de er like feilvare alle tre, men der stopper vel likheten. De er like på de områdene rasene har som er like, altså de skal være reserverte alle tre - fail på alle tre. Ingen av dem finnes reserverte mot folk. Men mynden er mynde, basenjien er basenji og riesendyret er - vel - gæern. :lol: Men likefult riesen.

Jeg har også en hund som i enkeltes hender ikke hadde blitt 1 år gammel, men er sikkert flere som kunne fått frem potensialer jeg ikke ser engang i henne.

Tror ingen her inne tror at valper kommer som en ferdig pakke, og at miljøet ikke påvirker hvordan hunden blir, men genetikken ligger alltid i bunn, den bestemmer hvordan individet responderer på miljøet.

Når det er sagt så er jeg enig at et drittkull ikke nødvendigvis skal utelukke foreldre fra videre avl, men jeg ville personlig ikke avlet på eneste stjerna i et drittkull, da ville jeg heller tatt et nytt kull på mor med andre linjer som far.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom til å huske den dokumentaren (hundens hemmelige liv) der de bevist avlet frem tamme rever i en seksjon og agressive rever i en annen seksjon, på en revefarm i Russland. Selvom du sosialiserte de agressive reveungene med mennesker, lot revevalpen fra sky foreldre vokse opp i et "tamt" revekull ble disse valpene ALLTID like agressive som sine biologiske foreldre. De andre revene derimot var sosiale og kontaktsøkende selvom (uansett om de hadde blitt oppvokst med agressive søsken og foreldre) Utifra den dokumentaren kan man jo si at arv er 100% av hunden.

Hele den dokumentaren er kjempeinteressant. Her er klippet med revene.

http://www.youtube.com/watch?v=YbcwDXhugjw

Arv betyr ekstremt mye, mener jeg. Den første hunden min måtte jeg dessverre avlive pga angstbiting. Den siste jeg fikk meg er fantastisk solid og av 16 valper av samme kombinasjon (2 kull) er meg bekjent 15 gått MH med særdeles like resultater med utmerket avreagering og alle skuddfaste. Så har jeg hatt mellomting. Mine metoder har vært temmelig konsekvente, men det er tydelig for meg at hunder bærer på forskjellige genetiske "ryggsekker" - derfor bør mentalitet i linjene veie meget tungt ved valg av avlsdyr. Å ignorere dårlig mentalitet er for meg å ignorere hensyn til dyrevelferd, da det tross alt er hundene som må leve med sin gode eller dårlige mentalitet 24/7.

Men tilbake til det opprinnelige temaet er det forferdelig synd at enkelte oppdrettere stiller så lave krav til sine avlsdyr. Samtidig vil jeg si at det ikke er opp til andre å bestemme hva man skal eller ikke skal få lov til å avle på - og i mine øyne er dette et forsøk på uthenging (bevisst eller ubevisst). Det man heller bør titte på er kanskje å skjerpe kravene i raseklubben, samt at andre oppdrettere som faktisk bryr seg gjør en så god jobb som mulig for å heve rasegjennomsnittet. Om man også er flinke til å informere og legge ut f.eks. MH-resultater på sine hjemmesider, vil kanskje kjøperne forstå at det finnes forskjeller mellom oppdretterne.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg ikke denne oppdretteren eller dem som har kjøpt valper av vedkommende...men det kan virke som man tror at den 8 uker gamle valpen som kommer i hus er et ferdig produkt!? At den blir slik den er da?

Må bare si i mitt forsvar at vi er nok over gjennomsnittet engasjert og obs. Vi har alltid gått masse kurs, har samarbeidet med kurslederne siden problemet startet, gått til adferdsterapeut, etc. Hun var langt ifra et ferdig produkt når hun kom, men med unntak av aggresjonen var hun en fantastisk lydig og bra hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hele den dokumentaren er kjempeinteressant. Her er klippet med revene.

http://www.youtube.com/watch?v=YbcwDXhugjw

Arv betyr ekstremt mye, mener jeg. Den første hunden min måtte jeg dessverre avlive pga angstbiting. Den siste jeg fikk meg er fantastisk solid og av 16 valper av samme kombinasjon (2 kull) er meg bekjent 15 gått MH med særdeles like resultater med utmerket avreagering og alle skuddfaste. Så har jeg hatt mellomting. Mine metoder har vært temmelig konsekvente, men det er tydelig for meg at hunder bærer på forskjellige genetiske "ryggsekker" - derfor bør mentalitet i linjene veie meget tungt ved valg av avlsdyr. Å ignorere dårlig mentalitet er for meg å ignorere hensyn til dyrevelferd, da det tross alt er hundene som må leve med sin gode eller dårlige mentalitet 24/7.

Men tilbake til det opprinnelige temaet er det forferdelig synd at enkelte oppdrettere stiller så lave krav til sine avlsdyr. Samtidig vil jeg si at det ikke er opp til andre å bestemme hva man skal eller ikke skal få lov til å avle på - og i mine øyne er dette et forsøk på uthenging (bevisst eller ubevisst). Det man heller bør titte på er kanskje å skjerpe kravene i raseklubben, samt at andre oppdrettere som faktisk bryr seg gjør en så god jobb som mulig for å heve rasegjennomsnittet. Om man også er flinke til å informere og legge ut f.eks. MH-resultater på sine hjemmesider, vil kanskje kjøperne forstå at det finnes forskjeller mellom oppdretterne.

Og hver gang jeg ser den videoen får jeg lyst på en tam rev.. Sukk :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koster kun $6500 (ca 36 000 kr), visstnok... løp og kjøp! :rolleyes2:

Det var da ingenting, for en så rik jente som meg :D Bruker jeg alle pengene mine på konto får jeg tillogmed kjøpt 2! Hahha. Nei, men én gang, når jeg blir eldre har jeg seriøst lyst til å vurdere det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lov er det jo såklart, men altså om hun er så "useriøs" at hun vil fortsette å avle på en hund som er nervøs/agressiv, og at valpene får underbitt osv så er det jo å prøve å stoppe henne, eller spre videre til andre personer om at kull fra hennes hunder ikke er noe å satse på.. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da ingenting, for en så rik jente som meg :D Bruker jeg alle pengene mine på konto får jeg tillogmed kjøpt 2! Hahha. Nei, men én gang, når jeg blir eldre har jeg seriøst lyst til å vurdere det.

nææ. Du får da en rev mye billigere enn det:) Bare si fra... Men de lukter helt usannsynlig vondt. Så ikke noe å anbefale å ha i hus;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...