Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det ok å avle videre på denne tispa?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Jeg veit hva jeg har skrevet jeg, men jeg er litt usikker på hvordan du har klart å tolke det jeg har skrevet til at det er verre å avle på en hund som er for stor, har for store ører eller for korte bein eller whatever, enn å avle på en hund med dårlig mentalitet. Ikke i denne tråden, og ikke på forumet ellers. Du må gjerne quote og utheve hvor du mener jeg har skrevet noe som kan ligne på noe sånt.

Jeg sier at du snakker om ganske mye mer enn at du ikke vil snakke om dette spesielle oppdretter, ikke at det er verre å avle på en hund med fysiske avvik fra rasestandarden enn en med mentale brister. Hvor i all verden kan du tolke det jeg sier slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har alltid lurt på det der, er andre forumister utenom soniser så nyskjerrige at de må sjekke opp enhver "sak" som blir lagt ut? Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri har googlet, søkt elle

Hele den dokumentaren er kjempeinteressant. Her er klippet med revene. http://www.youtube.com/watch?v=YbcwDXhugjw Arv betyr ekstremt mye, mener jeg. Den første hunden min måtte jeg dessverre a

Høøøy. Eg er nøgd med Doroen min, eg!

Jeg sier at du snakker om ganske mye mer enn at du ikke vil snakke om dette spesielle oppdretter, ikke at det er verre å avle på en hund med fysiske avvik fra rasestandarden enn en med mentale brister. Hvor i all verden kan du tolke det jeg sier slik?

Jeg sier ganske mye om så mangt hele tiden jeg, men jeg prøver fortsatt å holde det til en generell greie, og jeg tolker det du sier slik pga dette:

Dere snakker da stadig om at man som oppdretter skal ha som mål å gjøre rasen bedre og i allfall så bra som mulig og det blir sidevis med fyinnlegg når en eller annen ønsker å sette valper på en tispe som er for stor, har feil ører, for lange bein, eller hva det nå kan være..

Du mener tydeligvis at "vi" er mer villig til å prate dritt om oppdrettere hvis de avler på dårlig eksteriør fremfor dårlig mentalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du synes å mene at det alltid er selgers ansvar at kjøpet blir vellykket. Det mener ikke jeg at det er.

Neida, men en seriøs forhandler fusker ikke i faget og selger feilvare til full pris. H*n unnlater heller ikke å informere kunden om hvilke feil varen har eller kan ha. Jeg sier at både oppdretter og valpekjøper har ansvar for sine handlinger, men det er nå greit å påpeke hvem som har hvilket ansvar, skulle en tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, men en seriøs forhandler fusker ikke i faget og selger feilvare til full pris. H*n unnlater heller ikke å informere kunden om hvilke feil varen har eller kan ha. Jeg sier at både oppdretter og valpekjøper har ansvar for sine handlinger, men det er nå greit å påpeke hvem som har hvilket ansvar, skulle en tro.

Ja, ja, Ida, du er sikkert unnskyldt fordi du uttaler deg om et "fag" du ikke vet noe om. Deg om det.

Såvidet jeg kan se i denne diskusjonen er det ingen beviser for "fusk", ei heller har det vært påvist at "feilvare" har vært solgt til full pris. (Det skal godt gjøres å dokumentere mentale brister og permanente bittfeil på valper i 8-ukers alder, og hvis valpekjøper har gjort leksen sin så har de kjøpt valp med veterinærattest, som ihvertfall vil si noe om dyret har bittfeil, ikke sant?) Man kan vanskelig bebreide noen for å fundere på å parre en tispe som kommer fra et kull som ANGIVELIG er preget av dårlig temperament. (For alt jeg vet kan de tre valpene være solgt til 3 idioter som har ødelagt dem fullstendig.). Bittfeil kan være arvelig og er det ofte, men behøver ikke å komme i et nytt kull fra samme linjene.

Genetikk er bare delvis en eksakt vitenskap - og faktisk er testparringer et veldig vanlig virkemiddel i hundeavlen for å dokumentere sykdommer, svakheter og feil - og har i mange tilfeller vært den eneste måten å finne ut om en feil er ressesiv eller dominant, eller ganske enkelt en tilfeldig engangsforeteelse.

Meg bekjent er det foreløpig ikke ulovlig å tenke eller planlegge valpekombinasjoner som den gemene hop synes er teite - jeg vet om mengder av folk som også gjennomfører slike kombinasjoner. Det får bli opp til valpekjøper å sette seg inn i raseproblematikken - for tollerens del åpenbart at de er nevrotiske, angstbiterske med dårlig bitt, og så får de velge selv hvor de vil kjøpe valp fra. Det er nåvisst nok kull å velge mellom.

Og for ordens skyld - det er faktisk komplett umulig å BAKSNAKKE folk som er med på diskusjonen, da heter det at man diskuterer med dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ja, Ida, du er sikkert unnskyldt fordi du uttaler deg om et "fag" du ikke vet noe om. Deg om det.

*snip bort med en masse intelligent snakk*

Og for ordens skyld - det er faktisk komplett umulig å BAKSNAKKE folk som er med på diskusjonen, da heter det at man diskuterer med dem...

Nei, jeg fusker ikke i noe fag. Jeg har ikke valper på noen av mine og har heller ikke tenkt å ha det. Den ene er mentalt uskikket til å brukes i avl, den andre er kastrert, den tredje er eksteriørmessig feil og dessuten uregistrert. Mine allmenhundeeierpregete uttalelser forhindrer meg ikke i å forvente å bli tilsnakket som et normalt oppegående menneske selv i denne disksjonen.

Regner med at den siste kommentaren din også er til meg og igjen har jeg ikke fjerneste anelse om hva du snakker om.

Hmm, hvis man er usikker på om man skal avle på en hund pga. mentaliteten bør man vel egentlig ikke gjøre det i det hele tatt. Bedre å avle på én hund for lite, enn én for mye :)

Som jeg skulle sagt det selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da svært. Nei, det er ikke greit å baksnakke et menneske som ikke er inkludert i snakkingen, men nå var nå en spesifikk oppdretter utgangspunktet for denne diskusjonen

Regner med at den siste kommentaren din også er til meg og igjen har jeg ikke fjerneste anelse om hva du snakker om.

Sånn apropos hvordan man vil tilsnakkes, Ida - i denne diskusjonen er du tilsynelatende helt på tyttebærtur.

- og som jeg sa i mitt forrige innlegg - man kan ikke baksnakke et menneske som ikke er med i diskusjonen. Det er aldri greit å baksnakke. Det er lavmål, og det er en av de tingene du bedriver i denne tråden, å uten blygsel æreskjelle en person for å angivelig ha TENKT på noe du ikke liker.

Nei, jeg fusker ikke i noe fag. Jeg har ikke valper på noen av mine og har heller ikke tenkt å ha det. Den ene er mentalt uskikket til å brukes i avl, den andre er kastrert, den tredje er eksteriørmessig feil og dessuten uregistrert. Mine allmenhundeeierpregete uttalelser forhindrer meg ikke i å forvente å bli tilsnakket som et normalt oppegående menneske selv i denne disksjonen.

Å joda, du fusker noe ganske utrolig i diskusjonsfaget. Og du bruker retoriske knep som jeg trodde du ville holdt deg for god til. Du bruker ord og utrykk i forbindelse med denne oppdretteren, som f eks "hvem som jukser", og "hvem som skal holdes ansvarlig".

At du faktisk bare er en allmenhundeeier, uten noen som helst oppdrettererfaring, eller kunnskap om genetikk og hundeavl, burde være nok til at du selv skjønte at det kunne være hensiktsmessig for deg å uttale deg noe mindre bombastisk og nedlatende om mennesker som har begitt seg inn på et annet felt i hunderiet enn deg selv. Men det er kanskje nivået på disse allmenhundeierkunnskapene som tilsier at du har vel høye forventinger til hvordan andre skal snakke til deg i denne diskusjonen. Hvem vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og for ordens skyld - det er faktisk komplett umulig å BAKSNAKKE folk som er med på diskusjonen, da heter det at man diskuterer med dem...

- og som jeg sa i mitt forrige innlegg - man kan ikke baksnakke et menneske som ikke er med i diskusjonen. Det er aldri greit å baksnakke.

Dette er vel et bilde på hvordan denne diskusjonen forløper seg. Neivel, ja.

Så må jeg bare beklage til oppdretteren til Fanta hvis du skulle lese denne tråden. Jeg håper du klarte å lese at jeg mener at det er viktigere å avle på sunne hunder, enn å unnga at en oppdretter blir baksnakket. Det betyr ikke at jeg forsvarer baksnakking på noen måte. Resten av diskusjonen kan du igrunnen glemme at har noe som helst med ditt oppdrett å gjøre. Det er mer en sonentradisjon som er ganske kompleks og lite hyggelig, men det har ingenting med deg å gjøre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vel et bilde på hvordan denne diskusjonen forløper seg. Neivel, ja.

Var det veldig vanskelig å forstå at det sneik seg med en ekstra "ikke" i den setningen? :)

Så må jeg bare beklage til oppdretteren til Fanta hvis du skulle lese denne tråden. Jeg håper du klarte å lese at jeg mener at det er viktigere å avle på sunne hunder, enn å unnga at en oppdretter blir baksnakket. Det betyr ikke at jeg forsvarer baksnakking på noen måte. Resten av diskusjonen kan du igrunnen glemme at har noe som helst med ditt oppdrett å gjøre. Det er mer en sonentradisjon som er ganske kompleks og lite hyggelig, men det har ingenting med deg å gjøre.

Hvorfor regnes ikke du blant SGT'ene igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den forstod jeg ikke?

Gammel intern sonen-sak. SGT står for Sure Gamle Tanter. Men de er ikke så sure som de vil utgi seg for altså. De er egentlig ganske så hyggelige. Iallefall de jeg har møtt. (Beklager om jeg støter noens image her :innocent: )

Ot slutt.

Ellers sier jeg meg enig med Papillon, jeg. Stort enklere kan det vel ikke sies. (Om alt bare hadde vært like enkelt i praksis).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg ikke denne oppdretteren eller dem som har kjøpt valper av vedkommende...men det kan virke som man tror at den 8 uker gamle valpen som kommer i hus er et ferdig produkt!? At den blir slik den er da?

Arv er bare halve hunden (litt flåsete sagt), resten er miljø (trening, oppdragelse, sosialisering osv)...

Jeg/vi har hatt st.berhardshund, engelsk setter, irsk setter, dalmatiner, dobermann og boxer... Det er vel ikke nødvendig å si at disse hundene har vært SVÆRT så forskjellige ved 8 ukers alder!? MEN; Det ferdige "produktet", altså den voksne hunden, har allikevel endt opp med å bli svært så like i trenbarhet, sosiale evner, mentalitet osv... Det tror jeg er fordi alle hundene mine blir oppdradd på samme måten (mer eller mindre). Såklart det har vært forskjeller; noen av hundene har det vært mer jobb med enn andre, men de endte allikevel opp ganske like.... Min ene dalmatinertispe ble født 2 år etter at vi måtte avlive engelsksettertispen vår - alliikevel var de to hundene så like (i oppførsel og mentalitet) at folk som kjente dem spurte om vi hadde klonet Troika til TInka :D

Om oppdretteren kjøper inn mel og gjær, er det ikke sikkert at det er hans/hennes feil at gjærbaksten min ender opp som en dvask deigklump ;)

Til mitt bruk er Dennis (som kommer fra høydriftige brukshunder) rene drømmehunden å jobbe med! Jeg gleder meg som en unge til hver eneste trening! Men jeg er rimelig sikker på at samme hunden kunne vært et MARERITT hos "tante Agathe som rusler rundt blokken sin 2 ganger for dagen"...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gammel intern sonen-sak. SGT står for Sure Gamle Tanter. Men de er ikke så sure som de vil utgi seg for altså. De er egentlig ganske så hyggelige. Iallefall de jeg har møtt. (Beklager om jeg støter noens image her :innocent: )

Greia var at SGT-ene var surmaga og ufine tanter som bare burde holdt seg i debattkjelleren fordi vi formulerte oss på en sånn måte at vi tråkket på andres følelser og jagde ferskinger unna. Det var ikke ment som noen hederstittel på noen måte, selv om vi er hyggelige på bunn :P

Ellers sier jeg meg enig med Papillon, jeg. Stort enklere kan det vel ikke sies. (Om alt bare hadde vært like enkelt i praksis).

Jeg er ikke uenig med Papillon (ikke helt ihvertfall, selv om ting ikke alltid er like enkelt i praksis), men det ser ut som problemstillinga i denne tråden er at andre er uenig med oppdretter i hvorvidt en spesifikk tispe har bra nok gemytt til å gå i avl.

Hvis jeg mot all formodning en dag skulle finne ut at jeg ville ha et kull på Nora, så vil jeg anta at ganske mange ville mene noe om det, i og med at jeg har fremstilt henne som jeg har, og hun har 5 på skudd på MH. Jeg ville ikke brydd meg så innmari mye om hva hele resten av verden måtte mene om det, for å være helt ærlig, fordi at den dagen jeg hadde avgjort at jeg skulle ha et kull på Nora, så hadde det vært fordi jeg mente det var riktig å ha et kull på Nora, og det er til syvende og sist jeg som må stå for de kombinasjonene jeg lager.

Arv er bare halve hunden (litt flåsete sagt), resten er miljø (trening, oppdragelse, sosialisering osv)...

Hvis arv bare er halve hunden, er det vel neppe noe poeng i å mentalteste og forhåpentligvis merittere avlsdyr?

Jeg/vi har hatt st.berhardshund, engelsk setter, irsk setter, dalmatiner, dobermann og boxer... Det er vel ikke nødvendig å si at disse hundene har vært SVÆRT så forskjellige ved 8 ukers alder!? MEN; Det ferdige "produktet", altså den voksne hunden, har allikevel endt opp med å bli svært så like i trenbarhet, sosiale evner, mentalitet osv... Det tror jeg er fordi alle hundene mine blir oppdradd på samme måten (mer eller mindre).

Jeg har helt annen erfaring enn deg. Av 5 hunder (de siste 2 har kommet hit som halvvoksen/voksen) fordelt på 2/3 raser (alt ettersom hvordan man regner det, 2 huskyer, 2 terver og 1 groenendael - groenendael og terv er 2 varianter av 1 rase), så har ingen av de vært like i trenbarhet, sosiale evner, mentalitet osv. Ikke engang de to huskyene var like, til tross for at de var kullsøsken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom til å huske den dokumentaren (hundens hemmelige liv) der de bevist avlet frem tamme rever i en seksjon og agressive rever i en annen seksjon, på en revefarm i Russland. Selvom du sosialiserte de agressive reveungene med mennesker, lot revevalpen fra sky foreldre vokse opp i et "tamt" revekull ble disse valpene ALLTID like agressive som sine biologiske foreldre. De andre revene derimot var sosiale og kontaktsøkende selvom (uansett om de hadde blitt oppvokst med agressive søsken og foreldre) Utifra den dokumentaren kan man jo si at arv er 100% av hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er svært få oppdrettere jeg kjenner til som noen gang kommer til å bli enige om hva som er en bra mentalt/bruks/ekstriør messig hund. T.o.m oppdrettere som sammarbeider er ikke alltid enige om det.

Det er også stor forsjell på hva man forventer av hundene sine.

Jeg tror faktisk eldste hunden her kunne blitt en ordentlig dritt bikkje uten klare rettningslinjer fra start av. Temperamang har hun også, så du "tuller" ikke om du korrigerer henne og hun mener du behandler henne urettferdig.

De fleste brukshund folk jeg kjenner løfter ikke på skuldrene av slik temp en gang, en første gang hundeeier hadde nok fått henne omplassert eller avlivet vil jeg tro.

Så hva som er en meget bra avlshund kommer ann på øyet som ser. Og det er ikke alle kull som blir som man forventer heller. Samma hvor mye informasjon, gener man tester, mentaletester, bruksresultater osv osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg ikke denne oppdretteren eller dem som har kjøpt valper av vedkommende...men det kan virke som man tror at den 8 uker gamle valpen som kommer i hus er et ferdig produkt!? At den blir slik den er da?

Arv er bare halve hunden (litt flåsete sagt), resten er miljø (trening, oppdragelse, sosialisering osv)...

Jeg/vi har hatt st.berhardshund, engelsk setter, irsk setter, dalmatiner, dobermann og boxer... Det er vel ikke nødvendig å si at disse hundene har vært SVÆRT så forskjellige ved 8 ukers alder!? MEN; Det ferdige "produktet", altså den voksne hunden, har allikevel endt opp med å bli svært så like i trenbarhet, sosiale evner, mentalitet osv... Det tror jeg er fordi alle hundene mine blir oppdradd på samme måten (mer eller mindre). Såklart det har vært forskjeller; noen av hundene har det vært mer jobb med enn andre, men de endte allikevel opp ganske like.... Min ene dalmatinertispe ble født 2 år etter at vi måtte avlive engelsksettertispen vår - alliikevel var de to hundene så like (i oppførsel og mentalitet) at folk som kjente dem spurte om vi hadde klonet Troika til TInka :D

Om oppdretteren kjøper inn mel og gjær, er det ikke sikkert at det er hans/hennes feil at gjærbaksten min ender opp som en dvask deigklump ;)

Til mitt bruk er Dennis (som kommer fra høydriftige brukshunder) rene drømmehunden å jobbe med! Jeg gleder meg som en unge til hver eneste trening! Men jeg er rimelig sikker på at samme hunden kunne vært et MARERITT hos "tante Agathe som rusler rundt blokken sin 2 ganger for dagen"...

Oi, helt uenig.

Nå har jeg bare to hunder, men de er helt forskjellige. De 5 hundene som har bodd hos mamma = også helt forskjellige. Selv de av samme rase (4 av dem.) Og det samme kan jeg si på vegne av hundene til de fleste vennene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg ikke denne oppdretteren eller dem som har kjøpt valper av vedkommende...men det kan virke som man tror at den 8 uker gamle valpen som kommer i hus er et ferdig produkt!? At den blir slik den er da?

Arv er bare halve hunden (litt flåsete sagt), resten er miljø (trening, oppdragelse, sosialisering osv)...

Jeg/vi har hatt st.berhardshund, engelsk setter, irsk setter, dalmatiner, dobermann og boxer... Det er vel ikke nødvendig å si at disse hundene har vært SVÆRT så forskjellige ved 8 ukers alder!? MEN; Det ferdige "produktet", altså den voksne hunden, har allikevel endt opp med å bli svært så like i trenbarhet, sosiale evner, mentalitet osv... Det tror jeg er fordi alle hundene mine blir oppdradd på samme måten (mer eller mindre). Såklart det har vært forskjeller; noen av hundene har det vært mer jobb med enn andre, men de endte allikevel opp ganske like.... Min ene dalmatinertispe ble født 2 år etter at vi måtte avlive engelsksettertispen vår - alliikevel var de to hundene så like (i oppførsel og mentalitet) at folk som kjente dem spurte om vi hadde klonet Troika til TInka :D

Om oppdretteren kjøper inn mel og gjær, er det ikke sikkert at det er hans/hennes feil at gjærbaksten min ender opp som en dvask deigklump ;)

Til mitt bruk er Dennis (som kommer fra høydriftige brukshunder) rene drømmehunden å jobbe med! Jeg gleder meg som en unge til hver eneste trening! Men jeg er rimelig sikker på at samme hunden kunne vært et MARERITT hos "tante Agathe som rusler rundt blokken sin 2 ganger for dagen"...

Nåh - grunnleggende uenig, og enig. Har tre hunder av veldig forsjellige raser, og ja, de er like feilvare alle tre, men der stopper vel likheten. De er like på de områdene rasene har som er like, altså de skal være reserverte alle tre - fail på alle tre. Ingen av dem finnes reserverte mot folk. Men mynden er mynde, basenjien er basenji og riesendyret er - vel - gæern. :lol: Men likefult riesen.

Jeg har også en hund som i enkeltes hender ikke hadde blitt 1 år gammel, men er sikkert flere som kunne fått frem potensialer jeg ikke ser engang i henne.

Tror ingen her inne tror at valper kommer som en ferdig pakke, og at miljøet ikke påvirker hvordan hunden blir, men genetikken ligger alltid i bunn, den bestemmer hvordan individet responderer på miljøet.

Når det er sagt så er jeg enig at et drittkull ikke nødvendigvis skal utelukke foreldre fra videre avl, men jeg ville personlig ikke avlet på eneste stjerna i et drittkull, da ville jeg heller tatt et nytt kull på mor med andre linjer som far.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom til å huske den dokumentaren (hundens hemmelige liv) der de bevist avlet frem tamme rever i en seksjon og agressive rever i en annen seksjon, på en revefarm i Russland. Selvom du sosialiserte de agressive reveungene med mennesker, lot revevalpen fra sky foreldre vokse opp i et "tamt" revekull ble disse valpene ALLTID like agressive som sine biologiske foreldre. De andre revene derimot var sosiale og kontaktsøkende selvom (uansett om de hadde blitt oppvokst med agressive søsken og foreldre) Utifra den dokumentaren kan man jo si at arv er 100% av hunden.

Hele den dokumentaren er kjempeinteressant. Her er klippet med revene.

http://www.youtube.com/watch?v=YbcwDXhugjw

Arv betyr ekstremt mye, mener jeg. Den første hunden min måtte jeg dessverre avlive pga angstbiting. Den siste jeg fikk meg er fantastisk solid og av 16 valper av samme kombinasjon (2 kull) er meg bekjent 15 gått MH med særdeles like resultater med utmerket avreagering og alle skuddfaste. Så har jeg hatt mellomting. Mine metoder har vært temmelig konsekvente, men det er tydelig for meg at hunder bærer på forskjellige genetiske "ryggsekker" - derfor bør mentalitet i linjene veie meget tungt ved valg av avlsdyr. Å ignorere dårlig mentalitet er for meg å ignorere hensyn til dyrevelferd, da det tross alt er hundene som må leve med sin gode eller dårlige mentalitet 24/7.

Men tilbake til det opprinnelige temaet er det forferdelig synd at enkelte oppdrettere stiller så lave krav til sine avlsdyr. Samtidig vil jeg si at det ikke er opp til andre å bestemme hva man skal eller ikke skal få lov til å avle på - og i mine øyne er dette et forsøk på uthenging (bevisst eller ubevisst). Det man heller bør titte på er kanskje å skjerpe kravene i raseklubben, samt at andre oppdrettere som faktisk bryr seg gjør en så god jobb som mulig for å heve rasegjennomsnittet. Om man også er flinke til å informere og legge ut f.eks. MH-resultater på sine hjemmesider, vil kanskje kjøperne forstå at det finnes forskjeller mellom oppdretterne.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg ikke denne oppdretteren eller dem som har kjøpt valper av vedkommende...men det kan virke som man tror at den 8 uker gamle valpen som kommer i hus er et ferdig produkt!? At den blir slik den er da?

Må bare si i mitt forsvar at vi er nok over gjennomsnittet engasjert og obs. Vi har alltid gått masse kurs, har samarbeidet med kurslederne siden problemet startet, gått til adferdsterapeut, etc. Hun var langt ifra et ferdig produkt når hun kom, men med unntak av aggresjonen var hun en fantastisk lydig og bra hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hele den dokumentaren er kjempeinteressant. Her er klippet med revene.

http://www.youtube.com/watch?v=YbcwDXhugjw

Arv betyr ekstremt mye, mener jeg. Den første hunden min måtte jeg dessverre avlive pga angstbiting. Den siste jeg fikk meg er fantastisk solid og av 16 valper av samme kombinasjon (2 kull) er meg bekjent 15 gått MH med særdeles like resultater med utmerket avreagering og alle skuddfaste. Så har jeg hatt mellomting. Mine metoder har vært temmelig konsekvente, men det er tydelig for meg at hunder bærer på forskjellige genetiske "ryggsekker" - derfor bør mentalitet i linjene veie meget tungt ved valg av avlsdyr. Å ignorere dårlig mentalitet er for meg å ignorere hensyn til dyrevelferd, da det tross alt er hundene som må leve med sin gode eller dårlige mentalitet 24/7.

Men tilbake til det opprinnelige temaet er det forferdelig synd at enkelte oppdrettere stiller så lave krav til sine avlsdyr. Samtidig vil jeg si at det ikke er opp til andre å bestemme hva man skal eller ikke skal få lov til å avle på - og i mine øyne er dette et forsøk på uthenging (bevisst eller ubevisst). Det man heller bør titte på er kanskje å skjerpe kravene i raseklubben, samt at andre oppdrettere som faktisk bryr seg gjør en så god jobb som mulig for å heve rasegjennomsnittet. Om man også er flinke til å informere og legge ut f.eks. MH-resultater på sine hjemmesider, vil kanskje kjøperne forstå at det finnes forskjeller mellom oppdretterne.

Og hver gang jeg ser den videoen får jeg lyst på en tam rev.. Sukk :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koster kun $6500 (ca 36 000 kr), visstnok... løp og kjøp! :rolleyes2:

Det var da ingenting, for en så rik jente som meg :D Bruker jeg alle pengene mine på konto får jeg tillogmed kjøpt 2! Hahha. Nei, men én gang, når jeg blir eldre har jeg seriøst lyst til å vurdere det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lov er det jo såklart, men altså om hun er så "useriøs" at hun vil fortsette å avle på en hund som er nervøs/agressiv, og at valpene får underbitt osv så er det jo å prøve å stoppe henne, eller spre videre til andre personer om at kull fra hennes hunder ikke er noe å satse på.. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da ingenting, for en så rik jente som meg :D Bruker jeg alle pengene mine på konto får jeg tillogmed kjøpt 2! Hahha. Nei, men én gang, når jeg blir eldre har jeg seriøst lyst til å vurdere det.

nææ. Du får da en rev mye billigere enn det:) Bare si fra... Men de lukter helt usannsynlig vondt. Så ikke noe å anbefale å ha i hus;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...