Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til valg av "familiehund," rase nr. 2


Gjest
 Share

Recommended Posts

Hei,

På lang sikt (om ett år eller to) ønsker vi å utvide familien med en hund til. Vi har allerede noen raser vi ser litt på, men kun gjerne tenkt oss flere forslag.

Det vi er på jakt etter er en familiehund som kan brukes på lange turer. Fra før av har vi en curly coated retriever tispe på 20 måneder. Hun er litt små-redd for fremmede (var redd for både fremmede og andre hunder som valp, så vi har jobbet ekstremt mye med henne for å få henne tryggere). Derfor kunne vi gjerne tenke oss en hund nummer 2 som var litt tryggere, og mer glad i fremmede. En mentalt stødig hund er kjempeviktig for oss. Aisha har gått på valpekurs, og ett par kurs i agility, og hund nummer 2 vil også være med på lignende. Men vi er ikke noe særlig konkuransemennesker, så er ikke på jakt etter en hund som trenger de store mentale utfordringene (f. eks. border collie). Vi er friluftsmennesker, og hunden vil få i hvertfall en langtur i marka (10-15 km+) i løpet av helgen, om ikke to, sommer som vinter (på ski), og ofte noen døgn i telt. Hunden vil også få en god tur på hverdager, i tillegg til ett par vanlige 20 minutters lufteturer. Det er viktig at hunden kan gå løs på tur, så ikke de store jaktinstinktene. Hunden kommer også til å få gå litt spor, og en daglig økt med lydighet på stuegulvet. Vi ser etter en hund som behøver minimalt med pels stell, og som er mellom 10 og 25 kg ca.

Noen som har noen gode forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode råd. Golden etter jaktlinjer er vel litt de tankebaner vi tenker selv også.

Ingen som har noen forslag som ikke er retriever? Jeg er oppvokst med golden, flat og curly, så kunne litt tenke med å tenke litt utenfor retrieverne også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode råd. Golden etter jaktlinjer er vel litt de tankebaner vi tenker selv også.

Ingen som har noen forslag som ikke er retriever? Jeg er oppvokst med golden, flat og curly, så kunne litt tenke med å tenke litt utenfor retrieverne også?

Norsk buhund? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hvis TS vil kjøre "safe" med tanke på utadvendthet og trygghet på fremmede så er vel ikke pinscheren den jeg vil anbefale. Ikke misforstå, den finnes mange sosiale pinschere, men mange er også reserverte (som i uinteresserte i fremmede) og desverre bikker endel over til å bli engstelige. Jeg liker rasen jeg ;) men hvis trygghet på fremmede er et viktig krav er det greit å være klar over at nettopp dette er en utfordring i rasen :)

Når det gjelder friluftsliv og teltturer vil nok en pinshcer trives godt med det, bare en beregner at den trenger klær i kaldt og surt vær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthåret collie! De bjeffer, men er som en retriever med litt mer reserverthet og mye mer lyd :) Ikke noe dårlig pels ifht tur, kan evt kjøpe et dekken til de kaldeste dagene :) Utrolig spenst og bevelighet ifht retrieveren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med springer spaniel?

Skrevet opp, og slår opp i hundeboka for å lese mer!

Korthåret collie! De bjeffer, men er som en retriever med litt mer reserverthet og mye mer lyd :) Ikke noe dårlig pels ifht tur, kan evt kjøpe et dekken til de kaldeste dagene :) Utrolig spenst og bevelighet ifht retrieveren.

Collie er herlig hunder det, men nå vil jo vi helst ha en som er litt *mindre* reservert enn retrieveren vår :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med de som har foreslått springer, med ett viktig unntak ut i fra trådstarters post - de trenger mer enn "minimalt" pelsstell.

De fleste springerne her omkring later til å få minimalt med pelsstell :whistle:

Ok, da, så skal de egentlig klippes noen ganger i året, men det er ikke krise hvis man ikke gjør det? Annet enn at det er litt kjipern å dra på utstilling med rufsehund, så er den vel funksjonell og kan leve et godt liv selv om den aldri møter en saks? Sorry om jeg er dust og ødelegger for noe nå - jeg bare trodde at klipping var mest for utstilling og praktisk til jakt...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste springerne her omkring later til å få minimalt med pelsstell :whistle:

Ok, da, så skal de egentlig klippes noen ganger i året, men det er ikke krise hvis man ikke gjør det? Annet enn at det er litt kjipern å dra på utstilling med rufsehund, så er den vel funksjonell og kan leve et godt liv selv om den aldri møter en saks? Sorry om jeg er dust og ødelegger for noe nå - jeg bare trodde at klipping var mest for utstilling og praktisk til jakt...?

Mnjaaeeei, en springer bør nok også stelles/klippes selv om den ikke skal stilles eller jaktes med. Det er ikke bare for "pynt", men for å unngå knuter, ørebetennelser, problemer med poter etc. Om man ikke steller en springerpels, vil den også bli vanskeligere og kreve mer jobb for å holde pen. Det er ikke voldsomt mye som skal til, da, særlig ikke på tispene. Men noe stell må man regne med. Bortsett fra det høres en av spanielrasene ut til å passe :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med de som har foreslått springer, med ett viktig unntak ut i fra trådstarters post - de trenger mer enn "minimalt" pelsstell.

De fleste springerne her omkring later til å få minimalt med pelsstell :whistle:

Ok, da, så skal de egentlig klippes noen ganger i året, men det er ikke krise hvis man ikke gjør det? Annet enn at det er litt kjipern å dra på utstilling med rufsehund, så er den vel funksjonell og kan leve et godt liv selv om den aldri møter en saks? Sorry om jeg er dust og ødelegger for noe nå - jeg bare trodde at klipping var mest for utstilling og praktisk til jakt...?

Mnjaaeeei, en springer bør nok også stelles/klippes selv om den ikke skal stilles eller jaktes med. Det er ikke bare for "pynt", men for å unngå knuter, ørebetennelser, problemer med poter etc. Om man ikke steller en springerpels, vil den også bli vanskeligere og kreve mer jobb for å holde pen. Det er ikke voldsomt mye som skal til, da, særlig ikke på tispene. Men noe stell må man regne med. Bortsett fra det høres en av spanielrasene ut til å passe :-)

*Litt* stell er greit, det må vel nesten påberegnes med de fleste raser tror jeg. Vi klipper jo ører og mellom poter og litt ellers på hun vi har nå også, og så er jeg også oppvekst med golden som også krevde litt klipp.

Takk for alle gode råd:-) Som sagt så blir det nok ett år eller to i fremtiden, men da merker jeg meg labrador, golden og springer spaniel som gode alternativer og undersøker litt mer rundt disse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste springerne her omkring later til å få minimalt med pelsstell :whistle:

Ok, da, så skal de egentlig klippes noen ganger i året, men det er ikke krise hvis man ikke gjør det? Annet enn at det er litt kjipern å dra på utstilling med rufsehund, så er den vel funksjonell og kan leve et godt liv selv om den aldri møter en saks? Sorry om jeg er dust og ødelegger for noe nå - jeg bare trodde at klipping var mest for utstilling og praktisk til jakt...?

Slevedyret har sagt mye riktig allerede, men jeg kan jo svare jeg også.

Jeg svarer for øvrig med utgangspunkt i den "tradisjonelle" springeren, ikke workingvarianten - sistnevnte har generelt lite pels og krever dermed mindre stell.

Springeren MÅ kammes/børstes og BURDE absolutt klippes jevnlig - ikke på grunn av utstilling/jakt, men med tanke på hundens ve og vel. Det er ikke MYE som skal til (jeg klarer det og jeg er egentlig ikke pelsstellmenneske :P), men det er mer enn minimalt og noe man må gjøre.

En rufsete springer er greit nok det, men ofte er den bare grei nok på utsiden... Sannheten er at de kan ha floker inne ved huden, i ørene, ved albuene, mellom bakbeina, i "buksene"/"skjørtene" osv - ergo på steder man ikke ser ved første øyekast.

Mye pels rundt ører fører lettere til ørebetennelser og overflødig pels ellers samler unødvendig mye fuktighet, skitt, skog, sand og snø, som for eksempel kan irritere huden.

Floker er noe herk, så man burde gre gjennom jevnlig for å unngå det, i tillegg bidrar dette til å begrense røytingen.

Pelskvalitet og -mengde er relevant med tanke på hvor ofte man må stelle pelsen - noen har mer, noen har mindre, noen floker sjelden, noen floker lett.

Mnjaaeeei, en springer bør nok også stelles/klippes selv om den ikke skal stilles eller jaktes med. Det er ikke bare for "pynt", men for å unngå knuter, ørebetennelser, problemer med poter etc. Om man ikke steller en springerpels, vil den også bli vanskeligere og kreve mer jobb for å holde pen. Det er ikke voldsomt mye som skal til, da, særlig ikke på tispene. Men noe stell må man regne med. Bortsett fra det høres en av spanielrasene ut til å passe :-)

Med tanke på det jeg har uthevet i innlegget ditt; sånn generelt er jeg helt enig, men du har jo sett Norma og pelsmengden hennes? Hennes pels krever mer enn Orry sin, men så er ikke Norma helt A4 på noen som helst måte... :lol:

*Litt* stell er greit, det må vel nesten påberegnes med de fleste raser tror jeg. Vi klipper jo ører og mellom poter og litt ellers på hun vi har nå også, og så er jeg også oppvekst med golden som også krevde litt klipp.

Takk for alle gode råd:-) Som sagt så blir det nok ett år eller to i fremtiden, men da merker jeg meg labrador, golden og springer spaniel som gode alternativer og undersøker litt mer rundt disse.

Jeg tror absolutt at springeren kan være et supert alternativ ut i fra hva du ønsker :) Pelsstellet er ikke mye jobb, men noe man skal være litt obs på.

Sånn angående pelsstellet kan du jo ta en titt her, en del fornuftig og nyttig info rundt emnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mnjaaeeei, en springer bør nok også stelles/klippes selv om den ikke skal stilles eller jaktes med. Det er ikke bare for "pynt", men for å unngå knuter, ørebetennelser, problemer med poter etc. Om man ikke steller en springerpels, vil den også bli vanskeligere og kreve mer jobb for å holde pen. Det er ikke voldsomt mye som skal til, da, særlig ikke på tispene. Men noe stell må man regne med. Bortsett fra det høres en av spanielrasene ut til å passe :-)

Slevedyret har sagt mye riktig allerede, men jeg kan jo svare jeg også.

Jeg svarer for øvrig med utgangspunkt i den "tradisjonelle" springeren, ikke workingvarianten - sistnevnte har generelt lite pels og krever dermed mindre stell.

Springeren MÅ kammes/børstes og BURDE absolutt klippes jevnlig - ikke på grunn av utstilling/jakt, men med tanke på hundens ve og vel. Det er ikke MYE som skal til (jeg klarer det og jeg er egentlig ikke pelsstellmenneske :P), men det er mer enn minimalt og noe man må gjøre.

En rufsete springer er greit nok det, men ofte er den bare grei nok på utsiden... Sannheten er at de kan ha floker inne ved huden, i ørene, ved albuene, mellom bakbeina, i "buksene"/"skjørtene" osv - ergo på steder man ikke ser ved første øyekast.

Mye pels rundt ører fører lettere til ørebetennelser og overflødig pels ellers samler unødvendig mye fuktighet, skitt, skog, sand og snø, som for eksempel kan irritere huden.

Floker er noe herk, så man burde gre gjennom jevnlig for å unngå det, i tillegg bidrar dette til å begrense røytingen.

Pelskvalitet og -mengde er relevant med tanke på hvor ofte man må stelle pelsen - noen har mer, noen har mindre, noen floker sjelden, noen floker lett.

Takk for oppklaring! Da lærte jeg noe nytt i dag også :ahappy: Likevel, det er ikke veldig mye mer klipping enn andre pelshunder, er det? Med unntak av samojeden som ikke trenger annet enn å få klippet pels mellom tredeputene, høres det veldig likt ut alle andre hunder jeg har levd med, kanskje med unntak at springeren har lengre pels og det derfor blir større utslag når pelsen ikke klippes? I det hele har jeg inntrykk av at alle langhårede hunder med hengende ører må ha en del stell for å unngå øreproblemer, og må klippes rundt tredeputene for å unngå kladding og poteproblemer om vinteren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på det jeg har uthevet i innlegget ditt; sånn generelt er jeg helt enig, men du har jo sett Norma og pelsmengden hennes? Hennes pels krever mer enn Orry sin, men så er ikke Norma helt A4 på noen som helst måte... :lol:

He he, ja, ingen regel uten unntak :D Jeg syns det er utrolig stor forskjell sånn fra individ til individ, i tillegg til kjønn, noen er jo superenkle, mens andre har BØTTER med pels!

Kjenner jeg gleder meg til snøen kommer, Walter har egentlig en veldig enkel pels, selv om det til tider er for mye av den. Men denne tida på året, med trillioner av små frø som ALLE vil spre seg i våt, ny-gjørmebadet clumber-pels.-......Aarrrghhhh! :sint_01:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellie stilles sånn ca en gang i halvåret evt. litt oftere og da tar jeg en skikkelig trim av alt.

Når det er lenge siden er hun litt 'buskete', og jeg syntes hun er mye penere stelt - men jeg sjekker henne daglig når vi koser og da ser jeg etter floker, borrer, flått osv slik at jeg vet at hun ikke har noe hun plages med, og børster / vasker innimellom. Jeg syntes det holder for oss, uten at jeg altså bruker så alt for mye tid på pelsstell.

Springermiljøet mener det er helsemessig best å nappe / klippe ørene jevnlig, mens veterinæren min mener øret blir irritert av dette og at det er like sunt og la dem få litt pause...

Ellie ustelt:

226648_10150243892101399_679816398_9213990_1768071_n.jpg

Ellie stelt

6068315801_1fc1e5d12a_z.jpg

Ingen tvil om hva som er finest da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...