Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av kjønn ved hund nr. 2


suzi87
 Share

Recommended Posts

Hvis man ikke har store planer for avl, og vil ha en mest mulig fredlig hverdag med hundene året runt = velg samme kjønn på nr.2! Selvsagt forutsatt at den hunden man har er grei med andre hunder av samme kjønn, da..

Det går som regel greit å ha hann og tispe sammen, men mange, mange får endel problemer de ikke har tenkt på tidligere.. Vakting av den nye valpen, markering inne ved løpetider, hannen blir mer kranglete med andre pga "egen" tispe, etc..

To hanner går ofte utmerket godt sammen - særlig hvis det er en god aldersforskjell på dem (sjelden bråk om rang, etc) - og de kan være sammen 24 timer i døgnet, hele året, alltid.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heihei!

Vi har en herlig fransk bulldog hann på 2 år, vi har bestemt oss og skal få en hund av samme rase til til sommeren 2012. Men vi er i tvil, hva slags kjønn man burde velge så de går bra isammen? Har noen erfaring med lignende? Mvh, Suzanne

Flott at du kommer med dette spørsmålet, jeg har også tenkt samme tanke :)

Hvis man ikke har store planer for avl, og vil ha en mest mulig fredlig hverdag med hundene året runt = velg samme kjønn på nr.2! Selvsagt forutsatt at den hunden man har er grei med andre hunder av samme kjønn, da..

*klipp

To hanner går ofte utmerket godt sammen - særlig hvis det er en god aldersforskjell på dem (sjelden bråk om rang, etc) - og de kan være sammen 24 timer i døgnet, hele året, alltid.

Susanne

Betryggende svar, da jeg har lite lyst på tispe.. Hvor stor aldersforskjell er god aldersforskjell, tenker jeg rett ang. min rase at jeg kanskje bør vente til han jeg har er passert 3år? Jeg har begynt å spinne tanker om at jeg uansett skal tilrettelegge slik at jeg kan ha de avskildt når de er alene når den er valp, og om det evn. skulle oppstå problemer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Susanne.

Det er veldig praktisk med hunder av samme kjønn.

Min flokk består av 3 hanner, men jeg har 1 tispe som ikke bor hjemme.

Hun bor dog i samme hus, og er hos meg på dagtid.

Så da merker jeg jo at det er mer pes med hunder av forskjellig kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg, personlig, synes 2-3 år er et bra intervall på hundene. Da er de fremdeles lekne og har glede av valpen (og motsatt), men samtidig er såpass voksne og veloppdragne at de hjelper deg å få valpen på "rett kjøl"..

Helt i starten skiller jeg også valp/voksen på dagtid (når man ikke er hjemme), såfremt ikke man har en voksen hund som har "oppdratt" valp tidligere (jeg har jo flere hunder, og noen har jo vært med på endel nye valper, liksom..).

Jeg har jo også beholdt valp fra eget kull - da vandrer de jo bare rett inn i flokken og er sammen med mor i hverdagen også.

Jeg har nå hunder på 10 (i januar), 7 (denne mnd), 5 år og 17 mndr. Helt passe, egentlig... Dog har jeg to av hvert kjønn, men selvsagt hadde det vært greiere med samme kjønn på dem. Men sånn blir det jo ikke alltid, når man nå også er interessert av avl, da.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilket kjønn hund nummer to bør være avhenger av den første hunden, og er også delvis rasebetinget.

De franske bulldogene er vel ikke verst rammet av samkjønnsaggressivitet akkurat, men noe er det ofte der og..

De som har en del av det bør naturlig nok ikke bo sammen en annen av samme kjønn.

For min egen del var valget enkelt, hannen min er ikke overbegeistret for andre hanner, og jeg ville derfor ikke ta sjansen på å få inn en hannhund til.

Jeg hadde opprinnelig tenkt til å vente til hannen var ca 2 år før det ble en til..

Den rette kombinasjonen var leveringsklar da Pan var i overkant av 3 år, noe som passet meg utmerket egentlig.

Jeg ville helt klart ventet like lenge igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Vi skal helt klart ha tispe neste gangen. Ikke misforstå, vi er kjempefornøyde med Gussebassen, men vi vil se kjønnsforskjellene selv med egne øyne. Dessuten tror jeg at løpetid to ganger i året frister litt mer enn løpetid når som helst :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vi hadde hannhund som nummer 1, og fikk tispe som nummer 2 nettopp fordi nr 1 ikke likte andre hanner.

Nå har vi 2 tisper, og fått en guttevalp. Så blir spennende å se hvordan det går når han blir kjønnsmoden. Men vi er forberedt på alt, og har noen som kan hjelpe oss i den verste perioden hvis det trengs :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje bittelitt OT, men hvordan gjør dere det når tispa har løpetid? Tenker på hvordan dere skiller dem når dere er på jobb osv. :)

Vi hadde en i huset og en i hundgård. Under den verste perioden i løpetiden så bodde tispen i hundegården mens hannen ulte og pep og gav meg noen søvnløse netter. Argh!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje bittelitt OT, men hvordan gjør dere det når tispa har løpetid?

Tenker på hvordan dere skiller dem når dere er på jobb osv. :)

Jeg sender vekk hannhunden rundt dag 8-9, og lar han være på ferie i nesten to uker.. (Til løpetiden er ferdig)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg at jeg kommer til å ha en i hvert rom under verste perioden eller gjøre som Pan og sende hannen til mamma på ferie :)

En i hvert rom trenger ikke hjelpe..

Jeg har testet det i natt.

(Jeg merket løpetiden natt til onsdag, men det virker som den første delen var en stille løpetid.. Hun er skikkelig tøsete nå..)

Jeg hadde hannen på soverommet mitt i natt, mens tispa var i bur i stua.

Det har vært en heftig pipekonsert, så jeg er ****** glad jeg bor i en godt lydisolert blokk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt opptil 3 hunder samtidig, og da 1 tispe og 2 hanner...de fleste har taklet det greit, men noen var mer stresset...

Nå har jeg to hanner, og valgte hannvalp på tross av at hannhunden jeg hadde fra før ikke er så begeistret for valper generelt - men de har vært som erteris fra dag èn. Det er ganske nøyaktig 2 år mellom dem, og de er etter samme mor..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har en hannhund på 15 mnd som er kastrert (pga krypt).

En eller annen gang i løpet av 2012 kommer det antageligvis en til firbeint i hus. Da blir det en tispe, da jeg har ganske dårlig erfaring med hannhunder som er ufine med kastrakter.

Dersom Harly ikke hadde vært kastrert så hadde jeg heller valgt en hannhund til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...