Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av kjønn ved hund nr. 2


suzi87
 Share

Recommended Posts

Hvis man ikke har store planer for avl, og vil ha en mest mulig fredlig hverdag med hundene året runt = velg samme kjønn på nr.2! Selvsagt forutsatt at den hunden man har er grei med andre hunder av samme kjønn, da..

Det går som regel greit å ha hann og tispe sammen, men mange, mange får endel problemer de ikke har tenkt på tidligere.. Vakting av den nye valpen, markering inne ved løpetider, hannen blir mer kranglete med andre pga "egen" tispe, etc..

To hanner går ofte utmerket godt sammen - særlig hvis det er en god aldersforskjell på dem (sjelden bråk om rang, etc) - og de kan være sammen 24 timer i døgnet, hele året, alltid.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heihei!

Vi har en herlig fransk bulldog hann på 2 år, vi har bestemt oss og skal få en hund av samme rase til til sommeren 2012. Men vi er i tvil, hva slags kjønn man burde velge så de går bra isammen? Har noen erfaring med lignende? Mvh, Suzanne

Flott at du kommer med dette spørsmålet, jeg har også tenkt samme tanke :)

Hvis man ikke har store planer for avl, og vil ha en mest mulig fredlig hverdag med hundene året runt = velg samme kjønn på nr.2! Selvsagt forutsatt at den hunden man har er grei med andre hunder av samme kjønn, da..

*klipp

To hanner går ofte utmerket godt sammen - særlig hvis det er en god aldersforskjell på dem (sjelden bråk om rang, etc) - og de kan være sammen 24 timer i døgnet, hele året, alltid.

Susanne

Betryggende svar, da jeg har lite lyst på tispe.. Hvor stor aldersforskjell er god aldersforskjell, tenker jeg rett ang. min rase at jeg kanskje bør vente til han jeg har er passert 3år? Jeg har begynt å spinne tanker om at jeg uansett skal tilrettelegge slik at jeg kan ha de avskildt når de er alene når den er valp, og om det evn. skulle oppstå problemer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Susanne.

Det er veldig praktisk med hunder av samme kjønn.

Min flokk består av 3 hanner, men jeg har 1 tispe som ikke bor hjemme.

Hun bor dog i samme hus, og er hos meg på dagtid.

Så da merker jeg jo at det er mer pes med hunder av forskjellig kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg, personlig, synes 2-3 år er et bra intervall på hundene. Da er de fremdeles lekne og har glede av valpen (og motsatt), men samtidig er såpass voksne og veloppdragne at de hjelper deg å få valpen på "rett kjøl"..

Helt i starten skiller jeg også valp/voksen på dagtid (når man ikke er hjemme), såfremt ikke man har en voksen hund som har "oppdratt" valp tidligere (jeg har jo flere hunder, og noen har jo vært med på endel nye valper, liksom..).

Jeg har jo også beholdt valp fra eget kull - da vandrer de jo bare rett inn i flokken og er sammen med mor i hverdagen også.

Jeg har nå hunder på 10 (i januar), 7 (denne mnd), 5 år og 17 mndr. Helt passe, egentlig... Dog har jeg to av hvert kjønn, men selvsagt hadde det vært greiere med samme kjønn på dem. Men sånn blir det jo ikke alltid, når man nå også er interessert av avl, da.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilket kjønn hund nummer to bør være avhenger av den første hunden, og er også delvis rasebetinget.

De franske bulldogene er vel ikke verst rammet av samkjønnsaggressivitet akkurat, men noe er det ofte der og..

De som har en del av det bør naturlig nok ikke bo sammen en annen av samme kjønn.

For min egen del var valget enkelt, hannen min er ikke overbegeistret for andre hanner, og jeg ville derfor ikke ta sjansen på å få inn en hannhund til.

Jeg hadde opprinnelig tenkt til å vente til hannen var ca 2 år før det ble en til..

Den rette kombinasjonen var leveringsklar da Pan var i overkant av 3 år, noe som passet meg utmerket egentlig.

Jeg ville helt klart ventet like lenge igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Vi skal helt klart ha tispe neste gangen. Ikke misforstå, vi er kjempefornøyde med Gussebassen, men vi vil se kjønnsforskjellene selv med egne øyne. Dessuten tror jeg at løpetid to ganger i året frister litt mer enn løpetid når som helst :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vi hadde hannhund som nummer 1, og fikk tispe som nummer 2 nettopp fordi nr 1 ikke likte andre hanner.

Nå har vi 2 tisper, og fått en guttevalp. Så blir spennende å se hvordan det går når han blir kjønnsmoden. Men vi er forberedt på alt, og har noen som kan hjelpe oss i den verste perioden hvis det trengs :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje bittelitt OT, men hvordan gjør dere det når tispa har løpetid? Tenker på hvordan dere skiller dem når dere er på jobb osv. :)

Vi hadde en i huset og en i hundgård. Under den verste perioden i løpetiden så bodde tispen i hundegården mens hannen ulte og pep og gav meg noen søvnløse netter. Argh!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje bittelitt OT, men hvordan gjør dere det når tispa har løpetid?

Tenker på hvordan dere skiller dem når dere er på jobb osv. :)

Jeg sender vekk hannhunden rundt dag 8-9, og lar han være på ferie i nesten to uker.. (Til løpetiden er ferdig)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg at jeg kommer til å ha en i hvert rom under verste perioden eller gjøre som Pan og sende hannen til mamma på ferie :)

En i hvert rom trenger ikke hjelpe..

Jeg har testet det i natt.

(Jeg merket løpetiden natt til onsdag, men det virker som den første delen var en stille løpetid.. Hun er skikkelig tøsete nå..)

Jeg hadde hannen på soverommet mitt i natt, mens tispa var i bur i stua.

Det har vært en heftig pipekonsert, så jeg er ****** glad jeg bor i en godt lydisolert blokk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt opptil 3 hunder samtidig, og da 1 tispe og 2 hanner...de fleste har taklet det greit, men noen var mer stresset...

Nå har jeg to hanner, og valgte hannvalp på tross av at hannhunden jeg hadde fra før ikke er så begeistret for valper generelt - men de har vært som erteris fra dag èn. Det er ganske nøyaktig 2 år mellom dem, og de er etter samme mor..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har en hannhund på 15 mnd som er kastrert (pga krypt).

En eller annen gang i løpet av 2012 kommer det antageligvis en til firbeint i hus. Da blir det en tispe, da jeg har ganske dårlig erfaring med hannhunder som er ufine med kastrakter.

Dersom Harly ikke hadde vært kastrert så hadde jeg heller valgt en hannhund til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...