Gå til innhold
Hundesonen.no

Mister fokus


Tollertassen
 Share

Recommended Posts

Vi har jo trent AG i to år nå, men har ikke vært på mer enn to utendørsstevner for et år siden. I dag klinte vi til og startet på Hamar.

På treninger går B gode løp og vi går stort sett klasse 3 baner. Han faller ut om vi trener for lange økter, men han er presis og jeg har fått opp farten betraktelig. Så til mitt store problem: fokus på stevne og da særlig inne, dette er virkelig ikke tilstedeværende. Han starter godt et par hopp for så å legge merke til noe som beveger seg utenfor ringen og stopper opp. Det er særlig tispelukt som lokker. Det er j ofte en god del løpske tisper på stevner og jeg klarer ikke å holde fokusen hans.

Så kloke hjerner, har dere noen tips til meg? Dette er utrolig frustrende og i dag brøt jeg begge løp når han falt ut, det er meningsløst å gå videre med en så ufokusert hund. Er det noe som helt jeg kan gjøre for å rette opp i dette? Noen som har hatt samme problem og har opplevd forbedring etter mer stevneerfaring? Jeg ble så frustrert og lei meg i dag. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv en hormonell hannund på to år som plutselig er blitt helt umulig på konkurranser, og stikker rett og slett ut av banen for å hilse på noen som lukter godt. Du så han kanskje i Hamar, hvor han gjorde dette i begge løp. Ene gang ble jeg ganske stressa, for så ut som han hadde tenkt seg ut i lydighetsringen for å forstyrre noen der. Jeg måtte også bare bryte. På første løpet prøvde vi å fortsette, men til ingen nytte. På andre løpet var det ikke noe vits å prøve å fortsette engang.

Han har fått altfor mange erfaringer med å stikke ut av banen på stevner allerede, og er ganske frustrert selv.

Håper du får noen gode tips her, som også kan hjelpe oss :)

Imorgen skal vi på fritrening, og da skal jeg kun fokusere på småkombinasjoner og belønne som juleaften for det, og ikke gi han muligheten til å stikke. For jeg vet han virkelig kan når han vil, men jeg mister motivasjonen litt når han stikker sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hva med å ta han med på mange hundearrangementer, både inne og ute, og trene lydighet rundt andre hunder? Ikke nødvendigvis LP-lydighet, men å trene på å ha fokus på deg og utføre kommandoene dine selv om det er masse forstyrrelser rundt. Lære at han må fokusere på deg og jobbe selv om det er ei tispe med løpetid noen meter unna. Neste steg burde jo være å trene agility i samme situasjon, men jeg ser at det kan være en utfordring å få til utenom konkurranse. Kanskje klubben arrangerer uoffesielle konkurranser eller konkurransetreninger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jippi, masse svar jo :DIreneN jeg så dere ja, gikk etter dere på AG, for en søt hund du har! Jeg var vel i overkant frustrert på lørdag og jeg må si at prosjekt jaktgoldentispe vokste litt ekstra den dagen.

Det som er så vanskelig er jo at han faktisk ikke stikker av, han stopper opp og begynner å være litt i luften. Når jeg så får kontakt igjen startet han å GÅ banen. URK! Derfor tok jeg han rett ut, han får ikke lov til å holde på å tulle sånn. På trenining så faller han sjelden ut, det kan skje, men da er det gjerne pga, godbiter i banen eller at noen har tisset på noen av hinderene.

Jeg tror hovedproblemet er at AG i seg selv ikke er SÅ stor motivasjon, dvs. løpetid og snop overstyrer. Har jobbet mye med å få opp farten hans og det er gjort med korte intense økter. De tre første rundene på trening er alltid de med størst fart. er utrolig leit å ha en hund som er såpass god på trening (han er også veldig førbar) og så få en som GÅR på stevner. DobbeltURK!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var det deg jeg trodde det var ja :D Så på dere nemlig, og så at det gikk kjempefint i starten, før han bare ikke gadd mere.

Jeg var nok i overkant frustrert på lørdag selv. Satt i bilen på vei hjem og mumla at "NÅ blir det kastreringschip på deg, Taxi.."

Taxi er ekstremt gira på trening. Der har den siste tiden stukket av til en annen hund hovedsakelig før start, altså når jeg har sagt "bli" og gått ifra, men så går han som en drøm i banen. Farten er det minste problemet for vår del. Tenker at det hadde vært lettere med en littegrann roligere hund, som jeg heller kunne gira opp istedet for ned. Samtidig vet jeg at han har kjempepotensiale.

De to treningene vi har vært på denne uka har vært ganske bra faktisk, han har ikke stukket og hatt god kontakt. Har trent masse bli-trening og kontakttrening i mange forskjellige situasjoner. Problemet på stevner er at jeg er stressa, ikke minst, noe som han selvfølgelig merker, det er trangt om plassen, massevis av hunder og ofte også løpetisper. Hjelper ikke stort om en løpetispe starter sist i liten, når jeg går først i mellom 2 minutter senere med min superkåte hannhund.. ;)

Har du meldt deg på i Kløftahallen (Stovner HK) i november?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...