Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har jo trent AG i to år nå, men har ikke vært på mer enn to utendørsstevner for et år siden. I dag klinte vi til og startet på Hamar.

På treninger går B gode løp og vi går stort sett klasse 3 baner. Han faller ut om vi trener for lange økter, men han er presis og jeg har fått opp farten betraktelig. Så til mitt store problem: fokus på stevne og da særlig inne, dette er virkelig ikke tilstedeværende. Han starter godt et par hopp for så å legge merke til noe som beveger seg utenfor ringen og stopper opp. Det er særlig tispelukt som lokker. Det er j ofte en god del løpske tisper på stevner og jeg klarer ikke å holde fokusen hans.

Så kloke hjerner, har dere noen tips til meg? Dette er utrolig frustrende og i dag brøt jeg begge løp når han falt ut, det er meningsløst å gå videre med en så ufokusert hund. Er det noe som helt jeg kan gjøre for å rette opp i dette? Noen som har hatt samme problem og har opplevd forbedring etter mer stevneerfaring? Jeg ble så frustrert og lei meg i dag. :(

Skrevet

Har selv en hormonell hannund på to år som plutselig er blitt helt umulig på konkurranser, og stikker rett og slett ut av banen for å hilse på noen som lukter godt. Du så han kanskje i Hamar, hvor han gjorde dette i begge løp. Ene gang ble jeg ganske stressa, for så ut som han hadde tenkt seg ut i lydighetsringen for å forstyrre noen der. Jeg måtte også bare bryte. På første løpet prøvde vi å fortsette, men til ingen nytte. På andre løpet var det ikke noe vits å prøve å fortsette engang.

Han har fått altfor mange erfaringer med å stikke ut av banen på stevner allerede, og er ganske frustrert selv.

Håper du får noen gode tips her, som også kan hjelpe oss :)

Imorgen skal vi på fritrening, og da skal jeg kun fokusere på småkombinasjoner og belønne som juleaften for det, og ikke gi han muligheten til å stikke. For jeg vet han virkelig kan når han vil, men jeg mister motivasjonen litt når han stikker sånn.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hva med å ta han med på mange hundearrangementer, både inne og ute, og trene lydighet rundt andre hunder? Ikke nødvendigvis LP-lydighet, men å trene på å ha fokus på deg og utføre kommandoene dine selv om det er masse forstyrrelser rundt. Lære at han må fokusere på deg og jobbe selv om det er ei tispe med løpetid noen meter unna. Neste steg burde jo være å trene agility i samme situasjon, men jeg ser at det kan være en utfordring å få til utenom konkurranse. Kanskje klubben arrangerer uoffesielle konkurranser eller konkurransetreninger?

Skrevet

Jippi, masse svar jo :DIreneN jeg så dere ja, gikk etter dere på AG, for en søt hund du har! Jeg var vel i overkant frustrert på lørdag og jeg må si at prosjekt jaktgoldentispe vokste litt ekstra den dagen.

Det som er så vanskelig er jo at han faktisk ikke stikker av, han stopper opp og begynner å være litt i luften. Når jeg så får kontakt igjen startet han å GÅ banen. URK! Derfor tok jeg han rett ut, han får ikke lov til å holde på å tulle sånn. På trenining så faller han sjelden ut, det kan skje, men da er det gjerne pga, godbiter i banen eller at noen har tisset på noen av hinderene.

Jeg tror hovedproblemet er at AG i seg selv ikke er SÅ stor motivasjon, dvs. løpetid og snop overstyrer. Har jobbet mye med å få opp farten hans og det er gjort med korte intense økter. De tre første rundene på trening er alltid de med størst fart. er utrolig leit å ha en hund som er såpass god på trening (han er også veldig førbar) og så få en som GÅR på stevner. DobbeltURK!

Skrevet

Da var det deg jeg trodde det var ja :D Så på dere nemlig, og så at det gikk kjempefint i starten, før han bare ikke gadd mere.

Jeg var nok i overkant frustrert på lørdag selv. Satt i bilen på vei hjem og mumla at "NÅ blir det kastreringschip på deg, Taxi.."

Taxi er ekstremt gira på trening. Der har den siste tiden stukket av til en annen hund hovedsakelig før start, altså når jeg har sagt "bli" og gått ifra, men så går han som en drøm i banen. Farten er det minste problemet for vår del. Tenker at det hadde vært lettere med en littegrann roligere hund, som jeg heller kunne gira opp istedet for ned. Samtidig vet jeg at han har kjempepotensiale.

De to treningene vi har vært på denne uka har vært ganske bra faktisk, han har ikke stukket og hatt god kontakt. Har trent masse bli-trening og kontakttrening i mange forskjellige situasjoner. Problemet på stevner er at jeg er stressa, ikke minst, noe som han selvfølgelig merker, det er trangt om plassen, massevis av hunder og ofte også løpetisper. Hjelper ikke stort om en løpetispe starter sist i liten, når jeg går først i mellom 2 minutter senere med min superkåte hannhund.. ;)

Har du meldt deg på i Kløftahallen (Stovner HK) i november?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...