Gå til innhold
Hundesonen.no

Mister fokus


Tollertassen
 Share

Recommended Posts

Vi har jo trent AG i to år nå, men har ikke vært på mer enn to utendørsstevner for et år siden. I dag klinte vi til og startet på Hamar.

På treninger går B gode løp og vi går stort sett klasse 3 baner. Han faller ut om vi trener for lange økter, men han er presis og jeg har fått opp farten betraktelig. Så til mitt store problem: fokus på stevne og da særlig inne, dette er virkelig ikke tilstedeværende. Han starter godt et par hopp for så å legge merke til noe som beveger seg utenfor ringen og stopper opp. Det er særlig tispelukt som lokker. Det er j ofte en god del løpske tisper på stevner og jeg klarer ikke å holde fokusen hans.

Så kloke hjerner, har dere noen tips til meg? Dette er utrolig frustrende og i dag brøt jeg begge løp når han falt ut, det er meningsløst å gå videre med en så ufokusert hund. Er det noe som helt jeg kan gjøre for å rette opp i dette? Noen som har hatt samme problem og har opplevd forbedring etter mer stevneerfaring? Jeg ble så frustrert og lei meg i dag. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv en hormonell hannund på to år som plutselig er blitt helt umulig på konkurranser, og stikker rett og slett ut av banen for å hilse på noen som lukter godt. Du så han kanskje i Hamar, hvor han gjorde dette i begge løp. Ene gang ble jeg ganske stressa, for så ut som han hadde tenkt seg ut i lydighetsringen for å forstyrre noen der. Jeg måtte også bare bryte. På første løpet prøvde vi å fortsette, men til ingen nytte. På andre løpet var det ikke noe vits å prøve å fortsette engang.

Han har fått altfor mange erfaringer med å stikke ut av banen på stevner allerede, og er ganske frustrert selv.

Håper du får noen gode tips her, som også kan hjelpe oss :)

Imorgen skal vi på fritrening, og da skal jeg kun fokusere på småkombinasjoner og belønne som juleaften for det, og ikke gi han muligheten til å stikke. For jeg vet han virkelig kan når han vil, men jeg mister motivasjonen litt når han stikker sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hva med å ta han med på mange hundearrangementer, både inne og ute, og trene lydighet rundt andre hunder? Ikke nødvendigvis LP-lydighet, men å trene på å ha fokus på deg og utføre kommandoene dine selv om det er masse forstyrrelser rundt. Lære at han må fokusere på deg og jobbe selv om det er ei tispe med løpetid noen meter unna. Neste steg burde jo være å trene agility i samme situasjon, men jeg ser at det kan være en utfordring å få til utenom konkurranse. Kanskje klubben arrangerer uoffesielle konkurranser eller konkurransetreninger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jippi, masse svar jo :DIreneN jeg så dere ja, gikk etter dere på AG, for en søt hund du har! Jeg var vel i overkant frustrert på lørdag og jeg må si at prosjekt jaktgoldentispe vokste litt ekstra den dagen.

Det som er så vanskelig er jo at han faktisk ikke stikker av, han stopper opp og begynner å være litt i luften. Når jeg så får kontakt igjen startet han å GÅ banen. URK! Derfor tok jeg han rett ut, han får ikke lov til å holde på å tulle sånn. På trenining så faller han sjelden ut, det kan skje, men da er det gjerne pga, godbiter i banen eller at noen har tisset på noen av hinderene.

Jeg tror hovedproblemet er at AG i seg selv ikke er SÅ stor motivasjon, dvs. løpetid og snop overstyrer. Har jobbet mye med å få opp farten hans og det er gjort med korte intense økter. De tre første rundene på trening er alltid de med størst fart. er utrolig leit å ha en hund som er såpass god på trening (han er også veldig førbar) og så få en som GÅR på stevner. DobbeltURK!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var det deg jeg trodde det var ja :D Så på dere nemlig, og så at det gikk kjempefint i starten, før han bare ikke gadd mere.

Jeg var nok i overkant frustrert på lørdag selv. Satt i bilen på vei hjem og mumla at "NÅ blir det kastreringschip på deg, Taxi.."

Taxi er ekstremt gira på trening. Der har den siste tiden stukket av til en annen hund hovedsakelig før start, altså når jeg har sagt "bli" og gått ifra, men så går han som en drøm i banen. Farten er det minste problemet for vår del. Tenker at det hadde vært lettere med en littegrann roligere hund, som jeg heller kunne gira opp istedet for ned. Samtidig vet jeg at han har kjempepotensiale.

De to treningene vi har vært på denne uka har vært ganske bra faktisk, han har ikke stukket og hatt god kontakt. Har trent masse bli-trening og kontakttrening i mange forskjellige situasjoner. Problemet på stevner er at jeg er stressa, ikke minst, noe som han selvfølgelig merker, det er trangt om plassen, massevis av hunder og ofte også løpetisper. Hjelper ikke stort om en løpetispe starter sist i liten, når jeg går først i mellom 2 minutter senere med min superkåte hannhund.. ;)

Har du meldt deg på i Kløftahallen (Stovner HK) i november?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...