Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til paringsavtale


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Jeg driver og setter opp/oversetter en paringskontrakt som jeg fant på SKK sine sider (fant ikke noen Norsk, men det spiller jo ingen rolle, siden det skal stå på Engelsk.)

Er litt usikker på om det er formelt/korrekt nok, "vanntett" og sånn. For det er vanlig å skrive kontrakt sant? Jeg synes iallefall det er greit å gjøre... har dere noen eksempler på kontrakter som er brukt?

Her er det jeg har fått frem: (Har laget det litt finere i word men går ikke an å lime inn slik her. Har markert det jeg er usikker på i rødt, og ellers må dere gjerne komme med innspill, er usikker på terminologien her!

Mating contract (heter det det?)

MALE

Name of dog

Registration number

Owner of the dog, or person with breeding rights

Phone number

Adress:

FEMALE

Name of bitch

Registration number

Owner of the bitch, or person with breeding rights

Phone number

Adress:

The above parties possessing the breeding rights to set male and female, have agreed to following:

Mating fee is 130 which is payable in cash against receipt at the first mating and 10% of the price per puppy that reaches 8 weeks of age. The latter fee is to be paid when the puppies have reached specified age in exchange for a receipt and a signed mating certificate. Er dette klart nok?

If the bitch is not pregnant, the bitch owner has the right to a free re-mating, and not entitled to a refund of the mating fee.

SIGNATURES

(Filled in by hand)

Place

Date

Owner of the male

Owner of the female

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et alternativ som jeg vet noen bruker når tispen bor i et annet land er en engangssum istedenfor pris pr valp (normalt prisen for en valp her i Norge). Da kan man signere alle papirer med en gang, istedenfor å vente med å signere de offisielle papirene til alle penger er kommet inn. (Du må ikke skrive under på disse papirene før du har fått pengene, hvis ikke kan det hende du aldri ser dem.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et alternativ som jeg vet noen bruker når tispen bor i et annet land er en engangssum istedenfor pris pr valp (normalt prisen for en valp her i Norge). Da kan man signere alle papirer med en gang, istedenfor å vente med å signere de offisielle papirene til alle penger er kommet inn. (Du må ikke skrive under på disse papirene før du har fått pengene, hvis ikke kan det hende du aldri ser dem.)

Ja vi har snakket litt om et engangsbeløp og, men jeg tenker jo at 10% av hver valp er mer rettferdig, kjipt for tispeeieren om det kommer 4 valper, også skal jeg ha en stor sum.

Den avtalen jeg la ut vil jo regnes som en kontrakt på at punktene skal følges, men ja... vet jo ikke hva konsekvensene kan bli om oppdretteren bryter den da. Kjenner henne ikke personlig, men vi har snakket såpass mye sammen nå at jeg har vanskelig for å tro at hun kommer til å lure meg (men en slik person ville jeg jo ikke sagt ja til uansett da...).

Men kanskje engangsbeløp er bedre da, jeg aner bare ikke hva som vil være rettferdig? Kanskje det er best med prisen for en valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene jeg har brukt andres hanner har det vært en sprangavgift og så en sum pr levende valp etter fylte 3 uker. Det synes jeg er helt fair.

Ja er det jeg har tenkt i utgangspunktet da, tenkte at det var mest rettferdig. Men tenker og at det er enda mer rettferdig med sum for hver valp som lever til de er 8 uker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er snil av deg som hannhundeier å tilby det, men, vel, som tispeeier som har lånt hannhunder så synes jeg det er helt fair med å betale for hver valp som er levende etter 3 uker. Da får eier pengene, jeg får papiret og kan forhåndsregistrere valpenr og får papirene på dem slik at jeg kan levere de ved levering. Synes det er veldig praktisk.

Det er vel i hovedsak det som er mest vanlig også, i alle fall her i Norge. Vet det er andre land som opererer med enkeltsum, men som du sier, om tispa bare får noen få valper da, så vel, da er jo ikke det helt fair heller, Så da må man ha med eventualiteter på det og, i tilfelle tispa bare får en eller to valper osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betalte engangssum for bruk av belgisk hannhund. Der var avtalen at om det kom 2 valper eller færre, fikk jeg gratis omparing. Hadde det kommet 3 valper hadde jeg gått i minus sammenlignet med norske priser (det lå da på 1600kr for spranget og 1600kr per valp), 4 valper gikk jeg i null sammenlignet med norske priser, og over det var evnt mitt pluss. Jeg gikk i null.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er mitt forslag. :)

Breeding contract

MALE

Name of dog

Registration number

Owner of the dog, or person with breeding rights

Phone number

Adress:

FEMALE

Name of bitch

Registration number

Owner of the bitch, or person with breeding rights

Phone number

Adress:

The above parties, holding the breeding rights to male and female detailed above, have agreed to the following:

First, a one-time mating fee of 130, to be paid in cash against receipt upon first mating. Second, a sum equalling 10% of the price per puppy that reaches 8 weeks of age, to be paid in exchange for receipt and a signed mating certificate at that time.

Should the bitch not become pregnant, the owner of the bitch is entitled to a free second breeding, not exchangeable for a refund of the mating fee.

SIGNATURES

(Filled in by hand)

Place

Date

Owner of the male

Owner of the female

Endret av H P
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er snil av deg som hannhundeier å tilby det, men, vel, som tispeeier som har lånt hannhunder så synes jeg det er helt fair med å betale for hver valp som er levende etter 3 uker. Da får eier pengene, jeg får papiret og kan forhåndsregistrere valpenr og får papirene på dem slik at jeg kan levere de ved levering. Synes det er veldig praktisk.

Det tenker jeg også :) Slik at oppdretteren kan forhåndsregistrere valpene om den har lyst til det! Hva med levende etter 4 uker? eller noe? :) Tror fasen etter 4 uker er ganske trygg...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er mitt forslag. :)

Tusen takk! Det var mye bedre formulert enn mitt! :D

Tror og jeg setter ned til 5 uker jeg, sant som dere sier med registrering, visste ikke at det var sånn. Regner med at oppdretteren får tak i paringsbevis og sånn, det må vel fra hennes kennel klubb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri brukt kontrakt i forhånd av parringen, men så har jeg ikke lånt ut i andre land enn i Norge og Sverige, så vet ikke om det går an å registrere uten hannhundeiers sign. i andre land. Jeg gjør det så enkelt at jeg signerer papirene som skal til NKK/SKK ETTER jeg har mottatt penger for valpene. Har aldri vært noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk! Det var mye bedre formulert enn mitt! :D

Det var da så lite :D Så mye som sonenfolket hjulpet meg med forberedelser til valp-i-hus er det godt å føle at en kan bidra, enn så lite! Er kjempeglad i oversetting, så da går det fort og greit :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror og jeg setter ned til 5 uker jeg, sant som dere sier med registrering, visste ikke at det var sånn. Regner med at oppdretteren får tak i paringsbevis og sånn, det må vel fra hennes kennel klubb.

Du kan jo kontakte oppdretters hjemlands kennelklubb for å høre hva som kreves for å registrere valper, så vet du hva du må passe på å signere ETTER at du har fått pengene. Det er ulike praksiser i ulike land.

I de kontraktene jeg har sett/brukt har det også stått en spesifisering om at hannhundeier ikke skal ha noen utgifter/at tispeeier dekker alle utgifter ved parring. For eksempel om en trenger ny blodprøve for å beregne parringstidspunkt, om en vil ha sædkvalitetstest av hannhunden på forhånd, om det blir inseminering underveis, også videre.

Det kan også være greit med en presisering om ti prosent er av oppdretters faktiske salgssum, eller om det er av valpepris - for eksempel om noen valper selges rabattert pga utstillingsfeil, skal da du også ha mindre?

Så kan du jo maile vedkommende kontrakten på forhånd, så h*n er inneforstått med betingelsene før h*n kommer til Norge for parring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! :-)

Ja det skal jeg gjøre, greit å høre hva som kreves (selv om jeg jo ikke tviler på at oppdretter er seriøs her, så er det jo best å være på den sikre siden).

Vi har blitt enige om at vi skal møtes i Oslo (selv om jeg jo ikke bor der), og hun har sagt hun skal betale reisen for meg. Føler meg nesten litt "grådig" om jeg tar imot det, men altså, selv om jeg synes dette er kjempegøy og sånn, så er det jo ikke på mitt initiativ dette. Men ja, bør nok få det med skriftlig og, glemte helt det jeg!

Skal maile henne kontrakten, hun er også ivrig på å se den, og få ting avklart. Kjempekoselig menneske dette her, så tror det skal gå knirkefritt. Men uansett greit å ha alt ryddig og ordentlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...