Gå til innhold
Hundesonen.no

To typer tørrfor?


Guest tuski
 Share

Recommended Posts

Hunden min er meget kresen på det aller meste av for, og er ikke veldig tung. Han bruker det foret han startet opp med hos oppdretter, og det går helt fint i perioder, men i andre perioder spiser han nesten ikke. Hvis jeg tilsetter noe ekstra (grønnsaker, fiskebolle el.l. fra middagen vår, spiser han dette, men lar tørrforet bli igjen i skåla,- samme hvor godt det blandes). Jeg passer mopsen til datteren min i perioder. han har et annet for, tilpasset sin rase. Min hund spiser mer enn gjerne av hans for... vet ikke om det kommer av at han liker det bedre enn sitt eget, eller om det er fordi han vil ha foret til den andre av andre grunner... I dyrebutikken sa de hunden godt kan veksle på to typer for, og at jeg gjerne måtte spe på med mopsefor til min hund. Andre sier at en ikke skal ha to typer tørrfor.

Noen med erfaring/ kunnskap om dette? Jeg kunne godt tenkt meg å ha to fortyper å veksle mellom, for å holde apetitten oppe. Men jeg gjør det kun dersom det er ok å gjøre det for hundens helse (vi bruker Specific til vår, og Royal Canin til mopsen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe problem å blande to tørrfortyper, eller to typer for for den sags skyld :)

Selv forer jeg med 50% tørrfor, spesialfor for å forebygge urinsteiner, og 50% vom og hundemat.

Når vi skal på agilitystevner bruker jeg et tredje for, høyenergitørrfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å veksle mellom to (eller fleire) ulike typar tørrfor er ein vanleg måte å løyse problemar med hund som går lei av maten og ikkje vil ete.

Når det gjeld å veksle på for og mate med ulik mat, så kan ein hund få eit nytt for kvar einaste dag, så lenge han er van med det. Problemet med dei som ikkje toler det, er vel at eigaren stort sett har fora hunden med same for, utan det minste variasjon, i fem år, for så å plutseleg finne fram ein annan fortype og byrje med det. Når det då går gale (av openbare årsaker), så er saka klar: Hundar har ikkje godt av å skifte på for, og må ha same fortype frå dag ein til dag slutt. Må ein skifte for, må ein for all del skifte gradvis. Alt dette er jo berre tull, gjer hunden van med å ete ulike fortypar frå dag ein, og du får ein hund som kan ete akkurat det du har for hand til einkvar tid, utan problemar :) .

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en diger fôrtønne som rommer 15 kg tørrfôr. Den er alltid halvfull, og jeg har ikke kjøpt tørrfôr siden jeg begynte å stille ut knertis, for hun vinner det.

Så i vår tønne er det til enhver tid minst 4 ulike typer, og jeg har veldig sunne og pene hunder, altså. :) I tillegg blander jeg i rått kjøtt og vom.

Fôr med det som gjør at hunden din trives, ikke hør på "regler" om fôring så lenge det ikke er skadelig. Og hvorfor skulle to ulike merker med fôr til samme hund være det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å veksle mellom to (eller fleire) ulike typar tørrfor er ein vanleg måte å løyse problemar med hund som går lei av maten og ikkje vil ete. Når det gjeld å veksle på for og mate med ulik mat, så kan ein hund få eit nytt for kvar einaste dag, så lenge han er van med det. Problemet med dei som ikkje toler det, er vel at eigaren stort sett har fora hunden med same for, utan det minste variasjon, i fem år, for så å plutseleg finne fram ein annan fortype og byrje med det. Når det då går gale (av openbare årsaker), så er saka klar: Hundar har ikkje godt av å skifte på for, og må ha same fortype frå dag ein til dag slutt. Må ein skifte for, må ein for all del skifte gradvis. Alt dette er jo berre tull, gjer hunden van med å ete ulike fortypar frå dag ein, og du får ein hund som kan ete akkurat det du har for hand til einkvar tid, utan problemar :) .

Kan vel egentlig bare skrive under på dette.

Mine hunder er vant til å spise alt mulig. Jeg bytter stort sett fôrmerke etter hver sekk, ettersom jeg tenker at forandring fryder. Jeg merker jo at hundene synes at maten er mer spennende når de begynner på en ny sekk, enn når de er på slutten av sekken. I tillegg får de mye annet å spise som ikke er ferdigprodusert hundemat, og i perioder får de V&H også. Jeg bytter heller ikke fôr gradvis. Når sekken er helt tom, så får de ny type. Og reiser vi på hytten f.eks., så har de en helt annen fôrtype stående der oppe som de da spiser den tiden vi oppholder oss der. De har svært svært sjelden problemer med magen. Har aldri hatt behov for å gi hundene zoolac f.eks. De er vant til å få variert kost, og fungerer fint på det. :)

Så til TS, nei, jeg ser absolutt ingen problemer med å bytte fôrtype i ny og ne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig det er mange med korthårshunder som svarer her.. Men den minste lille bløte mage synes og lukter ganske ekkelt i lange hår - ikke minst hvite, som ts har.

Så joda, man kan godt skifte og mikse fôr helt villt - men hvis det medfører rumpevask daglig er det ikke så genialt, selv om hunden nok synes det er god mat og venner seg til vaskingen...

Jeg bytter også tørrfôrtyper til mine, av og til får de vom&hundemat, og noen ganger middagsrester både med og uten krydder. Men jeg gjør det med litt forsiktighet, da. Ha gjerne fôret hunden fungerer på som "base" og bland i opp til 50% av noe annet - det funker i alle fall helt greit for mine.

Ang. andre hunders mat så tror jeg at den ALLTID smaker bedre enn den man er vant til :drool: ... Det er vel universalt hos hunder, antar jeg...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slitt med foring helt siden Lotte kom til gards. Og jeg har jo selvsagt hørt på reglene, lydig som jeg er, og fora på samme for, fjernet maten og alt dette her. Jeg har forsøkt mange forskjellige fortyper også, men jeg har jo følt at vi må holde oss til en. Men nå skal jeg forsøke å variere litt. Hun er utrolig kresen, og nå er hun inne i en sånn periode igjen. Hun spiser lite og er veldig tynn, begynner å komme seg nå da, but still.

Jeg tror Lotte liker det der Pedigreeforet, jeg. Det med sånn masse forskjellige biter i, grønne og gule og brune og sånn. Det har hun nemlig spist med god apetitt engang vi var på besøk. Det kan jo hende det hadde litt med konkurrasnen fra den matglade golden retriveren som pustet henne i nakken, men det er jo verdt et forsøk. HVis det ikke er noe alvorlig galt med det foret da? Noen som vet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fôret har så mye fargestoffer og unyttige ingredienser at jeg ville aldri brukt det. Brukte det 2 dager på min en gang vi var borte, og herregud som hun bæsja da, 4 ganger om dagen mot normalt 1, og FOR noen mengder, og det var helt oransje i fargen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slitt med foring helt siden Lotte kom til gards. Og jeg har jo selvsagt hørt på reglene, lydig som jeg er, og fora på samme for, fjernet maten og alt dette her. Jeg har forsøkt mange forskjellige fortyper også, men jeg har jo følt at vi må holde oss til en. Men nå skal jeg forsøke å variere litt. Hun er utrolig kresen, og nå er hun inne i en sånn periode igjen. Hun spiser lite og er veldig tynn, begynner å komme seg nå da, but still.

Jeg tror Lotte liker det der Pedigreeforet, jeg. Det med sånn masse forskjellige biter i, grønne og gule og brune og sånn. Det har hun nemlig spist med god apetitt engang vi var på besøk. Det kan jo hende det hadde litt med konkurrasnen fra den matglade golden retriveren som pustet henne i nakken, men det er jo verdt et forsøk. HVis det ikke er noe alvorlig galt med det foret da? Noen som vet?

Det fôret duger som godbiter og thats it :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig det er mange med korthårshunder som svarer her.. Men den minste lille bløte mage synes og lukter ganske ekkelt i lange hår - ikke minst hvite, som ts har.

Så joda, man kan godt skifte og mikse fôr helt villt - men hvis det medfører rumpevask daglig er det ikke så genialt, selv om hunden nok synes det er god mat og venner seg til vaskingen...

Men en hund (også valp) som får mye variert får jo en sterkere mage, som tåler mer, og derfor heller ikke får diare ved noe uvant. Mennesker får også diare om de bare spiser knekkebrød et helt år, og så hopper over til loff.

Ja til å mikse fôr "helt vilt" selv om det ikke trengs å gjøres hver dag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg har slitt med foring helt siden Lotte kom til gards. Og jeg har jo selvsagt hørt på reglene, lydig som jeg er, og fora på samme for, fjernet maten og alt dette her. Jeg har forsøkt mange forskjellige fortyper også, men jeg har jo følt at vi må holde oss til en. Men nå skal jeg forsøke å variere litt. Hun er utrolig kresen, og nå er hun inne i en sånn periode igjen. Hun spiser lite og er veldig tynn, begynner å komme seg nå da, but still.

Jeg tror Lotte liker det der Pedigreeforet, jeg. Det med sånn masse forskjellige biter i, grønne og gule og brune og sånn. Det har hun nemlig spist med god apetitt engang vi var på besøk. Det kan jo hende det hadde litt med konkurrasnen fra den matglade golden retriveren som pustet henne i nakken, men det er jo verdt et forsøk. HVis det ikke er noe alvorlig galt med det foret da? Noen som vet?

Ville frarådet enhver å fôre med pedigree. Det er 4 % kjøtt i de brune bitene - det sier vel sitt?

Du kan lese analyse av pedigree hundefôr her: http://www.dogfoodanalysis.com/dog_food_reviews/showproduct.php?product=1886&cat=all De gir fôret karakter 1 på en skala fra 1 til 6 - fordi det ikke finnes noe lavere. De begrunner med "Inadequate meat content, low quality grains, low quality meat products, byproducts, fat of unidentifiable origin, controversial filler, chemical preservative"

Vil anbefale alle å titte litt på dogfoodanalysis.com. Du finner fôr som royal canin, pro plan, hills, eukanuba og mange fler. De fleste av disse får bare en karakter på 2-3 av 6. Høyest pott får kornfrie tørrfôr med biologisk tilpassede ingredienser. Av slike fôr kan du få tak i Orijen og Taste of the Wild i Norge (i tillegg til råfôring da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foret jeg kjøpte, er "allergivennlig" type av Brit, og med hjortekjøtt (fint skal det være!) Brit-foret finnes i flere smaksvarianer, så hvis dette fungerer, vil jeg kunne veksle innenfor samme merke.

Er du så sikker på at det er kjøtt han er allergisk/sart for da? Det kan like gjerne være hvete eller maisgluten. Det er faktisk det + lagermidd som oftest gir sensitiv hud/kløe. Og for lite fett i fôret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...