Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når du ikke vet hvor mange katter du har, og ikke har råd til kastrering og/eller adskillelse av katter av forskjellig kjønn, da har du ikke mye kontroll med katteholdet ditt!

Nok en gang er mattilsynet den store stygge ulven, men jeg er jaggu tilbøyelig til å være enig med dem i denne saken, selv om det sikkert kunne vært løst på flere måter.

http://www.rbnett.no/lokal/gjemnes/article384932.ece

Skrevet

Akkurat som med hunder, så skjønner jeg ikke hva man skal med 20+ av hvert dyreslag om man ikke er fosterhjem eller noe slikt. Hos meg har døgnet bare 24 timer, og ved siden av jobb, så går all tiden til sambo og hundene. Flere ting over det igjen? Neeei ...

Skrevet

Ho er lei for at ho så langt ikkje har hatt råd til kastrering eller inngjerding for hannar og hoer som ho hadde tenkt.
– Men har du kontroll med kattehaldet ditt?
– Ja, seier Røsand.

Ehhhh ... javel liksom :| (anslo det til 70-80 katter)

Skrevet

Tror rett og slett ikke det mulig å ha kontroll over så mange fruktbare katter jeg.... To til tre kull i året pr.hunkatt = veldig mange katter på kort tid.... Huff :thumbsdown:

Skrevet

Ho er lei for at ho så langt ikkje har hatt råd til kastrering eller inngjerding for hannar og hoer som ho hadde tenkt.
– Men har du kontroll med kattehaldet ditt?
– Ja, seier Røsand.

Ehhhh ... javel liksom :| (anslo det til 70-80 katter)

Det var før avlivingen, tror jeg. Og jeg mistenker at de i hovedsak avlivet syke katter.

Skrevet

Synes det er fælt og trist å lese om folk som har sånne abnorme mengder dyr og nærmest null kontroll på reproduksjonen av dem.. Det KAN da ikke være så vanskelig å holde et "normalt" antall ved hjelp av litt godvlje fra den lokale dyrebeskyttelsen og evt. veternærer de har knyttet til seg.

Avliving er vel den eneste løsningen når det kommer til slike antall.. Hvem andre kan ta til seg og få omplassert sånne mengder - når troligvis de fleste ideelle organisasjoner også har fullt opp med uønskede katter..

Bare se på finn.no - nårsomhelst på året så bugner det av gratis katter og kattunger. Det tar aldri slutt, liksom... Og jeg blir matt og forbannet hver gang man hører om folk som med viten og vilje setter kull til verden fordi de selv ikke gidder å kastrere dyrene sine.. Det koster jo bare noen 100-lapper, og veterinærer har jo til stadighet sånne kampanjer hvor det er ekstra billig (i alle fall hadde de det før..).

Man skal dog ikke glemme at katter har en god nyttefunksjon mange steder, med å holde kontroll på andre skadedyr. Men de behøver ikke være 50 stk for å få det til, liksom..

Og som kosedyr ville sikkert 8-10 kastrerte dyr funke helt utmerket for de fleste kosesyke mennesker også.. (burde være tilstrekkelig for en vegg-til-vegg teppe av katter i sofaer og senger..

Men jeg er enig i at det er andre tiltak som må settes til verks med sånne folk. Ikke bare gå inn og avlive 30-40 stykker hvert og hvertannet år. Det er jo en psykisk side av denne samlingen som man må ta fatt i også.

Hvordan DET kan påtvinges folk er et ennå vanskeligere tema.

Susanne

Skrevet

Ikke råd til kastrering, hvordan i all verden har hun råd til mat til de? Noen fanger kanskje sin egen mat, men jeg har ingen tro på at alle får gå fritt ut og hente inn dagens fangst...

Skrevet

Tror det har kostet mindre å kastrert enn det koster å mate de - såfremt de får skikkelig mat da, så det er unnskyldninger etter unnskyldninger på slike folk hele tiden

Edit: tulip kom med samme poeng når jeg skrev ^^

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...