Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kanskje en litt dårlig overskift på tråden, og jeg vet ikke om dette er riktig sted å poste heller.. Men, men..

Jeg har noen spørsmål ang spor. Vi har trent mye blodspor, og bikkja er veldig flink, MEN hvordan kan kan jeg lære henne å GÅ sporet, og ikke løpe det? Hun blir veldig intens i sporet, og får veldig hastverk. Hvordan kan jeg roe henne ned så vi kan gå sporet? Noen som har samme porblem? tips? Har litt lyst til å prøve oss på blodspor konkurranse, men pga hennes veeeldig høye tempo, så har jeg aldri meldt på. Vi står liksom litt fast rundt dette med tempo, om dere skjønner.

Spørsmål nr 2, hvordan lærer man inn menneske spor? Blir jo mye styr når man skal legge blodspor, så kunne tenke meg å lære hundene menneskespor. Hva er viktig å huske på når det gjelder menneskespor? Er det i menneskespor man bruker slike sporpinner?

Ble visst mange spørsmål her , men så er det så mye jeg vil lære også :icon_redface:

Skrevet

Kanskje en litt dårlig overskift på tråden, og jeg vet ikke om dette er riktig sted å poste heller.. Men, men..

Jeg har noen spørsmål ang spor. Vi har trent mye blodspor, og bikkja er veldig flink, MEN hvordan kan kan jeg lære henne å GÅ sporet, og ikke løpe det? Hun blir veldig intens i sporet, og får veldig hastverk. Hvordan kan jeg roe henne ned så vi kan gå sporet? Noen som har samme porblem? tips? Har litt lyst til å prøve oss på blodspor konkurranse, men pga hennes veeeldig høye tempo, så har jeg aldri meldt på. Vi står liksom litt fast rundt dette med tempo, om dere skjønner.

Spørsmål nr 2, hvordan lærer man inn menneske spor? Blir jo mye styr når man skal legge blodspor, så kunne tenke meg å lære hundene menneskespor. Hva er viktig å huske på når det gjelder menneskespor? Er det i menneskespor man bruker slike sporpinner?

Ble visst mange spørsmål her , men så er det så mye jeg vil lære også :icon_redface:

2 av mine tidligere hunder har holdt for høyt tempo når vi har trent blodspor. Han første ble til en 30 kilos traktor, så der var løsningen enkel, jeg la sporlinen bak ryggen og la litt kroppsvekt bakover. Det bremset han nok til at han skjønte hintet... :P

Andre hunden var en relativt førermyk liten labradorfrøken, med henne så holdt det med litt motstand i linen og vanskeligere spor.

Hun ble lett "overlegen" dersom hun oppfattet sporet som enkelt, og durte avgårde i altfor høyt tempo. Hun var en meget sporsikker og selvstendig dame, som antageligvis bare så på meg som sjåfør.... :P

Øking av liggetid og lengden på sporet, samt terrengbytter underveis gjorde at hun måtte konsentrere seg mer og dermed måtte jobbe roligere.

Bruksspor er jeg helt fersk på, så det må noen andre gi deg innputt på :)

Lykke til videre med sportreningen!

  • Like 1
Skrevet

Når det gjelder menneskespor er det flere måter å lære det inn på. Siden du har aussie med fart i sporet vil jeg anbefale deg godbitspor, da er det lettere å få nesen ned i sporet og farta ned.

Du legger godbiter i hvert fotspor eller evt. sjeldnere, det ser du bare an på hunden din. Noen foretrekker godbitdepoer underveis. Dvs at man legger en godbitdunge med jevne mellomrom. Kanskje hver tiende eller hver femtende meter i starten. Jeg har best erfaring med å legge godbiter i hvert fotspor til mine aussier.

Noen vil gjerne holde igjen hunden slik at den tar alle godbitene, det er ikke jeg så nøye på og jeg har også sett hunder bli mer stressa av det og kaver seg frem i sela. Det jeg synes er viktigst er å holde igjen hunden når nesen går opp og slippe opp/følge på når nesen går ned. Da forsterker du lav nesebruk. Se også på om det er noen forskjell på hunden om du går nært den eller lengre bak. Noen blir stressa av å ha eieren nært, andre bryr seg ikke noe særlig om det. Jeg liker å gå nært hunden i starten for å ha bedre kontroll på hva den gjør.

La gjerne sporene bli gamle før du går dem, det er vanskeligere og farten kan gå ned. 1 time kan være fint i starten. Eksperimenter også med hvor vanskelig underlagene kan være. Jo vanskeligere det er, jo mer må hunden tenke og som oftes går farten ned av det. Men skal du konkurrere må den også lære seg å gå ferskere spor.

Det er i menneskespor man bruker sporpinner under konkurranse. Når man går godbitspor kan det være fint å trene pinneplukking separat før man legger det inn i sporet.

Andre ting som er viktig å tenke på er å lære hunden og gå vinkler, gå på ulikt underlag, ulik alder på sporet, ulike sporleggere, kryssaspor og sporoppsøk.

I forhold til å få ned farten, hjelper det på å lufte hunden godt før du går sporet. Varme den opp og la den få løpe av seg overskuddsenergien. Lag også rolige rutiner rundt sporet. Om hunden blir rolig av å gå fot frem til sporstart, gjør det. Ikke la den gå fremst i båndet og trekke og gasse seg opp. Be den sitte eller ligge ved sporstart mens du strekker ut sporlina. Eller kanskje det er best for den at du kler på sporsele og sporline ved bilen, se det an på din hund. Vær rolig og samlet selv. Under selve sporet er det som sagt viktig at du regulerer linebruken etter hvordan hunden har nesten. Målet er at den skal gå med nesen ned i sporkjernen. Nesen ned mot bakken. Aussier er glade i å bruke overvær, altså nesen opp i luften. Stopp da og hold den igjen og vent til nesen går ned igjen. Med godbiter i sporet får du forsterket nesen ned og det er også mer interessant for hunden å ha nesen ned.

I vinkler, underlagsskifter og ved andre vanskeligheter kan du legge godbitene tettere.

Etter hvert som hunden går slik som du vil, kan du øke lengden mellom godbitene.

Ved sporslutt er min erfaring at det kan være bra å legge en godbitdunge. Når hunden står og spiser på den, går du rolig frem, roser rolig, ber den legge seg (om det fungerer beroligende på den) og legger ned enda flere godbiter. Ta av sele, surr opp sporlina mens hunden endten ligger i en bli eller du har bundet den fast.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...