Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kanskje en litt dårlig overskift på tråden, og jeg vet ikke om dette er riktig sted å poste heller.. Men, men..

Jeg har noen spørsmål ang spor. Vi har trent mye blodspor, og bikkja er veldig flink, MEN hvordan kan kan jeg lære henne å GÅ sporet, og ikke løpe det? Hun blir veldig intens i sporet, og får veldig hastverk. Hvordan kan jeg roe henne ned så vi kan gå sporet? Noen som har samme porblem? tips? Har litt lyst til å prøve oss på blodspor konkurranse, men pga hennes veeeldig høye tempo, så har jeg aldri meldt på. Vi står liksom litt fast rundt dette med tempo, om dere skjønner.

Spørsmål nr 2, hvordan lærer man inn menneske spor? Blir jo mye styr når man skal legge blodspor, så kunne tenke meg å lære hundene menneskespor. Hva er viktig å huske på når det gjelder menneskespor? Er det i menneskespor man bruker slike sporpinner?

Ble visst mange spørsmål her , men så er det så mye jeg vil lære også :icon_redface:

Skrevet

Kanskje en litt dårlig overskift på tråden, og jeg vet ikke om dette er riktig sted å poste heller.. Men, men..

Jeg har noen spørsmål ang spor. Vi har trent mye blodspor, og bikkja er veldig flink, MEN hvordan kan kan jeg lære henne å GÅ sporet, og ikke løpe det? Hun blir veldig intens i sporet, og får veldig hastverk. Hvordan kan jeg roe henne ned så vi kan gå sporet? Noen som har samme porblem? tips? Har litt lyst til å prøve oss på blodspor konkurranse, men pga hennes veeeldig høye tempo, så har jeg aldri meldt på. Vi står liksom litt fast rundt dette med tempo, om dere skjønner.

Spørsmål nr 2, hvordan lærer man inn menneske spor? Blir jo mye styr når man skal legge blodspor, så kunne tenke meg å lære hundene menneskespor. Hva er viktig å huske på når det gjelder menneskespor? Er det i menneskespor man bruker slike sporpinner?

Ble visst mange spørsmål her , men så er det så mye jeg vil lære også :icon_redface:

2 av mine tidligere hunder har holdt for høyt tempo når vi har trent blodspor. Han første ble til en 30 kilos traktor, så der var løsningen enkel, jeg la sporlinen bak ryggen og la litt kroppsvekt bakover. Det bremset han nok til at han skjønte hintet... :P

Andre hunden var en relativt førermyk liten labradorfrøken, med henne så holdt det med litt motstand i linen og vanskeligere spor.

Hun ble lett "overlegen" dersom hun oppfattet sporet som enkelt, og durte avgårde i altfor høyt tempo. Hun var en meget sporsikker og selvstendig dame, som antageligvis bare så på meg som sjåfør.... :P

Øking av liggetid og lengden på sporet, samt terrengbytter underveis gjorde at hun måtte konsentrere seg mer og dermed måtte jobbe roligere.

Bruksspor er jeg helt fersk på, så det må noen andre gi deg innputt på :)

Lykke til videre med sportreningen!

  • Like 1
Skrevet

Når det gjelder menneskespor er det flere måter å lære det inn på. Siden du har aussie med fart i sporet vil jeg anbefale deg godbitspor, da er det lettere å få nesen ned i sporet og farta ned.

Du legger godbiter i hvert fotspor eller evt. sjeldnere, det ser du bare an på hunden din. Noen foretrekker godbitdepoer underveis. Dvs at man legger en godbitdunge med jevne mellomrom. Kanskje hver tiende eller hver femtende meter i starten. Jeg har best erfaring med å legge godbiter i hvert fotspor til mine aussier.

Noen vil gjerne holde igjen hunden slik at den tar alle godbitene, det er ikke jeg så nøye på og jeg har også sett hunder bli mer stressa av det og kaver seg frem i sela. Det jeg synes er viktigst er å holde igjen hunden når nesen går opp og slippe opp/følge på når nesen går ned. Da forsterker du lav nesebruk. Se også på om det er noen forskjell på hunden om du går nært den eller lengre bak. Noen blir stressa av å ha eieren nært, andre bryr seg ikke noe særlig om det. Jeg liker å gå nært hunden i starten for å ha bedre kontroll på hva den gjør.

La gjerne sporene bli gamle før du går dem, det er vanskeligere og farten kan gå ned. 1 time kan være fint i starten. Eksperimenter også med hvor vanskelig underlagene kan være. Jo vanskeligere det er, jo mer må hunden tenke og som oftes går farten ned av det. Men skal du konkurrere må den også lære seg å gå ferskere spor.

Det er i menneskespor man bruker sporpinner under konkurranse. Når man går godbitspor kan det være fint å trene pinneplukking separat før man legger det inn i sporet.

Andre ting som er viktig å tenke på er å lære hunden og gå vinkler, gå på ulikt underlag, ulik alder på sporet, ulike sporleggere, kryssaspor og sporoppsøk.

I forhold til å få ned farten, hjelper det på å lufte hunden godt før du går sporet. Varme den opp og la den få løpe av seg overskuddsenergien. Lag også rolige rutiner rundt sporet. Om hunden blir rolig av å gå fot frem til sporstart, gjør det. Ikke la den gå fremst i båndet og trekke og gasse seg opp. Be den sitte eller ligge ved sporstart mens du strekker ut sporlina. Eller kanskje det er best for den at du kler på sporsele og sporline ved bilen, se det an på din hund. Vær rolig og samlet selv. Under selve sporet er det som sagt viktig at du regulerer linebruken etter hvordan hunden har nesten. Målet er at den skal gå med nesen ned i sporkjernen. Nesen ned mot bakken. Aussier er glade i å bruke overvær, altså nesen opp i luften. Stopp da og hold den igjen og vent til nesen går ned igjen. Med godbiter i sporet får du forsterket nesen ned og det er også mer interessant for hunden å ha nesen ned.

I vinkler, underlagsskifter og ved andre vanskeligheter kan du legge godbitene tettere.

Etter hvert som hunden går slik som du vil, kan du øke lengden mellom godbitene.

Ved sporslutt er min erfaring at det kan være bra å legge en godbitdunge. Når hunden står og spiser på den, går du rolig frem, roser rolig, ber den legge seg (om det fungerer beroligende på den) og legger ned enda flere godbiter. Ta av sele, surr opp sporlina mens hunden endten ligger i en bli eller du har bundet den fast.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...