Gå til innhold
Hundesonen.no

Overgangen fra tispe til hannhund


soelvd
 Share

Recommended Posts

Ja, nå skal vi altså ha hannhund. Hvilke forskjeller vil vi merke? Tenker spesielt på dette med markering, går vi på tur med andre hannhunder så markerer de jo overalt. Er det ok? Eller går det an å si at nei, det får de ikke lov til? Hva er vanlig, egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nettopp gått fra tispe til hannhund, og vil si at jeg merker at han er mer med meg, altså ikke sær og egen. Men det er også en mye mer markert pubertet.

Ang. markering så varierer det litt, men som regel kan man lære dem at er de på snusetur kan de tisse overalt, men er man på joggetur, sykkeltur, eller med andre ord trim som Trym&Tuva sa, så må man begrense seg.

Jeg trives mye bedre med hannhund, men det er nok individuelt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nettopp gått fra tispe til hannhund, og vil si at jeg merker at han er mer med meg, altså ikke sær og egen. Men det er også en mye mer markert pubertet.

Ang. markering så varierer det litt, men som regel kan man lære dem at er de på snusetur kan de tisse overalt, men er man på joggetur, sykkeltur, eller med andre ord trim som Trym&Tuva sa, så må man begrense seg.

Jeg trives mye bedre med hannhund, men det er nok individuelt.

Takk for svar :-) Tispa vi har hatt er nok ganske sær på mange områder, så håper vi merker forskjell der i forhold til hannhunden som kommer i hus.

Takk for svar dere andre :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhunder markerer mye ja, og jeg gidder ikke å korrigerer Casper på det stort sett. Jeg stopper ikke opp når han tisser som regel, han vet å gjøre seg ferdig før båndet er stramt igjen. På turer der han skal løpe foran og trekke meg, f.eks på kickbike er det lov å tisse i begynnelsen og på rolige "pause" partier, stopper han opp når vi har god fart så roper jeg, eller kjører på ham (altså stopper nesten opp og bare dytter sykkelen på ham, så han skjønner at stopping ikke er lurt, ikke så brutalt som det høres ut).

Man må nesten regne med at det er mye tissing med hannhunder, og personlig mener jeg at de må få lov til å holde på, i kontrollerte former. Tissingen skal jo såklart ikke ødelegge turen, men det opplever jeg heller ikke at den gjør for meg.

Egentlig ikke noe problem i det hele tatt dette, går jo av seg selv dette her, er ikke så mye å analysere :P

Så klart går det an å si nei. Casper får ikke lov å markere på biler, sykler osv så klart, og da blir det nei og jeg drar ham bort.

Det jeg synes var litt "slitsomt" da han var unghund, fra 6 mnd og utover, var at det var skummelt å ha ham med inn på butikker, eller hos fremmede folk. Da kunne det fort markeres på veldig upassende ting... husker en flau episode inne på felleskjøpet som involverte pubertetshund og en bunke nye klær... huff. Nå som han er tre år er jeg og fortsatt påpasselig inne i dyrebutikker og sånn, fort gjort at benet løftes på slike steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg er lei hannhunder, så gikk over til tispe nå :P det pga at det fort skjer et uhell med markering(prøve å tisse på telt, poser osv..) også det at snoppen kommer fram i tide og utide :P og det at de lett tisser på brystkassa og frambeina sine.. også har vi jo våte drømmer... (som ikke jeg syns er så populært når det går i sofaen..) :P men så er hannhunden mindre egen enn tisper da, syns jeg, og lettere å trene sånn sett(hvertfall det jeg har opplevd hittil, har jo hatt 5 hannhunder og er på min første tispe nå, så har ikke så stor erfaring om tisper ennå) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker også forskjell på forskjellige hannhunder. Passet en liten pappilon-mix i en ukes tid og den skulle markere bokstavelig talt annenhver meter, på absolutt alt. Var en drøm å få tilbake min hund som er veldig selektiv med hvor han skal markere.

Passer uansett på så de ikke får tisse på biler/dører og sånn, har fått et par sure kommentarer fra gamle damer som synes de skal få tisse hvor de vil, men hallo... forskjell å tisse på et tre og noens eiendeler liksom.

Gjør også som Lola Pagola og bare går videre når han stopper for å markere, liker å ha litt flyt i turen og ikke måtte stoppe i tide og utide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den største forskjellen er vel markering. Ikke for det, tispa mi har perioder der hun skal markere overalt, ikke inne da(hun er forresten sterilisert).

Jeg har fått "hannhundsyndrom" etter at jeg fikk Anton i hus. Han klarte å få inn en fulltreffer på sofaen hjemme hos mamma og pappa, og jeg oppdaget det ikke før dagen etter. Jeg henger over han som en hauk når vi er borte! Her er det jo forskjell fra hannhund til hannhund da, men når de først finner ut at foten kan løftes på, ja da er det grådig artig gitt.... :rolleyes2:

Så, den største forskjellen jeg har merket, er nettopp markering. Resten er ganske likt egentlig. ;) Jeg gidder ikke å stoppe på hver eneste stolpe eller tre på turen, så da gjelder det å følge med, ellers blir de dratt med. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har hatt tispe i 12 år, og nå er første hannhunden i hus her. Forskjellen er ikke sånn kjempe stor, men jeg merker at jeg rett og slett er et tispe menneske.

Tispa er veldig med meg, veldig kontaktsøkende, og går på autopilot i forhold til å høre på meg osv. Hun vet hva jeg vil, og jeg vet hva hun vil. Vi er et team. Kanskje jeg har vært veldig heldig med henne ? Jeg er iallefall overbevisst om at hun er en 'once in a liftime dog'. Men hun har da sine baksider. Hun markerer MER enn alle hannhundene jeg kjenner, og hun løfter beinet når hun tisser, noen ganger løfter hun begge beina også.. Sikkelig flaut :icon_redface: . Til gjengjeld, så er hun altså veldig oppmerksom og lydig. Men ei bitch.

Hannen, er et kapittel for seg selv. Han begynnte å løfte beinet når han var 3-4 mnd, og er veeldig gutt. Han er sta, egen og sær. Han er dorsk og lat, veldig ferdinand egentlig. Der andre hunder av samme rase er et arbeidsjern, sitter han og lukter på blomstene. Han liker å rase fra seg i skogen, men lydighet, spor, agility osv... Det er bortkastet energi synes han. Tildels er han en veldig behagelig hund, veeeldig kosegris. Mer fair enn tispa, men til gjengjeld vanvittig sta og egenrådig. Er det en godlukt i lufta, så er det det, og da kan man bare stå der med godbitene og stusse på om han egentlig er en aussie, eller hva han enn er fornoe rart. Han får ikke lov til å markere rundt som en villmann. Det mest slitsomme med hannhunder etter mitt syn, er jukking.

Men hannhunder synes jeg det blir så mye pubertet, løpetid hele året, og man må liksom ta hensyn til luktene som er i lufta. Med tispene, så er det liksom løpetid de 6 ukene til sammen i året, og ikke noe mer mas. Min konklusjon og erfaring, er at hannhundene er staere, særer og med pubertale enn tispene. Tispene er mer sære og rare, men lettere å jobbe med. Dette er nok uansett veldig personlig hva man foretrekker av kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...