Gå til innhold
Hundesonen.no

Kløv


Gina
 Share

Recommended Posts

Etterhvert som Amy blir eldre kunne jeg tenke meg å kjøpe en kløv.

Vet at hun er alt for ung til å begynne med dette ennå, men hvor gamle må hundene være for å kunne bære kløv?

Hvordan går man frem med tanke på vekt og diverse?

Noen kløver som er bedre enn andre? Tenker da på hunden sitt beste.

Jeg kommer kun til å bruke kløv ved evt lengre gåturer, slik at hun kan bære litt småting og samtidig få jobbet litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til "hobbybruk" liker jeg Ruffwear Approach pack veldig godt. Den har base i en god sele (webmaster) som tåler en del, og veskene kan tas av. Ulempen er at det nye designet deres ikke passer alle.

Du kan helt fint begynne å ha på henne kløv snart, uten vekt i. Så starter du med tom kløv, og øker vekten med alder og trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke Approach Pack'en som kan hektes av selen, men Palisades Pack. :)

Aiko har kløva siden hun var 1.5 år, og er fryktelig stolt når hun legger i vei. Hun ser riktignok ut som jeg har slått henne idet hun får den på, så jeg har begynt å putte kløven i min sekk inntil vi er ved turens utgangspunkt, og så sette den på henne der. Da er hun allerede så klar for tur at mishandlinga i form av å bli kledd på kløv ikke er så voldsom. tongue.png

Hun gikk ganske lenge uten vekt oppi, men jeg ser at kløven ligger mye bedre på ryggen hennes med lik vekt (og ganske mye vekt) i hver lomme. Hun går også mer stabilt med kløv på enn uten.

Vi har Ruffwear Approach Pack, og er veldig fornøyd med den. Den kommer nemlig i liten nok størrelse til at en shiba kan ha den, mens Ruffwear Palisades Pack, som er den siste varianten de har kommet med, ikke finnes i liten nok størrelse, merkelig nok. Så vidt jeg veit finnes det ingen butikker som tar inn Approach Pack lenger, mens Palisades finnes bl.a. på XXL, sånn at man kan prøve begge varianter. Du får begge typer på nettet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke Approach Pack'en som kan hektes av selen, men Palisades Pack. :)

Aiko har kløva siden hun var 1.5 år, og er fryktelig stolt når hun legger i vei. Hun ser riktignok ut som jeg har slått henne idet hun får den på, så jeg har begynt å putte kløven i min sekk inntil vi er ved turens utgangspunkt, og så sette den på henne der. Da er hun allerede så klar for tur at mishandlinga i form av å bli kledd på kløv ikke er så voldsom. tongue.png

Hun gikk ganske lenge uten vekt oppi, men jeg ser at kløven ligger mye bedre på ryggen hennes med lik vekt (og ganske mye vekt) i hver lomme. Hun går også mer stabilt med kløv på enn uten.

Vi har Ruffwear Approach Pack, og er veldig fornøyd med den. Den kommer nemlig i liten nok størrelse til at en shiba kan ha den, mens Ruffwear Palisades Pack, som er den siste varianten de har kommet med, ikke finnes i liten nok størrelse, merkelig nok. Så vidt jeg veit finnes det ingen butikker som tar inn Approach Pack lenger, mens Palisades finnes bl.a. på XXL, sånn at man kan prøve begge varianter. Du får begge typer på nettet.

Jada, jeg så bare ikke lappen på den nye kløven som ligger ved siden av meg på skrivebordet. :P:whistle:

Ellers er det flere butikker som har approach packen også, om man mot formodning ikke vil ha avtagbare vesker. Nå ser det ut som TS har rottis ut fra profilen, så størrelsen er nok ikke noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du ha en skikkelig kløv så velg en som har skinn under, slik at ryggen til hunden ligger mot skinn og ikke nylon etc. Skinn skaper bedre friksjon og gjør at kløven sitter bedre og sklir mindre. Skal hunden bære litt så ville jeg også ha valgt en som har skinn i det fremste hjørnet på taskene. Jeg har hatt utallige kløver som rett og slett har blitt slitt hull i pga innholdet i taskene.

Jeg foretrekker også typer som gir mulighet til å "snøre sammen" taskene slik at de holder seg strammere. Da slår de ikke mot hundens ribbein når den for eksempel traver, og hindrer ikke hundens bevegelser like mye.

Jeg ville også ha sett etter kløver med to "stropper" under magen (bukgjord og brystgjord) for å hjelpe til med å stabilisere og hindre av kløven sklir frem/bak.

Og pass på at den enerelt virker godt polstret, for det er fort gjort at det ryker i en søm her og der :) Selv liker jeg Joker-kløvene og Togo-kløven til Seleverkstedet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er fullstendig enig i det labbis sier :) Har en lignende kløv sjøl (men uten skinn på undersiden, og nå vil jeg ha det! :P ), og siden den kan stilles inn sitter den utrolig stabilt på min hund, og kan justeres etter hvor mye han bærer. Fylte den i starten bare opp med bæreposer for å lage volum for å trene på teknikk (dvs ikke stang i trær, og at det ikke er lov å trekke når man bærer kløv) og begynte først å legge inn bittelitt vekt i form av joggesko etc da han var rundt halvannet og røntget fri på albuene. Kløving gir ekstra belasting på framparten, så jeg vil absolutt anbefale at du røntger henne før du begynner å legge vekt i kløven, så vet du om leddene hennes tåler belastningen :)

En rottweiler er vel ikke ferdig utviklet (muskulært) før den nærmer seg tre år, og jeg ville ikke belastet fullt før den alderen, og etter langsom tilvenning av stadig større vekt - men en som har bedre greie på rasen er nok langt mer skikket til å gi deg bedre svar på det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...