Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min lille (?) rottisvalp på 4 mnd ser ut til å stresse litt når hun er inne. Hun leker mye og klarer liksom aldri å legge seg for å slappe av. Hun kan legge seg ned i noen sekunder/minutter for så å hoppe opp og tulle rundt igjen.

Greit, jeg vet hun er en liten valp og det er jo ikke uvanlig at de leker mye, men det virker som om hun aldri klarer å slappe av. Om natten ligger hun i bur og jeg kunne tenke meg å slippe å ha henne i bur for at hun skal kunne sove litt. Virker som om det KUN er i buret hun klarer å slappe av og sove. Får ingen følelse av at hun misstrives i buret. Hun legger seg ned med en gang og sovner veldig kjapt. Hun settes da kun i bur når hun ikke har sovet på lenge og når det er natta.

Noen som vet hva jeg kan gjøre for at hun skal slappe av mere inne når hun er løs i leiligheten?

Andre som har vært borti dette?

Mulig dette er litt rart forklart, så håper det er forståelig.

Og NEI, jeg er ikke ute etter å høre hva dere mener om bur.

Skrevet

Sleit selv med dette på min staffevalp.. Og han slappet også bare av når han var i buret.

Jeg tenkte at jeg ALDRI skal ha hunden min stående i bånd hjemme - men så ble det slik en dag at jeg fikk forferdelig vondt av å se han gå og stresse rundt slik han gjorde. Han klarte rett og slett ikke å slappe av på egenhånd.

Da søkte jeg "hjelp" her inne, og en av løsningene som ble nevnt var å ha hunden stående i bånd i stuen om han ikke klarte å slappe av selv. Det kokte i hodet på han, noe som også resulterte i at han hadde lett for å bite for hardt ved lekebiting f.eks. Jeg hadde et halsbånd på han inne en periode, og et bånd festet til en fast plass i stuen. Når han beit for hardt, ble altfor voldsom, eller rett og slett ikke klarte å roe seg selv satte jeg han i båndet. Der måtte han ligge til han slappet av.

I begynnelsen lå han der til han sovnet og var i dyp søvn - så slapp vi han "fri". Da var han likavel så trøtt at han la seg i sengen sin og slappet av/sov der. Også var det på'an igjen - noe som er normalt med valper. Om jeg slapp han løs før han var i dyp søvn (helt i begynnelsen av treningen) så var det turbo igjen med engang båndet var av.

Nå trenger jeg bare å vise han veien til båndet, og la han ligge der til han har roet seg litt (trenger ikke sovne nå), så slipper jeg han løs og han skjønner med engang at nå er det på tide å roe seg selv ned :)

Det er ikke noe godt for dyrene å gå rundt og stresse slik, så noen ganger trenger de rett og slett hjelp til å slappe av. Selvom det kanskje kan høres fælt ut å sette hunden i bånd i stuen - så er det ikke det i denne situasjonen.

Lykke til - håper valpen blir en mindre stresset hund etterhvert :)

Skrevet

Bur kan være et hjelpemiddel (når du f.eks. står og lager middag eller ikke har tid til å ta deg av valpen der og da), men det er både lurt og viktig å lære valpen å slappe av selv. Søk på rotrening på forumet, så får du en del tips. Noen hunder må læres å slappe av. De er som barn, de kjenner ikke at de er slitne (før de har sovnet, etter masse protester).

Be hunden om å legge seg, og sett deg gjerne ved siden av og stryk på ham. Ikke hold ham fast med tvang, men hold ham igjen om han prøver å begynne å tøyse. Det er litt forskjellig hvordan hunder reagerer og hva som kreves, men ihvertfall veldig nyttig å ha en hund som kan slappe av!

Skrevet

Da hannhunden min var valp var han også litt sånn - full fart hele tida, og han skrudde seg mer og mer opp. Nå har ikke bur vært et alternativ hjemme hos meg, men jeg forsøkte å binde ham fast til sofaen når han tok som verst av (mer for min skyld enn for valpens må jeg innrømme - jeg var svett og himla lei *ler*). Der fikk han stå til han la seg selv, fikk et tyggebein eller noe sånt også lot jeg valp være valp. Etterhvert skjønte han settingen og la seg ned og slappet av, og jeg tok av båndet - og han var fortsatt rolig :). Puhhhh... Det tok noen ganger før han skjønte det, men etter hvert gikk det strålende. EN bieffekt av det hele - tror jeg - er at jeg nå også kan binde ham fast hvorsomhelst og han sitter bare og slapper av, ikke noe bjeffing og stress og mas :).

Skrevet

Takker for mange fine svar :-) Først og fremst tenkte jeg å fjerne lekene inne en periode. Se om det hjelper.

Om dette ikke er noe tess, får jeg evt prøve noe av det andre som er skrevet her :D

Skrevet

Det enkle er ofte det beste - tydeligvis :o

I dag har jeg fjernet alle lekene til Amy inne, bortsett fra et tyggebein. Nå ligger hun rolig av avslappet under stuebordet mens jeg sitter her med dataen. Utrolig!

Huff... jeg tror jeg må begynne å se litt enklere på ting. Ikke gjøre alt så vanskelig. Om det er tilfeldig eller ikke, er litt tidlig å si, men i dag har hun vært så rolig og avbalansert inne. Deilig. :D

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...