Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da min 6 år gamle groenendael tispe kom i hus som liten valp hadde vi allerede en katt på 11 år. I begynnelsen syntes vår gamle katt at dette rabalderet var en forferdelig sak og holdt seg langt unna. Etter hvert som årene gikk ble forholdet dem imellom derimot litt bedre. De var langt i fra venner, men de kunne oppholde seg på samme sted så lenge Raja (hunden) ikke kom for nært Susi (katten). I vår ble Susi avlivet ettersom hun var så gammel og hadde blitt ganske skrøpelig. Var lite liv igjen i henne og hun hadde mest sannsynlig hatt slag. Susi var min mor sin katt og hun ønsker seg veldig en katt igjen, problemet er at hun tenker at Raja aldri kan gå i lag med en ny katt i huset. Dette er fordi Raja er ganske villig til å løpe etter de fleste katter hun ser når hun er på tur. Allikevel tenker jeg at det kanskje kan gå ann hvis vi introduserer katten og tilvenner han/henne til Raja på en riktig måte. Jeg tenker at det er en forskjell på en katt som bor i samme hus og hvilken som helst katt utenfor huset. Derfor lurer jeg på om noen her har noen råd? Om dette kan gå og i så fall hvilken fremgangsmåte kan brukes? :)

Skrevet

Min hadde gladelig jaget katter ute hadde han fått lov... Men i å med at han respekterer katter som steller seg mot han og glor og lar de være i fred - visste jeg at det kom til å gå bra. Jeg skaffet meg en pus for noen mndr. siden og de har blitt bestekompisser. Første kvelden fikk pusen sjekke kåken mens Grim fikk stå bak grinda (Ikke at bikkja brydde seg spessielt mye om den lille hårballen vi hadde med hjem, mer opptatt av pizzaen :lol: ). Dagen etter fikk bikkja gå fritt. I starten fresa lillepus hvis Grim kom for nærme, og da trakk han seg unna. Det gikk seg bare til, uten at vi stressa med noe. Tok noen mndr, men nå er de som sagt kåmpissar og leker og hærjer. Så lenge pusen har noen trygge steder i høyden den kan trekke seg tilbake til og få observere hunden i fred, vil jeg tro at det kommer til å gå kjempefint. :)

Skrevet

Jeg har ikke all verdens erfaring med katt-hund, men jeg deler den lille erfaringen jeg har fra kattepass ;) Jeg passet en kattunge, og min sin hund er IKKE vant med katt i det hele tatt innendørs. Han synes katter er ultraspennende, så det var med hjertet i halsen jeg tok med kattungen inn i huset. Kattungen var langt over middels tolerant, og lot hunden få snuse ganske så inngående på den. Hunden gikk aldri lei av å snuse på den, så kattungen måtte etter hvert få gi beskjed. Katten fikk også sine friområder.

Etter ett par dager (!) så lå kattungen i den store hundesengen, mens hunden lå på gulvet ved siden av, og brukte hundesengekanten som hodepute. Det var et artig syn :) De ble enige ganske raskt! Katten var fredet inne, men ikke ute. Så innendørs kunne den spasere over gulvet uten at hunden skulle se om den kunne få den til å løpe, men det gjalt desverre ikke ute. Der ville hunden bare få katten til å løpe. Kanskje hadde det gått seg til hvis jeg hadde passet katten enda lenger, men i den måneden jeg passet den så løste det seg ikke utendørs, men innendørs var det raskt fin harmoni mellom dem :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...