Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og katt, tilvenning


Gronnis
 Share

Recommended Posts

Da min 6 år gamle groenendael tispe kom i hus som liten valp hadde vi allerede en katt på 11 år. I begynnelsen syntes vår gamle katt at dette rabalderet var en forferdelig sak og holdt seg langt unna. Etter hvert som årene gikk ble forholdet dem imellom derimot litt bedre. De var langt i fra venner, men de kunne oppholde seg på samme sted så lenge Raja (hunden) ikke kom for nært Susi (katten). I vår ble Susi avlivet ettersom hun var så gammel og hadde blitt ganske skrøpelig. Var lite liv igjen i henne og hun hadde mest sannsynlig hatt slag. Susi var min mor sin katt og hun ønsker seg veldig en katt igjen, problemet er at hun tenker at Raja aldri kan gå i lag med en ny katt i huset. Dette er fordi Raja er ganske villig til å løpe etter de fleste katter hun ser når hun er på tur. Allikevel tenker jeg at det kanskje kan gå ann hvis vi introduserer katten og tilvenner han/henne til Raja på en riktig måte. Jeg tenker at det er en forskjell på en katt som bor i samme hus og hvilken som helst katt utenfor huset. Derfor lurer jeg på om noen her har noen råd? Om dette kan gå og i så fall hvilken fremgangsmåte kan brukes? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hadde gladelig jaget katter ute hadde han fått lov... Men i å med at han respekterer katter som steller seg mot han og glor og lar de være i fred - visste jeg at det kom til å gå bra. Jeg skaffet meg en pus for noen mndr. siden og de har blitt bestekompisser. Første kvelden fikk pusen sjekke kåken mens Grim fikk stå bak grinda (Ikke at bikkja brydde seg spessielt mye om den lille hårballen vi hadde med hjem, mer opptatt av pizzaen :lol: ). Dagen etter fikk bikkja gå fritt. I starten fresa lillepus hvis Grim kom for nærme, og da trakk han seg unna. Det gikk seg bare til, uten at vi stressa med noe. Tok noen mndr, men nå er de som sagt kåmpissar og leker og hærjer. Så lenge pusen har noen trygge steder i høyden den kan trekke seg tilbake til og få observere hunden i fred, vil jeg tro at det kommer til å gå kjempefint. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke all verdens erfaring med katt-hund, men jeg deler den lille erfaringen jeg har fra kattepass ;) Jeg passet en kattunge, og min sin hund er IKKE vant med katt i det hele tatt innendørs. Han synes katter er ultraspennende, så det var med hjertet i halsen jeg tok med kattungen inn i huset. Kattungen var langt over middels tolerant, og lot hunden få snuse ganske så inngående på den. Hunden gikk aldri lei av å snuse på den, så kattungen måtte etter hvert få gi beskjed. Katten fikk også sine friområder.

Etter ett par dager (!) så lå kattungen i den store hundesengen, mens hunden lå på gulvet ved siden av, og brukte hundesengekanten som hodepute. Det var et artig syn :) De ble enige ganske raskt! Katten var fredet inne, men ikke ute. Så innendørs kunne den spasere over gulvet uten at hunden skulle se om den kunne få den til å løpe, men det gjalt desverre ikke ute. Der ville hunden bare få katten til å løpe. Kanskje hadde det gått seg til hvis jeg hadde passet katten enda lenger, men i den måneden jeg passet den så løste det seg ikke utendørs, men innendørs var det raskt fin harmoni mellom dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...