Gå til innhold
Hundesonen.no

Raseforskjeller innen staffordshire bull terrier + pit bull. Fra AN-tråden


Mari
 Share

Recommended Posts

Skal de være så tynne? Jeg syns de fleste raser skal ha opptrukket buk og at ribbeina skal skimtes litt når de puster inn og ut, men på den nederste her stikker jo ryggraden veldig tydelig opp? Jeg er bare nysgjerrig på om det er ønskelig at de skal være slik eller om disse faktisk er for tynne i dere som kan rasen sine øyne. Nå ser jo ryggraden litt dårlig ut på denne hunden (ujevn), men den ser veldig tynn ut i tillegg syns jeg. Er dette en trend for å få vist frem mest mulig muskulatur?

Ifølge wp-folka i England skal de egentlig være slik, ja. Jeg liker dem ikke i det hele tatt (ikke at jeg liker de små og feite bedre altså, men det får være en annen diskusjon), men på ACES (athletic canine enthusiast society) var de fleste hundene av denne typen med stort sett muskler og ribbein. Har også inntrykk av at denne typen er helt vanlig innen hundesport i England, mens utstillingsfolket har den kraftigere typen med mer fett på kroppen og gjerne kortere ben,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes også enkelte av hundene Mari postet er rimelig pene hunder. Spesielt Soleil. Pen pittiepie. Jeg synes også enkelte av dagens staffer er litt overkonstruerte. Jeg har ikke peiling på hvo

Da har vel hapzen fått det inn med teskje

DETTE er akkurat slik jeg liker staffen.

Poenget mitt er (ettersom "vi" sliter med det samme på min rase) at folk blir så opptatt av at bikkjene skal være lette og muskuløse at oppdrettere faktisk mister fokus på det som er korrekt bygning. Jeg har gjennomgående sett at de bildene du ligger ut av den lette typen er dårlig konstruerte når det kommer til overlinjer, kryss og vinkler. Og grunnen til at jeg legger merke til det er pga det er akkurat det samme man ser på min rase når man vil ha "sportsmodellen".

Personlig vil jeg også heller ha sportsmodelen, men en dårlig konstruert hund er en dårlig konstruert hund. Om valget falt på en dårlig konstruert hund som var lett og en grovere model som hadde en veldig god konstruksjon. Ja da hadde valget mitt falt på den grove med god konstruksjon.

(og da snakker jeg kun om kropp ikke om toppen og hva slags kapasitet de har arbeidsmessig)

Men nå vet jeg at jeg trimmer og trener bikkjene mine litt mer enn gjennomsnitte. Og ting mine hunder beslastes med i kosntruksjonen er også ting jeg ser blir overbelastet under hardt arbeid, det er der de gjerne får de varmepunktene når jeg har presset de veldig hardt, det er der de finner "nesten" låsninger hos fysio o.l.

Edit: og jeg drit i hvor slanke hundene er ;) Om ikke Talli hadde hatt pels så tror jeg hun hadde sett slik ut ved enkelte anledninger.

Edit 2: Kan forresten legge til at jaktlabbisene, som har litt den samme "konflikten", også har gjennomgående dårlige overlinjer og kryss. Man kan jo begynne å lure på hvorfor det blir slik når man vil ha en "lettere" type? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal de være så tynne? Jeg syns de fleste raser skal ha opptrukket buk og at ribbeina skal skimtes litt når de puster inn og ut, men på den nederste her stikker jo ryggraden veldig tydelig opp? Jeg er bare nysgjerrig på om det er ønskelig at de skal være slik eller om disse faktisk er for tynne i dere som kan rasen sine øyne. Nå ser jo ryggraden litt dårlig ut på denne hunden (ujevn), men den ser veldig tynn ut i tillegg syns jeg. Er dette en trend for å få vist frem mest mulig muskulatur?

Han er i kondisjon. Hunden holdes ikke så tynn hele året. Dette er for å reflektere rasens historie, hvordan de ble trent før kamp og hvilken kondisjon de var i. Dette er faktisk utstillingskondisjon på "game bred" pit bulls. Det må også nevnes at hunden får rikelig med mat når de er på det nivået, de blir ikke sultet. Det ser man jo også i muskeltonen.

Her er et bilde av en av rasens forfedre (Garners Chinaman). En hund som ble brukt i kamp og er i kondisjon. Bare for å vise at det er tradisjon.

26.gif

Når du sier hardt arbeidende hunder om disse pb'ene, Mari, mener du da wp, eller er noen av dem brukt til annet?

Mange WP, mange kjøres hardt som hobby (slik dine blir gjort). Ellers finner man pit bulls i alle hundesporter. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Oh my bad - jeg trodde det var inkludert i definisjonen staffer, bullehunder jeg.

Men uansett så skal de ikke se ut som bola mynder er mitt poeng.

Pitbull er vel bare anerkjent som rase i USA, og når det gjelder utseende så er vel alaska husky mer homogen enn pitbullen.

Altså - jeg liker bullehunder jeg altså, men jeg synes de skal se ut som bullehunder og ikke som noe annet. Klart de skal være atletiske og se ut som om de er like sterke som bjørner, men de behøver ikke se ut som hundeverdenens svar på Grethe Waitz.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... vi sakser fra standarden

Staff.

Hode: Kort, dypt i hele sin form.

Skalle: Bred.

Stopp: Markert.

Nesebrusk: Sort.

Snuteparti: Kort.

Lepper: Stramme og tørre.

Ifølge rasestandarden så skal ingen av rasene se ut som bola mynder med kubbehue.... de skal være kompakte liksom, og hue til staffen skal jo være skikkelig kubbehue med ordentlig stop og kort snute...

Men her går du i samme fella som alle som vil ha MER, Belgerpia. Det står ikke at hodet skal være kubbehode, det er forskjell på det og det å ha et kort snuteparti og skikkelig stop liksom. Det kommer jo uansett til tolkning av hva standarden faktisk mener, så en gylden middelvei er jo som regel det beste.

Forresten kan man vel sammenligne en del av de avbildede staffene/pit'ene med bodybuildere synes jeg - det er minst mulig underhudsfett og mest mulig muskler - så kan man jo diskutere hvor sunt det er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt er (ettersom "vi" sliter med det samme på min rase) at folk blir så opptatt av at bikkjene skal være lette og muskuløse at oppdrettere faktisk mister fokus på det som er korrekt bygning. Jeg har gjennomgående sett at de bildene du ligger ut av den lette typen er dårlig konstruerte når det kommer til overlinjer, kryss og vinkler. Og grunnen til at jeg legger merke til det er pga det er akkurat det samme man ser på min rase når man vil ha "sportsmodellen".

Personlig vil jeg også heller ha sportsmodelen, men en dårlig konstruert hund er en dårlig konstruert hund. Om valget falt på en dårlig konstruert hund som var lett og en grovere model som hadde en veldig god konstruksjon. Ja da hadde valget mitt falt på den grove med god konstruksjon.

(og da snakker jeg kun om kropp ikke om toppen og hva slags kapasitet de har arbeidsmessig)

Men nå vet jeg at jeg trimmer og trener bikkjene mine litt mer enn gjennomsnitte. Og ting mine hunder beslastes med i kosntruksjonen er også ting jeg ser blir overbelastet under hardt arbeid, det er der de gjerne får de varmepunktene når jeg har presset de veldig hardt, det er der de finner "nesten" låsninger hos fysio o.l.

Edit: og jeg drit i hvor slanke hundene er ;) Om ikke Talli hadde hatt pels så tror jeg hun hadde sett slik ut ved enkelte anledninger.

Edit 2: Kan forresten legge til at jaktlabbisene, som har litt den samme "konflikten", også har gjennomgående dårlige overlinjer og kryss. Man kan jo begynne å lure på hvorfor det blir slik når man vil ha en "lettere" type? :icon_confused:

Jeg er helt enig med deg. Men man kommer aldri i mål. Feil vil man alltid slite med. Nå er kanskje pit bullens bane at den har en ekstrem smerteterskel (evt er rå til å skjule smerte), slik at konstruksjonsfeil ikke vil komme fram i lyset på samme måte som i mange andre raser.

Men, personlig vil jeg heller foretrekke konstruksjonsfeil (jeg synes fortsatt Soleil er feiende flott) av typen på bildene, enn de store og tunge klumpene som man ser mer og mer. Salrygget og låvedørsbred, med skulderpartier som ligger på utsiden av nakken og mastiffvinkler. Man må jo prioritere. Dessverre og heldigvis.

Ellers. Vi snakker om forskjellige raser her, og jeg tror mange blander nå. De siste bildene jeg har postet er av amerikansk pit bull terrier, ikke staff.

Og et lite ekstra til Belgerpia. Dette er hunden som ble i stor grad brukt som mål da man skrev standarden for amstaff som du klippet fra. Jeg synes dette er en veldig moderat hannhund, men som fortsatt har masse bullepreg. Man skal heller ikke glemme at dette er terriere.

colby_s_primo.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med deg. Men man kommer aldri i mål. Feil vil man alltid slite med. Nå er kanskje pit bullens bane at den har en ekstrem smerteterskel (evt er rå til å skjule smerte), slik at konstruksjonsfeil ikke vil komme fram i lyset på samme måte som i mange andre raser.

Men, personlig vil jeg heller foretrekke konstruksjonsfeil (jeg synes fortsatt Soleil er feiende flott) av typen på bildene, enn de store og tunge klumpene som man ser mer og mer. Salrygget og låvedørsbred, med skulderpartier som ligger på utsiden av nakken og mastiffvinkler. Man må jo prioritere. Dessverre og heldigvis.

Ellers. Vi snakker om forskjellige raser her, og jeg tror mange blander nå. De siste bildene jeg har postet er av amerikansk pit bull terrier, ikke staff.

Og et lite ekstra til Belgerpia. Dette er hunden som ble i stor grad brukt som mål da man skrev standarden for amstaff som du klippet fra. Jeg synes dette er en veldig moderat hannhund, men som fortsatt har masse bullepreg. Man skal heller ikke glemme at dette er terriere.

colby_s_primo.jpg

Men det du nevner der er jo like mye konstruksjonsfeil som den andre parten.

Jeg har ikke oversikt over dine raser. Men jeg ser bilder av bullehunder o.l. Den salryggheten du feks snakker om er veldig ofte ett resultat av for lite muskler og for mye fett.

Hvorfor er det bedre å ha en dårlig konstruert lett hund enn en bra konstruert (godt trent) grov hund når de skal jobbe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg er helt enig med deg. Men man kommer aldri i mål. Feil vil man alltid slite med. Nå er kanskje pit bullens bane at den har en ekstrem smerteterskel (evt er rå til å skjule smerte), slik at konstruksjonsfeil ikke vil komme fram i lyset på samme måte som i mange andre raser.

Men, personlig vil jeg heller foretrekke konstruksjonsfeil (jeg synes fortsatt Soleil er feiende flott) av typen på bildene, enn de store og tunge klumpene som man ser mer og mer. Salrygget og låvedørsbred, med skulderpartier som ligger på utsiden av nakken og mastiffvinkler. Man må jo prioritere. Dessverre og heldigvis.

Ellers. Vi snakker om forskjellige raser her, og jeg tror mange blander nå. De siste bildene jeg har postet er av amerikansk pit bull terrier, ikke staff.

Og et lite ekstra til Belgerpia. Dette er hunden som ble i stor grad brukt som mål da man skrev standarden for amstaff som du klippet fra. Jeg synes dette er en veldig moderat hannhund, men som fortsatt har masse bullepreg. Man skal heller ikke glemme at dette er terriere.

colby_s_primo.jpg

Dårlige overlinjer (salrygget) får man på alle raser om de ikke får nok mosjon og blir feite. I alle fall skyldes det i stor grad mangel på muskler - og det blir jo også helt feil.

Jeg synes forresten hunden på bildet var fin jeg. Lekker egentlig og akkurat sånn jeg tenker at de skal se ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh my bad - jeg trodde det var inkludert i definisjonen staffer, bullehunder jeg.

En bullehund er ikke en bullehund. Det er store variasjoner både innad i rasene og mellom rasene. Når det kommer til konstruksjon, temperament og bruksområde.

Men uansett så skal de ikke se ut som bola mynder er mitt poeng.

Bola mynder? Men hvordan så amerikansk pit bull terrier ut i dens spede begynnelse?

Dette er Lloyd's Pilot, en av de aller første importene til USA i 1880 årene

lloyds%20pilot.jpg

Og her er litt amerikansk propaganda fra første verdenskrig.

WW1_poster_featuring_a_pit_bull.jpg

Altså - jeg liker bullehunder jeg altså, men jeg synes de skal se ut som bullehunder og ikke som noe annet. Klart de skal være atletiske og se ut som om de er like sterke som bjørner, men de behøver ikke se ut som hundeverdenens svar på Grethe Waitz.

Bullehunder er en type hunder, ikke et blueprint. Kan det ikke være slik at blant bull og terrier type hunder, at noen tenderer mot terrieren og andre mot bulldoggen?

Forresten kan man vel sammenligne en del av de avbildede staffene/pit'ene med bodybuildere synes jeg - det er minst mulig underhudsfett og mest mulig muskler - så kan man jo diskutere hvor sunt det er?

Men hundene hodes slik i en kort periode. Og det er ikke mest mulig muskler, det er en veltrent kropp i sin best mulige kondisjon. At det kommer mye muskler er et resultat av avl og opprinnelig bruksområde. De hundene jeg har postet har ikke mest mulig muskler, dette er mest mulig muskler:

IMG_2320.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det du nevner der er jo like mye konstruksjonsfeil som den andre parten.

Ja, nettopp. Det virker som du mener jeg argumenterer for konstruksjonsfeil? Jeg har sagt meg enig i at de hundene jeg postet bilder av har sine svakheter, men at min preferanse er lettere hunder kontra tyngre hunder. At jeg mener bull&terrierene skal være atletiske hunder, ikke tunge klumper. At det er det deres historie og tradisjon tilsier. Jeg har ikke sagt at de er perfekt kostruert av den grunn.

Hvorfor er det bedre å ha en dårlig konstruert lett hund enn en bra konstruert (godt trent) grov hund når de skal jobbe?

Hvor har jeg sagt det? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nettopp. Det virker som du mener jeg argumenterer for konstruksjonsfeil? Jeg har sagt meg enig i at de hundene jeg postet bilder av har sine svakheter, men at min preferanse er lettere hunder kontra tyngre hunder. At jeg mener bull&terrierene skal være atletiske hunder, ikke tunge klumper. At det er det deres historie og tradisjon tilsier. Jeg har ikke sagt at de er perfekt kostruert av den grunn.

Hvor har jeg sagt det? :icon_confused:

Da har jeg missforstått, du gav meg ett inntrykk av at du mente alt var mye bedre bare de var lettere i konstruksjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg missforstått, du gav meg ett inntrykk av at du mente alt var mye bedre bare de var lettere i konstruksjonen.

Ja, da har du misforstått. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg kan ha gitt deg det inntrykket siden jeg sa meg enig med deg i det første innlegget ditt. Jeg har hele tiden snakket ut ifra hva jeg mener en bull & terrier skal være, utifra historie, tradisjon og bruksområde. At jeg personlig ikke er største fan av at trenden er grovere og tyngre hunder med større og større hode. Jeg har ikke ment de er feilfri på noen slags måte.

Beklager om jeg har vært uklar. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og sambo vurderte staff ganske sterkt for 5 år siden, da vi skulle finne en ny rase. Men med tiden ble det mer og mer "grise-lignende" staffer, små kompakte staffer som vaglet avgårde og gryntet.. Dette fikk oss til å miste interessen for rasen rett og slett. Dette er nok enda en rase som blir mer og mer ødelagt av "mye vil ha mer"-filosofien. Og det er utrolig synd, for det er i utgangspunktet en veldig fin, atletisk rase! Man finner selvfølgelig oppdrettere som avler på de mer atletiske typene, men vil de gjøre det bra på utstilling for eksempel??

Syntes de pitbullene du har lagt ut bilde av blir for tynne og ekstreme i mine øyne. Og den staffen i første innlegg er en slik "gris" jeg syntes blir for ekstrem i den andre enden av skalaen. Mellomtingen av disse er akkurat etter min smak.

Min favoritt er absolutt amstaffen, men den er ikke med i diskusjonen her ser jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at jeg har ikke sansen for disse "atletiske" "working" staffene som finnes i Norge, for det første så handler så og si alt om lengden på beina og hvor skrapa man kan få dem. Og når uvitende folk (purken og) ikke klarer å se forskjellen på dem og "showstaff" så har vi et problem, da er ikke veien lang for forbud. Jeg mener oppriktig det at dem som avler frem sånne hunder har et ønske om Pitbull, det får de ikke så de velger å ødelegge en annen rase for å oppfylle dems våte drøm. Også må jeg si meg enig med JeanetteH, de fleste er ikke korrekt bygget, og pleier å ha fremskutte skuldre, dårlig bakbeinsvinkler og dårlig overlinje.

Den riktige staffen skal være en fin blanding av bull og terrier, og det pleier faktisk mine å få på kritikken av rasedommere. De skal ha en kort snute, men ikke for kort, tennene skal ha god plass og de skal puste fritt, stoppen skal være markert (og det synes jeg er viktig) og skallen skal være bred og utsråle styrke. "atletiske" staffer har ræva stopp, lang Collie snute og smalt hode.

Her er forøvrig bilde av mine to som jeg synes er gode representanter for rasen. Luft mellom beina (Tuva er 38.5 cm og Trym 42 cm) Nydelige hoder med markert stopp, kort snute og herlig utrykk. Mer terrier kropp enn bullekropp, men med et moderert bullehode.

IMG_6391.jpg

IMG_6111.jpg

IMG_4260.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også enkelte av hundene Mari postet er rimelig pene hunder. Spesielt Soleil. Pen pittiepie. :)

Jeg synes også enkelte av dagens staffer er litt overkonstruerte. Jeg har ikke peiling på hvordan de skal se ut, men de ER terriere, og bullehunder. De skal ikke ha rottishoder og mest mulig kropp i mitt hode.

Her er forresten ei staffefrøken jeg pleide å gå tur med før. Hun synes jeg er pen, både i kropp og hode. :) For man finner alltid en mellomting.

2726183176_bf11f348a7.jpg

2725359861_01cd75a59c.jpg

2614485536_9753eeb5c3_o.jpg

2614490250_f897012aab_o.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig, noen staffer er som pølser på stutte bein :lol: :lol: Ikke pent, og absolutt ikke ideelt. Men nå skal vi ikke sammenligne pitbull og Staff, det er to forskjellige raser og sånn skal det fortsette å være! Staffen har sin standard, og vel pitbullen har vel kanskje en eller annen standard de og? Og de skal vi følge. Spesielt med den hundeloven vi har idag.

De pitbullene som har blitt postet her er nydelige hunder (om en litt skrapa for min del :lol: ) Men staffen skal ikke se sånn ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener oppriktig det at dem som avler frem sånne hunder har et ønske om Pitbull, det får de ikke så de velger å ødelegge en annen rase for å oppfylle dems våte drøm.

Vettu, rull inn mugga altså. Nummer en, det er ingenting galt med å ønske seg en pit bull. Jeg ønsker meg pit bull, og om jeg en dag velger meg en staff fordi jeg mener at akkurat den parringen er det nærmeste jeg kommer, så er det ikke noe galt med det heller. Nummer to, det er ikke å ødelegge en rase å ha en annen preferanse enn deg på type.

De lettere og mer atletiske staffene har vært i genpoolen til rasen siden dens begynnelse, de har blitt avlet fram og foredlet akkurat slik de tyngre og stutte hundene. De er på en ende av skalaen og mange av de er hverken ekstreme eller feilkonstruerte.

Så å gå ut og si at den ene er feil mens den andre er riktig, synes jeg er på grensen til arrogant. Som om du sitter med fasiten på hva rasen er. Som om utstilling er den eneste måten å definere rasetype.

Begge typene er blitt avlet fram fra forskjellige prioriteringer og tolkninger av historie og tradisjon, og de har begge styrker og svakheter. Det går an å ha to forskjellige typer av samme rase, hvor begge to er både flotte og rasetypiske.

Syntes de pitbullene du har lagt ut bilde av blir for tynne og ekstreme i mine øyne.

Det er greit nok at de er for tynne for din smak, det har jeg ingen problem med å forstå. Men de er ikke ekstreme av den grunn. Det er forskjell på de to.

Her er samme hunden i forskjellig kondisjon:

Matrix's Persephone

1_598.jpg

prettypp.jpg

edit: fikset dobbelpost

Endret av Mari
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig, noen staffer er som pølser på stutte bein :lol: :lol: Ikke pent, og absolutt ikke ideelt. Men nå skal vi ikke sammenligne pitbull og Staff, det er to forskjellige raser og sånn skal det fortsette å være! Staffen har sin standard, og vel pitbullen har vel kanskje en eller annen standard de og? Og de skal vi følge. Spesielt med den hundeloven vi har idag.

De pitbullene som har blitt postet her er nydelige hunder (om en litt skrapa for min del :lol: ) Men staffen skal ikke se sånn ut!

Jammen, med hundeloven vi har i dag, så ser alt med kort pels, litt robust hode og muskler ut som en såkalt kamphund. Og da har det liksom ingenting å si om bikkja er skrapa/i kondisjon eller ikke. Jeg ble til og med spurt om min golden retriever i røyteperioden sin var en bullehund, liksom. Come on?

En hund skal se sunn ut, og bære kroppsmassen sin i forhold til proposjon. Og at det skal være så store sprik innenfor en rase, vil jo ikke gagne rasen noe spesielt? Jeg har møtt en god del staffer opp gjennom årene, men jeg har heldigvis til gjengjeld å møte kjøttkaker (sorry, jeg fant liksom ikke bedre ord for det. :lol: ).

Men det er litt stort sprik fra dette (jada, men hannhund/tispedelen trenger ikke være SÅ stor i differanse, altså!):

2726183176_bf11f348a7.jpg

Til dette:

staffbull296x265.jpg

Det er riktig at staffen ikke skal se ut som en pit bull, men utgangspunktet på de to kroppslig er vel ikke så innmari stor (bull & terrier)? Rasestandarden sier "Glatthåret, velbalansert med stor styrke i forhold til størrelsen. Muskuløs. Aktiv og bevegelig." samt "Frie, kraftfulle, ledige og uanstrengte. Parallelle bevegelser

sett både for- og bakfra. Tydelig fraspark bak.". Jeg ser ikke at det siste eksempelet kan tilsies å være spesielt bevegelig av seg, men jeg har nå aldri sett hunden heller. :)

Men igjen, jeg er bare subjektiv, don't mind me.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter absolutt ikke på noe fasit, men jeg veit hva rasestandarden sier, og det er kort snute, kraftig hode og bra stopp. Vis meg den "atletiske" staffen som har det da? De som avler på den typen påstår at de har så mye mere driv enn "showstaffen" drivet sitter ikke i lengden på beina dems, jeg kan love dere det at min showavla staff kan ta de atletiske på hvilkensomhelst øvelse, det sitter i hodet dems.

Og nei, det er absolutt ikke noe negativt å ønske seg en pitbull, jeg digger de bikkjene selv. Men idag så har vi desverre en dustete og trangsynt lov som forbyr dem, og da mener jeg det er negativt å avle frem noe som ligner. Jeg bryr meg absolutt ikke om at de driver å avler frem atletiske staffer i f.eks Sverige, men der har dem også en helt annen lov enn det vi har i Norge.

Red: Og jeg liker da den siste staffen det er bilde av like lite som dere. Dem skal ikke være pølser på stutte bein.

Endret av Trym&Tuva
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som avler på den typen påstår at de har så mye mere driv enn "showstaffen" drivet sitter ikke i lengden på beina dems, jeg kan love dere det at min showavla staff kan ta de atletiske på hvilkensomhelst øvelse, det sitter i hodet dems.

Blir ikke det litt usaklig "min hund er bedre enn din"-oppførsel? Kom med resultater som bevis det, så tror kanskje folk på deg :)

... Også syns jeg det er en uting å dra inn egne hunder i slike diskusjoner, for da tar man fort ting personlig og det er vanskeligere å diskutere generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det usakelig å mene at drivet til en hund sitter i hodet dems?

Man kan jo se på resultatene på NADC dagene våres, der showstaffer gjør det like bra om ikke bedre enn de atletiske. Nå har bare mine to blodspor resultater å vise til, men jeg kjenner flere som gjør det skarpt i agility og lydighet + WP. Reinspikka "showstaffer" alle som en. Rart ikke de atletiske staffene har noe offentlig å vise til? Kun WP resultater der. Jeg mener siden de avler frem bruksstaffer, som har mye mer driv enn showstaffene...

Jeb blir litt deffensiv her (endelig en ordentlig diskusjon om noe jeg brenner for :lol: ) Men det er ikke noe vondt ment altså, jeg er bare gira på å beholde staffen sånn som JEG mener de skal være :lol:

Red: Så kom jeg på et eller annet når jegvar ute å røyka, men det tror jeg jaggu meg jeg glemte :lol:

Jo, og det er litt rart at en "atletisk" 5 mnd gammel staffevalp blir tatt for å være Whippet. Men det var egentlig ikke det. Hmmmm, jo jeg skjønner at folk tror at staffen skal være en halvfeit stutt når man ser hva som gjør det bra på utstillinger :innocent: Trym har da blitt sendt ut mang en gang på blå han fordi han er for luftig, og han får alltid i bra kondisjon selv om han er pløsete. Tuva har fått mange ganger på kritikken at hu er for "kantete" og det kun fordi hun er i bra form og har muskler som synes. Så man skjønner jo hva de fleste dommere er ute etter. Og det blir feil, synes jeg da :lol:

Endret av Trym&Tuva
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir ikke det litt usaklig "min hund er bedre enn din"-oppførsel? Kom med resultater som bevis det, så tror kanskje folk på deg :)

... Også syns jeg det er en uting å dra inn egne hunder i slike diskusjoner, for da tar man fort ting personlig og det er vanskeligere å diskutere generelt.

Enig.

Er det usakelig å mene at drivet til en hund sitter i hodet dems?

Like usaklig som å mene at de skal ha en kropp til å kanalisere drivet?

Seriøst, du er ikke så trangsynt nå, at du ikke forstår at de som avler den lettere typen staffer også mener at de avler fram en staff som er hele pakka, akkurat slik som de som avler showstaff gjør?

"kort snute, kraftig hode og bra stopp" er alle relative begreper som må tolkes av individet. Denne hunden har alle disse egenskapene, men vi er vel enige i at den ikke gjør noen bra staff akkurat.

sixteee.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...