Gå til innhold
Hundesonen.no

Raseforskjeller innen staffordshire bull terrier + pit bull. Fra AN-tråden


Mari
 Share

Recommended Posts

Og nei, det er absolutt ikke noe negativt å ønske seg en pitbull, jeg digger de bikkjene selv. Men idag så har vi desverre en dustete og trangsynt lov som forbyr dem, og da mener jeg det er negativt å avle frem noe som ligner.

De er en rase som ligner. Det kommer du ikke vekk ifra uansett hvor bully du avler dem.

Og den nevrotiske angsten for å knyttes sammen med pit bullen *, den kan jammen meg være like ødeleggende for en rase det, som å avle på hele spekteret av det som kan kalles rasetypisk.

* Den angsten er der så til de grader i store deler av staffemiljøet, så stor er den at det ikke er lov til å nevne pit bullen på staffeforum. Da blir innleggene bare slettet. Men sannheten er at staffen og pit bullen er like nære brødre som det pit bullen og amstaffen er. Den dagen staffefolket tør å innrømme det, så er man et tiny skritt nærmere en raseforbudsfri hverdag faktisk. Ikke omvent.

Jo, og det er litt rart at en "atletisk" 5 mnd gammel staffevalp blir tatt for å være Whippet.

Nei, det er ikke det spor rart. Min amstaff ble tatt for å være både boston terrier og border collie. Folk har generelt ikke peiling på hunderaser.

holy macarony...

I know, right... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes også enkelte av hundene Mari postet er rimelig pene hunder. Spesielt Soleil. Pen pittiepie. Jeg synes også enkelte av dagens staffer er litt overkonstruerte. Jeg har ikke peiling på hvo

Da har vel hapzen fått det inn med teskje

DETTE er akkurat slik jeg liker staffen.

IMG_6391.jpg

Pen, syns jeg :)

Det som bekymerer nesten mer enn utseende, er gemyttet. Det er mange år siden jeg har møtt på en hyggelig staffe. Jeg husker jeg gikk på valpekurs med Stitch og der var det ei med en staffevalp som var helt super. Vi møtte dem flere ganger senere og det var en riktig hyggelig hund. Ei annen jeg kjenner har to staffer. Den ene er seks år og en veldig fin hund. Den andre er snart to år og en skikkelig dritbikkje.

Naboen har en staffetispe, som nærmer seg året. Den var veldig sky og redd som liten valp. Gjemte seg bak føttene til eier når vi traff dem på tur. Når vi treffer dem nå, hiver hun seg fremover og brøler og er riktig utrivelig. Jeg møter stadig en dame på tur, som har to staffer. Disse er skikkelig utagerende - eller den ene er, men den drar jo med seg den andre. De brøler og utagerer som et lite h_e_l_v_t_e.

Hver onsdag er det en staffeklubb (tror jeg - de er hvertfall mange) som går tur i Greveskogen i Tønsberg. Du kan si det sånn at jeg har sluttet å gå der på onsdager, etter at Supra to ganger har blitt angrepet, helt umotivert.

Jeg føler at staffen har blitt en veldig populær hund og avlet på den har blitt litt sånn (pardon my french) goldenalv. Det er synd og det er noe oppdrettere av rasen bør begynne og tenke på. Etter mitt syn er de i ferd med å ødelegge en i utgangspunktet fin rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får sagt det Mari :lol: Nå er jeg aktiv medlem av begge de norske staffeforaene, og vi prater faktisk generelt lite om pitbull, men innlegg blir da ikke sletta hvis noen prater om den heller.

Jeg veit veldig godt hvor nært beslektet både pitbull, amstaff og staffen er. Men poenget er at staffen skal ikke se ut som en pitbull og omvendt. De har forskjellige standarder, og jeg vil at de standardene skal følges.

En sunn staffekropp kanaliserer drivet gjør den vel ikke? Og alle her inne er vel enige om at den skal ha en sunn kropp, og ikke være pløsete med 5 cm korte bein. Men det er da langt derfra til å ha en 48 cm høy staff uten stopp, snute og skalle? De fleste "showstaffer" jeg kjenner har en sunn kropp og nok driv. Så jeg skjønner ikke hvorfor man ikke kan få i pose og sekk? En hund innenfor standarden men med motor og driv? Det veit jeg at hvis jeg hadde vært oppdretter at jeg hadde strebet etter.

Det bilde du la ut er jo bare horribelt, og hvis det er sånn du tror jeg vil at staffen skal være tar du skammelig feil.

Og ja, mange av oss er kanskje hysteriske mht forbud, bare se hvor nære de var i Danmark. Det er altfor nærme til at jeg vil gamble med det ihvertfall. Man ser godt forskjell på en showstaff og en pitbull, man ser det ikke så godt på en atletisk staff og pitbull.

Men den her diskusjonen blir vel egentig veldig lite matnyttig, da man alltid er uenige når en rase splittes. Se bare på show Aussie og bruks Aussie, show schæfer og bruks. Folk bli aldri enige om hva som er "best" Og bare sånn så det er sagt så folk ikke tror jeg prater dritt bak ryggen på folk, atletisk staffeoppdrettere veit godt hva jeg mener :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit nok at de er for tynne for din smak, det har jeg ingen problem med å forstå. Men de er ikke ekstreme av den grunn. Det er forskjell på de to.

Her er samme hunden i forskjellig kondisjon:

Matrix's Persephone

1_598.jpg

prettypp.jpg

edit: fikset dobbelpost

Ja se der ja. Jeg mener at den ser mye "sunnere og snillere" ut på det øverste bildet. Jeg tenker at de har foret den opp før den ble stilt ut, også holder de den slank som på det nederste bilde ellers ? Jeg tror grunnen til at jeg brukte ordet "ekstrem" er fordi de hundene minner meg om pitbullene som ble/blir brukt i ulovlig hundekamper i USA.. Kanskje mangel på ett bedre ord, men uansett. jeg syntes de rett og slett blir for tynne og senete. Men det er jo bare smak og behag, heller tynne og veltrente, enn små griser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pen, syns jeg :)

Det som bekymerer nesten mer enn utseende, er gemyttet. Det er mange år siden jeg har møtt på en hyggelig staffe. Jeg husker jeg gikk på valpekurs med Stitch og der var det ei med en staffevalp som var helt super. Vi møtte dem flere ganger senere og det var en riktig hyggelig hund. Ei annen jeg kjenner har to staffer. Den ene er seks år og en veldig fin hund. Den andre er snart to år og en skikkelig dritbikkje.

Naboen har en staffetispe, som nærmer seg året. Den var veldig sky og redd som liten valp. Gjemte seg bak føttene til eier når vi traff dem på tur. Når vi treffer dem nå, hiver hun seg fremover og brøler og er riktig utrivelig. Jeg møter stadig en dame på tur, som har to staffer. Disse er skikkelig utagerende - eller den ene er, men den drar jo med seg den andre. De brøler og utagerer som et lite h_e_l_v_t_e.

Hver onsdag er det en staffeklubb (tror jeg - de er hvertfall mange) som går tur i Greveskogen i Tønsberg. Du kan si det sånn at jeg har sluttet å gå der på onsdager, etter at Supra to ganger har blitt angrepet, helt umotivert.

Jeg føler at staffen har blitt en veldig populær hund og avlet på den har blitt litt sånn (pardon my french) goldenalv. Det er synd og det er noe oppdrettere av rasen bør begynne og tenke på. Etter mitt syn er de i ferd med å ødelegge en i utgangspunktet fin rase.

Du har helt rett, det er mye søpplementalitet ute å går! Og folk avler på hva de nå enn har.... Så ja til bedre mentalitet fremfor utseende, men ja takk til alt, helse, mentalitet og utseende :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det usakelig å mene at drivet til en hund sitter i hodet dems?

Nei, det er skikkelig usaklig med kommentarer som "jeg kan love dere det at min showavla staff kan ta de atletiske på hvilkensomhelst øvelse". Det er uavhengig av rase og diskusjon, jeg bare misliker diskusjonsteknikken veldig. Pappaen min er større enn pappaen din.

Man kan jo se på resultatene på NADC dagene våres, der showstaffer gjør det like bra om ikke bedre enn de atletiske. Nå har bare mine to blodspor resultater å vise til, men jeg kjenner flere som gjør det skarpt i agility og lydighet + WP. Reinspikka "showstaffer" alle som en. Rart ikke de atletiske staffene har noe offentlig å vise til? Kun WP resultater der. Jeg mener siden de avler frem bruksstaffer, som har mye mer driv enn showstaffene...

Nå klarer jeg ikke å bli helt enig med meg selv i om hvorvidt drivet til en staff sitter i hvor god de er i agility...

Og jeg har ikke peiling på hvilke typer som gjør det bedre her og der, men det kan ikke tenke seg at det er en ørliten feilkilde her? Det er langt flere utstillingslabradorer som gjør det bra i lydighet enn det er jaktlabradorer. Dette er fordi det er få jaktlabradorer, og ikke nødvendigvis fordi utstillingslabradorene er bedre i lydighet ;) Å sammenligne slik blir svært vanskelig med mindre man har en stor populasjon og et godt utvalg av både show og working-variant som konkurrerer. Først da kan man sammenligne hva som er "best".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at de har foret den opp før den ble stilt ut, også holder de den slank som på det nederste bilde ellers ?

Nei, omvent. Men den er også i utstillingskondisjon på det nederste bildet.

Jeg føler du ikke får med deg deg jeg sier, T&T, evt så uttaler jeg meg uklart. Samma det, jeg ser ikke poenget med å fortsette når vi tydeligvis snakker forbi hverandre. Men de staffene jeg la ut på side en i denne tråden har da stopp, snute og skalle. Som jeg har sagt veldig mange ganger nå, det er fullt mulig å være atletisk og fortsatt ha bullepreg. En rasestandard er en glidende greie med masse nyanser, tolkninger og preferanser. Det går an å ha to hunder av forskjellig type hvor begge er både flotte og rasetypiske.

Anniken, mye drittnerver, MYE stressproblematikk (som så mange tror er driv dessverre), dårlig konsentrasjon, og kav hundeaggresjon (pga dårlig nervekonstitusjon). Jeg hadde ikke fått meg en utstillingsstaff slik ståa er nå om den ble kastet etter meg, som du sier er det langt mellom de gode hundene. Og så kommer helse på toppen. Ikke kan man skylde på raseforbudet heller, for denne utviklingen startet før den ble en realitet. Jungelen som er å finne fram til en bra staff er altfor stor og mørk til at jeg har motivasjon til å finne en sti.

Men steike, når de er bra så er de pokker så bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å sammenligne slik blir svært vanskelig med mindre man har en stor populasjon og et godt utvalg av både show og working-variant som konkurrerer. Først da kan man sammenligne hva som er "best".

Jeg er helt enig med innlegget ditt, og jeg liker hvordan du har puttet "best" i gåseøyne. For brawn and beauty is in the eye of the beholder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har helt rett, det er mye søpplementalitet ute å går! Og folk avler på hva de nå enn har.... Så ja til bedre mentalitet fremfor utseende, men ja takk til alt, helse, mentalitet og utseende :D

Æsj, ikke vær så enig da. Jeg var klar med litt spisse klør jeg nå da :lol:

Neida. Det var tull, men det må være frustrerende å se at "sin rase" er i ferd med å bli ødelagt, fordi den har blitt så populær :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, omvent. Men den er også i utstillingskondisjon på det nederste bildet.

Jeg føler du ikke får med deg deg jeg sier, T&T, evt så uttaler jeg meg uklart. Samma det, jeg ser ikke poenget med å fortsette når vi tydeligvis snakker forbi hverandre. Men de staffene jeg la ut på side en i denne tråden har da stopp, snute og skalle. Som jeg har sagt veldig mange ganger nå, det er fullt mulig å være atletisk og fortsatt ha bullepreg. En rasestandard er en glidende greie med masse nyanser, tolkninger og preferanser. Det går an å ha to hunder av forskjellig type hvor begge er både flotte og rasetypiske.

Anniken, mye drittnerver, MYE stressproblematikk (som så mange tror er driv dessverre), dårlig konsentrasjon, og kav hundeaggresjon (pga dårlig nervekonstitusjon). Jeg hadde ikke fått meg en utstillingsstaff slik ståa er nå om den ble kastet etter meg, som du sier er det langt mellom de gode hundene. Og så kommer helse på toppen. Ikke kan man skylde på raseforbudet heller, for denne utviklingen startet før den ble en realitet. Jungelen som er å finne fram til en bra staff er altfor stor og mørk til at jeg har motivasjon til å finne en sti.

Men steike, når de er bra så er de pokker så bra.

Da tror jeg faktisk at jeg har misforstått, beklager det. Jeg trodde vi prata om enten eller her jeg. Men jeg er helt enig med deg at det går ann å ha forskjellige typer som er innenfor rasestandarden og atletiske. Og det er det jeg vil ha, en hund som har en atletisk sunn kropp men med bullepreg. Og det finnes det lite av hos dem som avler på woeking typer, mener jeg. Men selvfølgelig hver sin mening, og alle tolker en standard forskjellig.

Og mange staffer er søppel i mentaliteten sin, men heldigvis finnes det fortsatt flotte individer, det er derfor jeg ikke klarer å bytte rase. Finner man en god staff så får man en flott hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er skikkelig usaklig med kommentarer som "jeg kan love dere det at min showavla staff kan ta de atletiske på hvilkensomhelst øvelse". Det er uavhengig av rase og diskusjon, jeg bare misliker diskusjonsteknikken veldig. Pappaen min er større enn pappaen din.

Nå klarer jeg ikke å bli helt enig med meg selv i om hvorvidt drivet til en staff sitter i hvor god de er i agility...

Og jeg har ikke peiling på hvilke typer som gjør det bedre her og der, men det kan ikke tenke seg at det er en ørliten feilkilde her? Det er langt flere utstillingslabradorer som gjør det bra i lydighet enn det er jaktlabradorer. Dette er fordi det er få jaktlabradorer, og ikke nødvendigvis fordi utstillingslabradorene er bedre i lydighet ;) Å sammenligne slik blir svært vanskelig med mindre man har en stor populasjon og et godt utvalg av både show og working-variant som konkurrerer. Først da kan man sammenligne hva som er "best".

Beklager at jeg blei usakelig, men jeg bir så lei av at noen (sier ikke dere) tror at min showstaff ikke har driv kun fordi hun har showlinjer.

Nå er det relativt mange staffer som konkurrere i WP (for å ta en gren) både show og working, og det skiller ikke på prestasjonene der. Det er mange i Sverige og (som har flere working enn norge) Og der ser man heller ingen markert forskjell. Så det jeg ikke skjønner da er hvorfor de som driver med working påstår at showstaffen er feite sofabikkjer, mens dem avler på working hunder som aldri har gjort noen jobb engang. Kun fordi dem er 45 cm + har lang snute og smal skalle. For på meg så virker det som om det er eneste hensikten dems, at dem skal være høyest og tynnest mulig. Jeg mener at skal man drive med en working type så burde man vel ha noe å vise til?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det jeg ikke skjønner da er hvorfor de som driver med working påstår at showstaffen er feite sofabikkjer, mens dem avler på working hunder som aldri har gjort noen jobb engang. Kun fordi dem er 45 cm + har lang snute og smal skalle. For på meg så virker det som om det er eneste hensikten dems, at dem skal være høyest og tynnest mulig.

Jepp, sånne rants som dette er jo mye bedre enn å påstå at noen er sofabikkjer. Jeg skjønner ikke hvordan du ikke ser at du er akkurat like ille og unyansert som de du kritiserer nå.

Oh lord. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så skal det vel sies at jeg kjenner til working staff oppdrettere og veit hvordan ting der foregår ;) Så det er desverre ikke noe jeg tar ut av løse lufta.

Og jeg sier ikke at det finnes dritt i begge leire, det gjør det jo. Fint og flott at noen avler på hunder som presterer noe, men så har du de som avler kun for å få frem utseende. Akkurat som med showstaffen. Dritt finnes overalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mentaliteten var og er den største grunnen til at det ikke ble/blir noe staff på oss. Deretter kommer grise-look-a-like`en" (sorry :P).

Har dessverre bare èn god erfaring med staffene jeg har møtt, og den er bare helt fantastisk! Hun er med på hundeluftingen på jobben, og er den gladeste, mest smiskete lille hunden vi har faktisk. Hun får meg til å ønske meg staff igjen, men så kikker fornuften inn igjen. Hadde jeg bare visst at jeg fikk en mentalt stabil staff så.. Må jo sies at jeg ikke er den som har møtt flest staffer altså, men har da møtt noen..

minsket21-19.jpg

minsket-69.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg blir sånne diskusjoner alltid for sort/hvit. Nei, jeg syns heller ikke det er noe pent med smågriser av noen staffer. At de ikke skal se ut som smågriser, betyr ikke at de skal se ut som halvbola whippeter heller. Disse workingstaffene er altfor tynne for min smak, det ser ut som noen har sulta de, og at noen kan gjøre det der med vilje, er litt mer enn hva jeg klarer å forstå. Jeg har hatt bikkjer som er såpass tynne sjøl altså, men den ene gadd ikke å spise ofte nok til å legge på seg, og de to andre la ikke på seg samme hvor mye jeg dytta i de. Å være ekstremt tynn er ikke sunt, ikke for mennesker og ikke for dyr.

Sorry, jeg klarer ikke å være saklig jeg - det gjør ikke så mange av dere andre heller, bare så det er sagt. Å gå på Trym&Tuva fordi hun "hakker" på workinglinger blir litt teit, når størstedelen av tråden mer eller mindre går ut på å rakke ned på disse smågrisene av noen showlinjer - snakker om å se flisa i sin brors øye og alt det derre der, a?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, har dere bilde av en staff med markert stopp, og en med mindre markert? så vi kan få se forskjellen på rasen i seg selv?

Her er en med et "ordentlig" staffehode (i henhold til min smak)

IMG_6654.jpg

IMG_6753.jpg

Her er en working avla staff som har litt for dårlig stopp, men ikke det værste jeg har sett, men resten av hodet er absolutt ikke min smak.

IMG_6777.jpg

Nå legger jeg kun ut bilde av hunder jeg kjenner, som jeg veit at eieren ikke har noe imot. Hvis man vil se flere bilder av woeking staffer så er det bare å google f.eks "atletisk staff"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg blir sånne diskusjoner alltid for sort/hvit. Nei, jeg syns heller ikke det er noe pent med smågriser av noen staffer. At de ikke skal se ut som smågriser, betyr ikke at de skal se ut som halvbola whippeter heller.

Her er bildene jeg har lagt ut av hva det jeg mener er mer atletiske staffer som fortsatt har bullepreg. Dette er eksemplene diskusjonen om staff har dannet grunnlaget for. INGEN har nevnt hunder som den Trym & Tuva viser fram. Akkurat den problemstillingen har hun faktisk skapt helt selv.

2eb85180.jpg

566909a0.jpg

vvvvvvvv006.jpg

6197640976_b5f729c855_o.jpg

Disse workingstaffene er altfor tynne for min smak, det ser ut som noen har sulta de, og at noen kan gjøre det der med vilje, er litt mer enn hva jeg klarer å forstå. Jeg har hatt bikkjer som er såpass tynne sjøl altså, men den ene gadd ikke å spise ofte nok til å legge på seg, og de to andre la ikke på seg samme hvor mye jeg dytta i de. Å være ekstremt tynn er ikke sunt, ikke for mennesker og ikke for dyr.

Så er det å vite hva man prater om da. Hvor lenge hundene blir holdt slik, hvordan hverdagen deres er i et slikt regime, og hvorfor. Og ikke minst hvor mye mat de får. Det er mye mer enn når de ikke holdes slik for å si det sånn. Du kan ikke dømme noe av det der ut ifra et bilde. (Og disse workingstaffene som er avbildet er da ikke så forbaska tynne? Ingen ryggvirvler, ingen ribben, men fin og godt utviklet musklatur. Dere har fått med dere at vi har postet bilder av flere forskjellige raser her, og at en workingstaff ikke er en pit bull og omvent?)

Ellers føler jeg ikke at jeg har hakket på showstaffen. Jeg har derimot sagt flere ganger at man kan ha to hunder av forskejllig type hvor begge er flotte og rasetypiske, men at min preferanse er en mer atletisk hund. Og det baserer jeg bl.a på rasehistorie, tradisjon og bruksområde. Jeg har aldri sagt at Tuva har "feil" preferanse. Men måten hun diskuterer på legger henne på akkurat samme nivå som de hun kritiserer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg blir sånne diskusjoner alltid for sort/hvit. Nei, jeg syns heller ikke det er noe pent med smågriser av noen staffer. At de ikke skal se ut som smågriser, betyr ikke at de skal se ut som halvbola whippeter heller. Disse workingstaffene er altfor tynne for min smak, det ser ut som noen har sulta de, og at noen kan gjøre det der med vilje, er litt mer enn hva jeg klarer å forstå. Jeg har hatt bikkjer som er såpass tynne sjøl altså, men den ene gadd ikke å spise ofte nok til å legge på seg, og de to andre la ikke på seg samme hvor mye jeg dytta i de. Å være ekstremt tynn er ikke sunt, ikke for mennesker og ikke for dyr.

Sorry, jeg klarer ikke å være saklig jeg - det gjør ikke så mange av dere andre heller, bare så det er sagt. Å gå på Trym&Tuva fordi hun "hakker" på workinglinger blir litt teit, når størstedelen av tråden mer eller mindre går ut på å rakke ned på disse smågrisene av noen showlinjer - snakker om å se flisa i sin brors øye og alt det derre der, a?

Jeg er veldig enig med deg. Å dra fram bilder av ekstremt avmagra (- ja, hunder som har ryggvirvler, hoftebein og ribbein stikkende ut er intet mindre enn avmagra, og når ryggen krummer seg som på noen av bikkjene her, så er de underernærte og i dårlig form. En hund som er konstruert med definert lendebue (eller hele overlinja, som for noen raser er fotrukket), ser ikke sånn ut!) - eller feite, utrimma vrak av noen minisofagriser er helt uinteressant som illustrasjoner på TYPE eller rasepreg.

Spiller ingen rolle om det er pitbull, amstaff eller working "whatever" - skal man sammenligne rasetyper så må man ta utgangspunkt i bikkjer som er i noenlunde samme kondisjon, hvis ikke kan man likegodt sette seg ned å sammenligne epler og bananer.

Sorry - jeg har alltid ment at innlegg som "denne sorten hund liker jeg ikke" er unødvendige, men jeg skjønner virkelig ikke hvordan Mari som brenner for disse bullehundene på noen som helst måte kan mene at det promoterer dem å legge ut bilder av bikkjer som er i sånn kondisjone som majoriteten av disse bildene vi har sett her?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...