Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan legger du opp treningen?


Hilde&Lotte
 Share

Recommended Posts

Hadde vært artig å høre hvordan dere legger opp treningen til hunden (lydighet). Det er nemlig noe vi (eller jeg da) plundrer en del med. Ofte så bare trener vi på måfå og litt i hytt og pine. Ofte så planlegger jeg heller ikke hva vi skal trene før jeg står der med klikkeren og pølser i lomma. (Skikkelig proff, jeg vet :))

Jeg har gått på kurs og lært at det er lurt å tenke gjennom hva man skal trene på, og "telle" prosenter og ikke gå videre før man er på 80 (60?) prosent suksess. Husker ikke hva det kalles. Men uansett så synes jeg dette er vanskelig å få til i praksis.

Så hvordan gjør dere det?

Hvor lange økter, hvor mange økter, hvor mange ulike momenter osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øhm.

Jeg har egentlig aldri tenkt på at man burde planlegge, jeg. Det høres jo lurt ut, men jeg tror ikke jeg kommer til å begynne med det heller. Ting blir sjelden sånn som jeg planlegger dem uansett, og jeg liker å bare gjøre det jeg "føler for". Men nå som jeg tenker gjennom det, har jeg jo et ganske tydelig mønster.

Jeg tar med meg en klikker, en haug godbiter, en leke og hunden ut på terrassen. Jeg starter gjerne med å leke litt, eller gjøre noen freestyletriks for å motivere. Så starter jeg med øvelsene jeg vet at hun kan. Innkalling, dekk u/ holdt osv.

Så begynner jeg med øvelser hun har forstått, men som kan forbedres, og jobber med å pirke litt på disse. Vi hadde en "stå under marsj"-periode for ikke så lenge siden, nå går det mest i å få henne tettere inntil meg på FVF.

Det viktigste jeg gjør, og er konsekvent på, er at når jeg først har begynt å jobbe med en øvelse gir jeg meg ikke før jeg ser fremgang. Men jeg passer på å gi meg mens arbeidsviljen er på topp, hun skal aldri bli utslitt på trening, liksom. Jeg er så heldig å ha en hund som kunne fokusert i timevis, men jeg prøver allikevel å ikke overdrive. Og jeg avslutter alltid med et lite egenkomponert "program" med et utvalg av øvelsene som sitter, for å øke motivasjonen hennes til neste gang.

Det er sånn jeg gjør det. Jeg har aldri lagt opp noen plan, men det føles veldig riktig å gjøre det slik.

Vi har jo også noen sånne innimellomtreninger. Plutselig trenger vi litt FVF eller lineføring på tur, eller tar en innkalling fra sitt. Men det telles ikke som trening i mine øyne, det er bare litt uventet hjernetrim :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovedgrunnen til at jeg aldri kommer til å bli en god hundetrener. Vi trener i hytt og pine. Stort sett trener vi på det som er tema på hundetrening denne uken. Og kanskje hvis det er noe jeg vet vi må jobbe mer med, eller noe jeg skal lære inn.

Som IA har jeg litt tilfeldige korte økter på tur. Hvis jeg er motivert, og jeg og/eller hundene kjeder meg en dag, så kan vi ta en kort økt inne. Da er det stort sett maks ti minutter eller så. To-tre ganger i uken er vi på ulike typer treninger (rally/lp, to-tre ulike klubber/aktører evt. egentrening). Da er det økter på alt fra 5 - 20 minutter, litt avhengig av hva vi trener på, intensitet, framgang, arbeidslyst hos hunden osv. Da planlegger jeg hver enkelt økt før jeg tar hunden ut av bilen, jobber litt med det, og så inn igjen. Belønningsteknikk og utvikling av lek er en del av dette såklart.

Jeg er utrolig lite strukturert egentlig, så vi kommer ikke så veldig langt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å planlegge treningsøktene er kjempelurt! Det trenger ikke å bety at man bruker treningsdagbok og setter opp en kjempestrukturert plan, men at man ofrer noen tanker til hva man sliter med og ikke.

Ofte trener man bare på det man allerede kan, og man trener ustruktuert. Tenker man at "I DAG skal jeg gjøre noe med den stygge innkallingen ved å få en medhjelper til å holde hunden", så får man som oftest en mye mer effektiv trening enn om man går ut på treningsbanen og trener litt fri ved fot, litt dekk, litt raske innkallinger osv.

For eksempel slet jeg med ruten på labradoren min. Når jeg kom på trening så hadde jeg kanskje husket å ta med en rute, og kom alltid så uforberedt at jeg måtte sette opp ruten mens hunden så på, prøvde å sende henne dit noen ganger uten hell og så tenkte jeg ut en løsning der og da. Så begynte jeg å skrive ukesmål i bloggen min hvor jeg sa at jeg skulle få fikset ruten til Cita, og dette skulle jeg dokumentere med film. Planen var å 1) selvfølgelig huske å ta med ruten på trening, 2) sette ut ruten uten at Cita så det. Enten ved å sette den ut og så gå hjem og hente hunden, binde henne bak en bygning eller få en medhjelper til å sette opp ruten for meg, 3) trene ruten aller først når hundens intensitet var høy, 4) tenke gjennom hva den gjennomgående feilen pleide å være. Ofte er det vanskelig å se et mønster i hvorfor hunden gjør feil om man ikke setter seg ned og tenker litt, 5) legge opp den første økten slik at hunden lykkes på første forsøk. Det blir fort en trend at hunden for eksempel reiser seg på fellesdekk "ved første forsøk" på hver eneste trening. Når man da går tilbake og tar fellesdekken på nytt så ligger hunden tiden ut, og som eier er man overlykkelig, men klarer ikke å se mønsteret.

Jeg har fått mindre tid til å trene hund i det siste og derfor er det kjempeviktig at jeg får utnyttet den tiden best mulig. Jeg må også tvinge meg til å pause hundene oftere (det er greit når man trener tre stykker). Når jeg har vært på fellestrening kommer jeg dessuten ofte hjem og tenker at søren heller, jeg glemte å spørre om noen kunne kommandere oss og om vi kunne trene fellesdekk. Derfor skriver jeg stikkord på mobiltelefonen når jeg skal på fellestrening for å være sikker på at jeg ikke glemmer noe.

Om jeg ikke planlegger treningen så er jeg spesielt dårlig til å gripe fatt i ting jeg ikke liker å trene på. Det kan for eksempel være å øke lengden på fellesdekk eller å trene på at hunden skal gå lengre uten belønning. Det er veeeldig fristende å belønne hunden når den har ligget i 30 sekunder, men noen ganger må jeg bare si at jeg ikke går tilbake til hunden før det har gått 120 sekunder på klokken. Da har man tydelige mål som er lette å følge, og det er lettere å se hvor i fellesdekken ting går galt. Legger hunden seg alltid på skinken etter 50 sekunder? Setter den seg alltid opp etter 1 1/2 minutt?

Trener man utholdenhet så kan det være greit å legge opp treningen slik at man først tar en krevende øvelse (og da er det kjempefristende å belønne hunden etterpå, noe man ofte gjør om man ikke planlegger at man ikke skal det :P ) og så tar en kjempelett en som man er sikker på at hunden mestrer. Da får man belønnet den vanskelige øvelsen ved at den nå får gjøre en enkel, og deretter får hunden en belønning. Hadde hunden tatt en vanskelig til slutt og mislykket så hadde man jo ikke kunne ha gitt den belønningen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt vanskelig å se hva vi sliter med, så det hjelper masse å få tips og vink fra sidelinja. Her om dagen kom vi langt på vei med stå under marsj feks og det bare med å kaste godbiten bakover, i stedet for å putte den rett i munnen. Det er jo så mye å tenke på!

I morgen skal vi trene med en fremmed hundeklubb, så jeg må legge litt planer i dag, og trene litt. Hejjegud assa. Blir jo nervøs av mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en slags treningsdagbok på dataen, hvor jeg skriver mål. Men når ting begynner å bli vanskelig er jeg alt for flink til å bare "glemme" det.

Siden jeg selv sliter med å være strukturert så følger jeg boken "lydighetstrening i teori og praksis" eller hva den heter og tar øvelse etter øvelse :) Nå klikkertrener ikke jeg begge to da, men vi følger øvelsene etter hvordan de er satt opp i boka (hva de bør lære først osv" :)

Trener den ene 1-2 ganger omdagen i korte økter, den store trenes 1-2 ganger i uka (hun er mye kjedeligere å trene) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den boka har jeg. Det var en god ide. Det skal jeg jaggu gjøre. Canis har vel et sånn skjema også, som man kan krysse av hvor man er osv.

Her: http://www.canis.no/grunnferdighetsskjema.pdf

Hvordan har dere lært værsågod forresten? Første trinn til avstandsbelønning jeg tenker på nå.

Når jeg sier nei (med å fjerne godbitskåla eller hindre hunden) så ser hun bare på meg etterpå. DU sa jo nei, ser det ut som hun sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sakt versågod før mat, før vi går ut døra og slike ting. Deretter må de vente litt før ordet. Begge her vet veldig godt hva det betyr :) Samme med å ha de sittende, kaste masse godbiter foran dem og de må vente på ord før de får lov :) reiser de seg setter jeg de ned igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, ja det er vel derfor man ikke skal si nei, kjefte eller gi annen korreks når man trener inn avstandsbelønning! Du vil ha hunden skikkelig sugen på godbiten/leka, og da skal det bare være happy-happy og positivt.

Jeg gjorde det skikkelig Canis-metoden: tok en godbit i en liten skål, satte den ned på bakken - bisken spiste opp godisen med en gang, og jeg sa "værsågod" i samme øyeblikk. Repeterte det noen ganger, helt til han kastet seg over godbiten med en gang jeg satte ned skåla (og sa "værsågod"). Når han hadde fått bra intensitet på å kaste seg over skåla, så bare holdt jeg foten over skåla (liten skål, ja), helt til han satte seg, og så på meg - så sa jeg værsågod og tok vekk foten. Repeterte det noen ganger, han ga fort opp å få tak i godbiten under foten min, og vips hadde jeg en hund som kastet seg over godbiten når jeg sa værsågod - men ikke før, selv uten å bruke foten :P Videre har vi trent på lengre og lengre avstand, lengre tid før han får værsågod, bedre belønninger (vifte leke foran snuten, feks, mens han sitter der og skjelver og VIL HA!). Over lengre avstander hvor du ikke har mulighet til å ta vekk belønningen hvis hunden tyvstarter kan det være greit å ha en medhjelper.

Hvis jeg skal komme noen vei med skrotingen min, må jeg være veldig strukturert i treninga. Er ikke alltid jeg er det, da :whistle: men da kan jeg egentlig nesten la være å trene for det blir så ineffektivt :P

Har skrevet ned en liste over hva vi sliter med, alt fra basic greier (kontakt og konsetrasjon/fokus, andre hunder som forstyrrelse), og til hele øvelser (fellesdekk, fvf med vendinger) etc. Også tvinger jeg meg selv til å trene på minst en av de tingene vi sliter med, hver gang vi trener :) Tar gjerne de øvelsene som trenger mest konsentrasjon og intensitet den første økta, for da er han mer på, mens den siste økta prøver jeg å bruke til rolige øvelser (feks posisjonsendring, enkeltdekk/fellesdekk) som han egentlig kan ganske godt, for da trener jeg eeeegentlig mer på at han skal synes det er gøy å jobbe når han er sliten, enn å trene på øvelsene. Dessuten har jeg maks 3 økter hver gang, hvor jeg trener på 1 ting per økt, og hver økt er på ca 5-10 minutter. Nå har jeg en hund med lav intensitet og dårlig konsentrasjonsevne, så vi deler også opp øktene i tre-fire, med små pauser i mellom, og har klare signaler for "nå skal vi trene" og "nå er det pause", slik at han er fullt på når vi trener, og helt av når vi har pauser :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal prøve den metoden i dag. Jeg har jo ikke sagt nei med stemmen, men jeg har fjernet skåla eller holdt en hånd foran hunden. Dette har jeg lyst til å få til å funke, kjenner jeg.

Blir så imponert av en hund i klubben, han jobber med en vanvittig intensitet for en skitten, gammel taustump. Fatter ikke at det er mulig. Jeg gjør alt for å få den taustumpen! Alt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...