Gå til innhold
Hundesonen.no

Ødeleggelse - korleis få ein stoppar på det?


Recommended Posts

Skrevet

Pia er ei nøtt for seg sjølv. Er ho i bur får ho totalt hetta og seperasjonsangsten slår kraftig til. Å vere innestengt på kjøkkenet (har barnegrind) endar kun med at ho hoppar over grinda, teite lille saken! Det funkar heilt fint å la ho gå laus, problemet er berre det at ho har ein stygg tendens til å øydelegge ting.

  • Ho har øydelagd telefon/internettledningen X-antall gangar. Ho har til og med fått ein ting som henger fast i veggen laus! Ledningane som kan fjernast her, blir fjerna og plassert i eit rom ho ikkje har tilgang til.
  • Sko - har det under kontroll sidan vi invisterte i skoesker frå IKEA.
  • PC-laderen min har ho drept, og eg har no min andre lader. Alt av slike ledningar blir også lagt vekk så ho ikkje skal få tak i dei når eg og/eller mamma ikkje er heime.
  • Radioledningen har ho aldri rørt... Før i går. Den er død.
  • Står bordet for nærme sofaen, og diverse småting ikkje er lagt vekk er stua full av dilldall.
  • Gnaging på kommode har ho starta med. Satte noko forran så ho ikkje får tilgang.

Tja, lista kan bli nokså lang etterkvart. Men er det noko vi kan gjere for og forhindre dette? GettOff - spray er noko drit og funkar ikkje til anna enn at eg får hundane til og nyse. Både eg og mamma jobbar, og om vi gløymer å gi ho bein om morgonen er det dømt til å skje noko galt, men det kan skje diverse ting sjølv om ho får bein også.

Nokon som har eit tips til kva som kan gjerast for og få udyret til å slutte med noko av dette? Det er ein ørliten sjanse for at eg flyttar ut snart *håpe håpe*, og om ho held på slik der også må eg få gjort noko på eit vis, alt er jo nytt der! x)

Skrevet

Det interessante er jo hvorfor hun ødelegger ting, og dermed heller jobbe med årsaken framfor å smøre inn ting med alt mulig "gørr".

Er det seperasjonsangst eller annet stress som gjør at hun tygger på ting for å avreagere, så anbefaler jeg å jobbe med det. Da får du både en hund som slapper av hjemme og ting som får stå i fred.

  • Like 1
Skrevet

Sånn eg har merka ho frå når eg går, då er ho heilt roleg. Ligger gjerne å tygger på beinet sitt eller sløvar på sofaen og ser på mens eg går. Ho skjønar godt når eg går og ho ikkje får vere med, for sånn ellers pleier ho å komme i full fart.

Når eg kjem heim er ho gjerne glad, men har oversett ho litt sidan ho til tider er så glad, noko som har gjort at ho har roa seg meir når eg kjem heim.

Ho kan fint vere aleine heime i mange mange timar utan å øydelegge ting også, men så har vi dei dagane ho verkeleg går bersersk også... Ho er dog ikkje heilt aleine, mamma's hund er her også, og ho ligger å snorkar under sofaen dagen lang.

Skrevet

Godt poeng over her. Hvorfor? Får hun noe trim før hun skal være alene? Hvor mye trim får hun generellt? (her kan både for lite, for mye og feil type slå feil ut). Sikker på at hun ikke har separasjonsangst? Har dere vært flinke nok til og trene på og være alene? Ødelegger hun uansett, eller er det feks greit med 2 timer alene, men ikke 5?

Edit: vis hun er rolig når du går så er det antagelig ikke separasjonsangst. Holder en knapp på stress som følger av feil trening(feks for mye ballkasting er det ikke alle som tåler), eller for lite utfordringer. Men det er det nok lettest for deg og se hvem av de to det kan være siden du kjenner bikkja:)

Skrevet

Ho kan fint vere aleine i 2 timar utan å øydelegge ting. Til tider også ein heil arbeidsdag, er ikkje kvar dag ho gjer det. Tur og slikt kjem heilt an på arbeidsdagen min, men ho får fleire turar i veka, trenar lydighet og prøvar å lære ho nye triks i ny og ne for hjernetrim. Om ho hadde vert over-/understimulert reknar eg nesten med at eg hadde vist om det når eg er heime også? Då er ho roleg, mammadalt, men roleg. Kan ein og anna gong få nokre leikebyger, men ellers slappar ho av og tar livet med den største ro.

Skrevet

Det trenger nok ikke vises så godt når du er hjemme nei. Det er jo ikke sikkert det er så mye som mangler henne, men nok til at det er kjedlig og være alene så lenge, og dermed finner hun på ting og gjøre selv. Til og begynne med var jeg alene med mine hunder og ble jeg syk etc så måtte de bare finne seg i et par rolige dager, og det tok de helt fint. Ikke en lyd, null mas, null stress, så lenge jeg var hjemme. Blir det derimot en rolig periode hvor jeg i tilegg er en del borte så er det stor sannsynlighet for at noe har blitt gnegd på.

Jeg ville rett og slett lagt inn en tur før du skal bort, framfor økt trening gjevnt over. Hjelper sikkert litt det også, men ser nå på mine iallefall at det er mye som skal til for og slå de ut nå mye over et par timer. Så ser ille for meg at det er like effektivt med ekstra mye trim dagen før man skal bort som samme dag, rett før.

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet (endret)

Hvor gammel er hun? Hva med at det rett og slett er en ung hund som kjeder seg og har funnet ut at det er moro å gnage på ting? Gå en god tur og la henne bli litt sliten før du går fra henne (ja, da må du stå opp en time tidligere), men selvfølgelig ikke slit henne ut med aktiviteter som girer henne opp. Ellers gjelder det bare å rydde bort. Er det ting som ikke kan ryddes bort kan de gjerdes inne med f.eks. kompostgrinder. Styr ja, men kanskje bedre å sperre tingene inne enn hunden?

Edit: Jeg tror beste måten å hindre ødelegging, hvis hunden er tygg og rolig alene hjemme ellers, er å i en lengre periode hindre hunden fra å få mulighet til å ødelegge. Bryte vanen. Min slutta av en eller annen grunn å ødelegge da han fikk tilgang til hele leiligheta, og ikke bare soverommet. Jeg brukte også bur en periode rett og slett for å bryte vanen med å ødelegge. Kanskje det var det som funka, men han misstrivdes sterkt med å være innesperra, så jeg slutta med det. Strengt tatt tror jeg det var mest det at han roa seg bedre når han hadde kontroll på hele leiligheta samtidig som han ble eldre. Hehe snakk om å motsi seg selv her, men..

Endret av Snusmumrikk
Skrevet

"Flere turer i uken"??? En hund trenger flere turer pr DAG, vanligvis...ikke bare for å bli fysisk trøtt, men også fordi hjernen trenger å belastes litt... Mine valper får flere korte turer for dagen + korte lydighetsøkter.. Når de blir voksne, blir turene lengre, men gjerne færre...og treningene lengre og mer krevende...

Skrevet

"Flere turer i uken"??? En hund trenger flere turer pr DAG, vanligvis...ikke bare for å bli fysisk trøtt, men også fordi hjernen trenger å belastes litt... Mine valper får flere korte turer for dagen + korte lydighetsøkter.. Når de blir voksne, blir turene lengre, men gjerne færre...og treningene lengre og mer krevende...

Altså, ho får mange korte turar rundt om i nabolaget i løpet av dagen, men det finst jo grenser for dei dagane eg gjerne har jobba i 9 timar, og om eg då orkar å gå ein, to eller tre timars tur med ho. Ellers er vi ofte i parken der ho får rase i frå seg, samt trent litt lydighet. Ein hund blir ikkje akkurat mentalt sliten av og gå på tur, med det treng ein noko anna enn tur altså, og vi har lydighetsøkter, nokre gongar enkle, andre gongar litt meir krevjande.

Hvor gammel er hun? Hva med at det rett og slett er en ung hund som kjeder seg og har funnet ut at det er moro å gnage på ting? Gå en god tur og la henne bli litt sliten før du går fra henne (ja, da må du stå opp en time tidligere), men selvfølgelig ikke slit henne ut med aktiviteter som girer henne opp. Ellers gjelder det bare å rydde bort. Er det ting som ikke kan ryddes bort kan de gjerdes inne med f.eks. kompostgrinder. Styr ja, men kanskje bedre å sperre tingene inne enn hunden?

Edit: Jeg tror beste måten å hindre ødelegging, hvis hunden er tygg og rolig alene hjemme ellers, er å i en lengre periode hindre hunden fra å få mulighet til å ødelegge. Bryte vanen. Min slutta av en eller annen grunn å ødelegge da han fikk tilgang til hele leiligheta, og ikke bare soverommet. Jeg brukte også bur en periode rett og slett for å bryte vanen med å ødelegge. Kanskje det var det som funka, men han misstrivdes sterkt med å være innesperra, så jeg slutta med det. Strengt tatt tror jeg det var mest det at han roa seg bedre når han hadde kontroll på hele leiligheta samtidig som han ble eldre. Hehe snakk om å motsi seg selv her, men..

Udyret er 1 år, født og oppvokst her om det gjer nokon forskjell :P

Når eg frå før av står opp 6 når eg har tidlegvakt, så orkar eg i vert fall ikkje og stå opp 5. Det er skremmandes tidleg for ein B-person som meg :|

Men vi ryddar unna det vi kan, men så har vi dei dagane ho finner ut at ho skal gjere litt ekstra faenskap og drar bokstavlegtalt plastboksting greier av veggen. Og eg anar ikkje korleis udyret får det til :huh:

Bur funkar ikkje. Fører berre til seperasjonsangst, så den saken er i vert fall klar ;)

Skrevet

Du skriver at hun har seperasjonsangst om hun er i bur, så da kan det være det er det som gjør seg gjeldene når hun ødelegger ting også, selv om hun er rolig når du går og det ikke blir ødelagt noe hver gang. Eventuelt hun bare er en ung hund som kjeder seg. Er ikke så mye annet du kan gjøre enn det som er foreslått: passe på at hun får nok fysisk og mental stimuli, spesielt før lange dager. Du kan prøve med aktiviseringsleker medm at i som varer en stund, men min seperasjonsangsthund ble bare stressa av det. Samme med bein. Men for noen fungerer det veldig bra. Bur sier du selv ikke er noen løsning, så det hadde jeg bare glemt. Trappegrinder kan forhøyes, jeg har to i høyden for enksempel, eller man kan forhøye med kompostbinger ol.

Er ingen her inne som kan komme med en quick fix til deg.

Skrevet

Hunden krever sitt selvom du har vært på jobb lenge.. SPESIELT de dagene du skal være borte i 9 timer trenger hun en skikkelig tur FØR du drar. Om du ikke vil at hun skal kjede seg og ødelegge ;)

  • Like 1
Skrevet

Dette fungerte for oss, da N var unghund og spiste på ting, og jeg måtte ta bussen kl 7: gjør hunden skikkelig mentalt sliten kvelden før (søk/spor, krevende lydighetstreninger i flere økter/på steder med forstyrrelser, trene med andre/fremmede hunder i nærheten, gjøre noe helt nytt og gjerne bruke et par timer på det). Neste morgen: en kort joggetur, så er hunden også fysisk sliten. Legg ut gode biteting (vi brukte dentastix) som må søkes opp etter at du har dratt (altså må hunden bruke mer mental energi på å søke etter godbiter, det er positivt å bli forlatt og det finnes mer interessante ting å finne på enn å spise ledninger). Dessuten kjørte vi hardt på rutine, hver dag var helt lik. Med en forventning om å bli sliten hver kveld, gadd han ikke bruke energi på dagen. Fungerte som gull, og jeg trengte ikke å bruke mer enn de 15-20 minuttene jeg uansett bruker på morgenen til lufting - nå går det fint å ta rolige dager, han ligger bare og sover gjennom arbeidsdagen uansett :) Hvis du nå klarer å gjøre dette, tja, en måned eller to, de dagene du skal være lenge borte, så vil jeg tro du får brutt vanen og lagt inn en ny vane om at det er deilig å få sovet ut ordentlig på dagene når du er borte ;)

Det er ditt valg om du vil bruke tiden din på å rydde opp, reparere og kjøpe nye ting etter at unghunden din har ødelagt det, eller om du heller vil bruke de timene på å jobbe med hunden din slik at den slutter å ødelegge når du er borte. Så enkelt er det faktisk!

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg har en periode nå hatt mine hunder alene hjemme på dagene (normalt er de med i bilen). Jeg jobber 8 timer hver dag, hvilket betyr at hundene da har vært alene i 9 timer hver dag. Dette er lenge, altfor lenge til at jeg egentlig er komfortabel med det - men noen ganger så må man. MEN - jeg forsøker å kompansere for dette ved å gi de litt ekstra. 30-40 minutters god tur om morgenen pluss litt leking sånn at de får ut litt steam. I tillegg får de samme turen umiddelbart når jeg kommer hjem fra jobb. Deretter spiser vi middag og slapper av en time eller tre før vi går en god times tur med innlagt lek og moro.

Slik jeg ser det så har ikke hundene bedt om å få komme til meg, det er jeg som har skaffet meg hundene og det er min plikt å sørge for at de får ett så bra liv som mulig. Jeg liker ikke å stå opp tidlig - men fordi JEG har valgt å ha hund så står jeg opp tre kvarter tidligere enn jeg strengt tatt hadde mått om det bare var meg ene og alene for at hundene skal få en god tur på morgenen før jeg drar. De dagene jeg må jobbe lenger (da er hundene med) skal de også ha sitt, så selv om jeg er dødsliten når jeg kommer hjem da så må jeg ut på tur med hundene - det samme gjelder i regnvær, snøvær - whatever. Hundene skal ha tur og deres trivsel går foran alt annet jeg må ønske å gjøre.

Klart, det hender innimellom at morgenturen blir kortere 15. min - det hender vi skipper kveldsturen fordi været er aldeles forferdelig - men da forsøker jeg å kompansere med å trene litt triks og sånn for å døyve min dårlige samvittighet. Hundene kommer alltid først.

Det er ditt valg at du skaffet deg hund, og da er det din plikt å sørge for at hunden får det den har behov for. Om det betyr at du må stå opp en time før - ja, så må du faktisk gjøre det. Hvis det ikke er noe tema for deg så bør du faktisk vurdere å omplassere hunden for da har du faktisk ikke plass til den i livet ditt og helt alvorlig - den fortjener bedre. Det er ingen menneskerett å ha hund - passer det deg ikke å gjøre de tilpasningene du må så bør du revurdere.

Det høres ut som om hunden din kjeder seg - så mitt råd blir som flere andre her sier. Gi den en god tur på morgenen før du går på jbob, gi den f.eks ett frossent margbein å holde på med når du går - alternativt ta en halvlitersflaske og fyll den med tørrfor sånn at den kan herje med den. Gi hunden minst en god tur om dagen (1 time eller mer) - og tren litt triks med den for hjernetrimmens del. Jeg tipper at du da ganske raskt vil oppleve at hunden blir mer harmonisk og avslappet også mens du er på jobb.

Skrevet

Jeg er oppe hver dag 0515 for at mine voksne hunder skal få 20-30 min tur/lek før jeg skal på jobb, hver dag. Før jobbet jeg tre skift, og jeg skal love deg at det var mye verre å gå en langtur om morran etter en lang nattevakt før jeg kunne legge meg, enn å stå opp tidlig på morran. Og jeg er typisk nattmenneske jeg også, sitter glatt lenge våken når jeg kan, men hundene er prioritert før morgensøvn.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...