Gå til innhold
Hundesonen.no

Forsikring og epilepsi


Wench
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg og samboer kjøpte(på papiret er det samboer sin hund) oss en valp for 3 måneder siden. Rett etter vi fikk han, fikk han et epilepsianfall mente samboeren min. Men jeg trodde bare at valpen hadde drømt og sparket/ristet litt mer enn vanlig. Likevel sa han ifra neste gang vi dro til dyrlegen, og vi fikk to tabletter for anfall i tilfelle det var det, og hvis han får det flere ganger. Nå mener samboer at vi ikke får forsikret valpen, eller må kjøpe en ekstra dyr forsikring fordi "anfallet" står ført opp i en journal. Derfor vil han ikke forsikre valpen i det hele tatt. Stemmer dette? Det skal sies at han ikke har hatt flere "anfall", og at jeg vil at hunden skal forsikres. Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det beste er at dere prater med de forsikringsselskapene som dere vurderer for å få sikre svar.

Slik som jeg kjenner til forsikringsavtaler, så er det slik at kjente sykdommer som har oppstått ved/før tegning av forsikringen vil ikkehunden være forsikret mot.

Forsikrer du f eks en hund med avrevet knebånd, så vil ikke forsikringen dekke operasjon av det knebåndet - men får hunden en annen sykdom/skade, så vil forsikringen gjelde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det beste er at dere prater med de forsikringsselskapene som dere vurderer for å få sikre svar.

Slik som jeg kjenner til forsikringsavtaler, så er det slik at kjente sykdommer som har oppstått ved/før tegning av forsikringen vil ikkehunden være forsikret mot.

Forsikrer du f eks en hund med avrevet knebånd, så vil ikke forsikringen dekke operasjon av det knebåndet - men får hunden en annen sykdom/skade, så vil forsikringen gjelde.

Stemmer. Ring forsikringsselskapet og hør med dem. Det er lurt å ha forsikring! Jeg hadde aldri turt å ikke ha det, med min økonomi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tenker at dette virker som en litt forhastet konklusjon jeg da - for om en valp som er så ung får anfall (og ikke bare drømmer, hvilket ofte valper gjør med dertil voldsom "løping") så bør den sjekkes grundig - veldig grundig. Så bør oppdretter kontaktes og deretter bør dere vurdere om dere faktisk skal kreve kjøpet hevet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at dette virker som en litt forhastet konklusjon jeg da - for om en valp som er så ung får anfall (og ikke bare drømmer, hvilket ofte valper gjør med dertil voldsom "løping") så bør den sjekkes grundig - veldig grundig. Så bør oppdretter kontaktes og deretter bør dere vurdere om dere faktisk skal kreve kjøpet hevet.

Jeg er helt enig i at det var en forhastet konklusjon, men hvorfor vurdere å heve kjøpet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg er helt enig i at det var en forhastet konklusjon, men hvorfor vurdere å heve kjøpet?

Fordi en hund som får epileptisk anfall i en alder av 3 måneder mest sannsynlig ikke lever til den blir året.

Epilepsi dukker som regel ikke opp før hunder er 3-6 år gamle, og selv da er det sannsynlig at hunden må avlives. Av og til funker medisiner - som regel ikke.

En valp som får anfall er alvorlig alvorlig syk - mest sannsynlig ligger det noe annet bak, og da bør man finne ut hva det er - alternativt heve kjøpet og bruke pengene på en frisk valp.

Joda - kynisk, men helt alvorlig ment.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi en hund som får epileptisk anfall i en alder av 3 måneder mest sannsynlig ikke lever til den blir året.

Epilepsi dukker som regel ikke opp før hunder er 3-6 år gamle, og selv da er det sannsynlig at hunden må avlives. Av og til funker medisiner - som regel ikke.

En valp som får anfall er alvorlig alvorlig syk - mest sannsynlig ligger det noe annet bak, og da bør man finne ut hva det er - alternativt heve kjøpet og bruke pengene på en frisk valp.

Joda - kynisk, men helt alvorlig ment.

Uansett, jeg synes ikke man skal male fanden på veggen enda.

Forslaget ditt med å ha en dialog med oppdretter synes jeg var god. Det er fint å ha kontakt med noen som bør ha god oversikt over linjene som er brukt i den kombinasjonen, og gi tilbakemelding på sykdomsbildet man så langt har fått mistanker om.

Uansett, trådstarter kan høre med oppdretter om denne er interessert i å sponse en MR-undersøkelse av hunden? Eventuelt gi avslag i valpeprisen tilsvarende en grundig og tilrettelagt undersøkelse? På den måten kan man få avklart hvilken epilepsitype det er snakk om, evenuelt få avbekreftet/bekreftet mistanker. Veterinærhøyskolen i Oslo har også en spesialist i nevrologi, og klinikken har riktig utstyr for slike undersøkelser.

Ønsker TS og valpen lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen! Som sagt, så tror ikke jeg han hadde et anfall. Det har vist seg senere at han ofte drømmer ganske "kraftig". Noen ganger bjeffer han bare litt, noen ganger rister han bare på labbene, og noen ganger rister hele valpen. Jeg tror nok bare samboer ble så redd fordi det er vår første valp og fordi han har hørt skrekkhistorier før. Uansett så hadde ikke noe avslag i prisen fra "oppdretter" betalt mye, da dette er en blandingsvalp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...