Gå til innhold
Hundesonen.no

En sukkerfri livsstil!


icebluelagoon
 Share

Recommended Posts

Jeg har nå levd sukkerfritt med i snart en måned (startet 01.09) og har mer overskudd enn jeg kan huske å ha hatt på aldri så lenge!

Jeg har i tillegg i veldig stor grad unngått hvetemel og melk (drikker ikke melk) og vil etter hvert kutte melet helt ut (har gått uten i 1.5 uke nå).

Jeg har hatt type 1 diabetes siden jeg fylte 4 år og har siden tenårene slitt veldig med svigninger i blodsukker og for høyt langtidsblodsukker (HbA1c). Dette mistenker jeg at har ført til min mangel på energi og overskudd og også en god del humørsvigninger.

Siden jeg kuttet ut sukkeret har jeg merket en ny livsgnist, humøret er alltid på plass og energien har sakte, men sikkert blitt bedre og bedre.

Er det noen soniser som lever sukkerfritt og har erfaringer å dele? Jeg synes det er kjempespennende å lese om den effekten folk har opplevd ved å endre livsstil og det er fint å kunne utveksle erfaringer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har levd sukkerfritt siden mars, og lavkarbo siden mai og er strålende fornøyd med mitt nye liv. Forumet har en egen lavkarbotråd med utveksling av erfaringer og oppskrifter, du er hjertelig velkommen der :D.

Har vært innom og kikket allerede :) Lever selv ikke på lavkarbo i den forstand at jeg følger noen diett, men jeg får jo i meg betydelig mindre karbohydrater når jeg ikke spiser mel. Jeg spiser ubegrensede mengder av grønnsaker og frukt, samt en god del nøtter.

Har begynt å bruke produkter som mandelmel, kokosmel, hamprotein, chiafrø, kokosolje. Mye av dette går i kategorien Supermat som jeg også er veldig interessert i og har begynt å sette meg nøye inn i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supermat er veldig interessant, ja. Jeg bruker også mye av det du nevner. Chiafrø har jeg kikket på, men ikke begynt med foreløpig. Jeg spiser veldig begrenset med frukt selvsagt, men spiser en del bær. Lavkarbokonseptet går i utgangspunktet helt opp til 150 g. pr. dag, så det kan godt hende du faller innenfor. Når man kutter mel, sukker osv. faller man automatisk ganske langt ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spiser heller ikke mye frukt, men har blitt stor fan av frosne blåbær/bringebær i kesam med sukrin/agavesirup på, gjerne med vaniljepulver, helt fantastisk når man er litt småsulten og fyser litt.

Jeg skal lage sukkerfri raw sjokolade i morgen, jeg er veldig spent på resultatet :D

Mulig at både mandelmelet og kokosmelet kan tippe meg over skalaen, har sluttet helt å telle både kalorier og karbohydrater, men kanskje jeg skal sjekke det for nysgjerrighetens skyld.

Jeg har blitt veldig fan av å lage chiagrøt og frøene er også supre å ha i frokostblandinger, salater og lignende og SÅ næringsrike som de er! :D Har du prøvd Gojibær?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har laget mye raw sjokolade, det er veldig godt. Jeg smakte såvidt på sukkerfri melkesjokolade for ikke så lenge siden, og syntes det var helt utrolig ekkelt. Jeg elsket melkesokolade før... Det skjer noe med smaken etter hvert. Mandelmel og kokosmel er ikke så ille på kh-nivået, men det spørs selvsagt hvor mye man spiser. Jeg har prøvd gojibær i sjokolade f.eks. Veldig godt, men ligger litt høyt på kh, så jeg bruker ikke så mye av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har merket selv at smaken har forandret seg kraftig, det er ingen ting som skal til lenger for at jeg skal synes at noe er søtt eller for søtt! Alt av frukt og bær blir som små fantastiske smaksbomber.

Hva er det du har prøvd av supermat og har du merket noen effekt du føler du kan tilskrive produktene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd det du nevnte, i tillegg har jeg brukt noe hampfrø. Jeg bruker alt bare veldig sporadisk og ikke nok til å merke noe særlig tror jeg. Jeg har ikke prøvd spirulina osv. foreløpig. Det jeg har hatt enorm effekt av, men da er vi vel utenfor supermaten, er kombinasjonen kokosolje-udos choice. Det har satt i gang fettforbrenningen min, økt overskuddet og fjernet en del eksem.

Bellare: Prøv et par uker og se hva som skjer. For meg var effekten så enorm også psykisk at det er ingen vei tilbake. Jeg har aldri lyst på sukker lenger, blant annet fordi jeg vet hva som skjer med meg hvis jeg gjør det.

Endret av breton
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del var det viktig å ha mange alternativer tilgjengelig konstant. Jeg måtte alltid ha noe som smakte godt innenfor rekkevidde de gangene jeg fikk skikkelig lyst på noe. Søtsuget begynte å gi seg som værst etter første uken og nå er det sjeldent et problem lenger. Jeg lager meg gode desserter av for eksempel bringebær med kokosmelk, vaniljepulver og litt sukrin og da har jeg stilt søtsuget mitt. Jeg lager smoothier som er proppet med sunt fett (mandelmel, cocosa), proteiner (hempprotein) og fiber (fiberhusk), de smaker godt og de holder meg mett i timesvis!

Jeg var i starten så fornøyd med meg selv og viljestyrken min at jeg fikk energi og vilje til å fortsette bare av det! Man merker fort at man føler seg bedre, spesielt ved å tilføre supermat, så da blir det så mye lettere!

Camilla: Nja, vi får se! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd å leve uten brus og minimalt med sukker, ingen syre (ingen frukt osv), ingen alkohol og lite sterk mat pga magen to ganger, en periode på 3 måneder og en på 5 måneder. Hadde et halvt års pause mellom disse to. Merket nada forskjell før og etter. Har akkurat like mye/lite (alt ettersom :lol: ) energi, humør og så videre. Det som påvirker humør og energi mest hos meg er en stabil søvnrytme, balansert kosthold med litt av alt, gode venner, en god latter og givende studier, jobb og hverdag. Og fint vær! Og høst. Og musikk. Og bikkja.

Men så har jeg ikke noen sukkersyke-sykdom da. Bare litt rare magegreier, de mistenker Crohns :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er supermat? :huh:

Kort fortalt er supermat en rekke planter som har et ekstremt høyt næringsinnhold. De regnes ikke som kosttilskudd, men som en slags blanding mellom mat og medisin. Plantene og vekstene er helt naturlige og ikke kunstig fremstilt, det er heller ingen magisk kur som plutselig kurerer hva du nå måtte slite med. Det tas veldig ofte i pulverform og det er veldig konsentrert slik at man som regel ikke trenger mer enn en teskje om dagen av de forskjellige.

Supermat kan kjøpes i alle helsekostbutikker, men man kan spare store summer ved å bestille fra utenlandske nettbutikker (USA, UK).

Jeg kan nevne ting som går inn under kategorien supermat:

Spirulina, chlorella (begge to er alger), kamut hvetegress, bipollen, hampfrø, acai, maca, gojibær, kokosolje, kakao, amla og mye mer. Alle disse tilfører kroppen næringsstoffer i store mengder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...