Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundetolk ,healing osv.


Recommended Posts

Skrevet

Jeg hadde dyretolk på Frøken og ting stemte rimelig bra :) Dette er en dyretolk jeg har tilltro til. Har dog hatt på kaninene også, hvor den ene presterte å si noe som at det var en mann i livet mitt som jeg måtte passe meg for, for han var nemlig mest opptatt av pengene mine :| (Hvilke penger, hvilken mann???) :D Hmm, leser det nå, Tristan (kaninen) synes denne mannen var en drittsekk og at jeg fortjente så mye bedre, for han var snerpen på både penger og følelser. Sånn var det, var en stund siden den samtalen, men huska værtfal at det var noe om penger :P Må si jeg ble "litt" skeptisk etter dette..

  • Like 1
  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

ei venninne av meg var hos dyretolk med hunden sin. der fikk hun beskjed om at han drømte om og bli politihund, likte og se på nyhetene og at favorittfargen hans var gul...

Når jeg leser disse 'morsomme uttalelsene' fra diverse dyr som står på den hjemmesiden mister jeg helt troen.. Et par eksempler.. Hund, 1 år: Flått er ikke flott! Hest: Jeg er ingen asfaltba

Det er den som kommer med ekstraordinære påstander som også må komme med ekstraordinære beviser. Altså, det er dere som forsvarer det overnaturlige og paranormale som må stå for bevisbyrden, ikke sk

Skrevet

Begge hundane her i huset er tolka, og det aller meste/alt stemte. Ganske så skemmande med tanke på at tolkaren ikkje viste noko som helst om hundane frå før av, sånn med unntak av rase, kjønn og alder. Men er svææært spennande! :D

  • Like 1
Skrevet

Når jeg leser disse 'morsomme uttalelsene' fra diverse dyr som står på den hjemmesiden mister jeg helt troen..

Et par eksempler..

Hund, 1 år:

Flått er ikke flott!

Hest:

Jeg er ingen asfaltbabe. Jeg liker meg i naturen.

Katt, som heter Pussi:

Pussi, jeg er vel ikke pussig!

Katt, 2 år:

Mor vil æ ska snakk nynorsk. Men æ kan trøndersk å sjø!

Rasekatt, 10 år:

Jeg er et vakkert resultat av innavl!

Yeah, right...

Katter pugger selvfølgelig stamtavle si, og hunder driver med ordspill...

Genialt! :lol:

Skrevet

Helt ærlig? Dyretolking er bare sprøyt. Folk er alt for godtroende... :D . Hvis man vil vite hva hunden sier til en er det bedre å bruke sparepengene sine på å studere etologi eller hundens språk/adferd :-).

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror også det er mer mellom himmel og jord enn hva vi ser. Men jeg tror ikke at man kan gå et kurs å lære seg, enten har man det eller så har man det ikke. Det er kun hva jeg tror.

Jeg prøvde dyretolk på Chira. Det jeg fikk tilbake ville nok passet med enhver rasetypisk JRT. Vi hadde visstnok en hundevenn som var aggressiv, haha. Hundevennen vår er den snilleste hunden i verden. Det var mye rart. Ingenting av det som er typisk Chira kom frem.

Dattern hadde besøk av ei som har kontakt med ånder. Det som kom frem da var troverdig. Ikke minst har jeg sett hvor mye lystigere til sinns dattern er blitt, ikke kvalm og huepine mer heller.

Skrevet

har et eksempel til forresten...

den ene katten vår hadde vært borte i flere uker og jeg hadde flydd rundt i hele bygda og leita overalt, uten hell.

så leste jeg i avisa om en dame som visstnok kunne finne savnede dyr, og fortelle i detalj hvor de befant seg, bare hun fikk navn på katten + alder og et bilde. sendte en mail og svaret jeg fikk, var at katten vår var død. dagen etter kom han hjem igjen. sulten, men ellers i toppform :)

så jeg vil vel betegne meg selv som ganske så skeptisk til dette "prate med dyr" greiene. at noen har slike evner, tviler ikke jeg på. Men at hvem som helst kan gå på en skole og lære det? Nei, ærlig talt.

Skrevet
Jeg som biolog tror jo ikke på slikt "tull" ;), men må innrømme at det er stadig mer som får meg til å tvile!

Historien må jeg bare si at jeg betviler sterkt på. Det er greit nok at de kan lese hunden, men at hunden har et 'magi' språk som menneske og hund kan snakke sammen er vel .... (sier ikke du lyver, bare at jeg tror i så fall info har kommet fra en plass ellers har man hatt utttrolig flaks med gjetting)

Det som ER tvilende er at jeg tror alle mennesker gjerne vil ha penger nok. Har virkelig denne personen klart slike ting som dette, så kunne h*n enkelt bevist det og blitt 1 mill dollar rikere - det er fortsatt ingen av alle verdens overnaturlige som har prøvd og klart det - de færreste prøver vel fordi de vet de driver med humbug.

Ja, jeg også vil gjerne tro ... men har dessverre til gode å se at slikt stemmer. Selv snåsakallen som er den som muligens kan kalles den mest kjente og reelle *magi* personen bommet på ting han sa til oss om f.eks farge på bil og det å prøve å helbrede meg og min sambo. Jeg merket ikke noe (selv om jeg håpet) og dama sa hun merket forbedring ... eneste problemet var at jeg så hun plagdes like mye med smertene etter - hun påstod hun klarte seg bedre og gikk mye lettere, noe jeg så ikke var tilfellet. Nå innrømmer hun at nei, egentlig så var det kanskje ikke bedre nei. Hun følte seg bare mer 'oppløftet' og trodde det hjalp - sitter mye i hodet dette.

  • Like 1
Skrevet

Helt ærlig? Dyretolking er bare sprøyt. Folk er alt for godtroende... :D . Hvis man vil vite hva hunden sier til en er det bedre å bruke sparepengene sine på å studere etologi eller hundens språk/adferd :-).

Helt enig.

Dette med "mer mellom himmel og jord" tror jeg ofte handler om ønsketenkning. Jeg tror imidlertid at det er mer mellom menneskets to ører enn det vi gjerne tror. Men det er verken magisk eller overnaturlig.

Skrevet

Dersom det får folk til å føle seg bedre at noen kommer med ett eller annet om bikkja, katta eller hva et nå måtte være, så for all del, har dem penger så får de da bare betale.

Spør man de som hevder de kan kommunisere med dyr hvorfor de ikke tar denne testen som (husker ikke navnet hans) en eller annen har ordnet for å bevise/motbevise at man kan kommunisere med dyr, og man får en god del penger for å bevise det. De svarer: Bryr meg ikke om penger! Å nei, derfor tar du så og så mye for å "snakke" med noens dyr? Kan du ikke bare bevise det og så gi pengene til et godt formål da? Nei, slikt tull vil de ikke være med på.

Hadde jeg seriøst trodd jeg kunne kommunisere med dyr slik disse tolkerene påstår, hadde jeg da meldt meg på testen med en gang.

Har vært flere som har tolket mine hunder. Dog uten at jeg har betalt for det. Det er ganske underholdende. Spesielt moro var det da en hund jeg passet og som hadde kommet dagen før, kunne fortelle hvor sterkt han savnet sønnen min (som hunden aldri hadde sett før), videre at han var såååå glad for at jeg valgte nettopp han da jeg så på han og søsknene hans. Hun foretok også en scanning av meg, og fant ut at jeg var helt frisk og fin, feilte ingen ting. Og der stod jeg med kraftig betennelse i ryggen. Jaja.

Ellers har det bare vært generelle ting, som hvem som helst kan hoste opp. Å si at en hund på 1 år forteller deg at den er litt barnslig i hodet, joda, det var overbevisende gitt :-)

Ei kunne fortelle hvor moro hunden syntes det var å være ute og leke med ballen sin. Greit det, dog bikkja - som faktisk var død da vedkommende hadde samtale med den, likte ikke leke med ball.

En av de mest kjente dyretolker i landet kunne fortelle ei bekjent av meg at hennes forrige hund våket over henne og den nye hunden. At den ofte kom på besøk om nettene for å passe på og ligge ved siden av sengen hennes. Det er kanskje ikke stygt å juge, men, bikkja var da altså ikke død, slik tolken trodde.

For å vise hvor enkelt det er å "lese" hunder og for å overbevise en bekjent at det bare var tull å bruke penger på slikt, ba jeg henne om å skaffe meg navnet på en hund, og alderen dens. Samt et bilde. Eieren kunne godt maile meg dette selv om h*n ville det. Og jeg fikk bilde, navn på hunden, alder og rase, i tillegg navnet på eieren via mailen. Google er kjekt ha, og der fant jeg ekstremt mye info om hunden, oppdretteren og forverten. Jeg fikk tilbakemelding om at jeg var den beste dyretolken de hadde vært borti, for ingen andre, bl.annet Sissel Grana, hadde kunent fortelle så mye om hunden som jeg kunne. De trodde meg ikke da jeg sa jeg bare hadde googlet meg frem til infoen da. Så verden vil bedras :-)

Jeg har aldri trodd på slik, kommer aldri til å gjøre det. Når katter sier det er på tide å trekke inn årene, når hunder forteller at de vil ha en spesiell type hundemat (hunden nevnte merket faktisk), og at hunder og katter bruker meget menneskelige ord og uttrykk, næææææ :-D

Skrevet

Jeg hadde aldri i livet betalt for noe sånn humbug. En eller annen juksemaker som tar betalt for å sitte og lure folk.... argh, jeg skjønner ikke at folk går på det engang!

Skrevet

Har vært flere som har tolket mine hunder. Dog uten at jeg har betalt for det. Det er ganske underholdende. Spesielt moro var det da en hund jeg passet og som hadde kommet dagen før, kunne fortelle hvor sterkt han savnet sønnen min (som hunden aldri hadde sett før), videre at han var såååå glad for at jeg valgte nettopp han da jeg så på han og søsknene hans. Hun foretok også en scanning av meg, og fant ut at jeg var helt frisk og fin, feilte ingen ting. Og der stod jeg med kraftig betennelse i ryggen. Jaja.

Ellers har det bare vært generelle ting, som hvem som helst kan hoste opp. Å si at en hund på 1 år forteller deg at den er litt barnslig i hodet, joda, det var overbevisende gitt :-)

Ei kunne fortelle hvor moro hunden syntes det var å være ute og leke med ballen sin. Greit det, dog bikkja - som faktisk var død da vedkommende hadde samtale med den, likte ikke leke med ball.

En av de mest kjente dyretolker i landet kunne fortelle ei bekjent av meg at hennes forrige hund våket over henne og den nye hunden. At den ofte kom på besøk om nettene for å passe på og ligge ved siden av sengen hennes. Det er kanskje ikke stygt å juge, men, bikkja var da altså ikke død, slik tolken trodde.

For å vise hvor enkelt det er å "lese" hunder og for å overbevise en bekjent at det bare var tull å bruke penger på slikt, ba jeg henne om å skaffe meg navnet på en hund, og alderen dens. Samt et bilde. Eieren kunne godt maile meg dette selv om h*n ville det. Og jeg fikk bilde, navn på hunden, alder og rase, i tillegg navnet på eieren via mailen. Google er kjekt ha, og der fant jeg ekstremt mye info om hunden, oppdretteren og forverten. Jeg fikk tilbakemelding om at jeg var den beste dyretolken de hadde vært borti, for ingen andre, bl.annet Sissel Grana, hadde kunent fortelle så mye om hunden som jeg kunne. De trodde meg ikke da jeg sa jeg bare hadde googlet meg frem til infoen da. Så verden vil bedras :-)

Fantastisk! :lol:

Selv har jeg aldri vært hos en dyretolk. Jeg tror mye er bare piss, men er sikkert noe som har den evnen. At folk gidder å betale masse for det er deres sak. Er jo tydeligvis et marked for det :)

Skrevet

Vi hadde dyretolk i stallen (ikke til meg, men h*n kommenterte det meste allikevel :D) - og vedkommende kunne fortelle meg at to av hestene mine var veldig knyttet til hverandre...vel, tenk..det hadde jeg faktisk klart å skjønne selv - de skilte seg ut fra fjordingene ved at begge var hvit med sorte tegninger, og føllet drakk melk av moren mens "tolkingen" pågikk :D

  • Like 1
Skrevet

Katt:

Jeg er ganske god med planter. Har nok litt grønne labber.

Hest, 3 år:

I have a bad hair day i dag.

Hest, 14 år

Kan hester også få solarium? Det må da gå an? Men se for deg de flotte solbrillene da, haha!

Malamuten, du kan vel ikke mene at dette virker troverdig?

Personlig har jeg lyst til å prøve å tolke hundene, som tidligere nevnt. Men etter å ha lest "eksemplene" på hjemmesiden hennes kan jeg slå fast at dette er en person som hadde fått penger av meg, nei.

Skrevet

For å vise hvor enkelt det er å "lese" hunder og for å overbevise en bekjent at det bare var tull å bruke penger på slikt, ba jeg henne om å skaffe meg navnet på en hund, og alderen dens. Samt et bilde. Eieren kunne godt maile meg dette selv om h*n ville det. Og jeg fikk bilde, navn på hunden, alder og rase, i tillegg navnet på eieren via mailen. Google er kjekt ha, og der fant jeg ekstremt mye info om hunden, oppdretteren og forverten. Jeg fikk tilbakemelding om at jeg var den beste dyretolken de hadde vært borti, for ingen andre, bl.annet Sissel Grana, hadde kunent fortelle så mye om hunden som jeg kunne. De trodde meg ikke da jeg sa jeg bare hadde googlet meg frem til infoen da. Så verden vil bedras :-)

Hehe, bra jobba!

Skrevet
Men den varianten er litt verre dersom du sitter med dyret foran deg og du ikke har sett dyret før og ikke vet noe om det. :) Slik det var da jeg reiste til dyretolken.

Nå har du vel vært dere flere ganger, men hva ble sagt første gang da?

Du hadde vel ringt på forhånd? - da og når man møter opp, så er det utrolig mye man kan gi info om uten at man selv er klar over det f.eks.

Så en magiker på TV som fant en bil 2 stk hadde satt fra seg kun ved å ha et kart og spørre de noen få spørsmål - politi var der og var imponert over teknikken - fyren var ikke synsk, men leste kroppsspråk og svar utrolig bra og utifra det fant han ut hvor de hadde satt fra seg bilen - ikke noe overnaturlig med det f.eks.

Som sagt jeg er åpen for alt og vil gjerne tro ... men fornuften og det rasjonelle overstyrer mine dagdrømmer, selv om jeg liker å drømme :D

Skrevet

Men den varianten er litt verre dersom du sitter med dyret foran deg og du ikke har sett dyret før og ikke vet noe om det. :) Slik det var da jeg reiste til dyretolken.

Oppgav du navnet ditt da du bestilte time?

Nevnte du noe om rase, navnet på hunden eller alder?

Man kan finne ut ganske mye om en hund ved å treffe den dersom man har noe kunnskap om adferd. Man kan også lese en del ut av en persons kroppsspråk ovenfor hunden. Men, som dyretolk har man ikke lov å si noe stygt om eieren til hunden, fordi man har taushetsplikt ovenfor hunden. Er meg fortalt av diverse slike dyretolker.

Nå har Sissel Grana sittet med hunden til en bekjent og hun kunne da fortelle en hel masse om denne hunden under sin samtale med den. Det meste var temmelig generelt, resten var helt på bærtur. Og siden SG hadde truffet den andre hunden en gang, så kunne hun informere om at denne ofte besøkte sin tidligere eier etc, og alt ble lagt frem på en slik måte at SG helt klart trodde denne hunden var død men at den da oppsøkte sin forrige eier og passet på denne osv.

Men som nevnt, får det eieren til å føle seg bedre, så for all del. Tro kan flytte fjell. Så på legene her forrige dagen, da testet de tre personer i balanse. Disse var meget vinglete og ramlet nesten over ende. Da de fikk på et spesiallaget balansearmbånd stod de mye stødigere. Folk har drukket alkoholfritt og blitt dritings fordi de trodde det var alkohol. Placebo er tidvis artige saker :-) Og så lenge det ikke skader noen, så helt ok.

Skrevet
Men, som dyretolk har man ikke lov å si noe stygt om eieren til hunden, fordi man har taushetsplikt ovenfor hunden. Er meg fortalt av diverse slike dyretolker.

HAHAHA ... jeg ler meg ihjel - det var dagens (ikke ond ment den latteren)

Skrevet
Helt enig. Dette med "mer mellom himmel og jord" tror jeg ofte handler om ønsketenkning. Jeg tror imidlertid at det er mer mellom menneskets to ører enn det vi gjerne tror. Men det er verken magisk eller overnaturlig.

Imponerende show!

Skrevet

Seriøst, folk trenger å gjøre litt research om coldreading. Har man taket på coldreading trenger man ikke ha noe informasjon om hund eller eier i forkant i det hele tatt.

Her er min erfaring med dyretolk:

http://hundesonen.no...kk-et-taleroer/

Jeg var hos en av de anerkjente dyretolkene. En som allerede er omtalt i denne tråden som seriøs og the real deal.

Skrevet

Den historien din Mari er like god hver gang. :lol:

Vida liker bl.a. joggeturer (lurer på hvem som jogger med henne...), jobbe, løpe etter ting og har en gul vest på jobb (nope). Hun savner visstnok jobben sin (wrong answer), likte å svømme der hun var før (nope, hun turte ikke svømme da jeg fikk henne). Og så er hun selvfølgelig veldig glad i meg da og vil ikke bytte eier en gang til. Det rare var jo at hun ikke nevnte dette før jeg spurte i sesjon nummer 2 om hvordan hun hadde det der hun var før. Vida glemte helt å fortelle om at hun var omplasseringshund første gang, så jeg får jo aldri vite hvor mange hjem hun har hatt eller hvordan hun hadde det der før. Tiden strakk visst ikke til, derfor ble hun omplassert (som sikkert er en helt normal årsak til omplassering, så det måtte nesten treffe. Det eller allergi...). Hun fortalte heller ikke noe om Nirm, og med tanke på at hun var ekstremt opptatt av han til en hver tid, så er det merkelig å ikke nevne bestekompisen sin. :P

Skrevet

Den historien din Mari er like god hver gang. :lol:

Vida liker bl.a. joggeturer (lurer på hvem som jogger med henne...), jobbe, løpe etter ting og har en gul vest på jobb (nope). Hun savner visstnok jobben sin (wrong answer), likte å svømme der hun var før (nope, hun turte ikke svømme da jeg fikk henne). Og så er hun selvfølgelig veldig glad i meg da og vil ikke bytte eier en gang til. Det rare var jo at hun ikke nevnte dette før jeg spurte i sesjon nummer 2 om hvordan hun hadde det der hun var før. Vida glemte helt å fortelle om at hun var omplasseringshund første gang, så jeg får jo aldri vite hvor mange hjem hun har hatt eller hvordan hun hadde det der før. Tiden strakk visst ikke til, derfor ble hun omplassert (som sikkert er en helt normal årsak til omplassering, så det måtte nesten treffe. Det eller allergi...). Hun fortalte heller ikke noe om Nirm, og med tanke på at hun var ekstremt opptatt av han til en hver tid, så er det merkelig å ikke nevne bestekompisen sin. :P

Joooo, men Niiiirm... Da har du vært til en av de useriøse da vettu. De som bare er ute etter penger.

Det bombesikre agrumentet som liksom skal validere dyretolkning på en eller annen måte. :ahappy:

Kremt .... Hvordan gikk det videre mellom deg og venninna? :D

Haha! Vi er fortsatt venner vi altså. :D

Skrevet

Seriøst, folk trenger å gjøre litt research om coldreading. Har man taket på coldreading trenger man ikke ha noe informasjon om hund eller eier i forkant i det hele tatt.

Her er min erfaring med dyretolk:

http://hundesonen.no...kk-et-taleroer/

Jeg var hos en av de anerkjente dyretolkene. En som allerede er omtalt i denne tråden som seriøs og the real deal.

Seriøst...seriøst! Det er **** meg lenge siden jeg har ledd så godt - du burde skrive bok! :D :D :D

Edit fordi jeg glemte å fortelle; jeg fikk beskjed av en dyretolk at Ulrik (gamlehesten) sin bestevenn var en grå vallak som han ikke kunne leve uten...vel, for det første så har ikke Ulrik NOEN guttevenner (han har harem, og nåde den som våger seg i nærheten av damenes hans :D)...da var det plutselig en grå HOPPE...hvorpå jeg kunne fortelle at vi ikke hadde grå hopper, bare gule + 1 hvit med sorte tegninger...da kom det; "Ja, JA, DEN er det! For sort og hvitt blir grått!" :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...