Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundetolk ,healing osv.


LilleZara
 Share

Recommended Posts

Vet ikke om du sikta til mitt innlegg nå, men av de jeg kjenner som har brukt grete har det ikke vært noen slike svar. Og uten at jeg trenger og gå for dypt inn på ting her så fungerer det vel slik at dyr fanger opp våre tanker og følelser og det dyretolken vil få fram i en 'samtale' er da dyra sine følelser og tanker og også noen av våre. Men det forutsetter jo at det fungerer og det kan egentlig ikke jeg svare på. Så når en katt sier noe om stamtavla si så kan det likegodt være eiers tanker eller følelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

ei venninne av meg var hos dyretolk med hunden sin. der fikk hun beskjed om at han drømte om og bli politihund, likte og se på nyhetene og at favorittfargen hans var gul...

Når jeg leser disse 'morsomme uttalelsene' fra diverse dyr som står på den hjemmesiden mister jeg helt troen.. Et par eksempler.. Hund, 1 år: Flått er ikke flott! Hest: Jeg er ingen asfaltba

Det er den som kommer med ekstraordinære påstander som også må komme med ekstraordinære beviser. Altså, det er dere som forsvarer det overnaturlige og paranormale som må stå for bevisbyrden, ikke sk

Jeg hadde dyretolk på Frøken og ting stemte rimelig bra :) Dette er en dyretolk jeg har tilltro til. Har dog hatt på kaninene også, hvor den ene presterte å si noe som at det var en mann i livet mitt som jeg måtte passe meg for, for han var nemlig mest opptatt av pengene mine :| (Hvilke penger, hvilken mann???) :D Hmm, leser det nå, Tristan (kaninen) synes denne mannen var en drittsekk og at jeg fortjente så mye bedre, for han var snerpen på både penger og følelser. Sånn var det, var en stund siden den samtalen, men huska værtfal at det var noe om penger :P Må si jeg ble "litt" skeptisk etter dette..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser disse 'morsomme uttalelsene' fra diverse dyr som står på den hjemmesiden mister jeg helt troen..

Et par eksempler..

Hund, 1 år:

Flått er ikke flott!

Hest:

Jeg er ingen asfaltbabe. Jeg liker meg i naturen.

Katt, som heter Pussi:

Pussi, jeg er vel ikke pussig!

Katt, 2 år:

Mor vil æ ska snakk nynorsk. Men æ kan trøndersk å sjø!

Rasekatt, 10 år:

Jeg er et vakkert resultat av innavl!

Yeah, right...

Katter pugger selvfølgelig stamtavle si, og hunder driver med ordspill...

Genialt! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også det er mer mellom himmel og jord enn hva vi ser. Men jeg tror ikke at man kan gå et kurs å lære seg, enten har man det eller så har man det ikke. Det er kun hva jeg tror.

Jeg prøvde dyretolk på Chira. Det jeg fikk tilbake ville nok passet med enhver rasetypisk JRT. Vi hadde visstnok en hundevenn som var aggressiv, haha. Hundevennen vår er den snilleste hunden i verden. Det var mye rart. Ingenting av det som er typisk Chira kom frem.

Dattern hadde besøk av ei som har kontakt med ånder. Det som kom frem da var troverdig. Ikke minst har jeg sett hvor mye lystigere til sinns dattern er blitt, ikke kvalm og huepine mer heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har et eksempel til forresten...

den ene katten vår hadde vært borte i flere uker og jeg hadde flydd rundt i hele bygda og leita overalt, uten hell.

så leste jeg i avisa om en dame som visstnok kunne finne savnede dyr, og fortelle i detalj hvor de befant seg, bare hun fikk navn på katten + alder og et bilde. sendte en mail og svaret jeg fikk, var at katten vår var død. dagen etter kom han hjem igjen. sulten, men ellers i toppform :)

så jeg vil vel betegne meg selv som ganske så skeptisk til dette "prate med dyr" greiene. at noen har slike evner, tviler ikke jeg på. Men at hvem som helst kan gå på en skole og lære det? Nei, ærlig talt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg som biolog tror jo ikke på slikt "tull" ;), men må innrømme at det er stadig mer som får meg til å tvile!

Historien må jeg bare si at jeg betviler sterkt på. Det er greit nok at de kan lese hunden, men at hunden har et 'magi' språk som menneske og hund kan snakke sammen er vel .... (sier ikke du lyver, bare at jeg tror i så fall info har kommet fra en plass ellers har man hatt utttrolig flaks med gjetting)

Det som ER tvilende er at jeg tror alle mennesker gjerne vil ha penger nok. Har virkelig denne personen klart slike ting som dette, så kunne h*n enkelt bevist det og blitt 1 mill dollar rikere - det er fortsatt ingen av alle verdens overnaturlige som har prøvd og klart det - de færreste prøver vel fordi de vet de driver med humbug.

Ja, jeg også vil gjerne tro ... men har dessverre til gode å se at slikt stemmer. Selv snåsakallen som er den som muligens kan kalles den mest kjente og reelle *magi* personen bommet på ting han sa til oss om f.eks farge på bil og det å prøve å helbrede meg og min sambo. Jeg merket ikke noe (selv om jeg håpet) og dama sa hun merket forbedring ... eneste problemet var at jeg så hun plagdes like mye med smertene etter - hun påstod hun klarte seg bedre og gikk mye lettere, noe jeg så ikke var tilfellet. Nå innrømmer hun at nei, egentlig så var det kanskje ikke bedre nei. Hun følte seg bare mer 'oppløftet' og trodde det hjalp - sitter mye i hodet dette.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig? Dyretolking er bare sprøyt. Folk er alt for godtroende... :D . Hvis man vil vite hva hunden sier til en er det bedre å bruke sparepengene sine på å studere etologi eller hundens språk/adferd :-).

Helt enig.

Dette med "mer mellom himmel og jord" tror jeg ofte handler om ønsketenkning. Jeg tror imidlertid at det er mer mellom menneskets to ører enn det vi gjerne tror. Men det er verken magisk eller overnaturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom det får folk til å føle seg bedre at noen kommer med ett eller annet om bikkja, katta eller hva et nå måtte være, så for all del, har dem penger så får de da bare betale.

Spør man de som hevder de kan kommunisere med dyr hvorfor de ikke tar denne testen som (husker ikke navnet hans) en eller annen har ordnet for å bevise/motbevise at man kan kommunisere med dyr, og man får en god del penger for å bevise det. De svarer: Bryr meg ikke om penger! Å nei, derfor tar du så og så mye for å "snakke" med noens dyr? Kan du ikke bare bevise det og så gi pengene til et godt formål da? Nei, slikt tull vil de ikke være med på.

Hadde jeg seriøst trodd jeg kunne kommunisere med dyr slik disse tolkerene påstår, hadde jeg da meldt meg på testen med en gang.

Har vært flere som har tolket mine hunder. Dog uten at jeg har betalt for det. Det er ganske underholdende. Spesielt moro var det da en hund jeg passet og som hadde kommet dagen før, kunne fortelle hvor sterkt han savnet sønnen min (som hunden aldri hadde sett før), videre at han var såååå glad for at jeg valgte nettopp han da jeg så på han og søsknene hans. Hun foretok også en scanning av meg, og fant ut at jeg var helt frisk og fin, feilte ingen ting. Og der stod jeg med kraftig betennelse i ryggen. Jaja.

Ellers har det bare vært generelle ting, som hvem som helst kan hoste opp. Å si at en hund på 1 år forteller deg at den er litt barnslig i hodet, joda, det var overbevisende gitt :-)

Ei kunne fortelle hvor moro hunden syntes det var å være ute og leke med ballen sin. Greit det, dog bikkja - som faktisk var død da vedkommende hadde samtale med den, likte ikke leke med ball.

En av de mest kjente dyretolker i landet kunne fortelle ei bekjent av meg at hennes forrige hund våket over henne og den nye hunden. At den ofte kom på besøk om nettene for å passe på og ligge ved siden av sengen hennes. Det er kanskje ikke stygt å juge, men, bikkja var da altså ikke død, slik tolken trodde.

For å vise hvor enkelt det er å "lese" hunder og for å overbevise en bekjent at det bare var tull å bruke penger på slikt, ba jeg henne om å skaffe meg navnet på en hund, og alderen dens. Samt et bilde. Eieren kunne godt maile meg dette selv om h*n ville det. Og jeg fikk bilde, navn på hunden, alder og rase, i tillegg navnet på eieren via mailen. Google er kjekt ha, og der fant jeg ekstremt mye info om hunden, oppdretteren og forverten. Jeg fikk tilbakemelding om at jeg var den beste dyretolken de hadde vært borti, for ingen andre, bl.annet Sissel Grana, hadde kunent fortelle så mye om hunden som jeg kunne. De trodde meg ikke da jeg sa jeg bare hadde googlet meg frem til infoen da. Så verden vil bedras :-)

Jeg har aldri trodd på slik, kommer aldri til å gjøre det. Når katter sier det er på tide å trekke inn årene, når hunder forteller at de vil ha en spesiell type hundemat (hunden nevnte merket faktisk), og at hunder og katter bruker meget menneskelige ord og uttrykk, næææææ :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært flere som har tolket mine hunder. Dog uten at jeg har betalt for det. Det er ganske underholdende. Spesielt moro var det da en hund jeg passet og som hadde kommet dagen før, kunne fortelle hvor sterkt han savnet sønnen min (som hunden aldri hadde sett før), videre at han var såååå glad for at jeg valgte nettopp han da jeg så på han og søsknene hans. Hun foretok også en scanning av meg, og fant ut at jeg var helt frisk og fin, feilte ingen ting. Og der stod jeg med kraftig betennelse i ryggen. Jaja.

Ellers har det bare vært generelle ting, som hvem som helst kan hoste opp. Å si at en hund på 1 år forteller deg at den er litt barnslig i hodet, joda, det var overbevisende gitt :-)

Ei kunne fortelle hvor moro hunden syntes det var å være ute og leke med ballen sin. Greit det, dog bikkja - som faktisk var død da vedkommende hadde samtale med den, likte ikke leke med ball.

En av de mest kjente dyretolker i landet kunne fortelle ei bekjent av meg at hennes forrige hund våket over henne og den nye hunden. At den ofte kom på besøk om nettene for å passe på og ligge ved siden av sengen hennes. Det er kanskje ikke stygt å juge, men, bikkja var da altså ikke død, slik tolken trodde.

For å vise hvor enkelt det er å "lese" hunder og for å overbevise en bekjent at det bare var tull å bruke penger på slikt, ba jeg henne om å skaffe meg navnet på en hund, og alderen dens. Samt et bilde. Eieren kunne godt maile meg dette selv om h*n ville det. Og jeg fikk bilde, navn på hunden, alder og rase, i tillegg navnet på eieren via mailen. Google er kjekt ha, og der fant jeg ekstremt mye info om hunden, oppdretteren og forverten. Jeg fikk tilbakemelding om at jeg var den beste dyretolken de hadde vært borti, for ingen andre, bl.annet Sissel Grana, hadde kunent fortelle så mye om hunden som jeg kunne. De trodde meg ikke da jeg sa jeg bare hadde googlet meg frem til infoen da. Så verden vil bedras :-)

Fantastisk! :lol:

Selv har jeg aldri vært hos en dyretolk. Jeg tror mye er bare piss, men er sikkert noe som har den evnen. At folk gidder å betale masse for det er deres sak. Er jo tydeligvis et marked for det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde dyretolk i stallen (ikke til meg, men h*n kommenterte det meste allikevel :D) - og vedkommende kunne fortelle meg at to av hestene mine var veldig knyttet til hverandre...vel, tenk..det hadde jeg faktisk klart å skjønne selv - de skilte seg ut fra fjordingene ved at begge var hvit med sorte tegninger, og føllet drakk melk av moren mens "tolkingen" pågikk :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katt:

Jeg er ganske god med planter. Har nok litt grønne labber.

Hest, 3 år:

I have a bad hair day i dag.

Hest, 14 år

Kan hester også få solarium? Det må da gå an? Men se for deg de flotte solbrillene da, haha!

Malamuten, du kan vel ikke mene at dette virker troverdig?

Personlig har jeg lyst til å prøve å tolke hundene, som tidligere nevnt. Men etter å ha lest "eksemplene" på hjemmesiden hennes kan jeg slå fast at dette er en person som hadde fått penger av meg, nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å vise hvor enkelt det er å "lese" hunder og for å overbevise en bekjent at det bare var tull å bruke penger på slikt, ba jeg henne om å skaffe meg navnet på en hund, og alderen dens. Samt et bilde. Eieren kunne godt maile meg dette selv om h*n ville det. Og jeg fikk bilde, navn på hunden, alder og rase, i tillegg navnet på eieren via mailen. Google er kjekt ha, og der fant jeg ekstremt mye info om hunden, oppdretteren og forverten. Jeg fikk tilbakemelding om at jeg var den beste dyretolken de hadde vært borti, for ingen andre, bl.annet Sissel Grana, hadde kunent fortelle så mye om hunden som jeg kunne. De trodde meg ikke da jeg sa jeg bare hadde googlet meg frem til infoen da. Så verden vil bedras :-)

Hehe, bra jobba!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom det får folk til å føle seg bedre at noen kommer med ett eller annet om bikkja, katta eller hva et nå måtte være, så for all del, har dem penger så får de da bare betale.

Spør man de som hevder de kan kommunisere med dyr hvorfor de ikke tar denne testen som (husker ikke navnet hans) en eller annen har ordnet for å bevise/motbevise at man kan kommunisere med dyr, og man får en god del penger for å bevise det. De svarer: Bryr meg ikke om penger! Å nei, derfor tar du så og så mye for å "snakke" med noens dyr? Kan du ikke bare bevise det og så gi pengene til et godt formål da? Nei, slikt tull vil de ikke være med på.

Hadde jeg seriøst trodd jeg kunne kommunisere med dyr slik disse tolkerene påstår, hadde jeg da meldt meg på testen med en gang.

Har vært flere som har tolket mine hunder. Dog uten at jeg har betalt for det. Det er ganske underholdende. Spesielt moro var det da en hund jeg passet og som hadde kommet dagen før, kunne fortelle hvor sterkt han savnet sønnen min (som hunden aldri hadde sett før), videre at han var såååå glad for at jeg valgte nettopp han da jeg så på han og søsknene hans. Hun foretok også en scanning av meg, og fant ut at jeg var helt frisk og fin, feilte ingen ting. Og der stod jeg med kraftig betennelse i ryggen. Jaja.

Ellers har det bare vært generelle ting, som hvem som helst kan hoste opp. Å si at en hund på 1 år forteller deg at den er litt barnslig i hodet, joda, det var overbevisende gitt :-)

Ei kunne fortelle hvor moro hunden syntes det var å være ute og leke med ballen sin. Greit det, dog bikkja - som faktisk var død da vedkommende hadde samtale med den, likte ikke leke med ball.

En av de mest kjente dyretolker i landet kunne fortelle ei bekjent av meg at hennes forrige hund våket over henne og den nye hunden. At den ofte kom på besøk om nettene for å passe på og ligge ved siden av sengen hennes. Det er kanskje ikke stygt å juge, men, bikkja var da altså ikke død, slik tolken trodde.

For å vise hvor enkelt det er å "lese" hunder og for å overbevise en bekjent at det bare var tull å bruke penger på slikt, ba jeg henne om å skaffe meg navnet på en hund, og alderen dens. Samt et bilde. Eieren kunne godt maile meg dette selv om h*n ville det. Og jeg fikk bilde, navn på hunden, alder og rase, i tillegg navnet på eieren via mailen. Google er kjekt ha, og der fant jeg ekstremt mye info om hunden, oppdretteren og forverten. Jeg fikk tilbakemelding om at jeg var den beste dyretolken de hadde vært borti, for ingen andre, bl.annet Sissel Grana, hadde kunent fortelle så mye om hunden som jeg kunne. De trodde meg ikke da jeg sa jeg bare hadde googlet meg frem til infoen da. Så verden vil bedras :-)

Jeg har aldri trodd på slik, kommer aldri til å gjøre det. Når katter sier det er på tide å trekke inn årene, når hunder forteller at de vil ha en spesiell type hundemat (hunden nevnte merket faktisk), og at hunder og katter bruker meget menneskelige ord og uttrykk, næææææ :-D

Men den varianten er litt verre dersom du sitter med dyret foran deg og du ikke har sett dyret før og ikke vet noe om det. :) Slik det var da jeg reiste til dyretolken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men den varianten er litt verre dersom du sitter med dyret foran deg og du ikke har sett dyret før og ikke vet noe om det. :) Slik det var da jeg reiste til dyretolken.

Nå har du vel vært dere flere ganger, men hva ble sagt første gang da?

Du hadde vel ringt på forhånd? - da og når man møter opp, så er det utrolig mye man kan gi info om uten at man selv er klar over det f.eks.

Så en magiker på TV som fant en bil 2 stk hadde satt fra seg kun ved å ha et kart og spørre de noen få spørsmål - politi var der og var imponert over teknikken - fyren var ikke synsk, men leste kroppsspråk og svar utrolig bra og utifra det fant han ut hvor de hadde satt fra seg bilen - ikke noe overnaturlig med det f.eks.

Som sagt jeg er åpen for alt og vil gjerne tro ... men fornuften og det rasjonelle overstyrer mine dagdrømmer, selv om jeg liker å drømme :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men den varianten er litt verre dersom du sitter med dyret foran deg og du ikke har sett dyret før og ikke vet noe om det. :) Slik det var da jeg reiste til dyretolken.

Oppgav du navnet ditt da du bestilte time?

Nevnte du noe om rase, navnet på hunden eller alder?

Man kan finne ut ganske mye om en hund ved å treffe den dersom man har noe kunnskap om adferd. Man kan også lese en del ut av en persons kroppsspråk ovenfor hunden. Men, som dyretolk har man ikke lov å si noe stygt om eieren til hunden, fordi man har taushetsplikt ovenfor hunden. Er meg fortalt av diverse slike dyretolker.

Nå har Sissel Grana sittet med hunden til en bekjent og hun kunne da fortelle en hel masse om denne hunden under sin samtale med den. Det meste var temmelig generelt, resten var helt på bærtur. Og siden SG hadde truffet den andre hunden en gang, så kunne hun informere om at denne ofte besøkte sin tidligere eier etc, og alt ble lagt frem på en slik måte at SG helt klart trodde denne hunden var død men at den da oppsøkte sin forrige eier og passet på denne osv.

Men som nevnt, får det eieren til å føle seg bedre, så for all del. Tro kan flytte fjell. Så på legene her forrige dagen, da testet de tre personer i balanse. Disse var meget vinglete og ramlet nesten over ende. Da de fikk på et spesiallaget balansearmbånd stod de mye stødigere. Folk har drukket alkoholfritt og blitt dritings fordi de trodde det var alkohol. Placebo er tidvis artige saker :-) Og så lenge det ikke skader noen, så helt ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst, folk trenger å gjøre litt research om coldreading. Har man taket på coldreading trenger man ikke ha noe informasjon om hund eller eier i forkant i det hele tatt.

Her er min erfaring med dyretolk:

http://hundesonen.no...kk-et-taleroer/

Jeg var hos en av de anerkjente dyretolkene. En som allerede er omtalt i denne tråden som seriøs og the real deal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den historien din Mari er like god hver gang. :lol:

Vida liker bl.a. joggeturer (lurer på hvem som jogger med henne...), jobbe, løpe etter ting og har en gul vest på jobb (nope). Hun savner visstnok jobben sin (wrong answer), likte å svømme der hun var før (nope, hun turte ikke svømme da jeg fikk henne). Og så er hun selvfølgelig veldig glad i meg da og vil ikke bytte eier en gang til. Det rare var jo at hun ikke nevnte dette før jeg spurte i sesjon nummer 2 om hvordan hun hadde det der hun var før. Vida glemte helt å fortelle om at hun var omplasseringshund første gang, så jeg får jo aldri vite hvor mange hjem hun har hatt eller hvordan hun hadde det der før. Tiden strakk visst ikke til, derfor ble hun omplassert (som sikkert er en helt normal årsak til omplassering, så det måtte nesten treffe. Det eller allergi...). Hun fortalte heller ikke noe om Nirm, og med tanke på at hun var ekstremt opptatt av han til en hver tid, så er det merkelig å ikke nevne bestekompisen sin. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den historien din Mari er like god hver gang. :lol:

Vida liker bl.a. joggeturer (lurer på hvem som jogger med henne...), jobbe, løpe etter ting og har en gul vest på jobb (nope). Hun savner visstnok jobben sin (wrong answer), likte å svømme der hun var før (nope, hun turte ikke svømme da jeg fikk henne). Og så er hun selvfølgelig veldig glad i meg da og vil ikke bytte eier en gang til. Det rare var jo at hun ikke nevnte dette før jeg spurte i sesjon nummer 2 om hvordan hun hadde det der hun var før. Vida glemte helt å fortelle om at hun var omplasseringshund første gang, så jeg får jo aldri vite hvor mange hjem hun har hatt eller hvordan hun hadde det der før. Tiden strakk visst ikke til, derfor ble hun omplassert (som sikkert er en helt normal årsak til omplassering, så det måtte nesten treffe. Det eller allergi...). Hun fortalte heller ikke noe om Nirm, og med tanke på at hun var ekstremt opptatt av han til en hver tid, så er det merkelig å ikke nevne bestekompisen sin. :P

Joooo, men Niiiirm... Da har du vært til en av de useriøse da vettu. De som bare er ute etter penger.

Det bombesikre agrumentet som liksom skal validere dyretolkning på en eller annen måte. :ahappy:

Kremt .... Hvordan gikk det videre mellom deg og venninna? :D

Haha! Vi er fortsatt venner vi altså. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst, folk trenger å gjøre litt research om coldreading. Har man taket på coldreading trenger man ikke ha noe informasjon om hund eller eier i forkant i det hele tatt.

Her er min erfaring med dyretolk:

http://hundesonen.no...kk-et-taleroer/

Jeg var hos en av de anerkjente dyretolkene. En som allerede er omtalt i denne tråden som seriøs og the real deal.

Seriøst...seriøst! Det er **** meg lenge siden jeg har ledd så godt - du burde skrive bok! :D :D :D

Edit fordi jeg glemte å fortelle; jeg fikk beskjed av en dyretolk at Ulrik (gamlehesten) sin bestevenn var en grå vallak som han ikke kunne leve uten...vel, for det første så har ikke Ulrik NOEN guttevenner (han har harem, og nåde den som våger seg i nærheten av damenes hans :D)...da var det plutselig en grå HOPPE...hvorpå jeg kunne fortelle at vi ikke hadde grå hopper, bare gule + 1 hvit med sorte tegninger...da kom det; "Ja, JA, DEN er det! For sort og hvitt blir grått!" :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...