Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere mødre (og fedre), er jeg hysterisk?


Mud
 Share

Recommended Posts

Først og fremst: dette er en god gammeldags prokrastineringstråd. Jeg har mye jeg skulle gjort og jeg gidder ikke.

Som mange vet skal jeg ha valp etterhvert, og der jeg flytter (bare jeg blir ferdig med ting som jeg akkurat nå utsetter) er det en ca 6-7 trinns trapp ned til hagen. Fra trappen og inn til leiligheten er det selvfølgelig en dør.

Altså ser jeg for meg å ta med poden ut hver gang valpen skal tisse, unntatt når poden sover, da tar jeg med babycall. Små valper tisser ofte, så det blir mye inn og ut.

Det samme gjør jeg her når jeg skal tømme søpla, bare at her tømmer jeg ikke søpla når poden sover, jeg tar han med meg.

Jeg har fått enkelte tilbakemeldinger på at jeg er hysterisk siden jeg ikke tør la guttungen være uten oppsyn i så mye som 2 minutter engang, selv om jeg hører det om han gråter.Han får faktisk ikke være alene i et rom uten at jeg ser han engang..

Men jeg tenker litt sånn at ting skjer fort med små barn, 1-2 minutter er all verdens tid for han til å gjøre noe skikkelig skummelt!

Så, er jeg hysterisk? Jeg føler egentlig at jeg er ganske avslappet på ganske masse, men bare ikke det der :whistle:

Kunne sikkert spurt på et eller annet mammaforum, men de er så mamma- aktige der *host*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst: dette er en god gammeldags prokrastineringstråd. Jeg har mye jeg skulle gjort og jeg gidder ikke.

Som mange vet skal jeg ha valp etterhvert, og der jeg flytter (bare jeg blir ferdig med ting som jeg akkurat nå utsetter) er det en ca 6-7 trinns trapp ned til hagen. Fra trappen og inn til leiligheten er det selvfølgelig en dør.

Altså ser jeg for meg å ta med poden ut hver gang valpen skal tisse, unntatt når poden sover, da tar jeg med babycall. Små valper tisser ofte, så det blir mye inn og ut.

Det samme gjør jeg her når jeg skal tømme søpla, bare at her tømmer jeg ikke søpla når poden sover, jeg tar han med meg.

Jeg har fått enkelte tilbakemeldinger på at jeg er hysterisk siden jeg ikke tør la guttungen være uten oppsyn i så mye som 2 minutter engang, selv om jeg hører det om han gråter.Han får faktisk ikke være alene i et rom uten at jeg ser han engang..

Men jeg tenker litt sånn at ting skjer fort med små barn, 1-2 minutter er all verdens tid for han til å gjøre noe skikkelig skummelt!

Så, er jeg hysterisk? Jeg føler egentlig at jeg er ganske avslappet på ganske masse, men bare ikke det der :whistle:

Kunne sikkert spurt på et eller annet mammaforum, men de er så mamma- aktige der *host*

Den nye leiligheten din kommer til å være godt barnesikret, kjenner jeg deg rett. Tror ikke du skal være så redd for å la han være alene noen minutter av og til. Når det er skikkelig vinterkaldt blir det jo jobbigt å kle på poden hver gang valpen skal, eller virker som den kankje skal, tisse. Men noen valper er raske til å tisse, andre skjønner fort at hvis de ikke tisser med en gang får de være ute lengre. Hvis du får en hurtigtisser synes jeg poden kan være alene inne imens (hvis han ikke blir redd naturligvis).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den nye leiligheten din kommer til å være godt barnesikret, kjenner jeg deg rett. Tror ikke du skal være så redd for å la han være alene noen minutter av og til. Når det er skikkelig vinterkaldt blir det jo jobbigt å kle på poden hver gang valpen skal, eller virker som den kankje skal, tisse. Men noen valper er raske til å tisse, andre skjønner fort at hvis de ikke tisser med en gang får de være ute lengre. Hvis du får en hurtigtisser synes jeg poden kan være alene inne imens (hvis han ikke blir redd naturligvis).

Ja, selvfølgelig blir kåken barnesikret. Det er faktisk ingenting i denne leiligheten han kan skade seg skikkelig på, med mindre han får veltet tvn. Alt er oppe i høyden eller forsvarlig dekket til.

Men allikevel, barn klarer det utroligste så veldig fort...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er poden da?

Syns ikke du er hysterisk, alle mødre er forskjellige.

Dog tror jeg nok det kan bli litt tungvindt å ha med seg ungen ut hver gang, jeg har funnet ut at lell om valpen er tissatrengt, så glemmer den det fort med en gang han kommer ut. Dessuten så har den nok rukket å tisse inn, før du har rukket å kledd på ungen (vist det er kaldt ute).

Jeg har en gutt på 2 år, og ei jente på 4 månder, og en valp på 3,5 måneder. Jeg fant fort ut at jeg ikke kan lufte hunden hver gang det ser ut som om den må på do, så jeg springer ut med den i hagen og løper inn igjen. Det dumme her er jo at jeg ikke får følgt med om hunden faktisk gjør fra seg, og dermed ikke roset den. Men alikevell så kan jeg faktis si at nå er hun blitt husrein. Sier ifra når hun skal ut, og holder seg hele natten.

Jeg har heller ikke stresset med dette, har hatt utrolig mange uhell. Mange gang jeg har sett hun har måtte ut, så blir jeg distrahert av en av ungene, også glemmer jeg hele hunden. Eller om vi er midt i et puppemåltid, ja da har jeg bare latt hunden tisse inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnegrind/lekegrind? Valp og barn kan dele den når det trengs, hehe ;) Men helt seriøst; en barnegrind holder barnet trygt mens du er ute og lar valpen tisse. Ingen grunn til å slepe med seg småtrollet ut mange ganger om dagen, full påpakking med klær i vinterkulda osv... valpen har jo tisset på seg lenge før du er ferdig å kle på ungen.

Jeg var likedan som deg da guttungen var så liten, jeg våget knapt å snu ryggen til han, for han var en usedvanlig oppfinnsom og aktiv krabat. Plutselig sto han oppe på en stol og var på vei opp på et bord osv. Kåken var barnesikret på alle bauger og kanter, men man vet jo aldri! For hvis det er EN eneste ting man har glemt å sikre, kan du vedde på at ungen finner akkurat den tingen i hjemmet...!

Det er vanskelig for et mammahjerte å tilgi seg selv hvis den lille ungen skader seg mens man ikke er tilstede, fordi man gikk fra to minutter liksom... sånn var jeg iallefall. :icon_cry: Nå er det mere "Gjør du det er du dum, for da slår du deg" (han er 11 nå)

Jeg hadde ikke lekegrind til han, men ønsket mange ganger jeg hadde det. Husker ikke nå hvorfor vi ikke kjøpte det, men det ble nå aldri til det iallefall. Men det ville være et trygt sted for småen din å sitte og leke mens man snur ryggen til, f.eks. middagslaging, ut med søpla, hente posten osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er 1 år.

Det kunne vært en god ide å hatt barnegrind ved døra og latt han se på, hadde det ikke vært for at han neppe ville sett mye, døren er liksom på siden av trappen *ler*

Jeg kan jo bare putte han i senga og bruke den som barnegrind, men spørs om han er enig der gitt *ler* Han har barnegrind hos pappaen sin, men jeg synes den tar opp for mye plass og sikrer heller kåken etter alle kunstens regler.

Eventuelt kan jeg sette i en sånn barnegrind og la ungen være i gangen når jeg er ute med hunden, da får han jo ikke gjort noe galt og jeg er tross alt bare 5 - 10m unna ..*gruble*

Nå blir det neppe valp før til sommeren uansett, men sommeren går fort, ting kan bli anderledes enn planlagt osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det du gjør er det du føler deg mest komfortabel med, så er det jo samme søren hva andre måtte mene. Som det nevnes så er alle foreldre forskjellig. Det er ditt barn og din magefølelse som gjelder.

Jeg var nok noe mer laidback enn deg og hadde ingen barnesikring av noe slag i heimen. Og ingen ting gikk galt heller. En ting jeg dog ikke gjorde var å la han sitte i bilen mens jeg "bare" var inne i butikken eller noe. Nå når han er 8,5 får han sitte igjen i bilen om han vil det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler egentlig ikke at jeg er hysterisk altså.. Han er en svært aktiv og kreativ krabat og har (som alle barn) en vannvittig selvdestruktiv nysgjerrighet. Alt som ikke er lov er spennende, og man gjør gjerne samme auaen hundre ganger etter hverandre.

Så mye for å lære av aversiver liksom *ler*

Jeg tror faktisk beste løsningen er å la han være i gangen og stenge med sånn trappegrind. Da har jeg muligheten til å stenge av dørene inn til alle andre rom og det eneste han kan finne på er å spise sko.. Nå er han sannsynligvis 2 år når jeg får valp, så da har han forhåpentligvis begynt å lære noe av hva jeg prøver å nå inn med *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, vår to-åring begynte for en stund tilbake å klatre over trappegrindene, så vi fant ut at det var tryggere å lære han å gå trapper :)

Og nei, jeg tror ikke de hører så mye mer etter når de blir 2 :/ Jonah er også en veldig aktiv gutt, og elsker utfordringer og eier ikke begrensninger. Grindseng kunne vi ikke ha, for den også klatret han over. Vi hadde barnegrind i tre, men han rev ut sprinklene, så han fikk seg igjennom.

Han har tre arr i pannen, ene såret måtte vi lime igjen. Han begynte å gå litt tidlig, var 8,5 måneder. Så helt siden da, har jeg løpt etter han. En periode måtte han også gå med sykkelhjelm på hodet når han var hjemme.

Skulle kanksje meldt meg inn i et mammaforum jeg også, tror jeg trenger å få ut litt luft :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, vår to-åring begynte for en stund tilbake å klatre over trappegrindene, så vi fant ut at det var tryggere å lære han å gå trapper :)

Og nei, jeg tror ikke de hører så mye mer etter når de blir 2 :/ Jonah er også en veldig aktiv gutt, og elsker utfordringer og eier ikke begrensninger. Grindseng kunne vi ikke ha, for den også klatret han over. Vi hadde barnegrind i tre, men han rev ut sprinklene, så han fikk seg igjennom.

Han har tre arr i pannen, ene såret måtte vi lime igjen. Han begynte å gå litt tidlig, var 8,5 måneder. Så helt siden da, har jeg løpt etter han. En periode måtte han også gå med sykkelhjelm på hodet når han var hjemme.

Skulle kanksje meldt meg inn i et mammaforum jeg også, tror jeg trenger å få ut litt luft :/

Høres ut som vi har litt samme type barn... Jeg hører andre nevne avledning og greier, sånt virker ikke her. Barnesikringene på skapdører o.l er rivd i stykker, så nå er alle skuffer og skap i hans høyde fylt opp med ufarlige ting. I barnehagen sa de rett ut at han kom til å bli 'krevende' når han begynte å gå og spurte meg om jeg gruet meg. Ikke at jeg skjønner hvordan han kan bli verre, han er rask nok på alle fire han...

Jeg har hørt rykter om at 'nei' begynner å gå inn når de nærmer seg 2 år (det ordet vekker i beste fall latter her), men da trenger jeg kanskje ikke satse på det allikevel *kremt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...