Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Her var samboeren litt skeptisk til hund, men det har gått veldig bra. Han var redd for at vi skulle bli for bundet etc. men vi har tre katter som binder oss godt nok som det er :P Jeg valgte oppdretter og betalte, så hun står i mitt navn. Vi var sammen om å velge rase. Jeg plukket ut noen raser jeg kunne tenke meg, så hadde vi en diskusjon og besøkte oppdretter, før vi tok en avgjørelse. Jeg sørger for alt det praktiske som forsikring, mat, utstyr etc.

Han lufter henne hver morgen i den uken han jobber natt, og når han står opp den uken han har fri. I praksis betyr dette at jeg slipper unna morgenturen annenhver uke, det tror jeg ikke har gått opp for han enda :P Han lufter hunden, men går aldri tur alene. Han går til hunden tisser og driter, så snur han :P Vil tro flere her inne han halvdeler som gjør det samme hehe. Han blir gjerne med på lengre turer på en-to timer, men da vil han gjerne kjøre ett sted og vi må ha med boller og brus :icecream:

Hun klarer ikke være alene mer enn 1-3 timer avhengig av når på døgnet det er, så hun kjøres til familie som passer henne hvis vi skal på kino, fest etc. Hun er med oss overalt hvor vi drar, noe jeg tror han synes er hyggelig og ikke stress. Har opplevd flere ganger at jeg har jobbet mens han har fri og skal bort til noen som ikke liker hund etc. Da kjører han henne bort på eget initiativ, sånt setter jeg pris på! :) Går vi fra hverandre er hun selvfølgelig min, dør jeg hadde nok søsteren min tatt henne over. Han gir uttrykk for at det er litt stress noen ganger, siden hun er fryktagressiv og ikke går så pent med han på tur, men jeg tror han er veldig glad i henne og ldri kunne ha gitt henne bort.

Skrevet

Jeg og gubben er begge hundeelskere, og deler på både utgifter og trening. Men litt fordeling er det jo. Jeg eier shibaene, og hovedfokuset mitt er der. Han eier elghundene, og har hovedfokuset der. Fungerer som bare det. Noen treningsdiskusjoner blir det jo, men det er jo bare sunt :)

Skrevet

Her er det min hund, mitt ansvar, min utgift. Typen er glad i hunder, og koser gjerne, slipper han ut i bånd når han kommer fra jobb osv.

Men turer, foring, betaling osv er alt på meg.

Han er også blitt litt drittlei av pipebikkja jeg har, men det går forhåpentligvis over når han vokser seg ut av puberteten.

Typen har egentlig lyst på hund, men revurderer nå som han ser hvor mye arbeid det er. Han går dessuten på skole etter jobb, så hadde jo ikke hatt tid nå.

Skrevet

Eg synst eigentleg dette var eit merkeleg tema, og svara som kjem synst eg er enno merkelegare. Trudde ikkje folk som budde saman (og hadde planar om at det skal vere slik for all framtid) gjekk og skaffa seg hund med mindre begge ønska seg hund og det som følgjer med. Her i huset var sjølvsagt (det var iallefall sjølvsagt for meg før eg las denne tråden) begge lystne på å skaffe oss hund då vi gjorde det, og begge gjer det som skal gjerast med hunden. Økonomien er jo felles når ein er gift, så den er jo ikkje noko å fordele :ahappy: .

men det går forhåpentligvis over når han vokser seg ut av puberteten.

Typen eller hunden? :P

  • Like 3
Skrevet

Vi deler 50% på alt. Hundene har begge våre navn på stamtavlen, vi går hver våre turer om dagene, gir de hvert vårt måltid så og si daglig (noen dager gir han eller jeg begge gangene), vi deler på forsikringen og utgift på hundematen. Vi begge deler jo på hundene, så da må man dele på ansvaret syns jeg.

Men det er jeg som dusjer dem da, for det gidder ikke han hehe. Og jeg går kurs, er på hundetreninger, utstillinger osv. det interesserer han seg ikke. Og så kjøper jeg det meste av utstyr.

Heldigvis var jeg jeg som fikk viljen på raser :D

Skrevet

Jeg hadde hund før vi ble sammen, så hunden ble med på kjøpet. Det er jo mitt ansvar, men vi deler vell så å si på ansvaret. Noen ganger mater jeg og noen ganger han. Den som er på kjøkkenet rundt mat tid mater hunden. :P Turer er det jeg som tar meg av i ukedagene mens han er på jobb, i helgene går vi for det meste sammen. :D Vi deler også på det økonomisk, han betaler dyre ting og jeg billige ting.. :devilbanana: Som mat og revaksinasjon og slike små ting.. Er veldig fornøyd med att han stiller opp så my som han gjør, men han må som regel få beskjed om å gjøre ting da, men det må han uansett om det gjelder hunden eller husarbeid.. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...