Gå til innhold
Hundesonen.no

Samboere og hund


Kristina
 Share

Recommended Posts

Her var samboeren litt skeptisk til hund, men det har gått veldig bra. Han var redd for at vi skulle bli for bundet etc. men vi har tre katter som binder oss godt nok som det er :P Jeg valgte oppdretter og betalte, så hun står i mitt navn. Vi var sammen om å velge rase. Jeg plukket ut noen raser jeg kunne tenke meg, så hadde vi en diskusjon og besøkte oppdretter, før vi tok en avgjørelse. Jeg sørger for alt det praktiske som forsikring, mat, utstyr etc.

Han lufter henne hver morgen i den uken han jobber natt, og når han står opp den uken han har fri. I praksis betyr dette at jeg slipper unna morgenturen annenhver uke, det tror jeg ikke har gått opp for han enda :P Han lufter hunden, men går aldri tur alene. Han går til hunden tisser og driter, så snur han :P Vil tro flere her inne han halvdeler som gjør det samme hehe. Han blir gjerne med på lengre turer på en-to timer, men da vil han gjerne kjøre ett sted og vi må ha med boller og brus :icecream:

Hun klarer ikke være alene mer enn 1-3 timer avhengig av når på døgnet det er, så hun kjøres til familie som passer henne hvis vi skal på kino, fest etc. Hun er med oss overalt hvor vi drar, noe jeg tror han synes er hyggelig og ikke stress. Har opplevd flere ganger at jeg har jobbet mens han har fri og skal bort til noen som ikke liker hund etc. Da kjører han henne bort på eget initiativ, sånt setter jeg pris på! :) Går vi fra hverandre er hun selvfølgelig min, dør jeg hadde nok søsteren min tatt henne over. Han gir uttrykk for at det er litt stress noen ganger, siden hun er fryktagressiv og ikke går så pent med han på tur, men jeg tror han er veldig glad i henne og ldri kunne ha gitt henne bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og gubben er begge hundeelskere, og deler på både utgifter og trening. Men litt fordeling er det jo. Jeg eier shibaene, og hovedfokuset mitt er der. Han eier elghundene, og har hovedfokuset der. Fungerer som bare det. Noen treningsdiskusjoner blir det jo, men det er jo bare sunt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det min hund, mitt ansvar, min utgift. Typen er glad i hunder, og koser gjerne, slipper han ut i bånd når han kommer fra jobb osv.

Men turer, foring, betaling osv er alt på meg.

Han er også blitt litt drittlei av pipebikkja jeg har, men det går forhåpentligvis over når han vokser seg ut av puberteten.

Typen har egentlig lyst på hund, men revurderer nå som han ser hvor mye arbeid det er. Han går dessuten på skole etter jobb, så hadde jo ikke hatt tid nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg synst eigentleg dette var eit merkeleg tema, og svara som kjem synst eg er enno merkelegare. Trudde ikkje folk som budde saman (og hadde planar om at det skal vere slik for all framtid) gjekk og skaffa seg hund med mindre begge ønska seg hund og det som følgjer med. Her i huset var sjølvsagt (det var iallefall sjølvsagt for meg før eg las denne tråden) begge lystne på å skaffe oss hund då vi gjorde det, og begge gjer det som skal gjerast med hunden. Økonomien er jo felles når ein er gift, så den er jo ikkje noko å fordele :ahappy: .

men det går forhåpentligvis over når han vokser seg ut av puberteten.

Typen eller hunden? :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi deler 50% på alt. Hundene har begge våre navn på stamtavlen, vi går hver våre turer om dagene, gir de hvert vårt måltid så og si daglig (noen dager gir han eller jeg begge gangene), vi deler på forsikringen og utgift på hundematen. Vi begge deler jo på hundene, så da må man dele på ansvaret syns jeg.

Men det er jeg som dusjer dem da, for det gidder ikke han hehe. Og jeg går kurs, er på hundetreninger, utstillinger osv. det interesserer han seg ikke. Og så kjøper jeg det meste av utstyr.

Heldigvis var jeg jeg som fikk viljen på raser :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hund før vi ble sammen, så hunden ble med på kjøpet. Det er jo mitt ansvar, men vi deler vell så å si på ansvaret. Noen ganger mater jeg og noen ganger han. Den som er på kjøkkenet rundt mat tid mater hunden. :P Turer er det jeg som tar meg av i ukedagene mens han er på jobb, i helgene går vi for det meste sammen. :D Vi deler også på det økonomisk, han betaler dyre ting og jeg billige ting.. :devilbanana: Som mat og revaksinasjon og slike små ting.. Er veldig fornøyd med att han stiller opp så my som han gjør, men han må som regel få beskjed om å gjøre ting da, men det må han uansett om det gjelder hunden eller husarbeid.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...