Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Her var samboeren litt skeptisk til hund, men det har gått veldig bra. Han var redd for at vi skulle bli for bundet etc. men vi har tre katter som binder oss godt nok som det er :P Jeg valgte oppdretter og betalte, så hun står i mitt navn. Vi var sammen om å velge rase. Jeg plukket ut noen raser jeg kunne tenke meg, så hadde vi en diskusjon og besøkte oppdretter, før vi tok en avgjørelse. Jeg sørger for alt det praktiske som forsikring, mat, utstyr etc.

Han lufter henne hver morgen i den uken han jobber natt, og når han står opp den uken han har fri. I praksis betyr dette at jeg slipper unna morgenturen annenhver uke, det tror jeg ikke har gått opp for han enda :P Han lufter hunden, men går aldri tur alene. Han går til hunden tisser og driter, så snur han :P Vil tro flere her inne han halvdeler som gjør det samme hehe. Han blir gjerne med på lengre turer på en-to timer, men da vil han gjerne kjøre ett sted og vi må ha med boller og brus :icecream:

Hun klarer ikke være alene mer enn 1-3 timer avhengig av når på døgnet det er, så hun kjøres til familie som passer henne hvis vi skal på kino, fest etc. Hun er med oss overalt hvor vi drar, noe jeg tror han synes er hyggelig og ikke stress. Har opplevd flere ganger at jeg har jobbet mens han har fri og skal bort til noen som ikke liker hund etc. Da kjører han henne bort på eget initiativ, sånt setter jeg pris på! :) Går vi fra hverandre er hun selvfølgelig min, dør jeg hadde nok søsteren min tatt henne over. Han gir uttrykk for at det er litt stress noen ganger, siden hun er fryktagressiv og ikke går så pent med han på tur, men jeg tror han er veldig glad i henne og ldri kunne ha gitt henne bort.

Skrevet

Jeg og gubben er begge hundeelskere, og deler på både utgifter og trening. Men litt fordeling er det jo. Jeg eier shibaene, og hovedfokuset mitt er der. Han eier elghundene, og har hovedfokuset der. Fungerer som bare det. Noen treningsdiskusjoner blir det jo, men det er jo bare sunt :)

Skrevet

Her er det min hund, mitt ansvar, min utgift. Typen er glad i hunder, og koser gjerne, slipper han ut i bånd når han kommer fra jobb osv.

Men turer, foring, betaling osv er alt på meg.

Han er også blitt litt drittlei av pipebikkja jeg har, men det går forhåpentligvis over når han vokser seg ut av puberteten.

Typen har egentlig lyst på hund, men revurderer nå som han ser hvor mye arbeid det er. Han går dessuten på skole etter jobb, så hadde jo ikke hatt tid nå.

Skrevet

Eg synst eigentleg dette var eit merkeleg tema, og svara som kjem synst eg er enno merkelegare. Trudde ikkje folk som budde saman (og hadde planar om at det skal vere slik for all framtid) gjekk og skaffa seg hund med mindre begge ønska seg hund og det som følgjer med. Her i huset var sjølvsagt (det var iallefall sjølvsagt for meg før eg las denne tråden) begge lystne på å skaffe oss hund då vi gjorde det, og begge gjer det som skal gjerast med hunden. Økonomien er jo felles når ein er gift, så den er jo ikkje noko å fordele :ahappy: .

men det går forhåpentligvis over når han vokser seg ut av puberteten.

Typen eller hunden? :P

  • Like 3
Skrevet

Vi deler 50% på alt. Hundene har begge våre navn på stamtavlen, vi går hver våre turer om dagene, gir de hvert vårt måltid så og si daglig (noen dager gir han eller jeg begge gangene), vi deler på forsikringen og utgift på hundematen. Vi begge deler jo på hundene, så da må man dele på ansvaret syns jeg.

Men det er jeg som dusjer dem da, for det gidder ikke han hehe. Og jeg går kurs, er på hundetreninger, utstillinger osv. det interesserer han seg ikke. Og så kjøper jeg det meste av utstyr.

Heldigvis var jeg jeg som fikk viljen på raser :D

Skrevet

Jeg hadde hund før vi ble sammen, så hunden ble med på kjøpet. Det er jo mitt ansvar, men vi deler vell så å si på ansvaret. Noen ganger mater jeg og noen ganger han. Den som er på kjøkkenet rundt mat tid mater hunden. :P Turer er det jeg som tar meg av i ukedagene mens han er på jobb, i helgene går vi for det meste sammen. :D Vi deler også på det økonomisk, han betaler dyre ting og jeg billige ting.. :devilbanana: Som mat og revaksinasjon og slike små ting.. Er veldig fornøyd med att han stiller opp så my som han gjør, men han må som regel få beskjed om å gjøre ting da, men det må han uansett om det gjelder hunden eller husarbeid.. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...