Gå til innhold
Hundesonen.no

Samboere og hund


Kristina
 Share

Recommended Posts

Her var samboeren litt skeptisk til hund, men det har gått veldig bra. Han var redd for at vi skulle bli for bundet etc. men vi har tre katter som binder oss godt nok som det er :P Jeg valgte oppdretter og betalte, så hun står i mitt navn. Vi var sammen om å velge rase. Jeg plukket ut noen raser jeg kunne tenke meg, så hadde vi en diskusjon og besøkte oppdretter, før vi tok en avgjørelse. Jeg sørger for alt det praktiske som forsikring, mat, utstyr etc.

Han lufter henne hver morgen i den uken han jobber natt, og når han står opp den uken han har fri. I praksis betyr dette at jeg slipper unna morgenturen annenhver uke, det tror jeg ikke har gått opp for han enda :P Han lufter hunden, men går aldri tur alene. Han går til hunden tisser og driter, så snur han :P Vil tro flere her inne han halvdeler som gjør det samme hehe. Han blir gjerne med på lengre turer på en-to timer, men da vil han gjerne kjøre ett sted og vi må ha med boller og brus :icecream:

Hun klarer ikke være alene mer enn 1-3 timer avhengig av når på døgnet det er, så hun kjøres til familie som passer henne hvis vi skal på kino, fest etc. Hun er med oss overalt hvor vi drar, noe jeg tror han synes er hyggelig og ikke stress. Har opplevd flere ganger at jeg har jobbet mens han har fri og skal bort til noen som ikke liker hund etc. Da kjører han henne bort på eget initiativ, sånt setter jeg pris på! :) Går vi fra hverandre er hun selvfølgelig min, dør jeg hadde nok søsteren min tatt henne over. Han gir uttrykk for at det er litt stress noen ganger, siden hun er fryktagressiv og ikke går så pent med han på tur, men jeg tror han er veldig glad i henne og ldri kunne ha gitt henne bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og gubben er begge hundeelskere, og deler på både utgifter og trening. Men litt fordeling er det jo. Jeg eier shibaene, og hovedfokuset mitt er der. Han eier elghundene, og har hovedfokuset der. Fungerer som bare det. Noen treningsdiskusjoner blir det jo, men det er jo bare sunt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det min hund, mitt ansvar, min utgift. Typen er glad i hunder, og koser gjerne, slipper han ut i bånd når han kommer fra jobb osv.

Men turer, foring, betaling osv er alt på meg.

Han er også blitt litt drittlei av pipebikkja jeg har, men det går forhåpentligvis over når han vokser seg ut av puberteten.

Typen har egentlig lyst på hund, men revurderer nå som han ser hvor mye arbeid det er. Han går dessuten på skole etter jobb, så hadde jo ikke hatt tid nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg synst eigentleg dette var eit merkeleg tema, og svara som kjem synst eg er enno merkelegare. Trudde ikkje folk som budde saman (og hadde planar om at det skal vere slik for all framtid) gjekk og skaffa seg hund med mindre begge ønska seg hund og det som følgjer med. Her i huset var sjølvsagt (det var iallefall sjølvsagt for meg før eg las denne tråden) begge lystne på å skaffe oss hund då vi gjorde det, og begge gjer det som skal gjerast med hunden. Økonomien er jo felles når ein er gift, så den er jo ikkje noko å fordele :ahappy: .

men det går forhåpentligvis over når han vokser seg ut av puberteten.

Typen eller hunden? :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi deler 50% på alt. Hundene har begge våre navn på stamtavlen, vi går hver våre turer om dagene, gir de hvert vårt måltid så og si daglig (noen dager gir han eller jeg begge gangene), vi deler på forsikringen og utgift på hundematen. Vi begge deler jo på hundene, så da må man dele på ansvaret syns jeg.

Men det er jeg som dusjer dem da, for det gidder ikke han hehe. Og jeg går kurs, er på hundetreninger, utstillinger osv. det interesserer han seg ikke. Og så kjøper jeg det meste av utstyr.

Heldigvis var jeg jeg som fikk viljen på raser :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hund før vi ble sammen, så hunden ble med på kjøpet. Det er jo mitt ansvar, men vi deler vell så å si på ansvaret. Noen ganger mater jeg og noen ganger han. Den som er på kjøkkenet rundt mat tid mater hunden. :P Turer er det jeg som tar meg av i ukedagene mens han er på jobb, i helgene går vi for det meste sammen. :D Vi deler også på det økonomisk, han betaler dyre ting og jeg billige ting.. :devilbanana: Som mat og revaksinasjon og slike små ting.. Er veldig fornøyd med att han stiller opp så my som han gjør, men han må som regel få beskjed om å gjøre ting da, men det må han uansett om det gjelder hunden eller husarbeid.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...