Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer når et kull blir født i en flokk? Med hannhunder i.


Recommended Posts

Skrevet

Jeg kom i prat med en kar idag om hunder og valper. Han sa at han kjente til 2 hunder hvor hannen var mest dominant og undertrykte tispa. (hun var veldig underdannig ) Disse hundene kommer til å parre seg når tispa blir kjønsmoden, siden de bor utendørs sammen og i samme hus. Han mente at når valpene var født kunne det være en risiko for at hannen kunne ta livet av valpene. Min første tanke var, nei det hørtes usannsynlig ut. Men så tenkte jeg at jeg hadde jo ikke hørt om noe lignende, men går det egentlig an? Hva skjer hvis en tispe får et kull i en flokk med hanner i? De fleste tar jo vekk tispen og lar henne få egen plass med valpene til de har blitt noen uker, før de introduseres til flokken.

Kan det ha noe å si at tispen er veldig undertrykket hannen, at hun da kan støte vekk valpene pga redsel for hannen elle noe i den duren? Eierene i dette tilfellet er veldig lite interessert i hundene, så de blir nok lite involvert.

Det høres sikkert dumt ut, men jeg tenkte litt på dette etter at vi snakket sammen, og jeg vet jo egentlig ganske lite om dette. Man hører jo om tilfeller av drap av dyreunger av hanner på andre dyrearter, men hunder? Vil hannhunder ta del i valpene, eller være uinteressert?

Skrevet

Vet ikke hvordan det fungerer på hunder, men det er vel vanlig å skjerme tispen og valpene fra ALLE andre hunder de første ukene!?

På hester er det ikke uvanlig at voksne hingster "tar" andre hingsters føll - senest i sommer kom en fremmed hingst + en vallak seg inn til hoppene våre, og det første de gikk etter, var føllet som gikk med hoppene - var nesten rørende å se hvordan de 3 hoppene plasserte føllet i midten mellom seg og beskyttet det...

Skrevet

Blant løver (og kanskje andre kattedyr) tar hanner livet av andres avkom for å stimulere hunnene til å komme i brunst igjen fort, så de selv får avkom med dem.

Hunder er IKKE slik - de lever i flokker som beskytter seg selv og hverandre, og har ikke de instinktene for å drepe unger av egen art.

Endel tisper har nok gjort dette mot andre, men da er det under "kunstige" flokkforhold - sånne som vi (mennesker) setter sammen og tvinger være en flokk helt uten å se om hundene er enige eller ikke.

"Gale og unormale" hunder finnes sikkert overalt, men tror det er sjelden en hannhund skulle aktivt prøve å ta livet av valper, så

jeg ville definitivt vært langt mer forsiktig å ha en flokk tisper sammen med en tispe med valper, enn hannhunder, ja.

Ideelt sett bør "mor" ha kontrollen selv på hvilken/hvilke hunder hun vil være sammen med når hun har valper. Mistenker hun vil være alene, da..

Susanne

Skrevet

Jeg ville vel vært mer redd for moren og det stresset hun utsettes for ved å bli trykket ned av en ufin hannhund (hvis han dominerer tispa så hun er undertrykket, så er han sannsynligvis mer ufin enn dominant) i en sårbar periode, enn at hannen skal knerte valpene. At de tydeligvis har en idiot av en eier, lover ikke bra for tispas del.

Skrevet

hva er poenget med dette da?? LA tispa ha valpene sine i fred, og slipp hanhunden inn etterhvert. Kan hende synes hun det er ok allerede fra første dag. Men hvis ikke, vil det stresse tispa. Og det kan igjen stresse valpene. IKKE bra.

Skrevet

Er det to hunder som bor sammen det er snakk om, eller virkelig i en flokk? Øverst i innlegget står det at det kun er to hunder. Jeg ser ikke på to hunder som "flokk". Er det ikke da kun hannen som evt er trussel mot valpene? Jeg tror ikke en hannhund ville drepe et kull valper, men det avhenger litt av mentaliteten til hannen også. At han er "dominant" gjør ikke at han automatisk dreper forsvarsløse valper, men om han er "koko i huet" i tillegg (som enkelte hunder kan bli..) så er det straks en annen sak.

Uansett er det utrolig dårlig gjort av eierne til disse hundene å bry seg så lite at tispa blir gravid i hytt og pine, uten kontroll og uten ekstra stell og omsorg hverken før eller etter at valper er født. Kjenner jeg blir litt småsint på sånne mennesker...!

Skrevet

Hannen kan ta livet av kvalpane, og tispa kan ta livet av kvalpane. Det kan skje. Det er vel mest normalt å skilje tispa med kvalpar frå dei andre hundane i flokken til kvalpane er "gamle nok" til å springe rundt og sosialisering/miljøtrening startar i heimen.

Skrevet

Takk for svar. Var vel litt sånn jeg tenkte også.. Jeg skrev ordet flokk i overskriften, siden jeg også lurte på om dette med tispe med valper sammen med flere hunder, uten å bli tatt vekk fra dem.

Det hele er en helt forferdelig situasjon og eiere som ikke bryr seg. De fleste som bor rundt dem syns det hele er trasige greier. Hundene holdes ikke under oppsikt, så da kan hannen herje med tispen akkurat slik som han vil, også når hun får løpetid. Hundene er halveis ville, pga mangel på menneskelig kontakt. huff...tenk at noen folk er sånn!

Skrevet

Vi hadde tispe, hanne og valper. Døra til valperommet var alltid åpen og pappan var såvidt innom mens de bare lå i kassa. Tispa lot ham snuse og sjekke at alt var vel. Fra de var en fire - fem uker og begynte å bli med ut, tok pappan en mer aktiv rolle. Da de små begynte å bli med på turer, så det slik ut: Først gikk pappa, så valpene og til slutt mamman som samlet opp de som lekte seg bort litt. Det var alltid en harmoni i samspillet mellom hundene og de ordnet nå opp i akkurat dette uten min innblanding. Det kunne bli litt anspent hvis vi møtte andre hunder, men ikke værre enn at vi forklarte at det var en svært ung pappa, med et nyoppdaget beskytterinnstinkt for sine seks små, så det var fint om de kunne la oss passere uten å hilse.

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar. Var vel litt sånn jeg tenkte også.. Jeg skrev ordet flokk i overskriften, siden jeg også lurte på om dette med tispe med valper sammen med flere hunder, uten å bli tatt vekk fra dem.

Det hele er en helt forferdelig situasjon og eiere som ikke bryr seg. De fleste som bor rundt dem syns det hele er trasige greier. Hundene holdes ikke under oppsikt, så da kan hannen herje med tispen akkurat slik som han vil, også når hun får løpetid. Hundene er halveis ville, pga mangel på menneskelig kontakt. huff...tenk at noen folk er sånn!

http://www.mattilsynet.no/varsle :sint_01:

  • Like 1
Skrevet

Blant løver (og kanskje andre kattedyr) tar hanner livet av andres avkom for å stimulere hunnene til å komme i brunst igjen fort, så de selv får avkom med dem.

Hunder er IKKE slik - de lever i flokker som beskytter seg selv og hverandre, og har ikke de instinktene for å drepe unger av egen art.

Dette er ikke en helt rettferdig sammenligning, da løver og ulver har helt forskjellig flokkstruktur.

I en løveflokk er det hunndyrene; mødre, døtre, tanter og kusiner som danner den stabile strukturen, mens hannene kommer og går (innebygd system for å forhindre innavl). Når ny hann(er) har tatt over ledelsen er de ikke interessert i å bruke resurser på andre hanners avkom, og dreper disse for å selv bli foreldre til neste generasjon. Halvvoksne hanner blir oppfattet som rivaler og jages fra flokken.

I en ulveflokk derimot er det foreldreparet som er den stabile strukturen, og ungdyr av begge kjønn vil etterhvert forlate flokken, eller "mobbes" i den grad at de ikke reproduserer seg i flokken (innebygd system for å hindre innavl). Hannen er dermed automatisk far til valpene, og har interesse av å investere resurser i de.

Jeg syns derfor det blir for enkelt å forklare det med at ulver "ikke har det i seg" å drepe unger av samme art. Hvor kraftig aggresjon ulver kan ha mot samme art kommer tydelig frem for de som hvert år mister jakthundene sine... Alle gjør det som gagner en selv best, evolusjon er forutsigbar sånn sett...

Jeg enig i at, biologisk sett, er det ikke så sannsynlig at hannen dreper sine egne valper, men hvis han er såpass ufin mot tispa er det ikke bra for hverken tispa eller valpene. I naturen vil forøvrig hunder og ulver trekke seg unna andre (familie eller ikke) når de skal føde og noen uker etter.

Skrevet

Men de får mat og har hus med varme i, da er det vel lite de kan gjøre? Det at hunder ikke blir gått tur med eller har selskap er vel ikke noe mattilsynet prioriterer? Det kan lett bli ord mot ord også, at narboer sier at de ikke er sammen med dem, og eieren sier at de er sammen med dem. (selvsagt skader det ikke å varsle, men føler det har liten vits pga det) Det er en vanskelig situasjon.

Skrevet

Men de får mat og har hus med varme i, da er det vel lite de kan gjøre? Det at hunder ikke blir gått tur med eller har selskap er vel ikke noe mattilsynet prioriterer? Det kan lett bli ord mot ord også, at narboer sier at de ikke er sammen med dem, og eieren sier at de er sammen med dem. (selvsagt skader det ikke å varsle, men føler det har liten vits pga det) Det er en vanskelig situasjon.

Nei, det er selvfølgelig ikke enkelt. Og dessverre ingen åpenbar situasjon heller kanskje. Men hadde jeg vært deg hadde jeg latt det være verdt et forsøk. At hunden(e) ikke gås tur med eller har selskap kan med litt fantasi kvalifisere til brudd på flere paragrafer i lov om dyrevelferd.

Hva Mat(!)-tilsynet prioriterer er jo en helt annen sak. Det har ingenting å gjøre med hva som er rett eller galt.

Jeg hadde forsøkt. Det verste som skjer er at ting fortsetter som før, på en måte. Du kan varsle anonymt også. :)

Skrevet

Jeg har opplevd mattilsynet som veldig imøtekommende og takknemlige for bekymringsmeldingene jeg har kommet med. De har også blitt fulgt opp.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...