Gå til innhold
Hundesonen.no

Flau over hunden- rasetreff


MHC
 Share

Recommended Posts

Raseklubben i nærheten arrangerer en del turer og treff. Var med noen få ganger da hunden var valp/ unghund, men følte meg ikke helt tistrekkelig.

Hadde egentlig hatt skikkelig lyst til å være med litt igjen nå.

Men:

1)Hunden nærmer seg tre år og hører ikke til kategorien "veloppdragen". Hun er vilter og glad, vil helst hilse på alle, drar i båndet for å komme bort osv. Lager en del lyd hvis hun er i det humøret.

Jada- jeg har ikke trent nok og bør sikkert ha dårlig samvittighet for det.

2) Hunden (som vi ikke har planer om å stille) har ikke fått den pelsbehandlingen som den burde hatt for å komme på pallen på utstilling. Vi har en familiehund..

Mange av deltakerne på treffene er langt over middels interessert i pelspleie og lydighet og føler jeg kommer helt til kort. Vet at hunden hadde hatt det kjempegøy med å herje litt med artsfrender.

Noen som hører til de over middels interesserte her inne? Hvordan ville dere reagert om en av vårt kaliber kom på treffene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hunden er velstelt og har det bra ser jeg ingen grunn til at du ikke skal dra på disse treffene.. Hvis noen sier noe, så får du bare svare for deg at hunden er en familiehund. Jeg har en toller som jeg bruker til alt annet enn konkurranselydoghet som jeg synes er gørr. Han er hverdagslydig, men han er litt som din hund. Glad og happy og vil hilse og trekker i båndet når han ser de andre hundene på treff. Jeg drar likevel og trener ro (våre hunder leker ikke på treff). Så får folk si hva de vil. Jeg har sagt klart ifra at jeg hverken trener eller har ambisjoner innen konkurranselydighet. Dra på treff og la vofsen kose seg, og ikke bry deg om hva de tenker. Så lenge hunden har det godt har du ingen grunn til å ha dårlig samvittighet for at du ikke har trent lydighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville helt klart rynket på nesen!

Neida :D

Ikke alle driver med utstilling, og da behøver man ikke å ha hunden i utstillingskondisjon pelsmessig.

Er jo greit å begynne å trene litt lydighet, slik at hunden ikke forstyrrer de andre, men det avhenger jo litt av hva dere skal gjøre der.

Skal dere trene sammen, eller skal hundene løpe fritt å leke?

Og når det kommer til pels, så kanskje du blir interessert du også når du ser hvordan de andre stelles, er ikke noe i veien for å holde en familiehund med korrekt pelsstell heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dra på treffene! Ha det moro! Sier noen noe, så sier du bare at hunden er entusiastisk (har en av dem jeg og, nemlig :lol:) og spør de om pels og utstilling, så er du ærlig, vær litt ydmyk, si at du har hunden som familiehund og utstilling kan du ingenting om.

*misunnelig på treffmulighet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at du absolutt ikke skal skamme deg over at bikkja ikke er nappa til den store gullemedalje, eller at du trenger å stresse med at hun skal gå perfekt lineføring ved siden av deg!

Men dersom hunden din er helt uhåndterlig og SKAL bort og hilse, og bare maser og er umulig, så kan det godt være at det er forstyrrende for andre. Nå veit ikke jeg hvordan sånne treff hos dere foregår, men jeg ville IKKE blitt blid om noen kom hengende etter bikkja si og lot denne herje på og være borti alt av andre hunder. Men det er utrolig viktig sosialisering og rotrening nettopp for sånne ivrige spradebasser å delta på treninger og treff, men kanskje ikke få lov til å halse rundt. Et litt annet utgangspunkt enn det du forfekter nå, ser det ut til.

Vær i alle fall innstilt på at ikke alle vil at en entusiastisk (les=voldsom) hund skal ha nærkontakt med deres, fordi de kanskje er der nettopp for å trene på ro, "ikke hilse", eller kontakt i nærheten av andre.

Men du veit, dette finner du ikke ut av før du dukker opp. Kanskje det er andre der som også vil ha frislipp og hundeherjing. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det burde da gå greit, men husk å ta veldig hensyn. Ha kontroll på hunden: ikke la den rase bort til andre hvis det ikke er avklart først. Hvis han bjeffer masse er det også greit å ikke la han stå å bjeffe noen rett opp i "trynet". Det hadde i hvertfall jeg blitt forbanna for.

Det mest irriterende jeg veit om er når eieren ikke har kontroll og ulydige hunder som kommer bort til mine. Men så lenge man tar hensyn synes jeg det er flott at folk ønsker å stimulere hundene, så jeg synes absolutt du bør dra :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar selvfølgelig ikke hunden herje med andre hunder! Hun får ikke gå bort til andre hunder når vi går på tur i bånd hvis ikke motparten spør om de skal få hilse. Pga. båndtvang skjer frileken som oftest i hagen vår og da selvfølgelig med venners hunder!

Hunden vår skal etter utstillingsstandard ha mye benhår- noe vi klipper godt ned for ikke å dra inn halve skauen hver dag. Og ja, vi har klippet hunden isteden for å nappe noen ganger.

Hun er ikke en umulig hund, men veldig sosial og glad.Treffene er stort sett tur- treff. Men vet at de fleste som kommer der er utstilligsfolk som har ukentlige ringtreninger osv. En av dem har allerede pest meg skikkelig fordi oppdretter av min hund i vedkommendes øyne ikke er bra nok..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden vår skal etter utstillingsstandard ha mye benhår- noe vi klipper godt ned for ikke å dra inn halve skauen hver dag. Og ja, vi har klippet hunden isteden for å nappe noen ganger.

Hun er ikke en umulig hund, men veldig sosial og glad.Treffene er stort sett tur- treff. Men vet at de fleste som kommer der er utstilligsfolk som har ukentlige ringtreninger osv. En av dem har allerede pest meg skikkelig fordi oppdretter av min hund i vedkommendes øyne ikke er bra nok..

Dette synes jeg du skal ta en lang fart og drite i. :P Hva i all verden spiller det for rolle om noen andre ikke synes bikkja di er bra nok om du sjøl er fornøyd?

Om du velger å dra på treffet, så kan du kanskje alliére deg med en på forhånd (om du kjenner noen i raseklubben), sånn at dere kan ha hverandre? Også må du huske på at for hver drittkjerring du møter, så vil et garantert finnes en tilsvarende hyggelig person også. :) Og disse med så mange meninger om alt har ofte ikke så mye å stille opp med om du er rakrygga, fornøyd med hunden og ikke lar deg vippe av pinnen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge du (dere) ikke er til bry for andre (ukontrollert osv) så skal du bry deg døyten hvis noen begynner å kakle om oppdretter osv ... hunden har du og ferdig med det. Det som er viktig er om hunden har det bra idag og framover - slike treff er utmerket for å være sosial og kanskje trene litt i ordnede former. Det er vanlig å ta hensyn til hverandre - noe det er verre med når man møter ukjente hunder og folk på gata - de er ikke like hensynsfulle bestandig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver mann sin høne, var det vel en som sa?

Så også, hver mann sin hund, når det kommer til slike ting ihvertfall..

Vi "sliter" med noe liknende. Har vært på et par treff der der er mennesker som har et helt manisk forhold til pelsstell (det virker som de prøver å alltid ha utstillingsklare bikkjer). Dette er en ganske pelskrevende rase, så det må ligge vanvittig mye arbeid bak.

Vi kommer sjeldent på slike treff med utstillingsklar bikkje, og det er en del ting vi gjør veldig annerledes enn "alle de andre". Men gjett da, jeg er levende overbevist om at vi har den bikkja som er aller gladest, og har det aller best, på disse treffene!

Nei, be dem kysse seg bak, hev deg over dem, og kjør din greie. Så lenge bikkja har det fint og er glad og fornøyd MÅ den ikke være 110% flokefri i pelsen til enhver tid. Så!

Ang lydigheten så er det vel mye det samme. Funker det for dere og dere og hunden, og hunden ikke er til åpenbar fare eller til bry for andre eller dere selv - gi fullstendig blanke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Når vi har treff (veldig private sådanne, ikke i klubbregi) er det i alle fall ingen som bryr seg det "spøtt" om pelsstellet.. Mine ser ut som flokehauger når de kommer - og våte, siklete flokehauger med kvist og kvast i pelsen når vi reiser hjem igjen.

Så det der nok del forskjell fra miljø til miljø - men også hvor "hårsår" man er. Hvis man selv kommer inn med holdningen at man føler seg "underlegen" fordi man ikke har like "bra" hund som de andre - ja, DA kan man ha en helt annen oppfattelse av alt, enn de som virkelig bare er på treff for hyggens skyld.

Ang riesenschuauzer - så er vel de aller fleste sånne sorte, logremonstre som eierne har mer eller mindre null styring på? Er man heldig er den kjempesøt og blid sånn helt uten oppdragelse også. Man ser jo til stadighet, selv på utstillinger, at folk kommer med "feiltrimmede" hunder - så det kan da neppe bety stort..

Men at det kanskje finnes "klikker" av folk i miljøet som kan være vanskelige å bryte inn i, har jeg ikke vanskeligheter med å tro. Men det er å gjøre som geoparden - se deg ut den svakeste, attakèr denne, snakk med den og bli med "inn i klikken"!

:D

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Når vi har treff (veldig private sådanne, ikke i klubbregi) er det i alle fall ingen som bryr seg det "spøtt" om pelsstellet.. Mine ser ut som flokehauger når de kommer - og våte, siklete flokehauger med kvist og kvast i pelsen når vi reiser hjem igjen.

Så det der nok del forskjell fra miljø til miljø - men også hvor "hårsår" man er. Hvis man selv kommer inn med holdningen at man føler seg "underlegen" fordi man ikke har like "bra" hund som de andre - ja, DA kan man ha en helt annen oppfattelse av alt, enn de som virkelig bare er på treff for hyggens skyld.

Ang riesenschuauzer - så er vel de aller fleste sånne sorte, logremonstre som eierne har mer eller mindre null styring på? Er man heldig er den kjempesøt og blid sånn helt uten oppdragelse også. Man ser jo til stadighet, selv på utstillinger, at folk kommer med "feiltrimmede" hunder - så det kan da neppe bety stort..

Men at det kanskje finnes "klikker" av folk i miljøet som kan være vanskelige å bryte inn i, har jeg ikke vanskeligheter med å tro. Men det er å gjøre som geoparden - se deg ut den svakeste, attakèr denne, snakk med den og bli med "inn i klikken"!

:D

Susanne

Litt OT, men Susanne.. hadde du giddi å kanskje sende meg en mld når dere treffes med beardisene? Hadde vært ok å møtt andre og suge til seg litt kunnskap

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...